Klette Flashcards
Hvor lenge har man studert undervisning?
I flere tiår.
Hvor lenge har man hatt kunnskap om hva som kjennetegner god undervisning?
Siden begynnelsen av 2000-tallet (?)
[“Først nå i det siste per 2013/”det siste tiåret” (2013), dvs f.o.m. 2003.]
Hvilken plass har læreren hatt i forskning på god undervisning og hva ved læreren har man studert?
Fremtredende plass
1) Hvem læreren (feks personlighetstrekk, verdier, holdninger, utdanningsbakgrunn, kompetanse).
2) Hva læreren gjør (undervisnings- og læringsaktiviteter, klasseromsorganisering og internaksjon med elevene)
Hva er de 3 årsakene til at man først etter 2000 fikk god kunnskap om hva som bidrar til god undervinsing?
Mer solid kunnskapsgrunnlag pga:
1) utvikling av videoteknologi og videodesign - økt bruk av videodokumentasjon fra faktiske undervisningsisituasjoner
2) økt volum klasseromstudier (både kvantitative og kvalitative)
3) generell økning i empirisk forskning med fokus på skole og undervisning nasjonalt og internasjonalt, inkl. internasjonale kunnskapstester (PISA, TIMSS, PEARLS)
Hva er Klettes tidligere (1998) 4 tilnærminger for klasseromsstudier?
1) fagdidaktisk
2) interaksjonistisk
3) etnografisk [levesett, bla. kultur- og samfunnsformer, religion, økonomi]
4) reformstudier
Hva er Ericksons (2006) 3 tilnærminger* for klasseromsstudier? [*metodiske tradisjoner]
1) diskurs- og samtaleanalytisk
2) prosess- og produkt-orientert
3) studier av fag og profesjonsutøvelse
På hvilke 4 måter skiller Ericksons 3 tilnærminger for klasseromsstudier seg fra hverandre metodisk sett?
1) data for fokus
2) type analyse
3) representasjon av data
4) presentasjon av data
Hva er Rex’ (2006) 6 tilnærminger for klasseromsstudier?
1) prosess- og produkt-orientert
2) kognitiv
3) etnografisk
4) sosiolingvistisk
5) diskursanalyse, kritiske studier og lærer-forsker-samarbeid
Hvilken inndeling av klasseromsforskningsfagfeltet bruker Klette i “Hva vet vi om god undervisning? (2013)”
Ericksons, dvs
1) diskurs- og samtaleanalytisk
2) prosess- og produkt
3) studier av fag og profesjonsutøvelse
Hva innebærer diskurs- og samtaleanalytisk tilnærming til klasseromsforskning?
Språk, kommunikasjon og samtaleformer i klasserommet.
Gjøres vha mikroanalyser av språk og kommunikasjon.
Særlig fokus på samtalestrukturer og samtaletrekk (dvs hvem som snakker, initiativ, respons, mønstre for turtaking) og hva som kjennetegner lærer- og elevytringer og spørsmål stilt (dvs type spørsmål, åpne/lukka spørsmål, lærerens respons på ytringer).
Hva har man lært av diskurs- og samtaleanalytisk tilnærming til klasseromsforskning?
Strukturen på lærerens kommunikasjon med elevene:
1) hvilket mønster som dominerer
2) hvilket mønster som er mest gunstig og hvorfor
(?)
Hva er IRE/F?
Lærerens kommunikasjons med elevene følger en samtalestruktur, dvs relativt fastlagt mønster: IRE/F i den rekkefølgen.
IRE/F i den rekkefølgen.
I = Initiativ fra læreren
R = Respons fra elev
E/F = Evaluering av/(F)Kommentar på responsens fra læreren
Denne strukturen dominerer klasseromsinteraksjonene (1988, 2001, 1995, 1999, 2003).
Hvordan forholder nyere klasseromsforskning seg til IRE/F?
Nyere forskning er kritisk til denne normative beskrivelsen av klasseromskommunikasjonen og viser hvordan denne samtalestrukturen kan være funksjonell og produktiv for læring i heterogene grupper (feks klasserom).
Hva kan IRE/F brukes til?
Revoice/revoicing, recap/recapturing, reframing (?):
1) gjenta og forsterke elevutsagn (revoice) for innlæring av avanserte begreper [matematikk].
2) reformulere og utbrodere elevutsagn (recapturing/recap) for å gjøre dem mer eksplisitte og begrepsmessig forståelig.
3) sikre at alle elevene får med seg det sentrale læringsinnholdet i en undervisningssekvens.
4) forhindre uklar kunnskap og feil begrepsforståelse
5) repetere sentrale begreper
6) læring gjennom begrepsfesting av 5 uavhengige elevstemmer
–
DETALJER:
Franke (2007): IRE/F kan brukes for å gjenta og forsterke (“revoice”) elevenes forslag og begrepsbruk for læring [matematikk]. Re-innramming (“reframing”) er avgjørende for innlæring av avanserte matematiske begreper.
Furtak & Shavelson (2010): begrepet “recapturing”/”recap” for å analysere i hvilken grad læreren reformulerer og utbroderer elevutsagn og ytringer for å gjøre dem mer eksplisitte og begrepsmessig forståelig.
Andersson & Klette (2013): “revoicing” og “recap” kan brukes for å sikre at alle elevene får med seg det sentrale læringsinnholdet i en undervisningssekvens. Fravær av slike eksplisitte innramminger kan gi elever uklar kunnskap eller feil begrepsforståelse [naturfag og norsk]
Ødegaard & Frøyland (2009): lærerne må legge til rette for systematisk trening, øvelse og bruk av begreper for å utvikle forståelse, inkl. repetere sentrale begreper [naturfag]
Nuthall (2001, 2005): for at læring skal skje, må sentrale utsagn begrepsfestes og sies minst 5 ganger av uavhengige elever.
Hva er recap/recapturing?
Furtak & Shavelson (2010): begrepet “recapturing”/”recap” for å analysere i hvilken grad læreren reformulerer og utbroderer elevutsagn og ytringer for å gjøre dem mer eksplisitte og begrepsmessig forståelig.
Andersson & Klette (2013): “revoicing” og “recap” kan brukes for å sikre at alle elevene får med seg det sentrale læringsinnholdet i en undervisningssekvens. Fravær av slike eksplisitte innramminger kan gi elever uklar kunnskap eller feil begrepsforståelse [naturfag og norsk]
