Ledelse 2 Flashcards
Hva omhandler økonomistyring om?
rett og slett om å påvirke menneskelig atferd.
Management control kan defineres som:
verktøy for å styre, overvåke og evaluere individuelle og kollektive handlinger.
rett og slett:
Det handler altså om bruk av ulike verktøy for å styre menneskelig adferd slik at organisasjonen når sine mål
Hva er et styringssytem?
Sammenstilling av verktøy og mekanismer som ledere benytter for å sikre at de ansatte i en organisasjon regulerer sin atferd og sine avgjørelser konsistent med organisasjonens mål
Hva et et styringsverktøy?
Alle verktøy og kontrollmekanismer i et styringssystem som bidrar til utformingen av et styringssystem
Hva er styringsfilosofi/styringsprinsipper?
Hvert fungerende styringssystem preges av en tydelig idédimensjon kalt styringsfilosofi eller styringsprinsipper. Denne kan ses på som en retning og intensjon ut fra målet for virksomheten
Hva omhandler leanfilosofien?
Et samlebegrep for en styringsfilosofi og et sett med verktøy - mekanismer som går ut på
å redusere sløsing med ressurser i arbeidet for å skape størst mulig kundeverdier
Hva legger Malmi & Brown i begrepet ex-ante?
Ex-ante betyr “før hendelsen”, og innebærer at kontroll utøves i forkant av hendelsen. Planlegging handler om hvordan man ønsker å imøtekomme fremtiden, og kan ses på som en ex-ante form for kontroll
Hva legger Malmi & Brown i begrepet ex-post?
Ex-post innebærer at man tar vurderinger ut fra det en alt vet, det vil si “etter en hendelse”. Evaluering og oppfølging er en form for ex-post kontroll
Hvilke forskere er det som har påpekt viktigheten av å se på styringssystemer som en pakke? og hvorfor?
- Simons 1995
- Malmi & Brown 2008
Detter er da siden at, styringssystemer ikke fungerer isolert, men sammen skaper en styringspakke.
Hva er de 5 overordnede kategoriene som Malmi & Brown deler delene av bedriftens ledelse- og styringssystem i?
- Planlegging
- Kybernetisk styring
- Belønning og kompensasjon
- Administrativ styring
- Kulturell styring
Hva er de 3 styringsmekanismene i Malmi & Brown modellen som blir sett på som økonomiske styringsmekanismer?
- Planlegging
- Kybernetisk styring
- Belønning og kompensasjon
Hva er de 2 styringsmekanismene i Malmi & Brown modellen som blir sett på som organisasjonskultur og organisasjonsstruktur?
- Kulturell styring
- Administrativ styring
Hva omhandler kulturell styring i Malmi & brown modellen?
Omfatter bruk av verdier, symboler samt styring og kontroll av grupper (klaner)
Hva omhandler administrativ styring i Malmi & brown modellen?
Omfatter bedriftens styringsstruktur, organisasjonsstruktur, ledelsesprosesser samt regler, rutiner og prosedyrer
Hva omhandler belønning og kompensasjon i Malmi & brown modellen?
omfatter alle typer insentiver som bedriften kan benytte for å motivere til riktig atferd.
Her skilles det mellom individuelle og gruppebasert belønninger, og om belønningene er finansielle eller ikke-finansielle
Hva omhandler kybernetisk styring i Malmi & brown modellen?
Omfatter bruk av budsjetter, finansiell, og ikke-finansiell prestajonsmåling samt hybride systemer som for eksempel balansert målstyring
Hva omhandler planlegging i Malmi & brown modellen?
Det skilles mellom kortsiktig planlegging (handlingsplaner) og langsiktig planlegging (strategiske planer)
Hva er formålet med diagnostisk styring?
Diagnostisk styring har som mål å identifisere kritiske prestasjonsvariabler, sette prestasjonsmål, overvåke utviklingen mot disse målene og korrigere eventuelle avvik fra oppsatte mål.
Hva er kjennetegnet ved interaktiv styring?
