KRLE prøve i hinduismen Flashcards
Gudssyn i hinduismen
De fleste hinduer tror på en gud: Brahman. Selv om Brahman er den ene Gud, finnes det veldig mange guder i hinduismen. Gudene er uttrykk for en hovedgud (Brahman). Alt levende har en guddommelig evig kjerne som er en del av Brahman. Gudene i hinduismen har en mannlig og en kvinnelig side som utfyller hverandre. Dette uttrykkes ved at den mannlige guden har en gudinne til kone. Gud kan vise seg på jorda i form av avatarer. Gudene blir ofte framstilt med mange armer. Det er for å få fram de ulike sidene ved dem og for å vise at de er annerledes.
Hvem er hindu?
En hindu er en som har tilknytning til hinduismen og som praktiserer hinduisme. De fleste hinduer er vokst opp i hinduistiske familier og har lært om religionen fra foreldre og andre i familien. De tror på de hellige tekstene, Veda, og på en eller flere guder.
Guder: Visnu
Vishnu er en indisk gud. Vishnu sammen med Shiva og en rekke andre gudinner dominerer han det religiøse livet i hinduismen. Han er en av de viktigste gudene i hinduismen. Vishnu blir framstilt med fire armer som holder en konkylie, lotusblomst, diskos og en klubbe. Han rir på den store ørnen Garuda eller den kjempestore slangen Shesha. Han oppfattes som en Gud fylt med kjærlighet og medfølelse. Han blir derfor ofte kalt kjærlighetens gud. En av de viktigste oppgavene hans er å opprettholde verden, og for å redde verden griper han i kritiske øyeblikk inn ved å «stige ned» på jorden. Ifølge hinduistisk mytologi tar han i disse nedstigningene ulike skikkelser, som skilpadde, fisk eller villsvin. Nedstigningene hans som Krishna og Rama ser særdeles viktige. Vishnus kone er gudinnen Lakshmi, men i Sør-India har Vishnu to koner: Lakshmi og Bhudevi.
Guder: Shiva
Shiva er hinduismens viktigste Guddom ved siden av guden Vishnu og en rekke gudinner. Han opptrer i mange ulike skikkelser. Shiva er den som ødelegger alt det onde, som forstyrrer skaperverkets orden, og som legger grunnlaget for at et nytt univers kan bli skapt. Shiva har to forskjellige sider. Det er Vishnu som opprettholder verden mens Shiva ødelegger den. Shiva er gift med Parvati og har sønnene Murugan (også kalt Skanda) og Ganesha. Shiva er den mest sammensatte og motsetningsfylte av alle de indiske gudene.
Shakti (Gudinnen)
Shakti betegner i hinduismen guddommelig kvinnelig energi og skaperkraft. Shakti identifiseres med gudinnen (mahadevi, Durga, kali). Durga er en gudinne som er ansett for å være en populær form av Shakti. Gudinnen ses i disse tradisjoner som den ytterste virkelighet og er både skaper frelser, men i seg selv er hun uskapt. 2% av hinduene tilber henne. I Shaktismen blir Gudinnen tilbedt i første rekke, selv om det maskuline aspektet av gudinnen eller mannlige guder kan også tilbedes. Shakti er flere gudinner
Begreper: dharma, samsara, karma, atman og moksha
Dharma: verden syres etter bestemte lover og mennesker, dyr og natur har bestemte oppgaver. Det betyr den hellige verdensordenen.
Samsara: er at selvet/mennesket blir født på nytt og på nytt. Betyr en uendelig rekke av gjenfødsler.
Karma: handlingene til et menneske får følger for hva det blir gjenfødt som. Gode handlinger fører til gode gjenfødsler mens onde handlinger fører til dårligere gjenfødsler.
Atman: Det finnes et uforanderlig selv eller sjel i hvert menneske. De mener at mennesket har en evig sjel.
Moksha: Hinduismen lærer at sjelen eller selvet aldri dør, men blir gjenfødt på nytt og på nytt. Det aller høyeste målet for hinduer er å bli fri fra gjenfødelse. Livet på jorda kan være godt og ha mange gleder, er det også mye lidelse og sorg.
