Læringsmål høy

Question 1

Ansvarslæren (4 hovedvilkår for straff)

Answer 1

Objektive vilkår:

1. Handlingen må omfattes av gjerningsbeskrivelsen i et straffebud.
2. Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn.

Subjektive vilkår.

3. Subjektiv skyld
4. Skyldevne (tilregnelighet).

Bonus: Det finnes 3 øvrige vilkår for straff: påtaleregler, foreldelse og konkurrens.

Question 2

Nevn de tre tilleggsvilkårene for straff, som kommer i tillegg til de fire hovedvilkårene

Answer 2

1. Handlingen må påtales (strl. § 77, strpl. § 63 flg. ).
2. Det straffbare forholdet må ikke være foreldet (strl. § 66).
3. Handlingen må falle inn under straffelovens virkeområde i rom og tid (strl. § 12).

Question 3

Definer rusmiddel.

Answer 3

Et kjemisk stoff som påvirker hjernen på en unormal måte.

Question 4

Hva menes med skade i strl. § 229?

Answer 4

En forstyrrelse av legemets anatomiske eller fysiologiske tilstand.

Question 5

Hva innebærer det at en rus er selvforskyldt?

Answer 5

Selvforskyldt rus innebærer at gjerningspersonen må ha vært uaktsom mht inntak av rusmiddelet.

Vodka/lime - Rt. 1977 s. 644 - En person hadde bestilt lime, men fikk vodka/lime. Smaksforskjellen var ikke stor nok til at handlingen kunne anses uaktsom.

Question 6

Grense og skyld for beruselse

Answer 6

Rt. 1983 s. 202
“selvforskyldt er rusen så snart det kan legges gjerningsmannen til last at han ble beruset, og det er tilfelle når han tar til seg et så stort kvantum at han må regne med muligheten av at han kan miste den fulle kontroll over seg selv”.

Question 7

Villfarelse om en regels eksistens eller innhold reguleres av strl. § 57. I hvilken utstrekning fritar slik villfarelse for straff?

Answer 7

I henhold til rettspraksis er det kun den unnskyldelige villfarelse som fritar for straff.

Momenter:
1. Er regelen ny?
2. Er tiltalte fremmed på stedet (lokale/norske regler som avviker fra andre steders regler).
(Seksuell lavalder, norsk regel om alkoholkonsum etter bilkjøring som kan føre til etterforskning).
3. Personlige forutsetninger.
4. Regelens tilgjengelighet
5. Fagnorm

Question 8

Hva er medvirkning.

Answer 8

Medvirkning er en handling som ikke i seg selv fullt ut oppfyller gjerningsbeskrivelsen i et straffebud, men som utgjør en fysisk eller psykisk bistand til en slik handling.

Question 9

Hvilken strafferettslig betydning har det at det foreligger såkalt atypisk rus?

Answer 9

Uaktsomhetsvurderingen er ikke knyttet til hvorvidt atypisk rus var en mulighet, men om gjerningspersonen forstå eller burde ha forstått at han ville bli mentalt påvirket av rusmiddelet.

Rt. 1967 s. 688 “At det dreiet seg om en atypisk rus, kan ikke utelukket at rusen anses selvforskyldt, og det uansett om domfelte ikke hadde erfaring for atypisk rus fra tidligere”.

Question 10

Hva menes med “vold” is strl. § 127?

Hva menes med “vold” i strl. § 228?

Answer 10

Terskelen her er lavere enn i § 228.
Rettspraksis: enhver følbar fysisk innvirkning, også spytting/vannsprut.

Rt. 1922 s. 73:
“en hvilkensomhelst kraftanvendelse stor eller liten mot en person for å overvinde en hindring eller motstand eller at tvinge”

Etter § 228 er terskelen høyere enn i § 127. Her foretas en totalvurdering, der man ser på graden av voldsomheten, og handlingens krenkende karakter.

Question 11

Beruselse, fingering av skyld

Answer 11

I enkelte tilfeller vil beruselse føre til at det ikke foreligger tilstrekkelig skyld. I slike tilfeller fingerer man skyld.

For forsett fremgår dette av strl. § 40 (2), for uaktsomhet av § 42 (3).

Question 12

Kan overlegg fingeres i forbindelse med straffansvar for en beruset gjerningsperson?

Answer 12

Det er en alminnelig oppfatning i teorien at overlegg og hensikt ikke kan fingeres.

Question 13

Hvordan trekkes grensen mellom naskeri og tyveri?