Interaktiv styring gir feedback for å oppdatere bedriftens strategier. Den er mindre top-down og mer inkluderende, oppfordrer til dialog og informasjonsdeling med de underordnede. Målet er å utfordre kontinuerlig underliggende data, antakelser og handlingsplaner sammen med de ansatte
Hva er forskjellen mellom diagnostiske og interaktive styringssystemer når det gjelder prestasjonsevaluering?
Diagnostiske og interaktive styringssystemer eksisterer ofte sammen i bedrifter, men de har forskjellige implikasjoner for prestasjonsevaluering. Mens det diagnostiske systemet er basert på evaluering av finansielle resultater, er det interaktive systemet i stor grad basert på en mer subjektiv vurdering av effekten av underordnedes handlinger.
Hva legges i begrepet “effektivitet”?
Å gjøre de riktige tingene
- omhandler ledelse
Hva legges i begrepet “produktivitet”?
Å gjøre tingene riktig
- omhandler styring
Hvorfor fører høy produktivitet ikke nødvendigvis til høy effektivitet i en organisasjon?
Høy produktivitet garanterer ikke høy effektivitet fordi det kan være feil fokus, kvalitetsproblemer, manglende relevans til organisatoriske mål, ineffektiv ressursallokering og mangel på innovasjon. Effektivitet krever en mer helhetlig tilnærming som tar hensyn til kvalitet, målorientering, optimal ressursbruk og evnen til å tilpasse seg endringer
Hva postulerer betingelseteorien innen økonomistyring?
Betingelseteorien postulerer at det ikke finnes ett optimalt økonomistyringssystem som passer for alle organisasjoner under alle omstendigheter, ifølge Otley (1980).
Hva er betingelsesfaktorer innenfor styringssystemer?
Betingelsesfaktorer, også kjent som kontekstuelle faktorer, inkluderer eksterne omgivelser, teknologi, størrelse, organisasjonsstruktur, strategi og kultur. Hvert styringssystem må tilpasse seg disse variablene for å være effektiv i ulike organisatoriske miljøer.
Kulturell styring sine 3 grunnpilarer?
- Klanstyring
En undergruppe i organisasjonen som deler en sosialiseringsprosess, som uskrevne regler i bedriften - Verdibasert styring
Bruk og påvirkning av verdier og normer, 3 nivåer: rekrutering - sosialisering - internaliserer - Symbolstyring
styring foregår gjennom symboler og visuelle utrykk, som klær, lokale etc
Hva er noen av de største utfordringene med å utøve kulturell styring for å påvirke menneskelig adferd mot virksomhetens mål?
Noen av de største utfordringene inkluderer kompleksiteten og subjektiviteten av kultur, tid og kontinuitet i kulturendring, motstand og opprør fra ansatte, målkonflikter og interne motsetninger, påvirkning av global diversitet, samt problemer med å måle kultur og dens påvirkning på adferd. Effektiv kulturell styring krever bevissthet om disse utfordringene og strategier for å håndtere dem.
Beskriv de fire fasene i styringssirkelen:
Fase 1:Den første fasen tar for seg det å legge langsiktige strategier og sette langsiktige mål.
Fase 2: Den andre fasen handler om hvordan målsetningene omformes til planer gjennom budsjettprosessen, og hvordan bruke budsjettet til å planlegge og styre knappe ressurser.
Fase 3: Strategien utøves i den tredje fasen, der handlingen realiseres, og planene settes ut i live.
Fase 4: Den siste fasen er evalueringsfasen, der resultatene vurderes, og man sammenligner mål, tiltak og erfaringer.
Mål- og resultatstyring blir også kalt for?
Kybernetisk styring
Beskriv de tre trinnene i målstyring
Trinn 1: Klargjøring av organisasjonens mål og identifisering av ansvarlige for å realisere dem.
Trinn 2: Kartlegging og tallfesting av om målene nås, samt identifisering av faktorer som påvirker måloppnåelse.
Trinn 3: Bruk av kunnskap om oppnådde resultater i videre ledelse, der resultatene brukes til å informere beslutninger og strategier.
nevn noen verktøy for målstyring
- Budsjett
- Balansert målstyring
- Benchmarking
- ABC
- Regnskap
- LEAN
- Beyond budgeting
Hva er noen av de største utfordringene ved å utøve målstyring for å påvirke menneskelig adferd mot virksomhetens mål?
