Kjemiske bindinger

Question 1

Hvordan er et atom bygd opp?

Answer 1

Atomet – den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til stoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne og negativt ladde elektroner som beveger seg rundt kjernen i stor avstand fra den. (proton, elektron, nøytron

Question 2

Hva er skall modellen?

Answer 2

Ifølge skallmodellen er elektronene fordelt på forskjellige skall etter etbestemt mønster. Vi kaller denne fordelingen av elektroner rundtkjernen elektronfordelingen til atomet. Hvert skall svarer til et bestemtenerginivå hos atomet. Det størst antallet elektroner skallene kan ha er: qa

Question 3

Hva er et grunnstoff

Answer 3

Et grunnstoff er et stoff som består av en type atomer. Det finnes 118 forskjellige grunnstoff. Eksempel- hydrogen, natrium, klor.

Question 4

Hva er et periodesystemet

Answer 4

Grunnstoffer som er ordnet etter økende antall protoner i kjernen. Periodesystemet er inndelt i loddrette grupper og vannrette perioder. Til venstre er alle metallene, ikke metaller står til høyre og mellom dem finner du ikke metallene. De kan komme i tre tilstander: fast form (s), væskeform (l) ellergassform (g). Vi kan også bruke (aq) i reaksjonslikninger der et stoff er løst i vann.

Question 5

Åtteregelen

Answer 5

Atomene skaffer seg åtte elektroner i det ytterste skallet ved å danne bindinger med andre atomer.

Question 6

Sammenlingne bindingstypene

Answer 6

Atomene kan danne bindinger med hverandre ved å avgi eller ta opp elektroner, eller ved å dele elektroner mellom seg. De sterke bindingene deles inn i tre typer: ionebinding, mellom ioner av et metall og et ikke-metall, kovalent binding, mellom atomer av ikke-metall, og metallbinding, mellom atomer av metaller

Question 7

Gjøre rede for hva ionebinding er

Answer 7

Et ion er et ladd atom. Bindingen mellom ioner kalles ionebinding og er en sterk binding. Ionebinding skyldes at de positive ladde ionene og de negative ladde ionene tiltrekker hverandre

Question 8

Hvordan oppstår ionebinding

Answer 8

Natrium med atomnummer 11, er et metall. Natriumatomet har ettelektron i det ytterste skallet. Det avgir det ene elektronet. Da blir detNa+ (positivt ladd). Klor med atomnummer 17, er et ikke metall. Det harsju elektroner i ytterste skall. Kloratomet vil gjerne få åtte elektroner iytterste skall, og tar derfor opp ett elektron. Det mangler ett og er danegativt ladd. Det positivet natriumionet og det negative kloratomettiltrekker hverandre. Det danner da natriumklorid. Vi kaller det enelektrostatisk tiltrekning fordi det skyldes elektriske ladninger. Det er enbinding mellom ionene og vi kaller det derfor en ionebinding.Reaksjonslikningen kan skreves slik: 2Na(s)+Cl2(g)2NaCl(s)

Question 9

Hva er salter og krystaller

Answer 9

Et salt er et stoff som er bygd opp av ioner. Som for eksempel natriumklorid. Det består av natrium ogklor. Hvert ion vil være omgitt av andre ioner med motsatt ladning. Hvert kloridion omgir seg med seks natriumion og hvert natriumion omgir seg med seks kloridion. På denne måten dannes det ionegitter som er bundet sammen av ionebindinger. Hvis vi studerer natriumklorid i et lysmikroskop, ser vi glinsende saltkorn, de kaller vi krystaller.
Forbindelser som består av to eller flere ioner, kalles salter. Salter er ofte faste stoffer. De har relativt høye smeltepunkter og høy vannløselighet.

Question 10

eksempler på en reaksjonslikning

Answer 10

Reaksjonslikningen til natrium og klor skrives slik 2Na(s)+Cl2(g)2NaCl(s). Da dannes det natriumklorid med formelenheten NaCl. Løser vi det i vann skrives det NaCl (aq)

Question 11

Kunne navnsette metaller

Answer 11

Metallet(positivt ladde ionet)+ ikke-metallet (negativt ladde ionet)

Question 12

Gjør rede for hvilken egenskaper som følger med stoffer som har ionebinding

Answer 12

Saltene har høye smeltepunkt og kokepunkt. Faste salter leder ikke elektrisk strøm. Det gjør derimot salter i smeltet tilstand eller vannløsninger. Faste salter er ofte sprø og ofte gjennomsiktige eller gjennomskinnelige. De har ikke metallglans

Question 13

Gjør rede for hva kovalent binding er

Answer 13

Kovalent binding er et annet navn for elektronparbinding. Bindingen mellom atomer som deler elektronpar, kalles kovalent binding eller elektronparbinding. En kovalent binding er en sterk binding. Får å oppfylle åtteregelen

Question 14

Hvordan oppstår kovalent binding

Answer 14

Tar man hydrogen som et eksempel. Hydrogen har ett elektron i elektronskallet, altså det mangler et elektron for å få oppfylt første skall. Da binder to hydrogenatom seg til hverandre. Bindingen mellom atomene er en såkalt elektronparbinding. De to elektronene tilhører det ene atomet like mye som detandre, og dermed får begge atomene fylt sitt elektronskall.

