Karkirurgi Flashcards

1
Q

Hvilke risikofaktorer knytter man til perifer karsykdom?

A
Faktorer som bidrar til utviklingen av sykdommen:
• Hereditet
• Røyking
• Dyslipidemi
• Hypertensjon
• Diabetes mellitus
• Kjønn
• Alder
• Livsførsel (kosthold, mosjon, vekt)
skyldes i de fleste tilfeller aterosklerose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er insidensen til claudicatio intermittens hos menn over 65 år?

A

Insidensen av claudicatio intermittens (CI) er 5-

10 % hos menn over 65 år

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan tenker man patogenesen er ved perifer karsykdom?

A

Patogenesen begynner sannsynligvis med en skade i endotelet (mekanisk, f.eks. hypertensjon og
turbulens, eller toksisk, f.eks. CO og nikotin). Når tunica intima er skadet kommer blodfettstoffer i
kontakt med de glatte muskelcellene i tunica media (muscularis). Dette fører til en inflammatorisk
prosess i karveggen med dannelse av et belegg (“plakk”) på innsiden av arterien med forsnevringer
(“stenoser”) og totale tilstopninger (“okklusjoner”) som følge.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke ulike grader har man av “røykeben”?

A

Grad I - IV.
1: Claudicatio intermittens (“intermitterende halting”) betyr at pasienten får iskemiske smerter i benet
under gange.
2. Hvilesmerter: Smertene
kommer ofte om natten når pasienten ligger i sengen og blodperfusjonstrykket i foten blir lavere. Symptomlindring ved å henge beinet over sengekanten.
3.Sår: Iskemisk sårdannelse finnes fortrinnsvis på tærne, hælen og andre steder på foten som er
utsatt for trykk.
4:Gangren (koldbrann) er svart nekrotisk vev og debuterer vanligvis på tærne. Fuktig og tørt. Fuktig er tegn på infeksjon.
Stadium 2, 3 og 4 kalles samlet for “kritisk iskemi”. Disse er truet av amputasjon hvis ikke behandling startes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva menes med smertefrie og maksimale

gangedistanse ved spm om PAS?

A

hvor mange meter smertene begynner, og hvor lang distanse pasienten kan gå
maksimalt før han/hun må stoppe helt opp p.g.a. sterke smerter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er Leriche syndrom?

A

tilstand med stenose i nedre del av aorta, som medfører dårlig sirkulasjon til bena og underlivet. Tilstanden er vanligst hos menn, og fører til impotens og svakhet i hoftemuskulaturen. Smerte i hofteregion ved gange. Seksualanamnese kan være indisert

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Nevn viktige spm ved anamneseopptak ved spm om PAS?

A

Informasjon om smertenes art må også angis: når (akutt eller over tid), hvor, hvor mye, varighet,
type (kramper, rivende, stikkende, brennende, murrende, tyngdefornemmelse eller utstrålende) og
progresjon over tid (uker, måneder, år). Kuldefornemmelse? Døgnvariasjon? Sårdannelse? Natte/hvilesmerter?
Forverrende/forbedrende faktorer?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er de fem P-ene man alltid snakker om ved PAS?

A

“pain, pallor, paraesthesia, paralysis, pulselessness”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan undersøker man undereks. mtp arteriell sykdom?

A
  • Inspeksjon: hudforandringer (farge, atrofi, ødem, sår, gangren?). Muskelatrofi? Varicer?
    Noen ganger kan man se tegn på mikroembolier, som består av en vekslende blanding av
    trombocytter, kolesterolkrystaller, fibrinogen og ateromatøst materiale. De ser ut som
    punktformete, rad-cyanotiske flekker i huden på foten og distale deler av leggen. Pasienter
    med venøs insuffisiens kan få brunlig pigmentering.
  • Auskultasjon: stenoselyd over art. femoralis i lysken?
  • Palpasjon: puls i art. poplitea, dorsalis pedis og tibialis anterior. “Svirr”? Forsvinner den
    distale pulsen etter knebøyninger? Aneurisme i lysken eller fossa poplitea? Ødem?
    Hudtemperatur. Kapillær- og venefyllning. Elevasjonsprøven: Pasienten ligger på ryggen
    og undersøkeren hjelper pasienten med i løfte begge ben ca. 45 grader fra
    horisontalplanet. Fotsålene blir inspisert med henblikk på avblekning i løpet av et par
    minutter. Sideforskjell? Når pasienter etter eventuell avblekning setter seg på sengekanten
    og senker foten, kan man se rubor i huden som tegn på reaktiv hyperemi. Ved en normal
    arteriell sirkulasjon vil man observere verken avblekning eller hyperemi.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

En rekke
ortopediske og nevrologiske tilstander kan gi symptomer som ligner på iskemiske plager i
underekstremiteten - nevn 5 stk!