Noen av de største utfordringene inkluderer subjektivitet i målfesting, potensielle målkonflikter mellom individuelle og organisatoriske mål, risikoen for feilfokus på kvantitet over kvalitet, mulig demotivasjon blant ansatte ved uoppnåelige mål, kortsiktig tenkning som kan neglisjere langsiktige strategier, manglende tilpasning til endringer i organisasjonens omgivelser, samt manglende involvering og forståelse blant ansatte. Effektiv målstyring krever derfor nøye planlegging og tilpasning til organisasjonens unike kontekst og utfordringer.
Hva postulerer forventningsteorien når det gjelder menneskelig atferd og motivasjon?
Forventningsteorien postulerer at i valgsituasjoner vil mennesker kontinuerlig evaluere mulige handlingsmåter og velge den atferden (løsningen) som de tror vil føre til den mest attraktive belønningen. Derfor hevder forventningsteorien at motivasjonen til enkeltpersoner kan styres ved målrettet bruk av ulike belønningssystemer og belønningskriterier
nevnt de 3 verktøyene i det tredje leddet av malmi & brown modellen
Administrativstyring:
- Ansvarsfordeling/Styresett:
monitorering av atferd og ansvarliggjøring - Organisasjonsstruktur:
Hvordan virksomheten er satt opp og strukturert, eks: organisasjonskart - Prosedyrer og retningslinjer:
Underbygger ønsket atferd i organisasjoner
Hva er forskjellen mellom formelle og uformelle strukturer i en organisasjon?
Formelle strukturer refererer til strukturer som man arbeider mot og angir formelle posisjoner i organisasjonen, mens uformelle strukturer er strukturer som ikke er skapt av organisasjonen selv, men utvikler seg naturlig. En formell organisasjonsstruktur blir ofte grafisk fremstilt i et organisasjonskart.
Hvordan påvirker organisasjonsstruktur endringskapasiteten, spesielt med utgangspunkt i Mintzbergs konfigurasjoner?
Organisasjonsstruktur påvirker endringskapasiteten gjennom variabler som graden av formalisering, sentralisering, kompleksitet og koordineringsmekanismer. For eksempel, i en enkel struktur er det høy fleksibilitet og rask beslutningstaking, mens i en maskinbyråkrati kan stram kontroll og formaliserte prosedyrer begrense fleksibiliteten. Å forstå Mintzbergs konfigurasjoner gir innsikt i hvordan organisasjoner kan tilpasse seg endringer basert på deres struktur og koordineringsmåter
Hvilken organisasjonsstruktur anses som mest effektiv i stabile omgivelser, og hva er hovedtrekkene ved denne strukturen?
Maskinbyråkrati er ofte betraktet som mest effektiv i stabile omgivelser. Dens hovedtrekk inkluderer sterkt formaliserte regler, klare hierarkiske strukturer, sentralisert beslutningstaking, og tydelig arbeidsdeling og spesialisering. Disse egenskapene gir organisasjoner stabilitet og forutsigbarhet når endringer er sjeldne og forutsigbare
Hvorfor hevder noen modeller at desentralisering kan føre til “manglende styring” og “sub-optimalisering”?
Noen modeller hevder dette på grunn av bekymringer knyttet til kontrollutfordringer, manglende konsistens og koordinering, informasjonsproblemer og risiko for sub-optimalisering. Desentralisering, når den ikke er godt forvaltet, kan føre til at beslutningsmyndighet blir fragmentert, og ulike deler av organisasjonen kan optimere for egne interesser i stedet for organisasjonens helhet. Dette kan føre til manglende styring og sub-optimalisering av organisasjonens samlede ytelse.
Hvordan kan virksomheter unngå de potensielle negative virkningene av desentralisering?
For å unngå negative virkninger av desentralisering, kan virksomheter implementere tiltak som inkluderer etablering av klare mål og retningslinjer, effektiv kommunikasjon, opplæring og kapasitetsbygging, implementering av teknologiske løsninger, etablering av ytelsesmål og evaluering, design av fleksible strukturer, og fremme av felles verdier og kultur. Disse tiltakene bidrar til å balansere desentralisering med nødvendig styring og koordinering, og sikrer at beslutningene som tas på lavere nivåer støtter organisasjonens overordnede mål.
