Klette Flashcards
Hvor lenge har man studert undervisning?
I flere tiår.
Hvor lenge har man hatt kunnskap om hva som kjennetegner god undervisning?
Siden begynnelsen av 2000-tallet (?)
[“Først nå i det siste per 2013/”det siste tiåret” (2013), dvs f.o.m. 2003.]
Hvilken plass har læreren hatt i forskning på god undervisning og hva ved læreren har man studert?
Fremtredende plass
1) Hvem læreren (feks personlighetstrekk, verdier, holdninger, utdanningsbakgrunn, kompetanse).
2) Hva læreren gjør (undervisnings- og læringsaktiviteter, klasseromsorganisering og internaksjon med elevene)
Hva er de 3 årsakene til at man først etter 2000 fikk god kunnskap om hva som bidrar til god undervinsing?
Mer solid kunnskapsgrunnlag pga:
1) utvikling av videoteknologi og videodesign - økt bruk av videodokumentasjon fra faktiske undervisningsisituasjoner
2) økt volum klasseromstudier (både kvantitative og kvalitative)
3) generell økning i empirisk forskning med fokus på skole og undervisning nasjonalt og internasjonalt, inkl. internasjonale kunnskapstester (PISA, TIMSS, PEARLS)
Hva er Klettes tidligere (1998) 4 tilnærminger for klasseromsstudier?
1) fagdidaktisk
2) interaksjonistisk
3) etnografisk [levesett, bla. kultur- og samfunnsformer, religion, økonomi]
4) reformstudier
Hva er Ericksons (2006) 3 tilnærminger* for klasseromsstudier? [*metodiske tradisjoner]
1) diskurs- og samtaleanalytisk
2) prosess- og produkt-orientert
3) studier av fag og profesjonsutøvelse
På hvilke 4 måter skiller Ericksons 3 tilnærminger for klasseromsstudier seg fra hverandre metodisk sett?
1) data for fokus
2) type analyse
3) representasjon av data
4) presentasjon av data
Hva er Rex’ (2006) 6 tilnærminger for klasseromsstudier?
1) prosess- og produkt-orientert
2) kognitiv
3) etnografisk
4) sosiolingvistisk
5) diskursanalyse, kritiske studier og lærer-forsker-samarbeid
Hvilken inndeling av klasseromsforskningsfagfeltet bruker Klette i “Hva vet vi om god undervisning? (2013)”
Ericksons, dvs
1) diskurs- og samtaleanalytisk
2) prosess- og produkt
3) studier av fag og profesjonsutøvelse
Hva innebærer diskurs- og samtaleanalytisk tilnærming til klasseromsforskning?
Språk, kommunikasjon og samtaleformer i klasserommet.
Gjøres vha mikroanalyser av språk og kommunikasjon.
Særlig fokus på samtalestrukturer og samtaletrekk (dvs hvem som snakker, initiativ, respons, mønstre for turtaking) og hva som kjennetegner lærer- og elevytringer og spørsmål stilt (dvs type spørsmål, åpne/lukka spørsmål, lærerens respons på ytringer).
Hva har man lært av diskurs- og samtaleanalytisk tilnærming til klasseromsforskning?
Strukturen på lærerens kommunikasjon med elevene:
1) hvilket mønster som dominerer
2) hvilket mønster som er mest gunstig og hvorfor
(?)
Hva er IRE/F?
Lærerens kommunikasjons med elevene følger en samtalestruktur, dvs relativt fastlagt mønster: IRE/F i den rekkefølgen.
IRE/F i den rekkefølgen.
I = Initiativ fra læreren
R = Respons fra elev
E/F = Evaluering av/(F)Kommentar på responsens fra læreren
Denne strukturen dominerer klasseromsinteraksjonene (1988, 2001, 1995, 1999, 2003).
Hvordan forholder nyere klasseromsforskning seg til IRE/F?
Nyere forskning er kritisk til denne normative beskrivelsen av klasseromskommunikasjonen og viser hvordan denne samtalestrukturen kan være funksjonell og produktiv for læring i heterogene grupper (feks klasserom).
Hva kan IRE/F brukes til?
Revoice/revoicing, recap/recapturing, reframing (?):
1) gjenta og forsterke elevutsagn (revoice) for innlæring av avanserte begreper [matematikk].
2) reformulere og utbrodere elevutsagn (recapturing/recap) for å gjøre dem mer eksplisitte og begrepsmessig forståelig.
3) sikre at alle elevene får med seg det sentrale læringsinnholdet i en undervisningssekvens.
