Kunnskapsbasert praksis og kritisk tenkning Flashcards
Hva er de tre kunnskapskildene i KBP?
- Forskningsbasert kunnskap
- Erfaringsbasert kunnskap
- Brukerkunnskap og brukermedvirkning
Hva er forskningsbasert kunnskap?
Kunnskap som er hentet fra vitenskapelige studier og forskning.
Eksempel i vernepleie: Å bruke forskning som viser at fysisk aktivitet kan redusere angst og depresjon for å tilrettelegge for aktivitetsprogrammer.
Hva er erfaringsbasert kunnskap?
Praktisk kunnskap som kommer fra fagpersonens erfaringer og refleksjoner fra arbeidssituasjoner.
Eksempel i vernepleie: En vernepleier som har erfaring med hvordan struktur i hverdagen hjelper personer med autisme til å mestre stress.
Hva er brukerkunnskap og brukermedvirkning?
Kunnskap som kommer fra brukerens egne erfaringer, preferanser og verdier.
Eksempel i vernepleie: Å involvere en bruker i utformingen av sin egen habiliteringsplan for å sikre at tiltakene er motiverende.
Hva er de fem trinnene i kunnskapsbasertpraksis?
- Å formulere spørsmålet
- Å finne forskningsbasert kunnskap
- Å vurdere kunnskapen kritisk
- Å anvende kunnskapen i praksis
- Å evaluere praksis
Hva er prediksjon?
Prediksjon handler om å forutsi hva som sannsynligvis vil skje under bestemte forhold, basert på tidligere erfaringer eller kjente sammenhenger.
Hva er kontroll?
Kontroll handler om å påvirke eller styre atferd eller situasjoner for å oppnå ønskede resultater.
Hva er en funksjonell relasjon?
En funksjonell relasjon er en årsakssammenheng mellom en variabel (miljøbetingelse eller stimulus) og en bestemt respons eller atferd.
Hva kjennetegner en funksjonell relasjon?
- Systematisk sammeheng
- Endringer i en variabel fører konsekvent til endringer i en annen. - Tidsmessig rekkefølge
- Årsaken må inntre før effekten - Repliserbarhet
- Sammenhengen kan observeres på tvers av situasjoner og tid, under lignende betingelser. - Fravær av andre forklaringer
- Sammenhengen må være tydelig og ikke forklart av andre faktorer.
Hva er forksjellen på beskrivelser og årsaksforklaringer?
Beskrivelser innebærer en nøytral og detaljert fremstilling av fenomenet slik det fremstår, uten å spekulere i årsaker.
Årsaksforklaringer handler om å identifisere og forstå hva som forårsaker det beskrevne fenomenet.
Hvorfor er det viktig for fagpersoner å skille mellom beskrivelser og årsaksforklaringer?
For å unngå feiltolkning er det viktig å ikke blande beskrivelser og årsaksforklaringer, ettersom det kan føre til feilaktige tiltak.
For eksempel kan sinneutbrudd tolkes som “opposisjon” snarere enn et resultat av stress.
Når man skiller disse gjør det det også lettere å tilpasse tiltak som både adresserer symptomer og årsaker.
Hva er dualisme?
Hvorfor kan du dualisme være problematisk?