lys syn og farge - Nora Flashcards

1
Q

Forklare hva en lysstråle er.

A

Lysstråler er stråler som består av fotoner. Når lysstrålen blokkeres, dannes det skygger. Når lysstrålen treffer noe, endrer den retning, suger opp eller trenger igjennom. Når en lysstråle treffer en mørk overflate, absorberes den.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva lyshastigheten i lufttomt rom er.

A

I lufttomt rom er lyshastigheten 300 000 km/s. Det er universets fartsgrense.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Refleksjonsloven.

A

Innfallsvinkel=refleksjonsvinkel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Tegne en figur som viser hva vi mener med innfallsvinkel og refleksjonsvinkel – og forklare hvor
store disse vinklene er i forhold til hverandre.

A

Når lys blir reflektert, er refleksjonsvinkelen like stor som innfallsvinkelen. Vinkelen mellom innfallsloddet og strålen som kommer inn kaller vi innfallsvinkel. Refleksjonsvinkelen er vinkelen mellom innfallsloddet og den reflekterte strålen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva et parabolspeil er, hva det brukes til samt kunne tegne en skisse av et parabolspeil med brennpunkt.

A

Et parabolspeil er et speil som har form som innsiden av en bolle/skål. Vi bruker et parabolspeil for å samle lyset. I et parabolspeil blir alle stråler som kommer inn parallelt med aksen, reflektert til brennpunktet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forklare hva som skjer med refleksjonsvinkelen når innfallsvinkelen blir større.

A

Når innfallsvinkelen blir større blir også reflekjonsvinkelen større, de blir alltid like store. Dette kaller vi refleksjonsloven.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Lage en tegning som viser forskjellen på et konveks speil og et konkav speil – og kunne forklare forskjellen.

A

Konkav: sprer lyset og gir et
Forminsket bilde og større synsfelt.
Konveks: gjenstander nær speilet blir forstørret, ting lenre unna blir forminsket og opp/ned

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilket ord vi bruker i stedet for å si at en lysstråle blir bøyd.

A

Vi sier at den blir brutt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Lage en tegning som viser hvordan en lysstråle blir bøyd/brutt når den går fra luft og inn i glass.

A

forklar tegning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Forklare hva som skjer med en lysstråle som går inn i glass, og har innfallsvinkelen 0 grader

A

Når lyset går fra luft til glass, får lyset en ”knekk”, og da sier vi at lysstrålen er brutt, men når innfallsvinkelen er 0 grader, vil ikke lysstrålen bli brutt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Forklare hvorfor lys blir brutt når det går fra et stoff og inn i et annet.

A

Det er forandringen av farten mellom luft og et annet gjennomsiktig stoff som gjør at lyset skifter retning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forklare hva som skjer når lys blir totalreflektert.

A

Når lyset blir totalreflektert betyr det at alt lyset som sendes mot en overflate reflekteres tilbake. Lys som går i glass og treffer grenseflaten mot luft, blir totalreflektert når innfallsvinkelen er stor nokk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Forklare hva som skjer når lys sendes inn i en optisk fiberkabel.

A

Stråler som blir sendt inn i en optisk fiber, blir totalreflektert hver gang de treffer fiberoverflaten. Dermed følger lyset den tynne tråden uten å komme ut gjennom veggen i tråden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Forklare hva som menes med brennpunkt og brennvidde.

A
Brennpunkt =  der parallelle lysstråler samles når det treffer et krumt speil.
Breddevidde = åpningen mellom overflaten og brennpunktet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forklare og tegne en konveks (bikonveks) linse og tegne inn stråler som blir brutt i linsen

A

En konveks linse samler lyset og er tykkest på midten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Forklare og tegne en konkav (bikonkav) linse og tegne inn stråler som blir brutt i linsen.

A

En konkav linse er tynnest på midten, og sprer lysstrålene.

17
Q

Navn på øyets ulike deler.

A
hornhinne
linse
regnbuehinne
glasslegement
netthinne
årehinne
senehinne
den gule flekken
den blinde flekken
synsnerve
blodårer
18
Q

(Navn på øyets ulike deler og deres funksjon) Hornhinnene:

A

Hornhinnene virker som en samlelinse, og det er der mesteparten av lysbrytingen foregår. Når lys treffer øyet, går det først gjennom hornhinnene.

19
Q

(Navn på øyets ulike deler og deres funksjon) Linser:

A

Linsa i øyet forandrer seg når vi ser, den kan endre tykkelse og justere skarpheten. Øyelinsa er også konveks, men samler ikke lyset like mye som hornhinna.

20
Q

(Navn på øyets ulike deler og deres funksjon) Pupillen:

A

Pupillen regulerer lysmengden som sleppes inn i øyet. Den endrer størrelse ut ifra hvor mye lys som sleppes inn.

21
Q

(Navn på øyets ulike deler og deres funksjon) Netthinna:

A

Lysstrålene fra gjenstanden vi ser på samles på netthinna bak i øyet. Sanseceller i netthinnen sender informasjon til hjernen slik at vi oppfatter bildet som er dannet på netthinnen.

22
Q

(Navn på øyets ulike deler og deres funksjon) Regnbuehinna:

A

Regnbuehinna ligger foran på øyet, og inneholder fargepigmenter som bestemmer øyefargen din.

23
Q

Vite hva den gule flekken er.

A

Tettheten av sansecellene er spesielt stor i ett område på netthinnen som kalles den gule flekken. De aller fleste sansecellene i den gule flekken er ”tapper”, som gir fargesyn, men arbeider bare under gode lysforhold.

24
Q

Vite hva den «blinde flekken» er.

A

Der synsnerven forlater innsiden av øyet er det ingen sanseceller, det området kalles ” den blinde flekken ”. Det området som er blindt for det ene øyet, dekkes av synsnervene i det andre øyet.

25
Q

Forklare hvordan øyet fungerer.

A

Når vi ser en gjenstand, er det fordi lys fra gjenstanden treffer øynene våre. I øyet går lyset først gjennom hornhinna og det væskefylte rommet ett bak hinna, før det går gjennom pupillen og linsa. Lyset fortsetter gjennom et geleaktigstoff før det treffer netthinna bakerst i øyet. På netthinna ligger sansecellene som registrerer lyset (bildet). Disse cellene er forbundet med nerver som sender signaler til hjernen. Det blir dermed dannet et bilde inni øyet.

26
Q

Hva det vil si å være nærsynt.

A

Å være nærsynt vil si at du har en synsfeil som gjør at du ikke klarer å se gjenstander og ting som er langt vekke klart og tydelig. For at vi skal se klart, må synsstrålene samles på netthinna. Dersom lysstrålene samles foran netthinnen, blir bildet uskarpt, og vi kaller det nærsynthet.

27
Q

Hva det vil si å være langsynt.

A

Dersom lysstrålene samles bak netthinna, blir nære gjenstander uklare. Dette kaller vi langsynthet. De som er langsynte har også en synsfeil, bare at de ikke klarer å se ting som er nærme klart og tydelig, i motsetning til nærsynthet.

28
Q

Vite hvilke farger som er grunnfarger.

A

Grunnfargene er blå, rød og grønn.

29
Q

Vite hvilke farger som er komplementærfarger.

A

Komplementære farger er farger som motsetter og komplementerer hverandre. Ved en additiv fargeblanding vil to komplementære farger gi hvitt eller grått.

30
Q

Vite hva som gjør at en gjenstand får farge.

A

Fargen på en gjenstand er bestemt av fargen på lyset den reflekterer. En gjenstand som reflekterer alt sollyset, er hvit, en gjenstand som absorberer alt sollyset, er svart.