4) forhindre uklar kunnskap og feil begrepsforståelse
5) repetere sentrale begreper
6) læring gjennom begrepsfesting av 5 uavhengige elevstemmer
–
DETALJER:
Franke (2007): IRE/F kan brukes for å gjenta og forsterke (“revoice”) elevenes forslag og begrepsbruk for læring [matematikk]. Re-innramming (“reframing”) er avgjørende for innlæring av avanserte matematiske begreper.
Furtak & Shavelson (2010): begrepet “recapturing”/”recap” for å analysere i hvilken grad læreren reformulerer og utbroderer elevutsagn og ytringer for å gjøre dem mer eksplisitte og begrepsmessig forståelig.
Andersson & Klette (2013): “revoicing” og “recap” kan brukes for å sikre at alle elevene får med seg det sentrale læringsinnholdet i en undervisningssekvens. Fravær av slike eksplisitte innramminger kan gi elever uklar kunnskap eller feil begrepsforståelse [naturfag og norsk]
Ødegaard & Frøyland (2009): lærerne må legge til rette for systematisk trening, øvelse og bruk av begreper for å utvikle forståelse, inkl. repetere sentrale begreper [naturfag]
Nuthall (2001, 2005): for at læring skal skje, må sentrale utsagn begrepsfestes og sies minst 5 ganger av uavhengige elever.
Hva er recap/recapturing?
Furtak & Shavelson (2010): begrepet “recapturing”/”recap” for å analysere i hvilken grad læreren reformulerer og utbroderer elevutsagn og ytringer for å gjøre dem mer eksplisitte og begrepsmessig forståelig.
Andersson & Klette (2013): “revoicing” og “recap” kan brukes for å sikre at alle elevene får med seg det sentrale læringsinnholdet i en undervisningssekvens. Fravær av slike eksplisitte innramminger kan gi elever uklar kunnskap eller feil begrepsforståelse [naturfag og norsk]
Hva er revoice/revoicing?
Franke (2007): IRE/F kan brukes for å gjenta og forsterke (“revoice”) elevenes forslag og begrepsbruk for læring [matematikk]. Re-innramming (“reframing” (?))) er avgjørende for innlæring av avanserte matematiske begreper.
Andersson & Klette (2013): “revoicing” og “recap” kan brukes for å sikre at alle elevene får med seg det sentrale læringsinnholdet i en undervisningssekvens. Fravær av slike eksplisitte innramminger kan gi elever uklar kunnskap eller feil begrepsforståelse [naturfag og norsk]
Hva er reframing?
?
[Se ting fra et annet perspektiv/på en annen måte?/Reframing is a way of viewing and experiencing events, ideas, concepts and emotions to find more positive alternatives.]
Hva innebærer prosess- og produkt-tilnærming til klasseromsforskning?
Analyse av hvordan ulike klasseromsfaktorer bidrar til læring.
Særlig fokus på relasjonen mellom lærerens aktiviteter, elevenes aktiviteter og elevenes læring.
Gjøres vha systematiske registreringer.
Nye metodiske modeller der man kobler ulike datakilder sammen viser relativ effekt av de ulike faktorenes konsekvenser for læring.
Hva er de 4 klasseromsfaktorene i prosess- og produkt-tilnærminga?
Klasseromsfaktorer:
1) tidsbruk (time on task, opportunity to learn, hjemmearbeid/lekser)
2) elevgruppering
3) klasseromsklima
4) undervisningsmetoder (direct instruction, cooperative learning, whole class discussions)
Hva innebærer fag og profesjonsutøvelse-tilnærming til klasseromsforskning?
Lærerens profesjonsutøvelse i klasserommet, fag, fagdidaktikk og lærerarbeid.
Lærerens profesjonsutøvelse generelt og fagspesifikt.
Hva har man lært av fag og profesjonsutøvelse-tilnærming til klasseromsforskning?
Shulman (1986): 3 ulike kunnskapsformer som er sentrale for lærererens profesjonsutøvelse.
1) fagkunnskap (content knowledge)
2) pedagogikk (pedagogic knowledgde)
3) fagdidaktikk (pedagogic content knowledge (PCK)).
Hva er de 3 sentrale kunnskapsformene for en lærers profesjonsutøvelse?
Shulman (1986):
1) fagkunnskap (content knowledge)
2) pedagogikk (pedagogic knowledgde)
3) fagdidaktikk (pedagogic content knowledge (PCK)).
Fagdidaktikk = feks lærerens pedagogiske og fagdidaktiske kompetanse i å introdusere et nytt matematisk tema, skape interesse for litteratur eller undervise i spesifikke historiske emner.
