Kjør Flashcards
Kundefordringer, bankinnskudd, varelager og kontanter er eksempler på?
Omløpsmidler
Kassakreditt, leverandørgjeld, skyldig lønn til ansatte er eksempler på?
Kortsiktig gjeld
Hvordan er resultatoppstillingen satt opp?
Salgsinntekt \+ Annen driftsinntekt = Sum driftsinntekter - Varekostnader - Lønnskostnader - Avskrivning varige driftsmidler - Nedskrivning varige driftsmidler - Annen driftskostnad
= Driftsresultat
+ Renteinntekt
- Rentekostnad
= Ordinært resultat før skatt
Linære avskrivninger =
(Anskaffelsekost - restverdi) / Levetid
Bokført verdi år n =
Anskaffelsekost - (årlige avskrivninger x antall års eie)
Saldoavskrivninger =
Avskrivningsgrunnlag x saldosats
Bokført verdi etter n års eie =
Anskaffelsekost x (1 - saldosats)^n
Varekostnad =
Varekjøp eksklusiv mva - UB varelager + IB varelager
Varekjøp =
Varekostnad eksklusiv mva - UB varelager + IB varelager
Gjennomsnittlig lagringstid =
(Gjennomsnittlig varelager/varekostnad) x 365
Gjennomsnittlig varelager =
(IB varelager + UB varelager) / 2
Gjennomsnittlig kredittid leverandører =
Gjennomsnittlig leverandørgjeld/varekjøp inkl mva) x 365
Gjennomsnittlig leverandørgjeld =
((IB leverandørgjeld + UB leverandørgjeld) /Varekjøp inkl MVA) x365
Gjennomsnittlig kredittid kunder =
(Gjennomsnittlig kundefordringer/Salgsinntekter inkl.mva) x 365
Innbetalt fra kunder =
Salgsinntekter inkl.mva + IB KF - UB KF
LG 1 =
Omløpsmidler / KG
LG 2 =
(Omløpsmidler - varelager) / KG
Arbeidskapital i kroner =
Omløpsmidler - KG
Alternativ arbeidskapital i kroner =
LG + EK - AM
Arbeidskapital i % =
(Arbeidskapital i kr / salgsinntekter) x 100
Soliditet = Egenkapitalprosent =
(Egenkapital/Totalkapital) x 100
EKR før skatt =
(RES før skatt/gjennomsnittlig EK) x 100
EKR etter skatt =
(RES/gjennomsnittlig EK) x 100
Brekkstangformelen =
EKR = TKR + (TKR - GGR) x (G / EK)
GGR = Gjennomsnittlig gjeldsrente
GGR =
Rentekostnad/gjennomsnittlig gjeld
TKR =
(Resultat før skatt + rentekostnad) / Gjennomsnittlig totalkapital
Ved bruk av Du-Pont-modellen, TKR =
Resultatgrad x Totalkapitalens omløpshastighet
Resultatgrad =
(Driftsresultat + renteinntekter) / Driftsinntekter
Kapitalens omløpshastighet =
Driftsinntekter / Gjennomsnittlig totalkapital
EK ved utgående balanse =
IB EK + Inskutt EK + Res etter skatt - Utbytte
Bidragskalkylen =
Direkte materialer
+ Direkte lønn
+ Indirekte variable kostnader i tilvirkningen
= Variable tilvirkningskostnader
+ Indirekte variable kostnader salg og administrasjon
=Totale variable kostnader
+ Dekningsbidrag =Salgspris
Selvkostkalkylen =
Direkte material \+ Direkte lønn \+ Indirekte kostnader i tilvirkning = Tilvirkningskostnad \+ Indirekte kostnader salg + adminstrasjon = Selvkost \+ Fortjeneste = Salgspris
Total dekningsbidrag =
Salgsinntekter - VK
Dekningsbidrag per enhet =
Salgspris - VK
Dekningsgrad =
(Salgspris - variable enhetskostnader) / Salgspris x 100
Bruttofortjeneste i kr =
Salgsinntekter - Varekostnader
Bruttofortjeneste i % =
(Salgsinntekter - varekostnader) / Salgsinntekter x 100
Nullpunktsomsettning per enhet =
FK / DB per enhet
NPO =
(FK/DG i %) x 100
Budsjettert produksjons resultat =
BUD DB (DB X Enheter) -BUD FK (FK/12) = BUD PROD RES Eller
Salgsinntekt – selvkost solgte varer = Prod res
Selvkost solgte varer =
(TOT VK kostnader x BUD salg) + BUD FK kostnader
Kalkulert dekningsbidrag =
Virkelig salg – Standard VK solgte varer
Eller
Salgspris – Standard VK
STD DM - Standard direkte materialkostnad =
I gang satt
+Varer i arbeid (fra VIA)
= Ferdig
Viderebygging:
Ms (Standard mengde) x Ps (Standard pris)
Bytt MS med Ferdig
Materialavvik Analyse =
Splittes opp i mengde og pris avvik
(Ms - Mv)x Ps + (Ps - Pv)x Mv
(Burde brukt - Hva vi har brukt) x STD Pris + ( STD Pris - Virkelig Pris) x Hva vi har brukt
Standard direkte lønn =
I gang satt
+Varer i arbeid (fra VIA)
= Ferdig
Viderebygging:
Ts (Standard pris) x Ls (Standard lønn)
Husk å bruk ferdig varer oppgitt i timer, så Ts = Ferdig i timer.
Lønnsavvik =
Splittes opp i tid og lønnssats (timelønn)
(Ts - Tv)x Ls + (Ls - Lv)x Tv
(2900(STANARD TID) - 2665 (hva vi har brukt)) x 345(LØNNSSATS) + (340(STANDARD LØNN) - 350(VRKELIG LØNN)) x 2655 (VIRKELIG TID)
Avvik indirekte VK =
Splittes opp i effektivitets avvik og forbruks avvik
(Ts - Tv) x TSs + ( Tv x TSs) - VIRK
(Standard tid (hva vi burde brukt) - Variert tid (hva vi har brukt)) x Tilleggs sats + (Variert tid x Tilleggs sats) - Virkelige indirekte variable kostnader
Avvik indirekte FK =
Budsjetert FK - Virkelig FK
Resultatavvik inntekt =
Splittes opp i Mengde effekt og Pris avvik/effekt
(Mv - Mb)x DBb + (Pv - Pb) x Mv
(Virkelig mengde - Budsjettert mengde) x budsjettert dekningsbidrag +( Virkelig pris - budsjettert pris) x Variabel mengde
(Vi kan ikke bruke standarder når det gjelder inntekter, grunnet det er kunden som bestemmer)
Endring varer i arbeid =
I gang satte varer – Ferdig varer
Husk å si om det er red eller økning
Endring ferdigvare =
Ferdig vare – salg av vare
Husk å si om det er red eller økning
KOMMER PÅ EKSAMEN:
Fra bidrag til selvkost =
Resultateffekt?
Fra bidrag
Til selvkost
= Dårligere resultat
(Henter tilbake faste og variable kostnader)
Bidragsmetoden vugger 1100 av resultatet inn varelageret
Selvkostmetoden ved en økning i varelageret vil overgang fra bidrag være en god ide, fordi vi tar med faste kostnader tillegg til variable, men så får vi det midt i bakhodet når vi får de tilbake.
En reduksjon i varelageret. Ved å gå fra bidrag til selvkost, vil det gi en negativ konsekvens. Fordi vi tar med oss FK itilleg til variable, vi flytter varene fra balansen til resultatet.
