Kirurgisk undersøkelse

Question 1

Nevn 2 indikasjoner for å gjøre cholecystectomi

Answer 1

Gjentatte cholesystitter(galleblærebetennelse), gallesteinsanfall

Question 2

Beskriv lapraskopisk cholecystectomi

Answer 2

Man gjør 3 -4 innstikk til trokarer. Begynner med det første innstikket i umbilicus som er til gass og kamera. Fyller buken med gass slik at buken ”blåses” opp. Deretter fører man kamera inn i trokaren og bruker den som et hjelpemiddel til de resterende innstikkende(sikre at man ikke skader/perforer organer). De resterende 2-3 innstikkene er til fattetenger/dissektor/stapler. Går inn og identifiserer a.cystica, ductus cysticus og ductus choledochus. Setter av og klipser a.cystica og ductus cysticus. Dissekerer så galleblæren fri fra gallesengen og tar preparatet ut evt i en endobag via umbilicus snittet. Tar ut trokarer, tømmer for gass. Suturerer umbilicus snittet med resorberbar fascie sutur, deretter intracutan resorberbar sutur, setter på steristrips og bandasje. Preparatet sendes til histologi.

Question 3

Nevn 1 indikasjon for å gjøre høyresidig hemicholectomi

Answer 3

cancer coli(tykktarmskreft)

Question 4

Beskriv høyresidig hemicholectomi

Answer 4

Fjerner høyre del av tarmen. Fjerner colon ascendes, ca 1/3 del av colon transversum, coecum og ca 20-30 cm av ileum og mesenteriet som tilhører. Transversum og ileum skråskjæres slik at de passer sammen. Preparatet tas ut. Deretter gjøres det en ende til ende anastomose mellom transversum og ileum. Det er viktig at resterende tarm har tilstrekkelig med karforsyning fra a.mesenterica superior hvis ikke vil tarmen nekrotisere seg.

Question 5

Komplikasjoner ved høyresidig hemicholectomi

Answer 5

Blødning, infeksjon, anastomoselekkasje

Question 6

Nevn den vanligste indikasjonen for å gjøre lav fremre colonreseksjon

Answer 6

Adeno-carcinom i rektum eller nedre del av sigmoideum

Question 7

Beskriv lav fremre colonreseksjon

Answer 7

Fjerner en del av rectum og noe av nedre del av sigmoideum. Tumor avgjør hvor mye man skal fjerne. Man har linea dentata som er skillet mellom analkanalen og rectum og ved lav fremre colon reseksjon deler man rectum ca 6-8 cm fra linea dentata. Identifiserer a. Mesenterica inferior og setter av denne på ønsket sted, finner så øvre reseksjonsnivå på sigmoideum og deler sigmoideum med rett stapler. Deretter deles rectum med rett stapler. Viktig at gjenværende tarm har tilstrekkelig med karforsyning fra a. Mesenterica inferior, a. Sigmoidea og a. Rectalis. Preparetet tas ut. Deretter gjøres det en ende til ende anastomose med den distale enden av rectumstumpen og den prokismale enden av sigmoideum. Dette gjøres ved å føre en sirkulær stapler inn via anus så trekker man den distale enden av rectumstumpen opp til den proksimale enden av sigmoideum og skjøter de sammen med en suturmaskin. Det kan legges inn et avlastende bøylestomi enten fra transversum eller ileum som senere legges tilbake (dette er spesielt ved lave anastomoser). Evt legges det også inn vakumdren.

Question 8

komplikasjoner ved lav fremre colonreseksjon

Answer 8

Anastomoselekkasje, blødning, infeksjon, inkontinens pga nerveskade eller ileus.

Question 9

Nevn 1 indikasjon på å gjøre total gasterektomi

Answer 9

Cancer ventriculi eller alvorlig ulcus ventrikuli

Question 10

Beskriv total gasterektomi

Answer 10

Man fjerner hele ventrikkelen med oment og kar. Man begynner med å mobilisere fri duodenum og identifiserer a. gastroduodenal. Setter så av a.gastroduodenal på ønsket sted. Identifiserer pylorus og setter så av duodenum et par cm distalt for pylorus med rett stapler. Identifiserer a.gastrica sinistra og setter av denne. Deretter fridisekkeres ventrikkelen opp til øsofagus. Setter så av øsofagus med en rett stapler (GIA). Tar ut preparatet. Deretter gå man ned til jejenum og setter av jejenum ca 40 cm fra det treitzke ligament(som er overgangen mellom duodenum og jejenum. Trekker så den distale enden av jejenum opp til øsofagus og anlegger en ende til ende anastomose, øsofagu-jejunostomi, men en sirkular stapler. Deretter anlegges det en suturrert ende til side anastomose med den gjenværende proksimale delen av jejenum, jejuno-jejunostomi ca 45 cm fra øsofag-jejunostomi anastomosen. Der blir duodenum med litt av jejenum anastomosert slik at galle og pankreassekresjon kan passere.

Question 11

Komplikasjoner av total gasterektomi

Answer 11

Blødning, infeksjon, anastomoselekkasje, galleblæreproblematikk. Dumping syndrom- pga rask levering av mat direkte inn i tarmen kan blodsukkeret få topper, og kan gi frysninger, kvalme, ubehag.

