Litt Av Hvert Flashcards
Lassenius et al. (2013) sin studie har funn som viser at fysisk aktivitet kan ha ulik betydning for mennesker med psykisk lidelse som ikke er psykotiske. Beskriv tre erfaringer mennesker med psykisk lidelse har med fysisk aktivitet fra Lassenius et al. (2013) sin studie.
- Hvordan fysisk aktivitet øker evnen til å ta vare på seg selv og komme i kontakt med psyke og kropp. Føle glede.
- Å mestre noe som kan gi en følelse av styrke og selvbevissthet.
- Frihet fra et vanskelig sinn - som vanskelige tanker og indre spenning og at aktivitet viser vei mot recovery. Komme seg ut og oppleve nye omgivelser. Å erfare fysisk aktivitet som et behandlende miljø for helbredelse.
- Fellesskap ved å være i aktivitet som et fellesskap med seg selv og støtte fra andre. Støtten fra andre fremmet at personen i større grad klarte å reflektere over sin egen progresjon mot bedring av helsen ved å erfare nærhet, trygghet og en dypere samhørighet og støttet opp under å fortsette med fysisk aktivitet.
- Personene erfarte å få vitalitet gjennom fysisk aktivitet noe som kunne åpne opp for å bestemme seg for å leve ut sine ønsker, drømmer og håp. Å holde drømmer i live støtter opp under ønsket å leve. Kjempe med begrensninger som skam, lite fellesskap etc. Erfaringer med at kroppen satte begrensninger for fysisk aktivitet som fortalt av en indre stemme, bivirkninger av medikamenter etc. Fravær av trygghet i egen kropp kunne hindre fysisk aktivitet og aktivitet kunne derfor oppleves farlig. Kanskje man ønsket å delta i fysisk aktivitet men at kroppen erfares svak, sårbarhet ved lavt selvbilde at man ikke er knyttet til sin egen kropp. Overvekt kan fremme at kroppen oppleves som en byrde. Skammen over å være psykisk syk kan også fremme tilbaketrekning og inaktivitet.
Fysisk trening igangsetter fysiologiske/biokjemiske mekanismer som fremmer ro/avslappethet hos mennesket. Beskriv minst fire fysiologiske/biokjemiske mekanismer.
Økning i endorfiner, serotonin, dopaminer og noradrenalin.
Beskriv sykepleiers rolle i forhold til familie og pårørende til pasient i psykiatrisk avdeling eller institusjon.
En må bruke familien som en samarbeidspartner.
Hjembesøk.
Imøtekomme pårørendes fortvilelse og/eller frustrasjon.
Det er store påkjenninger for pårørende at en person som de står nær blir psykotisk. Trist å vitne til at personen forandrer seg såpass mye. Viktig å møte familien med forståelse. Familien kan kjenne på en skyldfølelse.
Pårørendeundervisning, pårørendegrupper eller organisasjoner.
EE: Expressed Emotion. Beskriver følelser og holdninger som preger familiemedlemmene. Man bør etterstrebe en lav EE, som inneholder varme, positive kommentarer og ikke en overinvolvering.
1. Varme
2. Positive kommentarer
3. Fiendtlig holdning - det å distansere seg fra pasienten - ta avstand.
4. Kritiske kommentarer om familiemedlemmer
5. Overinvolvering
Beskriv fem skadelige effekter av kronisk bruk av opioider
- Luftveiene: Risiko for astma og kols
- Immunsystemet: Økt risiko for infeksjoner.
- Mage-tarm systemet: Nedsatt matlyst, kronisk obstipasjon
- Reproduksjonssystemet: Uregelmessig menstruasjon, redusert seksuell lyst
- Avhengighet: Svært avhengighetsdannende.
- Injiserende illegal bruk er ofte assosiert med kriminell adferd og prostitusjon.
- Toleranse: Langvarig bruk gjør at en utvikler en toleranse mot de fleste av stoffenes virkning.
Beskriv tre typiske trekk ved barneautisme
Manglende gjensidighet i verbal eller nonverbal kontakt
Manglende evne til turtaking i samspill
Manglende evne til å oppfatte og reagere på andres emosjonelle signaler
Manglende evne til å lese en sosial situasjon
Mangel på kreativitet og fantasi
Meningsløse tvangsritualer
Tvangsmessig opptatt av begrensende aktiviteter, feks utenatlæring av togtabeller eller liknende
Forklar sammenheng mellom psykisk sykdom og stigma (fordommer)
Det å få en psykisk diagnose oppfattes som en merkelapp som kan innebære å miste status og rettigheter.
Psykiske diagnoser har lav sosial status i det norske samfunnet og lav prestisje blant leger og medisinstudenter.
Kjente personer står frem og det kan bidra til å heve sykdommens status gjennom åpenhet.
Psykisk sykdom kan skyldes forhold i familien og være en følge av nære personers adferd, dermed kan stigma også ramme familie og andre nære personer.
Å få en diagnose skal være til hjelp, men kan også føre til at personen blir møtt med fordommer.
Det er en etisk utfordring.
