kjemi (termokjemi, reaksjonsfart og likevekt Flashcards
indre kinetisk energi
kinetisk energi er bevegelsesenergi. indre kinetisk energi er energi som skjer hos atomene/partiklene i gjenstanden. for eksempel når vi måler temperatur , måler vi egentlig den kinetiske energien.
ytre kinetisk energi
ytre kinetisk energi er bevegelsesenergi som skjer gjennom hele gjenstanden.
indre potensiell energi
indre potensiell energi er lagret i et legeme og handler om kreftene mellom to gjenstander og skjer hos atomene og partiklene i en gjenstand. altså indre potensiell energi er som en slags lagret energi inni et stoff. denne energien som blir lagret er på grunn av hvordan partiklene inni stoffet er ordnet og hvor sterkt de tiltrekker hverandre.
ytre potensiell energi
ytre potensiell er energi som er lagret i et legeme og handler om kreftene mellom to gjenstander, og dette skjer gjennom hele gjenstanden. altså dette handler om energien et objekt har på grunn av sin plassering i forhold til andre objekter eller krefter.
definisjonen av entalpi
entalpi forteller oss om varmeinnholdet hos en kjemisk reaksjon. entalpi blir skrevet som H. entalpi forteller oss også om energiforandringen i en kjemisk reaksjon. altså entalpiforandring (delta H). med dette kan man finne ut om den kjemiske reaksjonen er endoterm eller eksoterm.
endoterm reaksjon
en endoterm reaksjon er en prosess som tar opp varme. altså hvis en kjemisk reaksjon har entalpiforandring som er mer enn 0 vil reaksjonen være endoterm. et eksempel på en endoterm reaksjon kan være fotosyntesen. det som skjer da er at planter tar opp solenergi for å omdanne karbondioksid og vann om til oksygen og glukose.
eksoterm reaksjon
en eksoterm reaksjon er en prosess som slipper ut varme. dette skjer da i kjemiske reaksjoner som har entalpiforandring mindre enn 0. et eksempel på en eksoterm reaksjon er når vann fryser til is. det som skjer da er at kulde slipper inn og varme slippes ut, som betyr at dette er en eksoterm prosess.
hvordan kan vi beregne entalpi endring for en reaksjon
ved å regne ut entalpi endringen trenger vi entalpien av produktet og minuse det med entalpien av reaktanten.
dannelsesentalpi
dannelse entalpi er entalpien til et stoff som absorberer eller slipper ut varmeenergi. når et mol av et stoff dannes fra sine grunnstoffer i deres normaltilstand. Dannelses entalpi er rett og slett et mål på hvor mye energi som blir brukt eller frigitt når en kjemisk forbindelse blir dannet fra sine grunnstoffer.
bindingsentalpi
bindingsentalpi er den energien som kreves for å bryte en kjemisk binding i et molekyl og danne to frie atomer i gassform denne energien er et mål for styrken på en kjemisk binding , altså jo høyere bindingsentalpi, jo sterkere er bindingen.
reaksjonsfart
reaksjonsfart forteller oss hvor lang tid det tar for en kjemisk reaksjon å reagere. altså antall mol som reagerer på 1 sekund.
kollisjonsteorien
kollisjonsteorien en er en teori over hvordan kjemiske reaksjoner skjer og hvorfor det tar en viss til for at det skal reagere. for at to partikler skal reagere, må de kollidere med hverandre med riktig “vinkel”, altså på riktig måte, for at en kjemisk reaksjon skal skje. jo flere kollisjoner vi får, jo mer sannsynlig for at vi får “riktige” kollisjoner.
aktiveringsenergi
aktiveringsenergi forteller oss om hvo mye energi (bevegelsesenergi) som reaktantene trenger for å reagere. for eksempel kan man tilsette et hjelpestoff som kalles for en katalysator for å gjøre aktiveringsenergien lavere og derfor skjer det en reaksjon raskere.
hvordan fungerer en katalysator?
en katalysator fungerer som et hjelpemiddel for at en kjemisk reaksjon skal skje raskere. det senker da aktiveringsenergien slik at det kreves mindre av reaktantene å reagere og derfor vil skje raskere.
hvordan påvirkes reaksjonsfarten av temperatur, katalysator, overflateareal og konsentrasjon?
reaksjons farten påvirkes av 4 faktorer: temperatur, konsentrasjon, overflateareal og katalysator. om vi øker temperaturen, vil bevegelsesenergien øke og derfor vil molekylene bevege seg raskere. på grunn av dette vil flere molekyler kollidere med hverandre oftere og en kjemisk reaksjon skjer mye raskere. om vi senker temperaturen vil bevegelsesenergien bli mindre og derfor vil mindre kollisjoner skje og derfor skjer den kjemiske reaksjonen saktere, altså reaksjons farten vil bli mindre. om vi øker konsentrasjonen, vil det være flere molekyler i gjenstanden. derfor vil flere kollisjoner skje og da er det mer sannsynlig at flere kolliderer med hverandre. dersom vi senker konsentrasjonen vil vi ikke ha så mange molekyler og derfor få færre kollisjoner, noe som kan være med på å senke reaksjons farten. overflaten av faste stoffer kan også spille en rolle innen dette. jo mer “knust” et fast stoff er, jo raskere går reaksjonen, altså det får blandet seg raskere og kolliderer med andre reaktanter. for å påvirke reaksjons farten kan vi tilsette et hjelpemiddel som kalles for katalysator. dette middelet er med på å senke aktiveringsenergien, som er det som kreves for at reaktanter skal reagere. dersom det er mindre aktiverings energi, vil reaksjonen skje raskere.