Question 12

Nevn symptomer på appendicitt

Answer 12

Spesielt hos barn kan smartene være litt diffuse i mageregionen. Men etterhvert blir smertene mer uttalt til høyre side neders i magen, feber, kvalme, oppkast, press-release smerter

Question 13

Beskriv appendektomi

Answer 13

Som regel 3 innstikk/porter til trokarer. Første innstikk er i umbillicus til gass og kamera. De resterende er til fattetenger, dissektor/stapler. Identifiserer appendix og dissekeres seg fem til basis. Appendix settes av med loop eller endoGIA. Deretter tas preparatet ut via umbillicus evt i en endobag. Preparatet skal sendes til histologi. Umbillicussnittet sutureres med resorberbar facie sutur og deretter lukkes innstikkene med intracutan resorberbar sutur, evt steristrips og bandasje.

Question 14

Nevn mulige komplikasjoner ved appendektomi

Answer 14

Blødning, infeksjon. Dersom appendix er perforert må buken skylles fri for eventuell avføring i bukhulen. Ofte legges det inn passivt dren og pas bør ha bredspekteret antibiotika 3 dager post opr.

Question 15

Nevn 4 indikasjoner for å gjøre thyreoidectomi

Answer 15

Hyperthyreose- Graves’ sykdom, struma, cancer tumor over 1 cm.

Question 16

Beskriv åpning og inngrepet total thyreoidectomi

Answer 16

Pasienten ligger i ryggleie med godt ekstendert nakke. Det legges en spesiell nakkepute slik at nakken blir ekstendert. Anestesisykepleier fester nervemonitorering system(NIM) til tuben, som brukes som hjelpemiddel under inngrepet. Operasjonssykepleier kobler den videre til maskin og setter 2 tilhørende små nåler i huden på overarmen til pasienten. Deretter snitter man ca 2 fingerbredde fra jugulum, i et delvvis buet snitt som følger de naturlige hudfoldene. Dette snittet kalles for kocher kragesnitt. Hudlapper sys opp. Man går gjennom platysma og halsmuskulatur deles(skyves eller trekkes fra hverandre). Deretter så stumpdissekerer man seg forsiktig ned til kjertelen. Det brukes rikelig med ligaturer og store hovedarterier omstikkes eller dobbeltligeres. Man bruker diatermi på små kar men man skal IKKE bruke diatermi i nærheten av recurrens nerven. Man kan også bruke en mer skånsom diatermi som for eksempel Harmonic. Denne bruker lenger tid på å kutte og koagulere men er mer skånsom. NIM brukes ofte under inngrepet for å sikre seg at man ikke er i nærheten av nerver når man kutter eller diatermerer. Man identifiserer så parathyreoidea og fridissekerer og bevarer parathyreoidea. Deretter reimplanteres parathyreoidea i nærliggende muskelvev. Thyreoidea løsnes deretter fra trachea og fjernes i sin helhet. samler så halsmukulaturen og suturerer
platysma med resorberbar sutur, deretter lukkes huden med intracutan resorberbar sutur eller evt hudlim. Ved cancer utføres også glandeltoilette hvor man da fjerner nærliggende glandler.

Question 17

Komplikasjoner ved total thyreoidectomi

Answer 17

Skade på recurrens nerven(stemmebåndsparese), skade på parathyreoidea-som kan føre til hypokalsemi, blødning, infeksjon. Ved stor blødninger det veldig viktig at pasienten reopereres umiddelbart da det kan føre til kvelning.

Question 18

Nevn 3 indikasjoner for å gjøre ablatio mammae (Mastektomi)

Answer 18

Når tumor er for stor, strålebehandling ikke lar seg gjøre postoperativt. Pasienten selv ikke ønsker brystbevarende kirurgi, brystbevarende kirurgi ikke er indisert

Question 19

Beskriv ablatio mammae (Mastektomi)

Answer 19

Det gjøres et ellipseformet (båtsnitt) innebefattende areolakomplekset og ut under aksillen. Ved invasin kreft utføres sentinel node biopsi(vaktpostlymfeknute biopsi), før selve mastektomien. Pasienten får da radioaktivt stoff og/eller blåfarge som da følger lymfebanen til lymfeknutene. Dette gjøres før selve mastektomien. Bruker en gammaprobe slik at det piper der hvor det er radioaktivt stoff. Dette brukes som et hjelpemiddel for å vite hvor man skal sette snitte i aksillen. Deretter finner man vaktpostlymfeknuten og tar ut denne(en eller to), sender disse til frysesnittundersøkelse hos patologen. Dersom det er metastaser fjernes lymfeknutene i armhulen(aksilledisseksjon). Brystkjertelen frigjøres /skrelles fra omliggende vev ned til pectoralis major(brystmuskelen). Fascien kan tas med men kan også være igjen. Kjertelen/brystet fjernes. Kontrollerer hemostasen og såret lukkes. Setter marcain i sårflaten som smertelindring. Såret lukkes, steristrips og komprimerende bandasje.

Question 20

Kompliksjoner ved ablatio mammae (mastektomi)

Answer 20

Blødning, infeksjon, senkomplikasjoner med lymfeødem dersom man har fjernet lymfeknuter. Svært sjelden- er at det er for stramt når man har sydd slik at det såret kan nekrotiseres.