Forklar juridiske og etiske perspektiver i en tvangsinnleggelsessituasjon etter kapittel 3 i Lov og psykisk helsevern.
Pasienten skal medvirke i behandlingen, og pasientens nærmeste skal trekkes inn. Hvordan oppleves en tvangsinnleggelse for pasienten selv og for pårørende?
Loven regulerer hvilke samfunnsinnstanser som kan bruke fysisk makt, og i hvilke tilfeller.
Alle tiltak, vurderinger, beslutninger og vedtak skal dokumenteres fortløpende i pasientjournalen.
Å tvangsinnlegge en person er en svært alvorlig og integritetskrenkende handling.
Forutsetter en personlig undersøkelse av pasienten.
Utfordrende på grunn av ulike perspektiver og erfaringer.
Noen ganger gir ikke loven eller medisinske fakta et klart svar - krevende å fatte en beslutning.
Psykisk helsevernloven regulerer etablering og gjennomføring av frivillig og tvungent psykisk helsevern, og tvungen observasjon.
Pasient- og brukerrettighetsloven sikrer nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykke og som motsetter seg hjelp. Forebygger og reduserer bruken av tvang.
Autonomipaternalisme: Rett til selvbestemmelse og helsepersonellets holdninger ovenfor pasienten - bestemme hva som er best for pasienten, men svak paternalisme bør vurderes i situasjoner hvor pasienten ikke vet hva som er det beste for en selv. Gjør det for å beskytte eller hjelpe pasienten.
Når tvang er den beste løsningen av hensyn til pasienten eller til hensyn til andres liv.
Nevn tre risikofaktorer som kan utløse psykose
Barn av psykotiske foreldre Psykoser utløst av ekstremt stress Psykotrope droger Unge som har vist tegn på sosial tilbaketrekning Organisk utløste psykoser
Gjør rede for sykepleiefaglige tilnærminger som bør anvendes i møte med det psykotiske mennesket.
Holdninger: Samarbeid med pasienten, forståelse, respekt, vilje til åpenhet, en interesse om å hjelpe pasienten, lyttende, fremme håp om recovery. Lav EE: Å være varm, empatisk, objektiv og ikke-konfronterende og tilpasningsdyktig og positive kommentarer.
Fysiske perspektiv: Kartlegge pasientens evne til egenomsorg, hygiene, ernæring, søvn, hvile og kroppspleie etc. Fokus på pasientens AT
Psykiske perspektiv: Kartlegge problem, ressurser, tidlige problemløsnings- og mestringsstrategier og ønskemål. Bygge allianse.
Realitetsorientering: Avlede/distrahere hallusinasjoner. Forsøke å forstå det språk som stemmehøreren bruker for å beskrive sine opplevelser. Ved aggresjon: Være tilstede og tilby kontakt. Enkel og klar kommunikasjon. Sette grenser. Undersøke hva som har trigget til aggresjon.
Gjør rede for sykepleiefaglige tilnærminger som bør anvendes i møtet med mennesker i psykose
Vise forståelse for det psykotiske språket: Bruk av globale pronomen, automatisk viten, omstendelighet, ambivalens, løse assosiasjoner, autistisk tenkning.
La pasienten velge mest mulig selv av målene man setter seg. Samarbeide med pasienten om meningsfulle aktiviteter som støtter opp under personens funksjonsevne i dagliglivet.
Stress og sårbarhet kan virke inn på pasientens situasjon ved å sørge for rolige og vennlige omgivelser, gode rutiner, lite unødvendig stimuli.
Hensikten er å skape et menneske-til-menneske forhold.
Orienteringsfasen: Bli kjent, få oversikt over hans situasjon slik han opplever den, kartlegge problemområder, ressurser, tidlige problemløsnings- og mestringsstrategier og ønskemål. Legge grunnlaget for og avklare samarbeidsforholdet. Ha tålmodighet.
Arbeidsfasen: Bearbeide pasientens selvoppfatning slik at selvaktelsen styrkes. Forutsetter at man arbeider med hans selvinnsikt og situasjonsforståelse slik at man kan se valgmuligheter og hvilke konsekvenser ulike valg kan få. Få en felles virkelighetsforståelse - både informere pasienten om virkeligheten for å hjelpe pasienten til å forstå og bearbeide situasjonen han er i og opplever, slik at den blir mindre forvirrende og meningsfull i tillegg til at pasienten selv orienterer hjelperen om «virkeligheten» - sin virkelighet. Pasienten uttrykker hallusinasjoner, hva han ser, tenker og føler
Avslutningsfasen: Man undersøker i fellesskap hva som er oppnådd, hva både pasient og hjelper har lært og erfart i løpet av samarbeidet. Pasientens evne til å fungere selvstendig styrkes, og tilknytningen til hans sosial nettverk aktiviseres. I fellesskap evalueres hvordan pasientens funksjonsevne er, hvilke resultater han har oppnådd gjennom ulike tiltak, hvilken effekt eventuell medikasjon har hatt og hvordan forholdet til nettverket er.
