Mat Flashcards
Beskriv omfanget av trehusbygging i Norge og nevn noen av fordelene og
ulempene ved å bruke tre som byggemateriale
Trehusbygging har en betydelig tilstedeværelse i Norge, med 80-85% av nybygde boliger og 98% av alle småhus som er bygget i tre. Noen av fordelene med å bruke tre som
byggemateriale inkluderer dets lette tilgjengelighet lokalt, lav vekt i forhold til bæreevne, og det er billig å bearbeide, enkelt å tilpasse og endre. Imidlertid kommer tre også med noen ulemper. Ubehandlet tre kan være brennbart, selv om det finnes teknikker for å redusere denne risikoen. Tre kan også være sårbart for skadedyr som termitter, og det krever ofte mer vedlikehold sammenlignet med andre byggematerialer, spesielt i våte eller ekstremeklimaforhold. Mjøsatårnet, treet i bergen
Hva var bakgrunnen for byggingen av Ekeberghuset (Selvaaghuset), og hvordan påvirket det bygningslovgivningen i Norge?
Ekeberghuset, også kjent som Selvaaghuset, ble bygget som en respons på boligmangelen i Norge etter krigen, hvor over 100 000 boliger manglet. Mange familier delte
bolig, og noen bodde i midlertidige strukturer som hytter og brakker. Landet slet med mangel
på byggematerialer, arbeidskraft og finansiering. Ingeniør Selvaag foreslo en mer rasjonell byggemetode for å redusere kostnadene (før: et soverom i annen etasje måtte tåle vekten av 45 voksne mennesker og stå imot en vind på fire ganger storms styrke!). Selv om huset
opprinnelig brøt mange av bygningslovens regler og forskrifter, ble det til slutt bygningsloven
som måtte tilpasse seg Selvaaghusets konstruksjonsmetode. Fra 1951 ble den “lette” byggemåten som ble brukt i Ekeberghuset ikke bare lovlig, men også favorisert av Boligdirektoratet for å øke boligproduksjonen
Hva er de tekniske kravene som er nevnt i Plan- og bygningsloven (PBL) 2008, og hvordan påvirker de byggverk?
I Plan- og bygningsloven (PBL) fra 2008 erstatter den gamle fra 1985, og gjelder i hele landet og en nautisk mil fra grunnlinje. Det går ut på spesifikke tekniske krav som ethvert byggverk må oppfylle. Disse kravene sikrer at byggverket oppfyller standarder for
-sikkerhet
- helse
- miljø
- energi
Ivaretar vern av liv og materielle verdier. Bygninger med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at de oppfyller krav til energibruk, planløsning, innemiljø, inkludert aspekter som utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring. For å sikre byggverkets levetid, skal det også tas hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Disse kravene sikrer at byggverkene er trygge, funksjonelle og bærekraftige.
Hvordan påvirker standarder og veiledninger kvaliteten og utførelsen av byggverk i Norge?
Standarder og veiledninger spiller en kritisk rolle i å sikre kvaliteten og utførelsen av byggverk i Norge. De gir detaljerte retningslinjer og beste praksis for design, konstruksjon,
materialvalg og vedlikehold av byggverk. Ved å følge disse standardene og veiledningene, kan
byggebransjen sikre at byggverkene oppfyller de nødvendige tekniske, sikkerhetsmessige og
miljømessige kravene. Dette ser vi gjennom tek 17 der vi har en rekke krav som stilles til nyoppførte bygg idag. Videre bidrar de til å standardisere byggeprosesser, noe som fører til forutsigbarhet, effektivitet og reduserte feilmarginer. Over tid bidrar dette til å heve kvalitetsstandarden for byggverk i Norge, samtidig som det gir trygghet for både byggherrer og sluttbrukere.
Hva forstås med begrepet “bærekraft”, og hvordan defineres det i konteksten av bygg og energiteknikk?
Bærekraft defineres som “en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov
uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine
behov.” I konteksten av bygg og energiteknikk, handler bærekraft om å finne en balanse
mellom økonomiske, sosiale, og miljømessige prioriteringer. Dette inkluderer effektiv
utnyttelse av energi, materialer, og vannressurser, minimalt utslipp av helse- og miljøskadelige
stoffer, og skaping av et helsevennlig innemiljø for alle involverte i byggets levetid
Hva er hovedprinsippene bak et passivhus, og hvilke tekniske løsninger benyttes
for å oppnå disse prinsippene?
