Kvalitativ metode Flashcards
Intervju
Forsker styrer innsamlingen
Gir subjektive perspektiver
Informasjon om erfaringer, opplevelser osv.
Observasjon
Forskeren styrer i mindre grad
Ser hva mennesker gjør
Informasjon om handlinger, situasjoner, samhandling osv.
Misforståelser når det gjelder casestudier
Generell kunnskap er bedre enn kunnskap om 1 gruppe
Egner seg ikke til å teste hypoteser
Bidrar ikke til vitenskapelig utvikling
Tendens mot verefikasjon
Vanskelig å si noe generelt, men det er heller ikke poenget
Intervjuets/prosjektets 7 stadier
Valg av tema Planlegging Intervju/innsamling av data Analyse Transkribering/etterarbeid Verifisering Rapportering
Hva hjelper tidligere teori med?
Oversikt over feltet Overbevise oss om at vi fyller et hull Forteller oss hva andre har funnet ut Valg av definisjon for begreper Oversikt over metoder som er brukt
Planlegging: Ekstreme caser
Vi velger caser som skiller seg fra resten, ved at de f.eks. kan mye om det vi undersøker.
Planlegging maskimal variasjon
Vi velger caser utifra en tanke om at de skal være forskjellige.
Kritiske caser
Vi velger caser slik at vi kan gjøre slutninger som: siden dette ikke gjelder for x vil det ikke gjelde for y heller.
Paradigmatiske caser
Vi velger case utifra at de er veldig gode, f.eks. en skole som gjør det bra.
Valg vi må gjøre under planleggingen av intervju
Strukturert/ustrukturert
Intervjuguide
Notater/lyd
Samtykke NSD/GDPR
Valg vi må gjøre under planleggingen av observasjon
Deltagende/ikke-deltagende
Observasjonsfokus
Notater/lyd/video
Informert samtykke NSD/GDPR
Hva må man tenke på når det gjelder informanter i et intervju?
Fokusgruppe/Enkeltintervju
Hvor mange
Utvalg
Intervjutyper
Faktuelle, Begreps, narrativ, oppgavebaserte, videostøttede.
Hva må man tenke på under planleggingen av intervjuguide?
Enkle spørsmål først Ikke ja/nei Unngå kompliserte ord Vente med ledende spørsmål Spørre om man har oppfattet det samme som den som blir intervjuet
Hva må man tenke på under planleggingen av observasjon?
Egen deltagelse, elevene kan bli tryggere på deg og du kan få andre funn som belyser.
Elevene kan bli påvirket av det du gjør.
Observasjonsnotat
Enkle notater om det som konkret skjer
Teoretisk notat
Analyse av observasjonene. Tolke og knytte til teori.
Metodologisk notat
Dine egne følelser og tanker.
Iscenesettelse. Hva er viktig med utførelsen av selve intervjuet.
De første par minuttene er avgjørende. Intervjuer må vise at man er oppmerksom og at man bryr seg om svarene. Hvordan man svarer på det enheten svarer kan også være ledende. Prøve å unngå ledende språk så mye som mulig.
Observasjonsskjema inneholder
Tidspunkter underveis
Hendelser, ikke tolkninger
Egne felt for det viktigste
Om noe kan krysses av.
Viktig når man intevjuer barn
Spørsmålene må være på en form som barna forstår. Spørre om konkrete erfaringer. De er tilbøyelig til å svare det de tror at du vil at de skal svare. Derfor ekstra viktig med ikke-ledende spørsmål. Trygge omgivelser og stadige bekreftelser.
Hva må man konkret gjøre med den innsamlede dataen?
Organisere Anonymisere Lyd-Transkribere Egne notater - Digitalisere og renskrive Andre dokumenter - Digitalisere
Tenke på under transkribering
Alt må ikke tas med, utvalg. Detaljer, ta med pauser, ordlyd. Vil påvirke hvordan man tolker det som sies.
Analyse
Det du gjør med dataene dine for å svare på problemstillingen. Starter når du begynner å samle data, stopper når teksten er ferdig.
Analysemetode
Du må kunne beskrive og begrunne analysemetoden din. Andre skal kunne gjenta metoden, og du må overbevise om at dette er riktig metode.
Induktiv analyse
Empirinær. Analyserer empirien for å trekke slutninger.
Deduktiv analyse
Teorinær. Tolker empirien ut ifra teori, ofte før å “teste” teorier.
Abduksjon
Ser på teori og empiri i sammenheng. Ser etter det som er “uventet” ut fra teorien og prøver å finne en forklaring. Andelen vil variere.
Koding ulemper
Man putter forskjellige ting i samme kategori.