Question 21

Beskriv brystbevarende kirurgi (BCT)

Answer 21

BCT fjerner man tumor og noe brystvev. Dersom tumor ikke er palpabel må den være merket på forhånd slik at man finner tumor. Snittet kommer an på hvor tumor ligger, men som oftest periareolært snitt. Dersom tumor er hudnær fjernes også overliggende hud. Ofte gjøres det også sentinel node biopsi hvor pasienten får radioaktivt stoff og/eller blåfarge for å finne vaktpostlymfeknuten. Man bruker en gammaprobe som da piper der hvor det er radioaktivt stoff samtidig som at man vil se blåfargen følge lymfebanene til vaktpostlymfeknuten i aksillen. Vaktpostlymfeknuten er den første lymfeknuten som drenerer lymfe fra brystet. Denne vil være den første lymfeknuten som mottar kreftceller fra primærtumor. Dersom denne lymfeknuten er fri for kreftceller, vil sannsynligheten være stor for at de resterende lymfeknutene også er fri for metastaser. Hvid det er andre lymfeknuter som gir utslag på blåfarge vil det tas frysesnitt og sendes til histologi. Tumor dissekeres fri med en margin på minst 2 mm fra tumorvev til friskt brystvev (ofte så fjernes det mer) og preparatet tas ut. Det er veldig viktig at tumor merkes med tusj, tråd eller klips slik at patologen lettere kan orientere seg og dersom det ikke er frie reseksjonsrender vet man hvor man evt skal gå inn å fjerne mer. Det settes også klips i fascien der hvor tumor har vært og det anbefales å sette klips kl 3, 6, 9 og 12 slik at onkologene vet akkurat hvor tumor lå. Deretter gjøres det hemostase og huden lukes med intracutan sutur, steristrips og komprimerende bandasje.

Question 22

Definer fri reseksjonsender i forhold til brystbevarende kirurgi

Answer 22

Fri reseksjonsende er at det skal fjernes vev med en margin på minimum 2 mm eller mer fra tumorvev til friskt vev. Dette er for å sikre seg at man får med seg alt

Question 23

Hvilken tilleggsbehandling for alle kvinner som har gjort BCT?

Answer 23

Alle kvinner som har gjort en BCT får strålebehandling som tilleggsbehandling etterpå

Question 24

Nevn 4 disponerende faktorer for descensus genitalis

Answer 24

Graviditet, graviditetshormoner, fødsel-strekk på ligamentene, kronisk hoste-økt trykk. Adipositas økt trykk i buken.

Question 25

Nevn 3 typer descensus genitalis

Answer 25

cystosele- -fremfall av fremre skjedevegg
Rectocele- Fremfall av bakre skjedevegg,
uterusprolaps

Question 26

Beskriv 3 trinns operasjon

Answer 26

Trinn 1 som er cystocelen. Man begynner med å sette holdetråder som festes i labia major på begge sider med hudsutur. Dette er kun for å få lettere tilgang. Pasienten får innlagt et urinkateter. Deretter setter man inn vaginalspekel og griper portio med to kuletenger for å trekker uterus nedover. Deretter spalter man fremre vaginalvegg opp mot urethra munningen. Man griper kantene av vaginalslimhinnen med kockere på begge sider av vaginalveggen, frigjør dette fra blæren med skarp stump disseksjon. Deretter frigjør man blæren fra cervix og skyves opp. Man setter raphesuturer i blærefascien slik at blæren trekkes inn og man fjerner overflødig vaginalslimhinne (klippes bort).
Deretter begynner man på trinn 2 som er portio amputasjon. Man setter av cardinalligamentene på begge sider og snitte i portio i et kjegleformet snitt. Dissekerer fri portio og amputerer med en skalpell med nytt knivblad. Deretter syr man med sturmdorff sutur og fester cardinalligamentene til amputasjonsstumpen av resterende cervix. Det er viktig at man ikke suturerer igjen uterinhulen og for å sikre at man ikke gjør dette kan man føre inn en uterinsonde eller hegarstift for å forsikre seg om at det fortsatt er åpning.
Så begynner man på trinn 3 og man lager et tverrsnitt i vaginalåpningen baktil ved overgangen til perineum. Deretter spalter man bakre vaginalvegg innover så langt som nødvendig. Man griper vaginalveggen med rette kockere og frigjører vaginalveggen fra underliggende muskulatur og rectum med skarp stumpdisseksjon. Levator ani strammes med raphesuturer og overflødig vaginalslimhinne fjernes(klippes bort). Deretter lukkes vaginalveggen og pasienten får innlagt ”tampong” som er en eller to kompresser.

Question 27

Komplikasjoner ved 3 trinns operasjon

Answer 27

Blødning, infeksjon, urinveisinfeksjon. Det kan også fjernes for mye hud slik at kjeden blir for stram. Hos seksuelt aktive kvinner kan dette føre til smerter ved samleie.

Question 28

Hva er total hysterektomi

Answer 28

Fjerne uterus og cervix

Question 29

Hva er subtotal hysterektomi

Answer 29

Fjerne uterus og cervix står igjen

Question 30

Hvilke indikasjoner er det for å gjøre hysterektomi?

Answer 30

Menorraghi(stor blødning under menstruasjon), myoma uteri, cancer, endometriose

Question 31

Nevn 3 ulike tilganger for å gjøre hysterektomi

Answer 31

Åpen hysterektomi (abdominal tilgang)
Laparaskopisk hysterektomi
Laparaskopisk assistert vaginal hysterektomi
Vaginal hysterektomi

Question 32

Beskriv abdominal hysterektomi

Answer 32

Det gjøres et lavt tverrsnitt, pfannenstielsnitt. Man dissekerer gjennom hud, subkutis, facie, linea alba og peritoneum helt frem til rotundum ligamentene. Deretter settes rotundum ligamentene av på hver side. Ligamentum latum settes av på begge sider. Blærens omslagsfold (blæreperitoneum) løsnes fra uterus. Man må identifisere a.uterina og sette av disse på begge sider. Setter så av sakralligamentene og cardinalligamentene på begge sider. Åpner og klipper rundt vaginaltoppen og uterus fjernes. Vaginaltoppen lukkes så med resorberbar sutur og festes til sakrouterinligamentet på begge sider. Gjør hemostase før lukking av såret.

Question 33

Hvilke komplikasjoner kan oppstå etter hysterektomi?

