Landformer dannet av elver Flashcards
Rennende vann former lanskapet. Hvilke to former produserer de?
Elvene produserer både erosjonsformer og avsteningsformer.
Hva er et eks. på en erosjonsform?
Elva kan f.eks. skjære seg ned og danne en canyon (erosjonsform) ett sted og legge fra seg løsmasser
Hva er et eks. på en avsetningsform?
et delta
Hvor i et elveløp er erosjonskraften størst?
I et såkalt elveløp er erosjonen størst i høytliggende områder, og avsetninger preger de lavere høydene.
Hvordan fungerer elvene som en erosjonskraft?
Elvene fungerer som en erosjonskraft, som sliter ned fjellene, transporter løsmassene som dannes og avsetter de der terrenget flater ut, i en innsjø eller i havet.
Når og hvordan åpnet norskehavet seg?
For ca. 55 millioner år siden oppstod det platebevegelser mellom den halvøya som tilhørte Grønland og Skandinavia. Disse begynte å bevege seg og en ny havbunn ble dannet. Avstanden mellom landområdene økte, og det vi i dag kaller Norskehavet åpnet seg. Et stadig bredere hav gjorde klimaet fuktigere og førte til vannføring i elvene. Fjellene i sør- og Nord-Norge økte med mellom 1000-1500 meter. Dette ga elvene større fall fra fjell til kyst og derfor større evne til å erodere. Elvene fikk da muligheten til å grave seg ned i de eldre dalene i det gamle landskapet som var formet lenge før.
Hva og hvor ble de lange og dype elvedalene enda mer fordypet?
Senere under istiden ble de lange og dype elvedalene på Vestlandet og i Nord-Norge enda mer fordypet og utvidet av breens erosjon.
Hvordan blir dalbunner til fjorder?
Etter at breene smeltet bort og havet trengte lengre innover ble dalbunnene til fjorder. Fjorder og daler er derfor et resultat av landhevingen som startet for ca. 66 millioner år siden.
Hva er unge landformer?
Landformer som er dannet etter landhevingen og istiden kaller vi unge landformer.
Hvor eroderer elvene?
Der elvestrømmen går
Hvordan eroderes elvebunnen?
Der elva renner over fast fjell kan hoppende stein i strømmen slå løs stykker elvebunnen.
Hvilke to måter kan løsgjort materiale frakte nedover en elv?
ved hjelp av slamtransport eller bunntransport
Hva er slamtransport?
kan f.eks. sees under snøsmelting på våren, elver og bekker fylles med grumsete vann og der det renner ut i en innsjø eller havet kan det flyte en strøm av skittent elvevann utover. Grumset er små partikler som holdes svevende i strømvirvlene i elva.
Hva er bunntransport?
stein og grus når det er kraftig strøm i elva
hva er kjemisk forvitring?
vannet løser opp mineraler og det oppløste materialet følger vannstrømmen
Hvordan er vannstrømmen i et fjell?
Høyt oppe i fjellet sildrer en liten bekk som fjellvandreren lett går over. På turen nedover mot skoggrensen slutter flere småbekker seg til og farten blir større. Fjellvandreren vil kjenne at kraften i vannet øker. Der terrenget begynner å skråne ned mot dalen vil farten på vannet øke ytterligere.
Hvor i fjellet kan vi finne en v-dal?
Ofte midt på fjellet har elva, etter tid, erodert ut en dal som ligner et øksehogg i fjellsiden, altså en v-dal. V-former er et resultat av jord og stein som har rast ned fra sidene etter hvert som elva har gravd seg ned i løpet sitt. Elva fortsetter så å erodere videre ned i berggrunnen med mer løsmateriale som fortsetter å rase ned i vannet. V-dalen opprettholdes og blir stadig dypere.
Hva skjer lenger ned i dalsiden der elva renner?
Enda lenger ned i dalsiden renner elva over knauser av hardt berg. I løpet av tid har elva sakte dratt med seg grus og steiner som har gnagd elveløpet lenger ned i berget. Veggene på siden av berget blir loddrette fordi erosjonen bare foregår i elvebunnen og berggrunnen på sidene er så hard at det ikke raser materiale fra dem. Formen som dannes kalles elvegjel eller canyon. Hvis en fjellvandrer skulle krysset her hadde de trengt en bru.
Hva skjer hvis det oppstår spesielle strømvirvler i tverrsnittet av en elv?
Hvis spesielle strømvirvler oppstår, steiner som settes i rotasjon i et avgrenset område, kan de med tid grave runde jettegryter i bunnen av elveløpet.
Hva er en elvevifte og hvor kan vi finne en?
Elvevifte kan vi finne når vi føler elva videre nedover. Vannet har stor fart nedover dalsiden. Særlig når vannstrømmen er stor (f.eks. under vårflommen) drar elva spesielt med seg mye løsmasser. Over lang tid bygger de opp en vifteformet avsetning, altså en elvevifte. Den er smal øverst og bred nederst og den strekker seg fra dalsiden og ned til dalbunnen og består av store og små steiner, grus og sand. Vifteformen kommer av at elva breier seg ut i et forgreinet løp. Når f.eks. ett løp er fylt opp med løsmasser under en flom, blir dette stengt og vannet finner et nytt løp ved siden av.
Eksempel på en elvevifte.
Tettstedet i Kvam i Gudbrandsdalen ligger på en vifte der en sideelv munner ut i Gudbrandsdalslågen. I både 2011 og 2013 opplevde innbyggerne skadeflom da masse nedbør resulterte i store vannmasser i sideelva og bekkene. Flomvann med stein og grus raserte bebyggelsen, for å da sikre boliger, veier og jernbanen mot nye flomskader måtte NVE bygge en bunnlastsperre i elveløpet som skulle forhindre at elva drar mer seg løsmasser i forbindelse med flom.
Hvordan dannes et meanderløp?
Hvis det er en del løsmasser der elva er flat og bred kan elva få et svingete løp som kalles meanderløp.
Forklar yttersvingene i et meanderløp.
Her får vannet størst fart i yttersvingene, som gjør at erosjonsevnen er stor. Her vil også elva spise seg inn i terrenget
Forklar innersvingene i et meanderløp?
I innersvingene bremses farten opp og erosjonsevnen er svak, og elva avsetter løsmasser i form av sandbanker. Her er det grunt, likevel er det ikke et lurt sted å passere for det blir fort dypt.
