kjemi (termokjemi, reaksjonsfart og likevekt Flashcards

1
Q

indre kinetisk energi

A

kinetisk energi er bevegelsesenergi. indre kinetisk energi er energi som skjer hos atomene/partiklene i gjenstanden. for eksempel når vi måler temperatur , måler vi egentlig den kinetiske energien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

ytre kinetisk energi

A

ytre kinetisk energi er bevegelsesenergi som skjer gjennom hele gjenstanden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

indre potensiell energi

A

indre potensiell energi er lagret i et legeme og handler om kreftene mellom to gjenstander og skjer hos atomene og partiklene i en gjenstand. altså indre potensiell energi er som en slags lagret energi inni et stoff. denne energien som blir lagret er på grunn av hvordan partiklene inni stoffet er ordnet og hvor sterkt de tiltrekker hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

ytre potensiell energi

A

ytre potensiell er energi som er lagret i et legeme og handler om kreftene mellom to gjenstander, og dette skjer gjennom hele gjenstanden. altså dette handler om energien et objekt har på grunn av sin plassering i forhold til andre objekter eller krefter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

definisjonen av entalpi

A

entalpi forteller oss om varmeinnholdet hos en kjemisk reaksjon. entalpi blir skrevet som H. entalpi forteller oss også om energiforandringen i en kjemisk reaksjon. altså entalpiforandring (delta H). med dette kan man finne ut om den kjemiske reaksjonen er endoterm eller eksoterm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

endoterm reaksjon

A

en endoterm reaksjon er en prosess som tar opp varme. altså hvis en kjemisk reaksjon har entalpiforandring som er mer enn 0 vil reaksjonen være endoterm. et eksempel på en endoterm reaksjon kan være fotosyntesen. det som skjer da er at planter tar opp solenergi for å omdanne karbondioksid og vann om til oksygen og glukose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

eksoterm reaksjon

A

en eksoterm reaksjon er en prosess som slipper ut varme. dette skjer da i kjemiske reaksjoner som har entalpiforandring mindre enn 0. et eksempel på en eksoterm reaksjon er når vann fryser til is. det som skjer da er at kulde slipper inn og varme slippes ut, som betyr at dette er en eksoterm prosess.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hvordan kan vi beregne entalpi endring for en reaksjon

A

ved å regne ut entalpi endringen trenger vi entalpien av produktet og minuse det med entalpien av reaktanten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

dannelsesentalpi

A

dannelse entalpi er entalpien til et stoff som absorberer eller slipper ut varmeenergi. når et mol av et stoff dannes fra sine grunnstoffer i deres normaltilstand. Dannelses entalpi er rett og slett et mål på hvor mye energi som blir brukt eller frigitt når en kjemisk forbindelse blir dannet fra sine grunnstoffer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

bindingsentalpi

A

bindingsentalpi er den energien som kreves for å bryte en kjemisk binding i et molekyl og danne to frie atomer i gassform denne energien er et mål for styrken på en kjemisk binding , altså jo høyere bindingsentalpi, jo sterkere er bindingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

reaksjonsfart

A

reaksjonsfart forteller oss hvor lang tid det tar for en kjemisk reaksjon å reagere. altså antall mol som reagerer på 1 sekund.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

kollisjonsteorien

A

kollisjonsteorien en er en teori over hvordan kjemiske reaksjoner skjer og hvorfor det tar en viss til for at det skal reagere. for at to partikler skal reagere, må de kollidere med hverandre med riktig “vinkel”, altså på riktig måte, for at en kjemisk reaksjon skal skje. jo flere kollisjoner vi får, jo mer sannsynlig for at vi får “riktige” kollisjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

aktiveringsenergi

A

aktiveringsenergi forteller oss om hvo mye energi (bevegelsesenergi) som reaktantene trenger for å reagere. for eksempel kan man tilsette et hjelpestoff som kalles for en katalysator for å gjøre aktiveringsenergien lavere og derfor skjer det en reaksjon raskere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hvordan fungerer en katalysator?