Answer 33

Blødning, infeksjon, skade på urethra eller urinblæren, skade på tarm, vannlatingsproblemer.

Question 34

Hvilke indikasjoner er det for å gjøre akutt sectio?

Answer 34

Dårlig fosterlyd, placenta previa(morkaken ligger helt foran eller delvis foran åpningen), navlestrengsfremfall,

Question 35

Beskriv sectio

Answer 35

Gjøres et lavt tverrsnitt ca 2 fingerbredder fra symfysen, pfannenstielsnitt. Går gjennom hud og subcutis. Operatørene kan ta tak i hver sin side og river/drar. Dette er en mye mer skånsom måte enn å skjære/kutte over fibrene. Det vil både gro bedre og penere. Fascien spaltes og løsnes fra rectus og pyramidalis musklene. Deretter åpner man peritoneum med saks(evt stumpdisseksjon). For å forhindre skader på urinblærer skyves urinblæren nedover ved hjelp av bukhape. Åpner så uterus med en skalpell med nytt knivblad, veldig forsiktig slik at man ikke skjærer i barnet. Åpner så videre med saks. Kommer så til fosterhinnen og åpner denne med saks, fostervann kommer ut og barnet tas ut. Det festes 3 arteriepinsetter til navlestrengen og barnet avnavles. Den ene arteriepinsetten følger barnet. De to andre følger placenta. Placenta tas ut og legges i en bolle. Deretter tørker man i uterinhulen med en tørr kompress, så tar man en våt kompress/duk rundt uterus og trekker uterus opp og frem slik at det blir enklere å sy. Fester uterintenger til uterus og syr fortløpende i to lag. Viktig å kontrollere hemostase. På små kar som blør brukes det diatermi men også veldig viktig at uterus trekker seg sammen, hvis ikke kan pasienten blø mye på kort tid. Alle får et medikament som får de glatte musklene i uterus til å trekke seg sammen, kalt Oxytocin. Evt kan man også komprimere manuelt for å stoppe blødning. Legger uterus inn igjen. Lukker så fascien med resorberbar fascie sutur, intracutan resorberbar sutur. Setter på steristrips og bandasje. Avslutningsvis kan man klemme øverst i buken for å tømme blødning ut via vaginalåpningen, og kjenne et uterus er hard og stram noe som indikerer at den har trukket seg sammen.

Question 36

Hvilke indikasjoner er det for å gjøre transurethral reseksjon av prostata? Tur-P

Answer 36

Benign prostata hyperplasi( forstørret prostata), cancer prostata, postoperativ blærehalsstenose

Question 37

Beskriv Tur-P

Answer 37

Fører inn en resektoskop opp via urethra opp urinblæren, tømmer urinblæren. Kobler så på Nacl som skyller kontinuerlig slik at man får bedre sikt og evt skylle ut blødning. Inspiserer urinblæren og ostiene. Fører så inn et instrument som har en strømførende slynge på tuppen som både koagulerer og skjærer. Begynner å skrelle/høvle på midtlappen av prostata, deretter høvler/skreller man sidelappene. Men deler av prostatakjertelen vil stå igjen. Det er viktig å være nøye med hemostase under hele inngrepet. Utføres så ellik skylling for å få ut prostataresektatet og dette sendes til histologi. Pasienten får innlagt et stor urinkateter med treveiskran for gjennomskylling postoperativt. Operatøren bestemmer hvor lenge pasientens skal ligge med gjennomskylling- som regel opptil timer eller 1 døgn.

Question 38

Hvilke komplikasjoner kan Tur-P gi?

Answer 38

Blødning, infeksjon(UVI), skade på tarm, perforasjon av urinblæren, skade på urethra (inkontinens) Tur-syndrom= diffusjon av væske via osmose som kan gi elektrolyttforstyrrelser og forgiftning. Retrograd ejakulasjon

Question 39

Nevn 2 teknikker/tilganger for å gjøre total radikal prostatektomi

Answer 39

Robot aassistert kirurgi, perinal teknikk(snitt under scrotum), laparaskopisk teknikk

Question 40

Hvilke indikasjoner er det for å gjøre total cystektomi(fjerning av blæren)

Answer 40

Muskelinfiltrerende blærecancer, skader(traume) og nevrogene blærelidelser

Question 41

Beskriv total cystektomi-urinavledende inngrep(brickerblære)

Answer 41

Hos menn fjerner man urinblæren, prostata, sædblærene og nærliggende lymfeknuter. For menn så tilstrebes det å bruke en teknikk som bevarer nervene slik at ereksjonsevnen bevares.
Hos kvinner fjerner man urinblæren, uterus, tuber, deler av vagina, nærliggende lymfeknuter og ovariene (Det tilstrebes og bevare ovariene dersom mulig for de kvinnene som ikke har kommet i menopause. Man dissekerer ned til ureter og setter av disse ned mot blæren (det tas frysesnitt distalt av begge urinlederne for å sjekke for kreftceller). Setter så av urethra og fridissekerer urinblæren. Preparatet tas ut. Deretter må man finne en ny vei for urinen til å komme ut av kroppen. Man deler ileum slik at man får et segment av ileum, ca 25 cm som brukes som reservoir. Reanastomoserer den resterende delen av ileum i en ende til ende anastomose. Deretter skyller man ileumsegmentet og lukker den ende enden. Anastmoserer deretter begge ureterendene til den proksimale delen av ileumreservoiret og legger ut den distale delen som et enløpet stomi (ofte i høyre fossa). Det legges inn JJ stent i begge ureter opp til nyrebekkenet for å sikre drenasje.