Hva er det viktige skillet når det gjelder styring av organisasjonskultur, og hvorfor er det viktig?
Det viktige skillet når det gjelder styring av organisasjonskultur er de tre nivåene: artefakter (synlige uttrykk som logoer), verdier og normer (hva organisasjonen anser som viktig), og grunnleggende antakelser (dype, underliggende tro som styrer adferd). Å forstå dette skillet er viktig fordi det indikerer at endringer på overflatenivå (f.eks. endring av logo) kan være enklere enn å påvirke de dypere, underliggende antakelsene som driver kulturen.
Hva postulerer betingelseteorien når det gjelder økonomistyringssystemer, og hvorfor er dette viktig å forstå?
Betingelseteorien postulerer at det ikke er noe universelt passende økonomistyringssystem som passer for alle organisasjoner under alle omstendigheter. Dette understreker viktigheten av å tilpasse økonomistyringssystemer til organisasjonens spesifikke kontekstuelle faktorer, inkludert eksterne omgivelser, teknologi, størrelse, organisasjonsstruktur, strategi, og kultur. Forståelsen av denne postuleringen er avgjørende for å utvikle effektive økonomistyringspraksiser som samsvarer med organisasjonens unike behov og situasjon
Hvordan definerer Simons “Levers of Control”, og hva er hensikten med dette rammeverket for virksomhetsstyring?
Ifølge Simons defineres “Levers of Control” som et rammeverk for virksomhetsstyring som avdekker hvordan organisasjoner fungerer og hvordan verdier skapes. Rammeverket tar hensyn til at verdiskapning er situasjonsbetinget, og hensikten er å gi organisasjoner en strukturert tilnærming for å tilpasse styringskontroller i samsvar med endrede situasjoner og kontekstuelle faktorer.
Hva er en vanlig kritikk mot betingelsesteorien i organisasjoner, og hva hevder kritikken om strukturen i denne teorien?
Betingelsesteorien blir ofte kritisert for å ikke være en strukturell teori i organisasjoner, men heller løse grupperinger av helt forskjellige teorier. Kritikken hevder at hver av disse teoriene utgjør en forbindelse mellom betingelsene og et bestemt aspekt av organisasjonsstruktur, for eksempel organisasjonens størrelse og byråkrati.
Hva er ifølge Chenhall (2003) grunnlaget for betingelsesteori, og hvilken betingelsesfaktor understrekes som mest studert?
Ifølge Chenhall (2003) er de eksterne omgivelsene selve grunnlaget for betingelsesteori, og den mest studerte betingelsesfaktoren er usikkerhet i omgivelsene. Usikkerhet i omgivelsene har flere dimensjoner, inkludert dynamikk og fiendtlighet.
Ifølge Chenhall (2003) hvordan kan høy usikkerhet i omgivelsene påvirke behovet for økonomistyringssystemer, og hva er et eksempel på et alternativt styringsverktøy som kan være mer egnet i slike situasjoner?
Chenhall (2003) argumenterer for at høy usikkerhet i omgivelsene kan relateres til et behov for mer åpne og eksternt fokuserte økonomistyringssystemer. Et eksempel på et slikt alternativt styringsverktøy er “Balanced Scorecard”, som gir en helhetlig tilnærming ved å inkludere ikke-finansielle måleparametere, som kundetilfredshet og intern prosessforbedring, for å bedre håndtere usikkerhet og kompleksitet.
Hva kjennetegner beslutningsmyndigheten i sentraliserte organisasjoner, og hvordan skiller dette seg fra beslutningsmyndigheten i desentraliserte organisasjoner?
I sentraliserte organisasjoner har kun eiere og toppledere beslutningsmyndighet. I desentraliserte organisasjoner delegeres beslutningsmyndighet til mellomledere og andre medarbeidere.
Hvordan påvirker plasseringen av beslutningsmyndigheten organisasjonens behov for styringsverktøy, og hva karakteriserer denne dynamikken i forhold til kontroll?