Question 15

Hva er et dipolart molekyl

Answer 15

Dipol=polar binding= to poler. Hydrogenkloridmolekyl er et dipolart molekyl. Det er en dipol med en liten negativ pol i klorenden og en liten positiv pol ende i hydrogenenden. Kloratomer trekker med påfelles elektronpar, derfor blir denne sida litt negativ. Mellom to slike polare molekyler virker det vi kaller dipolbinding. Det er en svak binding. En dipolbinding er den svake elektrostatiske tiltrekningen som virker mellom atomer og molekyler.

Question 16

Hva er hydrogen bindinger

Answer 16

En hydrogenbinding er en særlig sterk dipolbinding mellom molekyler der et hydrogenatom er bundettil atomer av for eksempel oksygen, flour eller nitrogen.

Question 17

Gjør rede for de ulike egenskapene til vann pga hydrogen bindingene

Answer 17

Høyt kokepunkt og smeltepunkt, kreve mer energi for å splitte molekylene fra hverandre. Tyngst ved 4 grader, da er massetettheten størst. Det har overflatehinne, pga. nabomolekyler på alle kanter. Det er et godt løsemiddel.

Question 18

Hva er metall binding

Answer 18

Metallbinding skyldes en felles, negativ elektronsjø av ytterelektroner som holder metallionene sammen. Metallbindingen er derfor den elektrostatiske tiltrekningen mellom de positivt ladde ionene og den negativt ladde elektronsjøen

Question 19

Hvordan oppstår metall bindinger

Answer 19

Metallatomene har få elektroner i det ytterste skallet. Disse elektronene er så svakt bundet til atomkjernen at de lett kan bevege seg fra ett atom til et annet. Når atomene blir liggende tett sammen, løsner ytterelektronene og vandrer fritt omkring i metallet. Vi kan tenke oss at metallet består av positivt ladde metallioner som holdes sammen av en negativ elektrosjø. Bindingene som oppstår kalles metallbinding. Derfor leder også metaller strøm.

Question 20

Gi eksempler i form av reaksjons ligninger

Question 21

Egenskaper som stoffer med metallbinding

Answer 21

Gode ledere av elektrisk strøm. Metallglans. Noen metaller mister fort metallglassen fordi overflaten reagerer med stoffer i lufta. Kan danne legering. Høyt smeltepunkt og bøyelige

Question 22

Hva er en kjemisk binding

Answer 22

En kjemisk binding er en tiltrekning som holder partikler sammen, kan også si at en kjemisk binding er en tiltrekningskraft som virker mellom atomer.
En kovalent binding er en type kjemisk binding. En kovalent binding deles likt mellom toatomer. Kovalente bindinger oppstår typisk når to atomer er identisk eller nær identisk. En polar kovalent binding er en type kjemisk binding hvor elektronene i bindingen er ujevnt fordelt. Polar kovalente bindinger oppstår typisk når elektronegativiteten til de to atomene er forskjellig. En ionisk binding er en type kjemisk binding. Denne kjemiske bindingen skiller seg fra kovalente og polar kovalente bindinger fordi det ikke lenger deles elektronpar. Istedenfor består bindingen av den sterke tiltrekningen mellom negative og positive ioner. Ioniske bindinger oppstår typisk når det er veldig stor forskjell i elektronegativitetmellom to atomer.

Question 23

Hva er egenskapene til metaller?

Answer 23

Metaller har typisk høy formbarhet, har metallglans og leder både strøm og varme. Mange metaller har høyt smelte- og kokepunkt.Metaller er formbare siden metallbindingen ikke består av enkeltvise kjemiske bindinger mellom metallionene. Metallionene kan forskyves i forhold til hverandre, uten at kjemiske bindinger brytes eller svekkes. Ved forming vil derfor ikke kjemiske bindinger brytes.Metaller er gode på å lede elektrisk strøm fordi elektronene i elektronskyen er frie til å bevege seg. Når en elektrisk spenning benyttes, oppstår et elektrisk felt i metallet, og elektronene beveger seg enkelt på denne måten

Question 24

Hva er dipoler?