Hopper over interessant info som ikke kan kategoriseres.
Koding fordeler
Oversikt
Tydelige arbeidsoppgaver
Mulige opptelinger
Grounded theory fase 1
Empirinær analyse av data. Skaper kategorier som kan beskriver situasjoner, fenomener eller relasjoner i dataen.
Grounded theory fase 2
Bruker kategoriene på hele datasettet og ser om kategoriene blir “mettet”. Utvikler empirisk substansiell teori eller abstrakte teoretiske kategorier.
Grounded theory fase 3
Prøve ut kategoriene på nye felt og se om de passer. På dette stadiet kalles det empirisk formell teori.
Kritikk av grounded theory
Forskningen har allerede spennende funn. Kategorier kan gjøre at vi hopper over noen av disse funnene. Vanskelig å se kategorier vi ikke finner. Forskere skjuler forforståelse. Tidskrevende.
Tematisk analyse
Bli kjent med dataene
Generere koder
Samle koder som passer sammen i overordnede temaer
Sjekker om temaene er dekkende for dataen man har samlet
Lager klare definisjoner og navn på temaene, analyserer og drøfter disse i lys av teori
Skrive en rapport
Man går hele tiden tilbake i analysen
Fangens (3 faser for analyse) første fase
Førstegrads fortolkning. Beskrive hva som skjer nøytralt, bruke samme begreper som deltagerene.
Fangens andre fase
Annengrads fortolkning. Generalisere, tolke, se sammenhenger. Trekke frem perspektiver deltageren ikke selv har. Flere mulige tolkninger.
Fangens tredje fase
Tripper hermeneutikk
Faktorer som påvirker både forsker og deltager. Forsker egne fordommer. Skjulte betydninger. Mistankes hermeneutikk (Vi mistenker at deltager lyver).
Eklektisk analyse
Velge selv hvordan du vil analysere
Brikolasje, å velge fra flere metoder
Meningsanalyse
Selvforståelse Kritisk forståelse basert på sunn fornuft Teoretisk forståelse Koding + Telling eller meningsfortetning Hermeneutisk meningsfortolkning
Konversasjonsanalyse
Ikke opptatt av hva som sies, men hvordan en samtale foregår. IRE er eksempel.
Narrativ analyse
Finne historiene som fortelles i et intervju
Diskursanalyse
Analysere hvordan det snakkes om et tema.
Analyse av språktrekk ved fagtekster
For eksempel å telle ord. Kan gjøre forsker bevisst på ordbruk.
Teoretisk analyse
Analysen skjer i samsvar med ulike teoretiske tilnærminger. Eklektisk.
Fenomenografi
Studerer hvordan fenomener oppfattes. Ikke objektivt, men si noe om hvordan f.eks. et begrep oppfattes.
Konstruktivistisk dokumentanalyse
Analysere hvorfor noe er skrevet og hvilke syn som kommer til uttrykk.
Reliabilitet og Validitet, transkripsjon
Transkripsjonen stemmer overens med det som er sagt/observert
At man tar med det som er viktig for å svare på problemstillingen.
Kommunikativ validitet
Å sjekke validiteten gjennom å snakke med andre.
Spørre informanter, fagfolk eller legfolk.
Informanter -> kan ikke validere men sjekke om oppfattelse stemmer
Fagfolk ->Kan ha andre syn enn deg og vurdere andre ting enn validiteten
Legfolk-> mer opptatt av om dette passer med det de vet.
Katalytisk/pragmatisk validitet
Om forskningen fører til en endring er den valid. F.eks. om noen blir gjort bevisst på deres posisjon.
Epistemologisk validitet
Validiteten ligger i om tolkningene er rimelige.
Vi får etterhvert et inntrykk av om tolkningene er rimelige eller ikke.
Hermeneutiske sirkel del-helhet-del.
Intuisjonen vs tradisjonen, bruke begge.
Håndverksmessig validitet
Samme som epistemologisk. Hele tiden: Kontrollere at det ikke er noen feilkilder. Stille spørsmål Teoretisere, justere teorier?
Kvalitativ reliabilitet
Reliabiliteten gjennomsyrer hele prosjektet.
Omfatter og egen forforståelse.
Intervjuerens kvalifikasjoner
Kunnskapsrik Åpen Erindrende Tolkende Styrende Strukturerende Følsom Klar Vennlig
Naturalistisk generalisering
Leseren knytter selv prosjektet til sine erfaringer.
Statistisk generalisering
Hovedsakelig forbeholdt kvantitativ metode
Analytisk generalisering
Lesers forståelse av forskjeller og likheter av kontekstene.
