kp 2.5 -2.9 Flashcards
hva er en upolar kovalent binding
En upolar kovalent binding er en type kjemisk binding der to atomer deler elektroner likt mellom seg. Siden de deler elektronene likt, betyr det at det ikke dannes noen ladningsforskjell (eller dipol) mellom atomene, og derfor er bindingen upolar.
Hva er polar kovalent binding
En polar kovalent binding er en type kovalent binding der elektronene blir ujevnt fordelt mellom atomene som deler dem. Dette skjer når atomene har ulik elektronegativitet – altså, de har forskjellig evne til å trekke til seg elektroner. Som et resultat blir elektronene trukket litt mer mot det mest elektronegative atomet i bindingen, noe som skaper en svak ladningsforskjell i molekylet.
Hva er dipol?
En dipol er et molekyl (eller en binding) der det er en ladningsforskjell mellom to ender, altså en positiv og en negativ pol. Dette skjer når det er ulik elektronegativitet mellom atomene i en binding, slik at elektronene blir ujevnt fordelt.
Forklar EN og trenden her
Elektronegativitet (EN) er et mål på et atoms evne til å tiltrekke seg elektroner i en kjemisk binding. Atomer med høy elektronegativitet vil trekke sterkere på bindingselektronene enn atomer med lav elektronegativitet.
Øker mot høyre i en periode (vannrett rad): Kjernen trekker sterkere på elektroner fordi det er flere protoner uten at atomstørrelsen øker mye. Eksempel: Fluor (F) har høy elektronegativitet.
Minker nedover i en gruppe (loddrett kolonne): Atomene blir større, og elektronene i de ytre skallene er mindre påvirket av kjernen. Eksempel: Jod (I) har lavere elektronegativitet enn fluor.
ElektronegativitetsforskjellNår to atomer har ulik elektronegativitet, trekkes elektronene mer mot det mest elektronegative atomet. Dette skaper en forskyvning i elektronfordelingen.
hva er molekyl geometri
Molekylgeometri beskriver formen til et molekyl – hvordan atomene er plassert i forhold til hverandre i rommet. Geometrien avgjør hvordan bindingene sprer seg ut rundt et sentralt atom og påvirker molekylets egenskaper, som polaritet og reaktivitet.
VI tar utganspunkt i VSEPR TEORIEN som sier at
* elektronene i ytterskallene opptrer i par
* disse parene frasøster hverandre
* de ledige elektron parene tar mye plass
Nevn ulike geometriske former vi har for VSPER
- 2.0–> lineært ( co2 180 grader)
- 2.1 vinklet og 2.2 vinkler
*3.0 trigonal plan
*3.1 vinklet 120 grader
*4.0 Tetraeder
*4.1 trigonal pyramide ( 107,5 grader) - 4.2 vinklet ( 104,5 grader)
Hva menes med svak binding mellom molekyler ?
Svake bindinger mellom molekyler er krefter som holder molekylene sammen uten å binde dem sterkt. De bestemmer stoffers kokepunkt, smeltepunkt og løselighet i vann. Jo sterkere disse svake bindingene er, desto høyere kokepunkt og smeltepunkt får stoffet, siden det krever mer energi å bryte bindingene mellom molekylene.
Disse bindingene inkluderer midlertidige dipolbindinger, dipol-dipol-bindinger, og hydrogenbindinger – der hydrogenbindinger er de sterkeste og viktigst for vannløselighet og høyt kokepunkt, som i vann.
dipolidninger bestemmer hvrodan moleyelr er pakket sammen, i is fine sdte mye dipolbindinger, mens i gass er det ike.
hva er permanente dipolbindinger
Permanente dipolbindinger: Disse oppstår mellom molekyler som har en permanent ladningsforskjell (dipol) på grunn av polar kovalent binding. I disse molekylene er elektronene forskjøvet mot det mest elektronegative atomet, noe som gir en fast positiv og negativ side (pol). Eksempel: I hydrogenklorid (HCl) vil klorenden være negativ, mens hydrogenenden er positiv. Disse ladningene tiltrekker motsatte ladninger i nærliggende molekyler, og skaper en permanent dipolbinding
hva er en midlertidig dipolbinding
Midlertidige dipolbindinger: Disse oppstår når ladningsfordelingen i et molekyl endres kortvarig. Selv upolare molekyler kan danne midlertidige dipoler når elektronene tilfeldigvis beveger seg slik at de skaper en liten ladningsforskjell. Denne midlertidige dipolen kan påvirke nærliggende molekyler til også å danne en kortvarig dipol, som tiltrekker hverandre. Disse bindingene er svakere og varer bare et øyeblikk.
v
vil æke nedover i perioder eller flere atomer i molekyl.
hva er en hydrogenbinding og få et eksempel med
Når et hydrogenatom er bundet til et sterkt elektronegativt atom (som oksygen, nitrogen eller fluor), blir elektronene trukket mer mot det elektronegative atomet, og hydrogenatomet får en delvis positiv ladning. Dette gjør at hydrogenatomet kan tiltrekkes av et annet elektronegativt atom med et ledig elektronpar i et nærliggende molekyl.
For eksempel, i vannmolekyler (H₂O), er hydrogenatomene bundet til oksygenatomene. Oksygen er sterkt elektronegativt og trekker elektroner mot seg, og derfor blir hydrogenatomene delvis positive. Når to vannmolekyler nærmer seg hverandre, kan det positive hydrogenatomet tiltrekkes av det negative oksygenatomet i et annet vannmolekyl, og dermed dannes en hydrogenbinding.
Hva er vannets egenskaper
- Har en vinklet form for ledige elektronpar dytter end på h atomene
- Det gjør det en sterk dipol
- Vannmolekyler kan danne lett hydrogenbindinger mellom andre molekyler/ vannmolekyler
Tetthet i molekylene i vann, is og gass
- i flytende væske så dannnes det hydrogenbindinger konstant og de brytes opp heletiden, dette gjør at det kan komme veldig nær og dermed gjør at det blir en høy tetthet
- Når det går over til is begynner molekylene å bevege seg sakte, og danner heller hydrogenidnger mellom nabo molekyelne ( 4 hydrogenbindinger). De for et fast struktu og mønster med da tomrom i mellom og få da lavere tetthet .
- I gassform er de heller mer sånn at molekylene beveger seg fritt rundt og at til slutt at det ikke er noe hydrogen binding mellom de og er dermed svake
Hva blir kokepunktet for molekyler som inngår i hydrogenbindinger eller polare stoff
- d emed hydrogenbinding vil ha høyt kokepunkt –>hydrogenbindin
- de med dipolbindinger vil danne svakere bindinger og ha lavere kokepunkt.