Answer 24

En dipol er en kjemisk forbindelse som har positiv og negativ ladning på ulike steder. En dipol har en delvis positiv ladning og en delvis negativ ladning på ulike steder i en partikkel. Ofte er partikler med polar kovalente bindinger også dipoler. Dispresjonskrefter er tiltrekningen mellom midlertidige dipoler. Disse kreftene blir større når det er flere elektroner, og når elektronene er lenger fra kjernen. Dipol-dipol-krefter er de elektriske kreftene som fungerer mellom dipoler. Den negative enden i et molekyl tiltrekkes av den positive enden i et annet moleky

Question 25

LEWIS-STRUKTUREN

Answer 25

En Lewis-struktur viser strukturen til en kjemisk forbindelse og hvordan de ulike atomene henger sammen, og eventuelt ledige elektroner. Lewis-strukturen viser bindingsforholdene i kovalente og polar kovalente bindinger. Oktettregelen sier at hvert atom vil ha edelgasskonfigurasjon og være omringet av åtte elektroner. Fremgangsmåten for å tegne en Lewis-struktur:

1. Bruk valenselektronene til å finne ut hvor mange elektroner som skal plasseres
2. Sett opp atomene i forbindelsen i korrekt rekkefølge. Plasser en enkeltbinding mellom alle atomene.
3. Tell hvor mange elektroner som er plassert, og hvor mange elektroner hvert atom trenger for å oppnå oktett. Plasser ut ledige elektroner for å oppnå oktettregelen.
4. Plasser dobbelt- og trippelbindinger som nødvendig. Det er ikke lov å la noen elektroner være igjen, og der er heller ikke lov å bruke flere elektroner enn det som var tilgjengelig fra punkt 1

Question 26

Gjør rede for ulike type sterke bindinger

Answer 26

1-Atomer kan reagere med hverandre på to måter, enten ved å dele elektroner med hverandre i en elektronparbinding (kovalent binding) eller ved å overføreett eller flere elektroner fra ett atom til det andre (ionebinding). Metallbinding er binding mellom to metaller. Mange atomer går sammen i en binding. Metallbinding er svakeste av sterke bindingene
2- Stoffer som deler elektroner kalles molekyler. Stoffer som danner elektriske ladete partikler kalles ioner.
3-Grunnstoffer som kan reagere med hydrogen kalles hydrider. Oksygen kan reagere med ikke-metaller og danne oksider, f.eks. nitrogen- og svoveloksider.
4-Karbon har egenskapen at det kan danne sterk binding med seg selv og med oksygen, hydrogen og nitrogen, noe som danner grunnlaget for organisk kjemi.
5-Hydrokarboner er bindinger mellom karbon og hydrogen (CnH2n+2), hvor n er et helt tall. For n opptil 6 kalles disse alkaner, og disse finnes i naturgass f.eks. metan, etan, propan og butan
6-I organiske molekyler kan et hydrogen erstattes med en hydroksylgruppe og danne alkoholer, f.eks. metanol (CH3OH) ogetanol (C2H5OH). Alkoholer er organiske molekyler som har en hydroksylgruppe (-OH) festet til et karbontetraeder.
7- Metaller kan binde seg til ikke-metaller og danne en ionebinding f.eks. natriumklorid (NaCl). Positivt ladete ioner
kalles kationer. Negativt ladete ioner kalles anioner. Anioner dannes fra ikke-metaller når de inngår i ionebinding med metaller. Stoffer er elektrisk nøytrale hvis det er like mange positive som negative ladninger.
8-Når to forskjellige atomer inngår i binding kan en av kjernene trekke sterkere på elektronene i en binding enn det andre, noe som gir en ujevn fordeling av elektrontettheten i bindingen, og en polar binding. Vann (H20) og saltsyre (HCl) er to eksemplerpå polare bindinger.
Elektronegativitet er et mål på hvor sterkt et atom trekker på elektronene i en binding. Oksygen og nitrogen har høy elektronegativitet, sammenlignet med andre atomer. Størrelsenpå elektronegativiteten er høyest i toppen av en gruppe i periodesystemet og øker mot høyre i en rad, og følger således samme trend som ionisasjonsenergi.

Question 27

Svake bindinger

Answer 27

Dipol-dipol binding - Tiltrekkende krefter mellom positiv og negativ mellom molekyl med dipol. - Denne typen dipol-dipol binding har bare ca. 1% av styrken til kovalent binding.
Hydrogenbinding - Også dipol-dipol, men mye sterkere (ca. 5 ganger sterkere). Hydrogen binding mellom H 0g N/O/F.