Question 42

Hvilke komplikasjoner kan cystektomi(brickerblære) gi?

Answer 42

Anastomoselekkasje, blødning, infeksjon/UVI

Question 43

Hvile indikasjoner er det for å gjøre nefrektomi?

Answer 43

Tumor renis, funksjonsløs nyre, Traume(knust nyre), blødning

Question 44

Beskriv nefrektomi

Answer 44

Man dissekerer ned til ureter og fridissekerer ureter (tilhørende den nyren som skal fjernes). Setter så av ureter med ligatur eller ultralydkniv(thunderbeat). Går deretter mot nyrehilus og identifiserer a.renalis og vena renalis. Fridissekerer disse. Klipser og setter av a.renalis før vena renalis (dette er for å unngå at nyren stases opp hvis vena renalis settes av først). Deretter så fridissekerer man øvre nyrepol(kan være nødvendig å fjerne binyre, for eksempel ved tumor så vil str og plassering avgjøre om binyren fjernes). Preparatet tas så ut. Ved metastaser vil man også utføre lymfedisseksjon på samme side.

Question 45

Hvilke komplikasjoner kan oppstå etter nefrektomi?

Answer 45

Blødning, infeksjon, perforasjon av nærliggende organer

Question 46

Hvilke indikasjoner er det for å innlegge en JJ-stent?

Answer 46

Sikre drenasje fra nyre etter nyresten/uretersten. Behandling etter ureterskade

Question 47

Beskriv innleggelse av JJ-stent

Answer 47

Det føres inn et cystoskop og det brukes gjennomøysning(røngten) for å sikre at man er på riktig plass. Evt kan det gis blåfarge for å se bedre på røngten. Blæren tømmes og ostiene identifiseres. Deretter fører man en mandreng gjennom cystoskopet og opp i ostiet videret til nyrebekkenet. Mandrengen kalles for guidewire. Deretter føres stenten over guidewiren og opp i nyrebekkenet. Gjennomlysning brukes som hjelpemiddel for å se at den er plassert riktig. For å få stenten på plass bruker man så en “pusher”. Enten klippes trådene til stenten eller teipes. n

Question 48

Hvilke komplikasjoner kan man få etter JJ-stent?

Answer 48

For kort migrering av stenten, stendannelse, infeksjon

Question 49

Hvilke indikasjoner er det for å gjøre tur-B( transurethral reseksjon av blære)

Answer 49

Dette utføres alltid ved påvist cancer.

Question 50

Beskriv Tur-B

Answer 50

Dette inngrepet kan utføres mange ganger, det kommer helt an på str av kreften og det som fjernes. Man begynner med å føre in et resektoskop, tømmer blæren. Inspiserer blæren og ostiene. Det kobles på kontinuerlig gjennomskylling med Nacl slik at man ser bedre og skyller vekk evt blødning. Deretter setter man inn et strømførende instrument med slynge på tuppen som både skjærer og koagulerer. Man skreller/høvler ved “klaser” med kreftceller, evt koagulerer rundt blæreveggen for å ødelegge kreft cellene. Viktig og også være nøye med hemostase der “klasene” er fjernet og rundt sårkanten. Pasienten får blåfarge preoperativt slik at operatøren kan enklere se om det er celleforandringer enn med det blotte øyet. Viktig å skylle godt underveis også for å få ut preparatene. Preparatene sendes til histologi. Pasienten får innlagt tykt urinkateter med treveiskran for gjennomskylling postoperativt. Operatøren bestemmer hvor lenge pasienten skal ligge med gjennomskylling.

Question 51

Hvilke komplikasjoner kan tur-B gi?

Answer 51

Blødning, infeksjon, inkontinens, perforasjon av blære

Question 52

Hvilke tiltak iverksettes først dersom ankelbrudd?

Answer 52

Avsvelling-heve benet. RICE prinsippet. Rest-Ice-Compression-Elevate

Question 53

Beskriv osteosyntesen ved bimalleolær ankelfraktur

Answer 53

Fraktur på laterale og mediale malleol. Man bør operere inn 6-8 timer, hvis ikke vil mest sannsynlig hevelsen blir for stor. Evt må man vente til hevelsen går ned igjen. Man starter med hudincisjon over laterale malleol. Renser for koagler. Deretter renser man frakturspalten for periost med periostavløser, koagler og evt løse biter. Det tilstrebes eksakt reposisjon av benet og da bruker man benholdertang(reposisjonstang) som hjelpemiddel. Borrer med to ulike bor for å få kompresjon og setter en kortikalis kompresjonsskrue og fikserer fibula. Deretter setter man 1/3 rørplate på lateralsiden og fester platen med kortikalis skruer proksimalt og spongioseskruer distalt. Går over på medialsiden og gjør hudincisjon over mediale malleol, setter så en halvgjenget spongioseskrue som da fungerer som kompresjon

Question 54

Nevn 3 ulike proximale femurfrakturer

Answer 54

Mediale collumfrektur-Brudd på knokkelhals, f eks lårhalsen.
Pertrokantær fraktur- f.eks lårbenet under lårhalsen-som regel hoftebrudd.
Subtrokantær fraktur- lenger ned på lårbenet

Question 55

Beskriv innsetting av hemiprotese

Answer 55

• Pasienten ligger i sideleie, godt fiksert med sidestøtter slik at pasienten ikke beveger seg på operasjonsbordet. Kan gjøres via bakre eller fremre tilgang. Men man går gjennom huden lateralt ned til fascien og åpner denne. Dissekerer seg gjennom fett og muskulatur. Dissekerer seg ned til caput, lukserer hoften slik at caput kommer opp og frem, sager av caput og trekker den ut ved hjelp av en korketrekker. Måler str på caput slik at man får riktig str på protesehodet slik at det passer pasienten. Deretter reames det i femurkanalen for å fjerne bløtvev. Prøver med ulike prøvestammer slik at man finner den str som passer pasienten. Dette kan både sementeres eller ikke sementeres. Dersom det sementeres setter man en propp ned i femurkanalen slik at sementen ikke renner lenger ned, deretter sprøyter man inn sement setter inn protesestammen, fester på protesehodet og reponerer hoften. Sjekker så bevegeligheten. Lukker kapsel, muskelfascie, subcutis og huden.