Answer 13

Naskeri etter § 391a forutsetter at den borttatte gjenstand er av “ubetydelig verdi”. I Oslo ligger denne grensen i praksis rundt 3-4000 NOK.

Naskeri forutsetter at straffeskylden regnes som liten. Her må man se på hvordan lovbruddet er begått.

Rt. 1968 s. 146 - To gutter hadde tappet bensin fra en annen bil. Verdien var ubetydelig, men gjerningspersonene ble allikevel dømt for tyveri pga konsekvensene for fornærmede.

Question 14

Nevn momenter til å grensedragningen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk.

Answer 14

1. Intensiteten og omfanget av det arbeid/den innsats gjerningspersonen har gjort.
2. Hvor mye som gjenstår, og hvilken innsats det krever før gjerningsinnholdet i straffebudet er berørt.
3. Subjektive forhold hos gjerningspersonen, men neppe - iallfall ikke normalt - at han tidligere er straffet.
4. Den “psykologiske barrieren” mellom fullendt forsøk og fullbyrdet gjerningsinnhold av det aktuelle straffebudet.
5. Om gjerningspersonen tidsmessig i nokså umiddelbar sammenheng med de forberedende skritt har ment å skulle påbegynne iverksettelsen av gjerningsinnholdet.

Question 15

I begrepet “borttar” i strl. § 257 ligger blant annet et vilkår om tilegnelse. Hva innebærer dette?

Answer 15

Tilegnelse innebærer at gjerningsmannens hensikt med borttakelsen er at han definitivt skal utnytte tingen som sin egen.

Eksempler på dette kan være at gjerningspersonen beholder tingen til egen, varig bruk, eller at han forbruker den.

Kravet om tilegnelseshensikt skiller tyveri fra den ulovlige bruk (strl. § 393).

Question 16

Vi har to typer lovbestemmelser når det gjelder strafferettslig medvirkning. Nevn disse.

Answer 16

1. Straffebud som uttrykkelig nevner medvirkning.
2. Straffebud som ikke uttrykkelig nevner medvirkning. Her vil det bero på en tolkning av straffebudet om en handling som språklig sett kan kalles medvirkning, allikevel rammes (eks. “forvolde”).

Question 17

Hva menes med “en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen” i strl. § 257?

Answer 17

Løsøregjenstand er legaldefinert i strl. § 6. Gjenstandsbegrepet i strl. § 257 strekker noe lenger. Intet vilkår om at gjenstanden må ha økonomisk verdi.

Må avgrenses mot eierløse ting, og tyvens egne ting. Vann i innsjø eller elv regnes som eierløst, annerledes er det dersom vannet befinner seg i brønn eller lignende.

Question 18

Hvordan stiller medvirkning seg i forhold til skyldkravet?

Answer 18

Dersom skyldkravet er forsett, må medvirkeren ha kunnskap om alle de forhold som gjør at hovedmannens handling innebærer en overtredelse av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet.

Question 19

Hvordan trekkes skillet mellom legemsbeskadigelse og legemsfornærmelse?

Answer 19

I praksis subsumeres mer ubetydelige tilfeller under strl. § 228.

Momenter: skadens omfang, art, varighet og lokalisering.

Question 20

Hva er hovedregelen når det gjelder psykisk medvirkning?

Nevn to unntak fra hovedregelen.

Answer 20

Utgangspunktet er at det kreves positiv tilskyndelse for at man skal kunne straffes for psykisk medvirkning. Passivitet er normalt ikke tilstrekkelig.

To unntak:
1. Særlig plikt til å gripe inn.

Eks: Rt. 1947 s. 69 - overordnet polititjenestemann unnlot å gripe inn da underordnet mishandlet.

2. Tidligere handlinger gjør senere passivitet straffbar. Eks: Rt. 1995 s. 355. Butikkraner som ikke griper inn når medraneren griper til kniv.

Question 21

I hvilken utstrekning er politiprovokasjon en frifinnelsesgrunn?

Answer 21

Rt. 1984 s. 1076 - Politiheroin
“det ikke kan aksepteres at politiet fremkaller en straffbar handling som ellers ville ha blitt begått”.

Det godtas imidlertid at politiet gir årsak til “visse endringer i tid, sted og utførelse”.

Politiprovokasjon kan videre kun aksepteres ved “alvorlige lovovertredelser, og bare når vanlige etterforskningsmetoder må anses utilstrekkelig”

Question 22

Ett straffebud gir en alminnelig plikt til å avverge straffbare forhold. Hvilken paragraf er det snakk om?