Question 28

Hva er potensiell energi?

Answer 28

Potensiell energi er energien til elektronene basert på avstanden de har til kjernen. Pågrunn av deres negative ladning tiltrekkes alle elektroner den positivt ladde kjernen (ulike ladninger tiltrekker hverandre). Derfor vil den potensielle energien være høyerejo lenger unna kjernen de kommer.

Question 29

Tre sterke kjemiske bindinger

Answer 29

Det finnes tre sterke kjemiske bindinger; elektronparbindinger, ionebindinger og metallbindinger.
Elektronparbindinger: to atomer deler på valenselektroner. De kalles da for molekyler. Molekyler dannes når ikke-metaller reagerer med hverandre. Kan både være enkeltbindinger (eks: hydrogen), dobbeltbindinger (eks: oksygen) og trippelbindinger (eks nitrogen).
Atomer kan også reagere med atomer fra andre grunnstoffer og danner på denne måten kjemiske forbindelser. Dersom et oksygenmolekyl danner en enkeltbinding med to hydrogenatomer, vil alle atomene i molekylet oppnå fullt valensskall og molekylet er et vannmolekyl.
Evnen atomer i molekyler har til å trekke på elektronene i bindingen kalles for elektronegativitet. Atomet med høyest elektronegativitet vil trekke elektronene mot seg. Om atomene har lik elektronegativitet (atomer fra samme grunnstoff) vil elektronene deles likt mellom atomene og det vil bli en upolar elektronbinding. Dersom to stoffer med ulik elektronegativitet danner en binding, vil ikke elektronene i bindingen deles likt og det kalles da for en polar elektronparbinding. o Elektronegativiteten øker bortover langs en periode og synker nedover en gruppe i periodesystemet. o Differansen i elektronegativitet mellom to stoffer avgjør hvor polar en slik binding blir. Så lenge differansen ligger under 1,7 dannes det elektronparbindinger med økende polaritet opp mot 1,7.
Ionebindinger: Dersom differansen er høyere enn 1,7 vil elektroner bli overført fra atomet med lavest elektronegativitet til den med høyest og vi får da et positivt ladd atom og et negativt ladd atom. Slike ladde atomer kalles for ioner. Dette skjer når
metaller reagerer med ikke-metaller. Atomet som mister en elektron vil ha flere protoner enn elektroner og derfor være positivt ladd. Disse kalles for kation. Atomet som får et elektron vil derfor være negativt ladd, disse kalles for anion. Siden atomene nå har motsatt ladning vil de tiltrekkes hverandre og danne ionebindinger. De kalles da for salter.

Metallbindinger: oppstår mellom atomer med liten elektronegativitet. Kan beskrives som en elektronsky som ligger mellom positivt ladde metallioner.

Question 30

Svake bindinger

Answer 30

Svake bindinger: o Hydrogenbindinger: svake bindinger mellom polare molekyler. o Dersom hydrogen reagerer med et veldig elektronegativt stoff som oksygen, nitrogen eller fluor vil vi få så polare bindinger mellom disse at hele eller deler av molekylet får en liten forskyvning av ladning.  Det kan da dannes hydrogenbindinger mellom slike molekyler.  Disse er veldig viktig i biologien. De er med på å gi ulike proteiner sin form, og de holder de to trådene i DNA sammen. o Van der Waalske bindinger: svake bindinger mellom to upolare molekyler

Question 31

Koeffisient

Answer 31

tall foran symbolet for grunnstoff o Står for

Kan også si noe om fasetilstand i likningen o (s) = fast stoff o (l) = væske o (g) = gass o (aq) = løst i vann

Question 32

Vann H2O

Answer 32

Tre hovedfasetilstander o Fast stoff: partiklene det består av er i fast posisjon i forhold til hverandre. Endrer ikke posisjon. o Væske: partiklene er løst bundet til hverandre, de henger sammen, men utgjør ingen fast struktur. o Gass: partiklene er ikke bundet til hverandre, men beveger seg fritt. De føler få bindinger mellom seg, men kan kollidere med hverandre. Det merker vi som trykk.

Question 33

Kjemisk reaksjon og energi

Answer 33

Foregår i to trinn:oBryting av bindinger mellom atomene i utgangsstoffene.Dette krever energi.oDannelse av nye bindinger mellom atomene.Dette frigjør energi. - Eksoterme reaksjoneroFrigir energi.oEksempel: forbrenningsreaksjoner.- Endoterme reaksjoner Krever mer energi å bryte bindingene enn det som blir frigitt når nye bindingerdannes.