medisinske sykdommer i fordøyelseskanalen Flashcards
Nevn noen årsaker til GØRS
- Økt trykk i buken (overvekt, graviditet, bøyer seg, løfter tungt)
- Økt produksjon av syre (stress, alkohol og kaffe, matinntak, Zolinger Ellisons syndrom)
- Feil med lukkemekanismen (spiserørsbrokk, slapp lukkemuskel, redusert motilitet i spiserøret, stillingsavhengig refluks)
Nevn noen symptomer på GØRS
- Sure oppstøt
- Halsbrann
- kvalme
- Svelgevansker
Komplikasjoner:
Østofagitt, sårdannelse
Hoste og pustevansker: sperdbarn og unge
Nevn noen årsaker til øsofagitt
- Refluks- GØRS- den vanligste
- Forgiftninger - etsende stoffer
- Perorale legemidler, obs hos eldre
- Sopp: Candida albicans infeksjon
- Herpesvirusinfeksjoner
Hva er østofagitt?
Betennelse i spiserørsveggen, med sviende smerter
Hva er GØRS?
Vedvarende lekkasje av magesekkinnhold til øsofagus.
Hvordan stille diagnose for Østofagitt?
- Anamnesen, opplysninger om sykdomshistorie
- Som regel behandle med medisiner og se effekten
- Gastroskopi eller biopsi: viktigst ved andre årsaker enn syre, for å se etter spiserørsbrokk og komplikasjoner
- 24 timer pH måling
- Ekg, andre hjerteundersøkelser for å utelukke hjerte og - karsykdom
Hvordan behandle GØRS?
Forebygge lekkasjen:
• Vektreduksjon, ligge litt høyt med hodet, unngå trange klær, ikke store måltider
før sengetid
• Lette besvær: antacida (Novulazid®, Titralac®) eller alginat (Gaviscon®)
• Moderate plager: H2-antagonister, f.eks. Famotidin (Pepcid®)
• Sterkere plager: Hvis H2-antagonister ikke gir tilstrekkelig lindring,
anbefales protonpumpehemmere. Pantoprazol (Somac®), esomeprazol
(Nexium®) Behandlingstiden: minst 2–3 måneder. Stor residivtendens,
langtidsbehandling er aktuelt.
• Operasjoner for å bedre lukkemekanismen: Fundoplikatio
Medikamentell behandling for GØRS?
Antacida: (F.eks Titralac, link, Novalucid)
Histaminreseptorblokker: H2-antagonister (F.eks cimetidin, ranitidin, famotidin)
Protonpumpehemmere: (f.eks esomeprazol, pantprazol, lansorazol)
Alginat
Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved øsofagitt?
- Astmaplager - refluks til luftveier
- Dysfagi (vansker med spising og/eller svelging)- alvorlig symptom
- strikturer
- Kreftutvikling (Barretts øsofagus)
Hva er ulcus ventrikuli og ulcus duodeni?
Magesår, som kan oppstå både i magesekken og i duodenum, som skyldes en ubalanse mellom faktorer som beskytter slimhinnen og faktorer som skader den
Hva er årsakene til magesår?
• NSAIDs, acetylsalisylsyre gir ↓ beskyttelse av
slimhinnen
• Glukokortikoider (gir ↑ risk for perforasjon og
blødning - ulcus perforatum)
• Røyking, stress og høy alder
• Forekomst:
–ulcus duodeni: 7-8 % av voksne, flest menn
–ulcus ventriculi: 1 %
Hva er symptomene på magesår?
- Ubehag i øvre del av magen- dyspepsi
- nattlige sviende smerter i epigastriet
- kvalme og brekninger
- ulcus duodeni: smerter noen timer etter måltid, spiselindring
- ulcus ventriculi: ukarekteristiske smerter i forbindelse med måltid
Hos noen: perforasjon eller blødning
Hvordan finne diagnosen magesår?
Anamnese: smertelokalisasjon og relasjon til måltid
Hemofectest: oppdager okkult mage-tarm blødning
Gastroskopi og biopsi
Påvisning av helicobakter pylori:
direkte mikroskopi fra biopsi
blodprøver
ureasepusteprøve
Hvordan foregår behandling av magesår?
- Syrereproduserende legemidler: protonpumpehemmere, f.eks esomeprazol, lensoprazol
- Antibiotika (to typer): f.eks amoksicillin og metronidazol
- Sukralfat (antepsin): danner beskyttende hinne
- Ulcus ventriculi skal alltid kontrolleres endoskopisk etter endt behandling
- Hos alle pasienter med magesår bør tradisjonelle NSAIDs seponeres, eventuelt bruke cox2-hemmere, celecoxib
- Hvis en pasient ikke klarer seg uten langvarig behandling med NSAIDs , kan misoprosol, eller protonpumpehemmer gis
Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved magesår?
Blødning:
Akutt, stor hematemese/ melena (blodig oppkast)
Kroniske småblødninger: jernmangelanemi