A
  • Lumbal osteochondrose,
  • Skiveprolaps (isjialgi),
  • Hofte- eller kne-artrose,
  • Bursitt,
  • Metatarsalgi
  • Neuropati f.eks. diabetisk.
  • Spinalkanalstenose.
    • Venøs klaudikasjon pga. dypt venøst avløpshinder etter gjennomgått dyp venøs trombose
      (DVT) arter seg annerledes. Pasienten med “posttrombotisk syndrom (PTS)” klager også over
      tyngdefornemmelse og hevelse i benet, som lindres ved å elevere foten over
      horisontalnivået. Disse pasientene kan dessuten ofte ha leggsår.
    • “Popliteal avklemming (“entrapment”) syndrom
  • adventitia cyste i a. poplitea
  • Skade. F.eks. distorsjon, ruptur av muskel (hematomdannelse), fascielosjesyndrom
  • Kronisk kompartmentsyndrom kan gi leggsmerter,
  • Buerger sykdom
  • Takayasu sykdom
  • Behcets sykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke ulike metoder har man for å undersøke perifer sirkulasjon?

A
  • Pletysmografi
  • Måling av ankel/arm indeks (AAI)
  • Blodtrykksmåling ved tåen
  • Farge Dupleks (FD) skanning
  • Mikrosirkulasjonsmålinger ( mest i forskning)
  • MR-angiografi er førstevalg ved videre utredning av pasienter med perifer aterosklerose.
    Undersøkelsen har noen ulemper med overestimering av stenoser, artefakter fra metall og stenter som gir
    redusert oversikt og den kan forårsake nyretoksisitet utløst av kontrast.
  • Computertomografi (CT) og ultralydundersøkelse:
    Disse undersøkelser brukes fortrinnsvis til å påvise aneurismer, evaluere deres størrelse og utbredelse,
    men også ved mistanke om arteriedisseksjon.
  • ## Konvensjonell angiografi( brukes mindre i dag)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvem skal henvises umiddelbart fra fastlege ved mistanke om PAS?

A

Pasienter med følgende plager henvises umiddelbart til karkirurg:
o Hvilesmerter
o Iskemisk hudsår,
o Gangren
o Pasienter med transitorisk ischemisk anfall (TIA) eller slag som følge av carotisstenose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva bør fastlegen gjøre i møte ved en pasient med PAS?

A

o Røykeslutt
o Gangtrening. “STOP SMOKING AND KEEP WALKING!”, er et universelt slagord
og gangtrening øker kollateraldannelsen. Det er viktig å meddele at gangtrening betyr
å presse seg til maksimal gangdistanse (se tidligere), gjerne daglig. 3 - 6 mnd - ingen bedring -> karkirurg.
Klaudikasjonssmerter er ikke farlig.
o ASA (platehemmer, f.eks. Albyl-E 75-160 mg x 1)
o Statin (kolesterolsenkende, f.eks. Simvastatin 40 mg x 1)
o Sunt og variert kosthold,
o Aktiv livsstil
o God blodtrykkskontroll
o God kontroll av evt. Diabetes
Kan henvise til fargedoppler i første omgang, men ikke MRA/CTA/angiografi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er førstevalg av invasiv behandling ved PAS?

A

Ballong dilatasjon, perkutan transluminal angioplastikk med eller uten
stent (PTA) er første valg ved invasiv behandling av pasienter med CI dersom det ligger angiografisk
til rette for dette (både stenoser og okklusjoner). I større arterier, f.eks. art. iliaca, brukes det ofte en
“stent” (innvendig armering) i et forsøk på å holde arterien lengre åpen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan utføres en trombendarterektomi?

A

utføres hyppigst i art.
carotis og i art. femoralis i lysken. Arterien blir preparert og åpnet (arteriotomi) mellom to kartenger
eller karstrikker rundt arterien for å kontrollere blødning. Med fine instrumenter skreller man ut de
aterosklerotiske påleiringene på innsiden av karveggen. Arteriotomien blir lukket ved å sy inn en liten lapp
(“patch”) av pasientens egen vene (f. eks. vena saphena magna) eller kunststoff (polyester Dacron
18
eller Teflon).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan utføres en bypass-operasjon ved PAS?