Question 56

Hva er trimalleolær fraktur?

Answer 56

Fraktur i begge malleolene og i tillegg den bakre delen av tibia

Question 57

Beskriv kirurgisk behandling av trimalleolær fraktur?

Answer 57

Fraktur på laterale og mediale malleol samt bakre del av tibia. Ved trimalleolær fraktur er det alltid syndesmoseskade. Man bør operere inn 6-8 timer, hvis ikke vil mest sannsynlig hevelsen blir for stor. Evt må man vente til hevelsen går ned igjen. Man starter med hudincisjon over laterale malleol. Renser for koagler. Deretter renser man frakturspalten for periost med periostavløser, koagler og evt løse biter. Det tilstrebes eksakt reposisjon av benet og da bruker man benholdertang(reposisjonstang) som hjelpemiddel. Borrer med to ulike bor for å få kompresjon og setter en kortikalis kompresjonsskrue og fikserer fibula. Deretter setter man 1/3 rørplate på lateralsiden og fester platen med kortikalis skruer proksimalt og spongioseskruer distalt. Går over på medialsiden og gjør hudincisjon over mediale malleol, setter så en halvgjenget spongioseskrue som da fungerer som kompresjon. Deretter må man fiksere syndesmosen og da setter man en syndesmoseskrue (ofte) gjennom platen- syndesmoseskruen går gjennom syndesmosen som da er gjennom fibula og tibia.

Question 58

Hvilken type proksimal femurfraktur er indikasjon for hemiprotese?

Answer 58

Medial collum fraktur(fraktur nær collum), risiko for caputnekrose

Question 59

Hva er epiduralt hematom?

Answer 59

En arteriell blødning mellom dura mater som er den ytre, harde hjernehinnen og innsiden av craniet.

Question 60

Hvordan oppstår som regel epiduralt hematom?

Answer 60

som regel i forbindelse med skallefrakturer og skader på arteriene som ligger der (traumebetinget)

Question 61

Hvilke symptomer gir epiduralt hematom?

Answer 61

Hodeskade med kortvarig bevissthet, i starten kan det var lite symptomer, men disse vil øke i takt med at blødningen blir større. Trykket vil øke i hodet og man får symptomer som hodepine, intens hodepine, kvalme, oppkast, nedsatt bevissthet, synsforstyrrelser og pupille dilatasjon kan forekomme.

Question 62

Hvordan behandler man epiduralt hematom?

Answer 62

Pasienten bør opereres raskt for å lette på trykket og forhindre skade på hjernen. Man gjør et craniotomi, lager et snitt over hodeskallen og ned til craniet. Huden brettes ned. Deretter borrer man i craniet for å få åpnet det. Som regel er det sirkulær fjerning av craniebit. Deretter kommer man inn til hematomet som ligger over dura mater. Man evakuerer hematomet, arterie klipsligeres og hemostase utføres. Craniet legges tilbke og lukkes.

Question 63

Hva er lumbalt prolaps?

Answer 63

Skiveutbukling som klemmer på nerverot

Question 64

symptomer på lumbalt prolaps?

Answer 64

Strålende smerter i underekstremitetene

Question 65

Indikasjon på behov for øyeblikkelig hjelp operasjon ved lumbalt prolaps?

Answer 65

Urinretensjon, avføringsinkontinens og nummenhet i skrittet

Question 66

Beskriv forskjellen på femoral poplietal bypass og TEA(trombenarterectomi) i lysken

Answer 66

Ved femoral poplietal bypass fridissikeres a.femoralis og a.poplitea. Det er en blokkering som gjør at blodgjennomstrømmen ikke er optimal eller tilstrekkelig. Det må derfor gjøres en bypass(legge inn graft). Her kan man bruke egen vene eller protese. Hvis man høster egen vene er det som regel vena saphena magna og denne venen snus slik at veneklaffene ikke gir motstrøm i perfusjonen. Dersom venen ikke snus må veneklaffene strippes for å unngå motstand i perfusjonen. Sidegrenene til venen ligeres slik at venen er tett. enden på venen anastomoseres på siden av a.poplitea og øvre delen anastomoseres på a.femoralis.

Ved TEA dissekerer man seg frem til det stenotiske området . a.femoralis fridissekeres og settes av med arteriestrikk eller arteieklemmer. Deretter åpnes a.femoralis med et langsgående snitt og plakk skrelles ut og fjernes. Deretter høster man en vene for å få en venebit som brukes som en patch for å lukke karet.

Question 67

Hva er den vanligste årsaken til aortaaneurisme?

Answer 67

arterosklerose 90% av tilfellene. Alderdom er også en årsak. Mindre elastisitet i årene.

Question 68

Nevn 3 symptomer på aortaaneurisme (i magen)?

Answer 68

Kraftige smerter i abdomen eller rygg, sirkulatorisk sjokk eller synkope.