A

en katalysator fungerer som et hjelpemiddel for at en kjemisk reaksjon skal skje raskere. det senker da aktiveringsenergien slik at det kreves mindre av reaktantene å reagere og derfor vil skje raskere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hvordan påvirkes reaksjonsfarten av temperatur, katalysator, overflateareal og konsentrasjon?

A

reaksjons farten påvirkes av 4 faktorer: temperatur, konsentrasjon, overflateareal og katalysator. om vi øker temperaturen, vil bevegelsesenergien øke og derfor vil molekylene bevege seg raskere. på grunn av dette vil flere molekyler kollidere med hverandre oftere og en kjemisk reaksjon skjer mye raskere. om vi senker temperaturen vil bevegelsesenergien bli mindre og derfor vil mindre kollisjoner skje og derfor skjer den kjemiske reaksjonen saktere, altså reaksjons farten vil bli mindre. om vi øker konsentrasjonen, vil det være flere molekyler i gjenstanden. derfor vil flere kollisjoner skje og da er det mer sannsynlig at flere kolliderer med hverandre. dersom vi senker konsentrasjonen vil vi ikke ha så mange molekyler og derfor få færre kollisjoner, noe som kan være med på å senke reaksjons farten. overflaten av faste stoffer kan også spille en rolle innen dette. jo mer “knust” et fast stoff er, jo raskere går reaksjonen, altså det får blandet seg raskere og kolliderer med andre reaktanter. for å påvirke reaksjons farten kan vi tilsette et hjelpemiddel som kalles for katalysator. dette middelet er med på å senke aktiveringsenergien, som er det som kreves for at reaktanter skal reagere. dersom det er mindre aktiverings energi, vil reaksjonen skje raskere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

reversible reaksjoner

A

reversible reaksjoner er reaksjoner som kan gå begge veier. altså både fra reaktant til produkt, og fra produkt til reaktant.

17
Q

likevekt

A

likevekt er når reaksjons farten er like stor begge veier av reaktanten og produktet. det ser ofte ut som om noe ikke skjer fordi mengdene er stabiliserte.

18
Q

massevirkningloven

A

massevirkningsloven handler om hvordan vi kan bruke balanserte likninger for en likevekts reaksjon til å beregne konsentrasjoner av produkt og reaktanter.

19
Q

forklar hva likevektskonstanten forteller oss

A

likevekts konstanten forteller oss om forholdet mellom produkt og reaktant. og dette kan vi regne ut (likevekts uttrykket)

20
Q

bruke Q til å bedømme om vi har likevekt eller ikke og hvilken retning reaksjonen vil gå

A

Q forteller oss om reaksjonen er likevekt eller ikke. dersom Q er er lik som K, så har vi likevekt. om Q er mindre enn K, er reaksjonene ikke likevekt og må gå mot høyre for å finne likevekt. dersom Q er høyere enn K , er reaksjonen heller ikke likevekt og må gå mot venstre for å finne likevekt.

21
Q

hva er le chateliers prinsipp?

A

le chateliers prinsipp handler om hvordan likevekter prøver å motvirke påvirkninger. dette vil si at dersom vi gjør noe som påvirker likevekten, vil likevekten prøver å forskyves til en side, for å oppnå likevekt.

22
Q

hvordan påvirkes/endres en likevekt av temperatur , trykk og konsentrasjon?

A

dersom vi øker temperaturen, vil likevekten prøve å senke temperaturen ved å bevege seg til endoterm retning, altså til høyre. dersom vi senker temperaturen, vil reaksjonen prøve å oppnå likevekt ved å øke temperaturen og derfor vil bevege seg mot eksoterm retning, altså til venstre. dersom vi øker konsentrasjonen på en side, vil reaksjonen forskyve seg mot den siden som har mindre konsentrasjon. hvis vi senker konsentrasjonen, vil likevekten prøve å lage den konsentrasjonen som den hadde fra før igjen, ved å bevege seg mot den siden som har mer konsentrasjon. dersom vi øker trykket til likevekten vil likevekten forskyves til der det er mindre gassmolekyler. dersom vi synker trykket vil likevekten forskyves mot den siden med mest gassmolekyler.