A

Det kan dreie seg om aortoiliakal, aortofemoral, femoropopliteal eller femorodistal bypass. Førstevalget på
underekstremiteten er pasientens egen (“autolog”) vene, i de fleste tilfellene vena saphena magna som
må snus pga. veneklaffene. Lar man den ligge “in situ”, må veneklaffene fjernes med et spesielt
instrument. Kunststoffproteser (Dacron og Teflon) kan brukes på større arterier som ligger proksimalt
for kneleddet.
Hos utvalgte pasienter (for eksempel hos pasienter med høy operasjonsrisiko) kan ekstraanatomiske
bypass være et alternativ (axillofemoral, femorofemoral crossover).

17
Q

Hvor kommer emboliene ved hjerneslag fra?

A

Emboliene kommer i ca. 20-30 % av tilfellene fra precerebrale arterier og 20-30 % kommer fra
hjertet. Resten er av ukjent årsak.

18
Q

Du har en dame med ABCD-2 score på 1. Hva gjør du?

A

Pasienter med ABCD2-skår 0-3 har liten risiko for hjerneslag i de første dager/første uke (0-2 %). Slike pasienter kan utredes
poliklinisk.

19
Q

Du har en mann med ABCD2-skår på 5. HVa gjør du?

A

Pasienter med skår 4-7 har høy risiko for hjerneslag i de første dager/første uke. Ved skår 4-5 er risiko for hjerneslag i de første
dager/første uke 3-5 % og ved skår 6-7 er risiko >5 %. Innleggelse som øyeblikkelig hjelp tilrås for alle TIA pasienter med skår 4-
7

20
Q

Hva står de ulike bokstavene for i ABCD2-skåren, og hva hjelper den oss med?

A

HJelper oss med håndteringen av et mistenkt TIA.
Age - alder over eller under 70( 1 poeng)
Blodtrykk - over 140/90 ( 1 poeng)
Clinical features - halvsidig lammelse(2) eller språkforstyrrelser(1) eller ingen ( 0 )
Duration over 1 time ( 2 ) mellom 1 time og 10 min( 1 ) , eller under 10 min ( 0)
Diabetes ja / nei ( 1)
Maks score er 7.

21
Q

Ved TIA- hvor mange vil utvikle hjerneslag ila neste året og de neste 5 årene?

A

Definisjonen på et TIA er at symptomene forsvinner innen 24 timer. Ca. 15 % av
pasientene med gjennomgått TIA vil utvikle hjerneinfarkt det første året og 40 % i løpet av 5
år.

22
Q

Hva er RIND?

A

Reversert iskemisk neurologisk deficit. Varighet mer enn 24 timer men mindre enn 1 uke.

23
Q

Hva er ameurosis fugax?

A

Amaurosis fugax er forårsaket av en liten embolus i art. ophtalmica som gir forbigående,
ensidig blindhet. Pasienten er ofte restituert i løpet av sekunder eller minutter, vanligvis i løpet
av et døgn.

24
Q

Etter et TIA - når er risikoen for å få et hjerneslag størst?

A

Etter et TIA anfall er risikoen for å få hjerneslag størst innenfor de første 2 ukene. Det
er derfor viktig at TIA pasienter henvises til utredning av carotis så snart som mulig. Dersom
signifikant carotisstenose (70 % lumenreduksjon eller mer) bør pasienten tilbys TEA av
carotis helst innen 2 uker

25
Q

Hvis man ikke hører stenose over carotis - kan det alkevel være stenos der???

A

En manglende bilyd på halsen utelukker ikke at det foreligger en carotisstenose fordi stenoser > 90
% ikke vil gi bilyd. På den annen side kan bilyder fra hjertet (særlig aortastenose) mistolkes som
en stenoselyd fra carotis gebetet.

26
Q

Hva er subclavian steal?

A

Tilstanden skyldes enten stenosering eller okklusjon
av art. subclavia med redusert blodstrøm til armen. Dette funnet forekommer av en eller annen grunn
hyppigst på venstre side. Obstruksjonen skal imidlertid være svært uttalt for å gi symptomer, fordi
kollateralsirkulasjonen i overekstremitetene er velutviklet. I alvorlige tilfeller kan blodstrømmen i den
ipsilaterale vertebrale arterien reverseres fordi armen ved belastning “stjeler” blod fra den posteriore
cerebrale sirkulasjon med svimmelhet som følge. Kombinasjonen av symptomer og endret blodstrøm i
vertebralarterien gir diagnosen «subclavian steal».

27
Q

Hva er Flegmasia alba dolens og flegmasia coerulia dolens?

A

Flegmasia alba dolens og flegmasia coerulia dolens er ekstreme former for DVT, hvor benet blir
hvitt (alba) p.g.a. kompromittert arteriell sirkulasjon forårsaket av et betydelig øket venetrykk, deretter
kan det bli cyanotisk (coerulia) p.g.a. nedsatt vevsoksygenering. I verste fall kan det utvikles
gangren.