Question 69

Beskriv implantasjon av bifurgraft (Y-graft) ved abdominal aortaaneurisme

Answer 69

Det gjøres et midtlinjesnitt, gjennom hud, subkutis, fett, fascie og muskler. Tarmen løses ut og pakkes inn i våte kompresser/duk for å holdes fuktig. Man fridissekerer deretter aorta, begge a. iliaca eksterna og evt a.femoralis (kommer an på hvor hardt rammet pasienten er, eller hvor langt ned distale deler av graftet skal sutureres på). Setter så en arterieklemmer på aorta under nyrearteriene, så settes det på arterieklemmer på begge iliaca eksterna og evt a.femoralis. Det er viktig å registere tiden slik at pasienten ikke blir liggende for lenge med arterieklemmen på. aneurismet kan deretter åpnes og plakk skrelles/fjernes. Kan være nødvendig og omstikke lumbalarteriene da dette kan blø en del. Graftet sys til bakveggen av aorta og det gjøres en ende til ende anastomose proksimalt på aorta, så sutureres det ende til ende anastomoser på a.iliaca eksterna. Deretter legger man aortasekken rundt graftet slik at graftet ikke er i direkte kontakt med tarm. Arteriepinsettene fjernes og perfusjonen kontrolleres.

Question 70

Beskriv femoral poplietal bypass in situ

Answer 70

Ved femoral poplietal bypass in situ så er det en blokkering i a.femoralis som gjør at blodgjennomstrømmingen ikke er tilstrekkelig. Da bruker man egen vene (oftest vena saphena magna) in situ-som betyr i sitt leie. Man fridissekerer vena saphena magna der hvor anastomosene skal gjøres og ligerer sidegrene slik at venen er tett. Deretter stripper man venen for veneklaffene slik at det ikke blir motstrøm i perfusjonen. Deretter fridissikeres a.femoralis og a.poplitea. Setter så arteriepinsett/arterieklemmer proksimalt på a.femoralis og distalt på a.poplitea. Snittes så vertikale snitt der hvor anastomosen skal gjøres og anlegges så en ende til side anastomose distalt på a.poplitea og proksimalt på a.femoralis. Åpner så arterieklemmene og kontrollerer perfusjonen og at det ikke er noe anastomoselekkasje.

Question 71

Hvilke komplikasjoner ved femoral poplietal bypass kan oppstå?

Answer 71

okklusjon,Emboli, blødning/anastomoselekkasje, infeksjon

Question 72

Beskriv pulemctomi/pneumonectomi?

Answer 72

• Pasienten ligger i sidelege med ribbeknekk. Lateralt tilgang til pleurahulen, man går oftest inn gjennom 5-7 intercostalrom. Gjør hudincisjon, går gjennom hud, subcutis og deler intercostalmuskulatur. Setter en thoraxsperre for å spre ribbene slik at man har åpen tilgang. Deler så opp lungeligamentet opp til nedre lungevene og pleura åpnes rundt hele lungeroten. Dissekerer fri lungearterie, vener og bronchus. Setter av og klipser arterie, deretter vene. Deretter deles bronchus med en rett stapler(GIA). Dekker så bronchealstumpen med en del av pleuralappen. Her er det viktig å sjekke at det er helt tett og ikke lekker. Kontrollerer hemostase, setter inn passivt dren og lukker.

Question 73

Nevn 3 ulike lungereseksjoner

Answer 73

Lobectomi-fjerner en lungelapp-eller bilobectomi-fjerner 2
Pneumonectomi- fjerner høyre eller venstre lunge
Segmentreseksjon- begrenset reseksjon av lungen

Question 74

Hva betyr TNM i kartlegging av utredelse for lungecancer?

Answer 74

T-tumor, N-node(lymfeknuter) og M-metastase. TNM klassifikasjon brukes for å stadiesette lungekreft og klassifisere hvor utbredt kreften er når den oppdages

Question 75

Nevn 3 indikasjoner for å legge inn thoraxdren

Answer 75

Pneumothorax(luft i pleurahulen), hemothorax (blod i pleurahulen), chylothorax(lymfevæske i pleurahulen

Question 76

Beskriv innleggelse av thoraxdren

Answer 76

Legges i prinsippet inn i hele thorax men mellom to ribber. Det gjøres i lokalbedøvelse så pasienten får xylocain med adrenalin. Venter i 10 minutter eller mer slik at bedøvelsen fungerer. Veldig viktig at pasienten er godt bedøvet da man går gjennom noe intercostalmuskulatur. Det gjøres en hudincisjon med kniv. Deretter kan man bruke trokar eller en arteriepinsett for å komme inn i pleurahulen. Ved bruk av arteriepinsett så spriker man gradvis nedover med arteriepinsettet ned mot pleurahulen. Bruker en finger for å sjekke at man går riktig. Når man komme rinn i pleurahulen høres det (siver luft ut). Tar så fingeren og kjenner på innsiden av pleurahulen og kjenner at lungen ikke ligger klistret til. Når man har forsikret seg om at lungen ikke ligger klistret til så kan man føre inn drenet med arteriepinsetten. Drenet skal være klemt av når det føres inn. Når drenet er inne suturerer man drenet til huden og setter tobakkspungsutur rundt drenet. Kobler drenet til drenasjeboks og da skal det begynne å boble i kammeret(dette indikerer at drenet ligger riktig). Man kan legge drenet oppover eller nedover(kommer helt an på hvorfor pasienten får innlagt thoraxdrenet). Dersom det er luft som skal dreneres skal det legges oppover og dersom det er væske skal det legges nedover. Fester bandasje oppå og rundt drenet slik at det ikke dras ut eller flyttes på.

Question 77

Hvilken bakterie er hyppigst årsak til Postoperativ sårinfeksjon?