Ulike høytider: Navrati
Navratri er en indisk festival. Den varer i ni dager og netter i oktober. Navratri er en fest til ære for Gudinnen. I de ni dagene feirer de forskjellige gudinner. Det er ulike geografiske forskjeller når det gjelder feiringene, men det som er felles for alle er at det gode vinner over det onde. Under disse ni dagene oppfordres man til å «faste» i form av å spise frukt, nøtter, poteter som et resultat av å rense kroppen.
Divali
Divali (Deepavali, eller lysfesten, feires i månedsskiftet mellom oktober/november. Nord i India feirer folk Ramas hjemkomst etter kampen mot demonkongen Ravana. De feirer Krishnas seier i Sør-India. Gudinnen Lakshimi har også en viktig rolle i denne feiringen. Dette er den festen hinduene ser fram til med størst glede. De vasker og pynter husene sine og alle får nye klær og pynter seg. Det er en gledes fest der det gode har seiret mot det onde, lyset har seiret over mørket, og kunnskap har seiret over uvitenhet.
Holi
Holi feires i februar/mars og det feires om kvelden ved fullmåne. De tenner et stort bål og dagen etter spruter alle fargepulver og farget vann på hverandre. Noen steder feires Krishnas lek med gjeterjentene, mens andre steder feirer de hvordan Parvati ble kona til Shiva. Holifestivalen er en feiring av fargenes og kjærlighetens seier over det svarte og mørke.
Hinduisme i hjemmet
I et hinduistisk hjem er det vanlig med et lite alter i en krok eller et skap. Der har det gudestatuer og/eller ulike bilder av guder. De tenner lys, ofrer blomster og vann og synger og ber til gudene. Ritualet kalles puja. I hjemmet lærer barna mange ulike fortellinger om gudene. Fortellingene finnes også som film- og tegneserier. Det er ikke et krav å gå i tempelet, men for mange hinduer er det en viktig del av det religiøse livet.
Hellige tekster: åpenbarte tekster
Hinduismen er den religionen i verden som har flest hellige skrifter. Skriftene er delt inn i to hovedgrupper. Den første gruppa er skrifter som er åpenbart fra Gud. Disse tekstene kalles shruti, som betyr «det som er hørt». Ble åpenbart for vismenn. Til de åpenbarte tekstene hører en gruppe tekster som heter Veda. Veda betyr kunnskap eller viten og de er skrevet på sanskrit. Sanskrit er det helligste språket i hinduismen. Veda er delt inn i fire bøker. I den siste delen av Veda møter vi mange ideer som er viktige for hinduer i dag. Her er noen eksempler:
* At mennesket kan bli fri fra gjenfødselens sirkel og oppnå frelse; moksha.
* At de handlingene et menneske gjør, får følger for hva det blir gjenfødt som; dette kalles karma.
* At det finnes en kraft eller en hovedgud som kalles Brahman.
Hellige tekster: menneskeskapte tekster
Den andre gruppa med hellige tekster er tekster som er menneskeskapte og har en forfatter. Det disse tekstene kalles smriti, og det betyr «det som er husket» Vi finner blant annet svært mange fortellinger om hinduismens guder, som Shiva, Vishnu og Gudinnen. Disse fortellingene er veldig viktige for at man skal forstå hinduismen i dag. Ramayana og Kita.
Gita (ikke så viktig)
Bhagavadgita, som betyr «Herrens sang», er en av de viktigste tekstene i hinduismen. Her møter vi guden Krishna som er en nedstigning av Vishnu. Teksten skildrer et slag mellom to deler av en stor slekt. Fortellingen blir brukt av hinduer som en begrunnelse for å følge sin plikt. Men det som er det viktigste i Bhagavadgita er læren om frelse gjennom kjærlighetens mot Krishna kan Krishna frelse Arjuna.
Kastesystmet
Det er 4 kaster/klasser: presteklassen, krigerklassen, kasten med handelsmenn og bønder og tjenerkasten. De som er kasteløse kalles daliter. Da India ble selvstendig i 1947 ble det slått fast at alle mennesker er likeverdige og frie. Men det er fortsatt slik at noen fortsatt velger å ha den prikken i panna på grunn av tradisjon.