Answer 22

§ 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. […]

Question 23

Gjelder det et krav om årsakssammenheng for medvirkning?

Answer 23

Medvirkningen trenger ikke ha vært noen nødvendig faktor i fullbyrdelsen. Ansvaret er selvstendig, man kan straffes for medvirkning selv om hovedhandlingen er straffri.

Medvirkningen må imidlertid ha vært en medvirkende faktor i årsaksbildet.

Question 24

Hva menes med likartet idealkonkurrens?

Answer 24

Samme straffebud er overtrådt flere ganger.

Question 25

Medvirkning har ett uselvstendig aspekt ved seg. Hva menes med dette?

Answer 25

Medvirkning er aldri fullbyrdet før hovedgjerningen er det (forarbeider, rettspraksis, juridisk teori). Før dette tidspunkt er det i høyden snakk om forsøk på medvirkning.

Question 26

Hvordan avgjør man om flere straffbare handlinger skal anses som en fortsatt forbrytelse?

Answer 26

Enhet i tid, sted og forsett.
Antall, hyppighet og avstand.
Normalt er det like mange lovbrudd som fornærmede. Dette er ingen absolutt hovedregel, bortsett fra ved personlige krenkelser der hovedregelen gjelder fullt ut.

Question 27

Hva er hovedbegrunnelsen for kravet om skyldevne (tilregnelighet)?

Answer 27

Straffeloven opererer med et minstekrav til innsikt i egen atferd, for å kunne sanksjonere atferden med straff. Foreligger ikke slik innsikt, blir atferden mindre straffverdig.

Question 28

Hva menes med ulikartet idealkonkurrens?

Answer 28

En handling rammes av flere straffebud.

Question 29

Begrepet bevisstløshet har to underkategorier. Hvilke?

Answer 29

Absolutt og relativ bevisstløshet.

Question 30

overvektsprinsippet for beviskravene (sannsynlighet)

Answer 30

kvalifisert sannsynlighetsovervekt (in dubio pro reo)

Ved uenighet om faktum mellom partene er utgangspunktet i sivile saker at retten legger det mest sannsynlige faktum til grunn, som bevisene taler for; det såkalte overvektsprinsippet. Det vil si at det vil være tilstrekkelig at bevisene gir 51% sannsynlighet for at det anførte faktum er riktig, for at faktumet kan legges til grunn. Et uttrykk for prinsippet om sannsynlighetsovervekt er blant annet nevnt i P-pilledom II i Rt 1992 s. 64 (s. 70)

Man har således i tillegg til alminnelig sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet) også det man kaller kvalifisert sannsynlighetsovervekt (skjerpet beviskrav), i tillegg til prinsippet om ingen rimelig tvil i strafferetten. Det er blant annet antatt at ved svært injurierende påstander og saker av stor personlig betydning, vil det kunne stilles strengere krav enn sannsynlighetsovervekt, såkalt kvalifisert sannsynlighetsovervekt.

Ved inngripende tiltak oppstiller loven også noen steder krav om at det må være ”overveiende sannnsynlig,” f.eks. sosialtjenesteloven § 6-2a. Overveiende sannsynlig er ikke like strengt som strafferettens prinsipp om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, der man krever nærmest 100% sannsynlighet, men man må nærme seg i hvert fall 70-75% sannsynlighet. Ved vanlige sivile tvister, vil det imidlertid være overvektsprinsippet om 51% som legges til grunn for hva retten anser som bevist.

Question 31

Grov uaktsomhet

Answer 31

Grov uaktsomhet, hvor man er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet, jf. Rt. 1989.1318.
”For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet.

Mangelfullt faglig nivå, overtredelse av sentrale sikkerhetsregler eller rutiner vil ofte være grovt uaktsomt Betydningsfulle svikt i oppfyllelsen Rt. 2001.1702 bransje- og yrkesnormer er relevante for vurderingen av aktsomhetsnormen, men gir ikke I seg selv nok til å konstatere ansvar.
“

Man kan også søke veiledning fra erstatningsretten, hvilket ble sagt i blant annet Rt. 1995 s. 486:
”Når det gjelder det nærmere innhold i begrepet grov uaktsomhet slik det er brukt i vegfraktloven § 38, antar jeg at dette må bestemmes som i den alminnelige erstatningsrett. Hvorvidt en kjøring skal anses som grovt uaktsom, må således avgjøres i forhold til det gods som transporteres”.