Når beslutningsmyndigheten og derav kontrollen ligger nærmere topplederne, har organisasjonen mindre behov for kontroll gjennom styringsverktøy, enn det en desentralisert organisasjon har behov for.
Hvilke to dimensjoner utgjør hovedsakelig størrelsen til en organisasjon, og hvordan utvikler disse dimensjonene seg i forhold til organisasjonens størrelse?
Størrelse består hovedsakelig av to dimensjoner: kompleksitet og ressurstilgang. Begge dimensjonene øker med organisasjonens størrelse.
Hvordan påvirker økt kompleksitet organisasjonens behov for formell styring ifølge Chenhall (2003), og hva argumenterer Merchant (1981) for i forhold til størrelse og kontroll i organisasjoner?
Ifølge Chenhall (2003) fører økt kompleksitet til større behov for formell styring (kontroll) i organisasjoner. Merchant (1981) argumenterer videre for at når organisasjoner blir større, blir de gjerne mer desentraliserte og har derfor behov for strengere kontroll. Både budsjettet og alternative styringsverktøy kan bidra til å oppnå denne strengere kontrollen i en organisasjon.
Hvordan kan et informasjonssystem med høy funksjonalitet bidra til bedre planlegging, kontroll og koordinering i organisasjoner, ifølge Uyar og Kuzey (2016), og hva viser forskning om forholdet mellom IT, styringsverktøy og prestasjon?
Et informasjonssystem med høy funksjonalitet bidrar til bedre planlegging, kontroll og koordinering ved å gi mye lett tilgjengelig informasjon og muliggjøre enkel kommunikasjon mellom avdelinger (Uyar og Kuzey, 2016). Informasjonssystemet gir dermed et bedre utgangspunkt for bruk av styringssystemer til både kontroll og koordinering. Forskning har vist flere relasjoner mellom IT, styringsverktøy og prestasjon.
Hva refererer begrepet “kausalkunnskap” til, og hvorfor er god kausalkunnskap viktig for adferdsstyring?
Kausalkunnskap refererer til kunnskapen om sammenhengen mellom innsats (årsak) og resultat (virkning) i transformasjonsprosessen. God kausalkunnskap er en forutsetning for god adferdsstyring, da det gir innsikt i hvordan handlinger og innsats påvirker ønskede resultater i organisasjonen.
Hvordan beskriver Ouchi (1979) klarheten av resultatmål i en virksomhet, og kan du gi et eksempel som illustrerer denne forskjellen, særlig innenfor kommunal sektor?
Ouchi (1979) beskriver at resultatmål for en virksomhet kan være mer eller mindre klare. I kommunal sammenheng kan det for teknisk sektor være klare resultatmål som “mest mulig asfaltert vei for x antall kroner”. Dette eksempelet illustrerer hvordan noen sektorer lettere kan formulere klare resultatmål, mens det innenfor områder som psykisk helse og rusarbeid kan være vanskeligere å definere slike klare mål.
Hvordan beskriver Ouchi (1979) sammenhengen mellom målbarhet av output og kausalkunnskap om produksjonsprosessen, og hvordan påvirker disse faktorene valg av styringsform?
Ifølge Ouchi (1979) påvirker målbarhet av output og kausalkunnskap om produksjonsprosessen valget av styringsform. Jo mer målbar outputen er og jo bedre kausalkunnskap vi har om produksjonsprosessen, desto mer sannsynlig er det at en organisasjon vil velge en passende styringsform basert på disse faktorene.
Hva karakteriserer klanmekanismen i rekrutteringsprosessen, og hva er noen av fordelene og ulempene ved å anvende denne mekanismen, som beskrevet i informasjonen?
lanmekanismen i rekrutteringsprosessen innebærer å søke etter og velge personer som passer til organisasjonens behov. Fordelene inkluderer høyere engasjement blant ansatte og lavere evalueringskostnader. Ulempene omfatter økte ansettelseskostnader (søk, lønn, osv.) og utfordringer knyttet til ansattes turnover, som kan være både skadelig og kostbart for organisasjonen.
Hva kjennetegner den byråkratiske mekanismen i rekrutteringsprosessen, og hva er noen av fordelene og ulempene ved å anvende denne mekanismen, som beskrevet i informasjonen?