Et passivhus er designet for å være svært energieffektivt og har som mål å redusere behovet for aktiv oppvarming og kjøling. Hovedprinsippene bak et passivhus inkluderer god isolasjon, høy lufttetthet, varmegjenvinning, optimal utnyttelse av solenergi, naturlig
ventilasjon, og effektiv ressursbruk. Tekniske løsninger som benyttes for å oppnå disse prinsippene inkluderer bruk av isolasjonsmaterialer med lav varmegjennomgangskoeffisient
(U-verdi), varmegjenvinningsanlegg, solfangere, og design som maksimerer naturlig lys og
varme fra solen.
Hvordan påvirker klimaet i Norge design og konstruksjon av bygninger, og hvilke
faktorer er viktigst å vurdere?
Klimaet i Norge stiller spesielle krav til design og konstruksjon av bygninger. De viktigste
klima faktorene å vurdere når man bygger i Norge er
- temperatur
- sol
- vind
- nedbør
- snø
- luftfuktighet.
Disse faktorene påvirker valg av isolasjonsmaterialer, vindus design, plassering av bygningen i forhold til solens bane, og konstruksjons metoder for å håndtere vind - og snø belastning. For eksempel, lavere utetemperaturer gir større varmetap, noe som krever bedre isolasjon. Vind kan gi ekstra skade i kombinasjon med regn eller snø, og derfor er det
viktig med god vindtetting og drenering
Forklar hvordan risiko- og brannklasser gir grunnlag for brannbestemmelser i
bygninger. Hvordan påvirker risikoklasser og etasjetall brannklassifiseringen i henhold til
TEK17?
Vi deler risiko klasser mellom 1-6 og brannklasser fra 1-4. Gradering av disse er kravene for ulike type bygg og løsninger. Risiko- og brannklasser er sentrale konsepter i brannsikkerhetsprosjektering og gir
grunnlag for hvor strenge brannbestemmelser som skal gjelde for en gitt bygning eller etasje.
Risikoklasser tildeles basert på forhold som sporadisk opphold, kjennskap til rømningsveier,
overnatting, og brannfarlig aktivitet. Brannklasser, derimot, tildeles basert på risikoklassen
kombinert med bygningens etasjetall. For eksempel, i TEK17, kan en bygning i risikoklasse 4
med tre etasjer klassifiseres i en lavere brannklasse hvis hver boenhet har direkte utgang til
terrenget
Beskriv prinsippene bak brannteknisk klassifisering av materialer og komponenter
i henhold til TEK17. Hva betyr bokstavene A-E, s1-3, og d0-2 i denne sammenheng?
Brannteknisk klassifisering i TEK17 gir retningslinjer for hvordan materialer,
komponenter, bygningsdeler, og konstruksjoner skal vurderes med hensyn til deres
brannmotstand. Bokstavene A-E refererer til brennbarheten av materialene, hvor A1 indikerer
at materialet er ikke-brennbart, mens E indikerer høy brennbarhet. s1-3 klassifiserer
røykproduksjonen, hvor s1 gir minst røyk og s3 gir mest. d0-2 angir drypping, hvor d0 betyr at
materialet ikke drypper, mens d2 indikerer høyere grad av drypping under brann.
Hva er hensikten med å inndele bygninger i brannseksjoner og brannceller? Hvordan bidrar dette til brannsikkerheten i bygninger?
Inndeling av bygninger i brannseksjoner og brannceller er en sentral del av
brannsikkerhetsstrategien. Brannseksjoner er designet for å forhindre store materielle eller
økonomiske tap ved å begrense brannens spredning til bestemte deler av bygningen.
Brannceller, derimot, er mindre enheter som forhindrer spredning av brann og brannrelaterte
gasser i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Dette betyr at selv om en brann
oppstår i en del av bygningen, kan den begrenses til den spesifikke cellen eller seksjonen, noe
som gir tid for trygg evakuering av personer og muliggjør mer effektiv brannbekjempelse. Rei 15, 30 og 60