Answer 77

Staphylococcus Aureus ( Gule stafylokokker)

Question 78

Hvilken bakterie er hyppigst årsak til postoperativt implantatinfeksjon?

Answer 78

Staphylococcus epidermis ( Hvite stafylokokker)

Question 79

Nevn 2 bakterier som er hyppigst årsak til postoperativt sårinfeksjon etter tarm kirurgi?

Answer 79

E coli, enterobacter, enterokokker, staphylococcus aureus

Question 80

Nevn 3 sykdommer som er forårsaket av A streptokokker

Answer 80

Rosen, brennkopper, skarlagensfeber

Question 81

Hvordan smitter a streptokokker?

Answer 81

Kontaktsmitte og dråpe/luftsmitte. Særlig ved infeksjon i luftveier

Question 82

Hvilke forhåndsregler må tas på operasjonsavdelingen ved påvist a streptokokker?

Answer 82

Smittervernutstyr, frakk, hansker, munnbind. Pasienten bør bli tatt som den siste på operasjonsstuen. Det bør være undertrykk på operasjonsstuen.

Question 83

Definer hva MRSA betyr

Answer 83

Meticilinresistente staphylococcus aureus. MRSA er sammen med mange andre, antibiotikaresistente bakterier.

Question 84

Nevn 4 årsaker til MRSA

Answer 84

Dårlig hygiene, ukritisk bruk av antibiotika (også i dyreproduksjonen), manglende isolasjon og smittervern mot påviste tilfeller, manglende informasjon og kunnskap

Question 85

Hvor tas MRSA prøver fra?

Answer 85

Nese, hals, evt sår og perineum

Question 86

Beskriv rutinene for MRSA test hos helsepersonell

Answer 86

Helsepersonell som har arbeidet i helsevesenet eller vært innlagt på sykehus utenfor norden de siste 12 mnd skal testes for MRSA. Før svaret foreligger skal helsepersonell ikke arbeide med pasientkontakt. Dersom smitte er påvist, begynner sanering og behandling. Man følges opp og testes i 12 mnd.

Question 87

Hvordan diagnostiserer man lungetuberkulose?

Answer 87

Røngtenundersøkelse, tuberkulin test (mantoux test), blodkultur, dyrkning av minst 3 forskjellige ekspektorat prøver, tatt til 3 forskjellige tider

Question 88

Hvilke symtomer gir lungetuberkulose?

Answer 88

Det kan ta flere år før man får symptomer på lungetuberkulose og tidlig stadium kan gi nærmest ingen symptomer. Kardinalsymptomer kan være langvarig hoste med eller uten ekspektorat, avmagring nattesvette, feber slapphet, tretthet, pleurasmerter. Ekstrapulmonal tuberkulose kan ramme ulike organer og da vil symptomene variere ut ifra hvilke organer som er rammet.

Question 89

Nevn smittekilde og smittemåte for mycobacterium tuberculosis

Answer 89

Smittekilden er syke personer og personer med få symptomer. Infiserte dyr kan også være smittekilde. Det smittes både ved kontakt, dråpe/ luftsmitte og støv. Mycobacterium tuberculosis kan overleve lenge i støv så lenge det ikke blir eksponert for sollys. Desto lengre eksponering desto høyere risiko er det for å smittes

Question 90

Beskriv smittevern i operasjonsavdelingen ved lungetuberkulose

Answer 90

Pasienten må tas som siste inngrep på dagen. Alle åpninger på operasjonsstuen skal tapes igjen. Overtrykk på stuen skal skrus av og man skal ha undertrykk med desinfeksjon av utluft. Operasjonspersonalet skal bruke smittevern utstyr som smittefrakk, hansker, P3 maske, hette som dekker hodet og hals (hjelm) og rombundne sko. Pasienten bør få en ren seng og rent tøy før han kjøres direkte til operasjonsstuen. Sengen behandles som smitte og pasienten skal ha en ny ren seng til etter operasjon. Når operasjonen er ferdig skal pasienten fraktes direkte tilbake til isolat.

Question 91

Definer kirurgisk sårinfeksjon (POS)

Answer 91

En infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operativt inngrep, eller innen 1 år for innleggelse av implantat eller protese

Question 92

Hvordan graderes POS?

Answer 92

Overfladisk sårinfeksjon, dyp sårinfeksjon og infeksjon i organ eller hulrom

Question 93

Hva er VRE?

Answer 93

Vancomycin resistente enterokokker- enterkokker som er motstandsyktige mot vancomycin

Question 94

Hvordan smitter VRE?

Answer 94

Pasienter og bærere av VRE. Smittekilde kan også være dyr og fjærfe. smittemåte: Kontakt og luftsmitte. Direkte kontakt mellom menneske eller indirekte kontakt.

Question 95

Beskriv tiltak som forebygger smitte av VRE

Answer 95

God håndhygiene. Pasient som har påvist VRE skal smitteisoleres og få eget bad/toalett. Helsepersonell som er i direkte kontakt med pasienten eller urin/feces skal bruke smittervernutsyr.

Question 96

Beskriv prosedyre ved stikk/skjæreskade hos helsepersonell

Answer 96

Alle avdelinger skal ha en prosedyre på hva man skal gjøre dersom stikk eller skjære skade av helsepersonell. Først skal man tilstrebe blødning fra det skadde stedet for å rense, deretter skal man skulle i vanlig vann. Når dette er gjort skal det skadde stedet skylles eller senkes i desinfeksjonsvæske i minst 4 minutter. Pasienten skal informeres om hendelsen og det skal tas prøver av både pasienten og hesepersonellet som er skadet. Oppfølging av blodprøver skjer via den avdelingen en jobber på.