Den byråkratiske mekanismen i rekrutteringsprosessen involverer utvikling av et ledelsessystem for å instruere, overvåke og evaluere adferd. Fordelene inkluderer flere potensielt ansatte å velge mellom og evnen til å tåle høy turnover. Ulempene omfatter økte mål/evalueringskostnader og store implementeringskostnader for den byråkratiske rekrutteringsmåten.
Hvordan oppsummerer Tushman og O’Reilly (1997) eksemplet fra Ouchi (1979) når det gjelder kontrollsystemer i organisasjoner med komplekse og usikre arbeidsoppgaver, og hva er deres anbefaling for å håndtere slike utfordringer?
Tushman og O’Reilly (1997) oppsummerer at når arbeidsoppgavene blir mer komplekse, usikre og endret, kan ikke kontrollsystemer være statiske og formelle. I stedet anbefaler de at kontrollen bør komme i form av sosiale kontrollsystemer som tillater målrettet selvstyring. Dette er avhengig av de ansattes klare og informerte vurderinger om visjonen og målene til selskapet.
Hva karakteriserer profesjonsstyring, ifølge Opstad (2013), når det gjelder beslutninger om hvordan oppgaver skal løses?
Profesjonsstyring baserer seg på at beslutninger om hvordan oppgaven skal løses i stor grad overlates til den enkelte tjenesteyters faglige skjønn og vurderinger (Opstad, 2013).
Hvorfor er sosialisering viktig for å oppnå tilfredsstillende profesjonsstyring, og hvordan kan dette realiseres, ifølge informasjonen?
For å oppnå tilfredsstillende profesjonsstyring er det nødvendig med et felles sett av verdier og normer i gruppen. Sosialisering spiller en avgjørende rolle, og dette kan oppnås gjennom utdanning og læretid i arbeidsfellesskap. Fokuset bør inkludere ferdighetstrening, samt det Ouchi kaller “value training and indoctrination” (Ouchi, 1979).
Hva er vanskeligste utfordringene ledere står overfor i dag, og hvilken risiko er knyttet til å gi ansatte for mye autonomi?
En av de vanskeligste utfordringene ledere står overfor i dag er å opprettholde kontroll, effektivitet og produktivitet, samtidig som de gir ansatte friheten til å være kreative, innovative og fleksible. Historien har vist at å gi ansatte for mye autonomi øker risikoen for at virksomheter ikke når sine mål.
Hvorfor har maskinlignende byråkratier for kontroll av ansatte blitt forlatt i moderne organisasjoner, og hvordan balanserer ledere behovet for autonomi og kreativitet hos ansatte med behovet for kontroll, ifølge informasjonen?
I moderne organisasjoner har maskinlignende byråkratier for kontroll av ansatte blitt forlatt, unntatt i bransjer som forutsetter standardisering og repetisjon av arbeidsaktiviteter (f.eks. kasinoer og samlebånd). Ledere har ikke tid til å overvåke alle hele tiden, derfor må de finne måter å oppmuntre ansatte til å tenke selv, skape nye prosesser og metoder, samtidig som de beholder nok kontroll for å sikre at ansattes kreativitet til slutt vil være til nytte og forbedre selskapet.
Hvorfor postulerer Simons at de fire nevnte styringsobjektene ikke kan ivaretas av ett samlet styringssystem, og hva er hans forslag til løsning på dette, ifølge informasjonen?
Simons postulerer at de fire nevnte styringsobjektene er ulike og derfor ikke kan ivaretas av ett samlet styringssystem. Han foreslår derfor at det er nødvendig med et dedikert styringssystem for hver av objektene i levers of control.
Hvilke fire forskjellige styringssystemer og styringsobjekter er involvert i Simons’ Levers of Control-modell, som han bruker for å adressere ulike aspekter av organisatorisk styring?
De fire styringssystemene er holdningsstyring, interaktiv styring, barrierestyring og diagnostisk styring. Styringsobjektene omfatter kjerneverdier, strategiske usikkerheter, uønskede risikoer og kritiske ytelsesparametere. Simons bruker disse elementene for å håndtere ulike aspekter av organisatorisk styring i Levers of Control-modellen.