Gjør rede for sykepleieholdninger og handlinger i møte med en pasient i psykotisk tilstand
Trygging Alliansebygging Bevissthet på nærhet og avstand Kommunikasjon med psykotiske Være hos pasienten, tilby kontakt Medikamenthåndtering, kunnskap om virkning og bivirkninger Fysisk omsorg Skjerming Grensesetting Familiesamarbeid Psykoedukativt arbeid
Gjør rede for sentrale sykepleieholdninger og handlinger i møte med en pasient i psykose
Forståelse av pasientens subjektive perspektiv. Deres livssituasjon.
Relasjonen mellom sykepleier og pasient deles inn i Orienteringsfasen, arbeidsfasen og avslutningsfasen
Empowerment/recovery.
Respekt, vilje til åpenhet, lyttende, og ekte interesse for å forsøke å forstå pasienten. Skape trygghet.
Kunnskap om kommunikasjon med psykotiske som EE.
Familiesamarbeid.
Bevissthet på nærhet og avstand i relasjonen.
Administrere medikamenter
Avledning ved hallusinasjoner
Vært i dialog med pasienten om vrangforestillingene hans/hennes for å fremme situasjonsforståelse og problemløsningsevne.
Tilrettelegge for søvn, ernæring etc
Tilby kontakt og være i miljøet sammen med pasienten
Skjerming ved angst og aggresjon
Symptommestring
Beskriv fire kjennetegn på psykotisk kommunikasjon
Bruk av globale pronomener: Bruker de og vi på en upresis måte, slik at vi ikke forstår hvem det henvises til. Pasienten har vansker med å gjøre rede for hvem de og vi fordi de og vi referer til noe i hans indre.
Bruk av automatisk viten: Det psykotiske mennesket antar at mottageren uten videre vet hva han har tenkt. Hvis man ikke ber om klargjøring, kan pasienten tro at den han snakker med kan lese tankene hans. Og han derfor ikke behøver å fullføre tekstrekken.
Omstendighet: Pasienten har et budskap å fremføre, men som blir vanskelig å få tak i fordi han bare indirekte antyder meningen. Budskapet pakkes inn i detaljer og delvis irrelevante opplysninger.
Ambivalens: Kronglete kommunikasjon som kan gi uttrykk for usikkerhet. Ambivalens er en opplevelse av motstridende følelser som opptrer samtidig i forhold til en person, et objekt, en handling eller situasjon. Vanskelig for pasienten og bestemme hva han mener.
Løse assosiasjoner: Kommunikasjonene er preget av et raskt skifte fra det ene tema til det andre - uten at samtalen har noe tilsynelatende mål. Dette kalles for tankeflukt.
Ordene blir tillagt en høyst personlig mening. Det samme gjelder tolkningen av hendelser og situasjoner. Ordene blir ofte forbundet med tanker og følelser som har en magisk evne til å oppfylle behov pasienten har. Virkeligheten har mindre betydning. Budskapet vil derfor ofte være symbolsk. Enkelte danner nye ord. Som gir mening for personens men som for andre vanskelig å fatte betydningen av direkte. Autistisk tenkning.
Beskriv realitetsorientering av en psykotisk person
Det innebærer å informere om virkeligheten ut fra innsiktsøkende formål. Å begi seg inn i diskusjoner eller forsøke å motbevise det uholdbare i personens tenkning og konklusjoner hjelper ham ikke. Resultatet av en slik tilnærmingsmåte vil kunne bli at kontaktsforholdet skades.
Realitetsorienteringen må derfor «times» slik at den presenteres når det passer situasjonen, og pasienten er mottagelig.
Grunnholdningen hos hjelperen bør være å møte pasienten der hvor han befinner seg i sin eksistensielle situasjon noe som forutsetter at man lytter med en interessert og åpen innstilling til hans budskap for å forstå hans perspektiv bedre. Ved utdypende spørsmål gir man videre åpning for at personen kan revurdere sine oppfatninger og tolkninger slik at muligens blir mindre bastante.
Når den mistenksomme pasienten opplever trygghet i forhold til sykepleieren undersøk realitetene. Kan man undersøke innholdet i pasientens forestillinger. Deretter kartlegge hvordan forestillingene fungerer.
Aksepter at de fastlåste forestillingene ikke nødvendigvis er realistiske. Sykepleieren må ta hensyn til om pasienten skjevtolker informasjon og omgivelser. Lytte nøye å prøve å forstå hva han mener. Ved en utforskende holdning kan man tilføre pasienten større nyanser som kan gi en begynnende tvil om ideens holdbarhet. De fastlåste forestillingene har mening for personen og de er ofte organisert rundt ønsker og frykt. Materialet i de fastlåste forestillingene har også mening for den som lytter etter sentrale tema og forbindelsen mellom disse.
Psykotiske tilstander deles inn i ulike diagnostiske grupper. Nevn disse
Schizofreni, schizoaffektiv lidelse, schizotyp lidelse, vrangforestillingslidelse, stoffutløst psykose, psykose utløst av somatisk sykdom
