Kjemiske bindinger 2 Flashcards

1
Q

Hvilke bindinger er sterke?

A

Metallbindinger, ionebindinger og kovalente bindinger (både polare og upolare) er sterke bindinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke bindinger er svake?

A

Van der Waalske krefter (dipolkrefter, induserte dipolkrefter og dipol-induserte dipolkrefter), Hydrogen-bindinger (H-atom bundet til enten, N, O eller F.), Ion-dipol-bindinger (mellom ioner og polare molekyler.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er metallbindinger?

A

Bindinger mellom atomene i et metall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er ionebindinger?

A

Bindinger mellom ionene i en ioneforbindelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er kovalente bindinger?

A

Bindinger mellom atomene i et molekyl og mellom atomene i et nettverksstoff.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er dipolbindinger?

A

Bindinger mellom molekyler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er hydrogenbindinger?

A

Bindinger mellom molekyler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva sier coulombs lov?

A

Coulombs lov sier at krefter mellom ladde partikler øker:
med større ladning
jo nærmere de er hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kan vi vite om et stoff er et metall eller en ioneforbindelse bare ved å se på periodesystemet?

A

Som oftest kan vi bruke periodesystemet til å avgjøre om et stoff er et metall (Fe), en ioneforbindelse (CaCl_2) eller et stoff som består av molekyler (CCl_4). Det fins selvfølgelig unntak.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan er oppbygningen til metaller i fast fase?

A

Et fast metall er tett pakket med partiklene i et slags bestemt regelmessig mønster.Krystallinsk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Er metaller løselige i vann?

A

Nei, det er derimot en del av dem som reagerer med vann, som f.eks. natrium.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan er ioneforbindelser oppbygget?

A

Ioneforbindelser har en krystallinsk form. Det vil si at ionene er pakket regelmessig i et bestemt mønster. Mellom de positivt og negativt ladde ionene virker det elektrostatiske krefter som holder ionene sammen. Det er disse kreftene vi kaller for ionebindinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva vil det si at ioneforbindelser er sprø?

A

Det vil si at dersom det gitte mønsteret de er ordnet i brytes vil ionene frastøte hverandre og vi opplever det som at saltet knuses. Dette skjer relativt lett hos salter og derfor kan vi oppleve dem som sprø.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Er det generelle smeltepunktet til ioneforbindelser lavt eller høyt?

A

Det er vanligvis ganske høyt siden det krever mye energi for å bryte ionebindingene i krystallen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er forskjellen mellom sterke og svake bindinger?

A

Sterke bindinger er mellom atomer for å danne metaller, salter eller molekyler.
Svake bindinger er de bindingene som binder molekyler sammen. Det er disse som f.eks. bestemmer egenskaper som smelte- og kokepunkt eller hvor lett stoffet løser seg i vann.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er en kovalent binding?

A

Kovalente bindinger dannes mellom ikke-metaller. Kovalente bindinger finner vi i molekyler og i nettverksstoffer. I en kovalent binding er ett eller flere elektronpar felles for to atomer.

17
Q

Hva er elektronegativitetsverdien til et stoff et mål på?

A

Elektronegativitetsverdien til et stoff er et mål på et atoms evne til å trekke til seg bindingselektroner.

18
Q

Hvilke verdier har vi for elektronegativitetsverdien til stoffer?

A

Skalaen for elektronegativitetsverdi går fra omtrent 0.7 til 4.0. Cesium har 0.7 i elektronegativitetsverdi og Fluor har 4.0 og er det atomet som har størst evne til å trekke på elektroner.

19
Q

Hvordan kan vi forutsi geometrien til et molekyl?

A

Vi starter med å finne antall elektronpar rundt sentralatomet i molekylet ved å tegne en elektronprikkmodell. Dobbelt- og trippelbindinger regnes som om de er ett elektronpar. Deretter teller vi opp hvor mange av disse som er ledige elektronpar. Til slutt kan vi bruke en tabell til å bestemme geometrien (f.eks. s 84). Dette er VSEPR-modellen

20
Q

Hvordan kan geometrien til de enkleste molekylene se ut ved hjelp av VSEPR-modellen? Maks 2 ledige elektronpar og 4 antall elektronpar totalt.

A

Antall elektronpar totalt: Første siffer
Ledige elektronpar: Siste siffer

2-0 Lineær
3-0 Trigonal plan
3-1 Vinklet
4-0 Tetraeder
4-1 Trigonal pyramide
4-2 Vinklet

21
Q

Hva har elektronegativitet med bindingstype å gjøre?

A

Forskjell i elektronegativitet har noe å si for bl.a. molekyler. Det bestemmer om vi får polare eller upolare kovalente bindinger.

22
Q

Vi har to Fluor-atomer som danner et molekyl F_2. Hvilken binding er det mellom de to atomene?

A

Upolar kovalent binding, fordi forskjellen i elektronegativiteten mellom dem er mindre enn 0.5.

23
Q

Vi har et H-atom og et Cl-atom. Disse danner et molekyl sammen. Hvilken binding får vi mellom disse? Forskjellen i elektronegativitet mellom dem er omtrent 1.1.

A

Atomene danner en Polar kovalent binding mellom seg og vi får dermed et polart molekyl. Det vil si at atomet med høyest elektronegativitet blir delvis negativt ladet fordi det trekker til seg flere elektroner. Dette kalles en dipol.