Hva er formålet med Boundary Systems (Barrieresystem) i Simons’ Levers of Control-modell, og hvordan oppnår de dette formålet, ifølge informasjonen?
Formålet med Boundary Systems er å avgrense handlingsrommet til de ansatte ved å etablere spilleregler, identifisere handlinger og fallgruver som de ansatte må unngå. Dette oppnås ved å inkludere regler, grenser og forbud knyttet til definerte sanksjoner og trusler om straff. Samtidig muliggjør det individuell kreativitet innenfor de definerte grensene, og sikrer dermed at de ansatte holder seg innenfor satte begrensninger - dette representerer ex ante styring.
Hva er formålet med Belief Systems (holdningssystemer) i Simons’ Levers of Control-modell, og hvordan oppnår de dette formålet?
Formålet med Belief Systems (holdningssystemer) er å definere, kommunisere og forsterke kjerneverdiene til bedriften. Disse formelle systemene brukes av ledelsen for å kommunisere ut i organisasjonen, slik at ansatte adopterer organisasjonens kjerneverdier og handler i tråd med dem. Dette inkluderer forventninger til hvordan organisasjonen skaper verdi, ønsket prestasjonsnivå, og hvordan enkeltpersoner forventes å håndtere relasjoner internt og eksternt. Holdningssystemene, som for eksempel bedriftsvisjon, forretningside, og verdigrunnlag, har også som hovedformål å inspirere og veilede enkeltpersoner i organisasjonen til å se etter nye muligheter for å skape verdi. Dette representerer ex ante styring.
Hva karakteriserer Diagnostic Control Systems (diagnostiske styringssystemer) i Simons’ Levers of Control-modell, og hvordan oppnår de sitt formål, ifølge informasjonen?
Diagnostic Control Systems er formelle feedback-systemer utviklet av ledelsen for overvåking av ytelsesparametere og korrigering av eventuelle avvik. Verktøy som budsjett, KPI-er og planer brukes for å styre den tilsiktede strategien gjennom forhåndsdefinerte mål satt av ledelsen. Dette kjennetegner ex post styring, hvor fokus ligger på evaluering og korrigering etter at handlinger er gjennomført.
Hva skiller Interactive Control Systems (interaktive styringssystemer) fra diagnostiske styringssystemer, og hvordan brukes de ifølge informasjonen?
Interactive Control Systems er formelle informasjonssystemer, lignende diagnostiske systemer som bruker verktøy som budsjett og KPI-er. Forskjellen ligger imidlertid i bruken av dem. Interaktive styringssystemer brukes av ledelsen for å involvere seg i beslutningsaktivitetene til de ansatte. De legger til rette for kontinuerlig dialog i organisasjonen og driver organisatorisk læring. Gjennom aktiv møtevirksomhet mellom ledelse og ansatte sikres oppdatert og relevant informasjon fra systemene. Dette gjør det mulig å omstille seg raskere ved behov og oppnå en balanse mellom tilsiktet og fremvokst strategi.
Hvordan beskriver Simons suksess i styringen, og hva innebærer spenningen han refererer til mellom kreativ innovasjon og oppnåelse av forhåndssatte mål, ifølge informasjonen?
Simons hevder at styringen er suksessfull når spenningen mellom kreativ innovasjon og oppnåelse av forhåndssatte mål resulterer i lønnsom vekst. Denne spenningen innebærer at organisasjoner må oppnå høy grad av læring og høy grad av kontroll for å være effektive. Det er behov for å balansere de positive og negative kreftene for å oppnå optimal styring.
Hva er de fire styringsmekanismene introdusert av Simons (1995), og hva understreker han om styrken deres i styringssammenheng?
De fire styringsmekanismene introdusert av Simons er holdning, barrieresystem, diagnostiske styringssystemer og interaktive styringssystemer. Han påpeker at styrken i disse mekanismene ikke ligger i hvordan de brukes individuelt, men hvordan de utfyller hverandre når de brukes samtidig. Dette understreker behovet for en balansert og helhetlig tilnærming til styring i organisasjoner.