Karkirurgi Flashcards
Hvilke risikofaktorer knytter man til perifer karsykdom?
Faktorer som bidrar til utviklingen av sykdommen: • Hereditet • Røyking • Dyslipidemi • Hypertensjon • Diabetes mellitus • Kjønn • Alder • Livsførsel (kosthold, mosjon, vekt) skyldes i de fleste tilfeller aterosklerose
Hva er insidensen til claudicatio intermittens hos menn over 65 år?
Insidensen av claudicatio intermittens (CI) er 5-
10 % hos menn over 65 år
Hvordan tenker man patogenesen er ved perifer karsykdom?
Patogenesen begynner sannsynligvis med en skade i endotelet (mekanisk, f.eks. hypertensjon og
turbulens, eller toksisk, f.eks. CO og nikotin). Når tunica intima er skadet kommer blodfettstoffer i
kontakt med de glatte muskelcellene i tunica media (muscularis). Dette fører til en inflammatorisk
prosess i karveggen med dannelse av et belegg (“plakk”) på innsiden av arterien med forsnevringer
(“stenoser”) og totale tilstopninger (“okklusjoner”) som følge.
Hvilke ulike grader har man av “røykeben”?
Grad I - IV.
1: Claudicatio intermittens (“intermitterende halting”) betyr at pasienten får iskemiske smerter i benet
under gange.
2. Hvilesmerter: Smertene
kommer ofte om natten når pasienten ligger i sengen og blodperfusjonstrykket i foten blir lavere. Symptomlindring ved å henge beinet over sengekanten.
3.Sår: Iskemisk sårdannelse finnes fortrinnsvis på tærne, hælen og andre steder på foten som er
utsatt for trykk.
4:Gangren (koldbrann) er svart nekrotisk vev og debuterer vanligvis på tærne. Fuktig og tørt. Fuktig er tegn på infeksjon.
Stadium 2, 3 og 4 kalles samlet for “kritisk iskemi”. Disse er truet av amputasjon hvis ikke behandling startes.
Hva menes med smertefrie og maksimale
gangedistanse ved spm om PAS?
hvor mange meter smertene begynner, og hvor lang distanse pasienten kan gå
maksimalt før han/hun må stoppe helt opp p.g.a. sterke smerter.
Hva er Leriche syndrom?
tilstand med stenose i nedre del av aorta, som medfører dårlig sirkulasjon til bena og underlivet. Tilstanden er vanligst hos menn, og fører til impotens og svakhet i hoftemuskulaturen. Smerte i hofteregion ved gange. Seksualanamnese kan være indisert
Nevn viktige spm ved anamneseopptak ved spm om PAS?
Informasjon om smertenes art må også angis: når (akutt eller over tid), hvor, hvor mye, varighet,
type (kramper, rivende, stikkende, brennende, murrende, tyngdefornemmelse eller utstrålende) og
progresjon over tid (uker, måneder, år). Kuldefornemmelse? Døgnvariasjon? Sårdannelse? Natte/hvilesmerter?
Forverrende/forbedrende faktorer?
Hva er de fem P-ene man alltid snakker om ved PAS?
“pain, pallor, paraesthesia, paralysis, pulselessness”
Hvordan undersøker man undereks. mtp arteriell sykdom?
- Inspeksjon: hudforandringer (farge, atrofi, ødem, sår, gangren?). Muskelatrofi? Varicer?
Noen ganger kan man se tegn på mikroembolier, som består av en vekslende blanding av
trombocytter, kolesterolkrystaller, fibrinogen og ateromatøst materiale. De ser ut som
punktformete, rad-cyanotiske flekker i huden på foten og distale deler av leggen. Pasienter
med venøs insuffisiens kan få brunlig pigmentering. - Auskultasjon: stenoselyd over art. femoralis i lysken?
- Palpasjon: puls i art. poplitea, dorsalis pedis og tibialis anterior. “Svirr”? Forsvinner den
distale pulsen etter knebøyninger? Aneurisme i lysken eller fossa poplitea? Ødem?
Hudtemperatur. Kapillær- og venefyllning. Elevasjonsprøven: Pasienten ligger på ryggen
og undersøkeren hjelper pasienten med i løfte begge ben ca. 45 grader fra
horisontalplanet. Fotsålene blir inspisert med henblikk på avblekning i løpet av et par
minutter. Sideforskjell? Når pasienter etter eventuell avblekning setter seg på sengekanten
og senker foten, kan man se rubor i huden som tegn på reaktiv hyperemi. Ved en normal
arteriell sirkulasjon vil man observere verken avblekning eller hyperemi.
En rekke
ortopediske og nevrologiske tilstander kan gi symptomer som ligner på iskemiske plager i
underekstremiteten - nevn 5 stk!
- Lumbal osteochondrose,
- Skiveprolaps (isjialgi),
- Hofte- eller kne-artrose,
- Bursitt,
- Metatarsalgi
- Neuropati f.eks. diabetisk.
- Spinalkanalstenose.
- Venøs klaudikasjon pga. dypt venøst avløpshinder etter gjennomgått dyp venøs trombose
(DVT) arter seg annerledes. Pasienten med “posttrombotisk syndrom (PTS)” klager også over
tyngdefornemmelse og hevelse i benet, som lindres ved å elevere foten over
horisontalnivået. Disse pasientene kan dessuten ofte ha leggsår.
- Venøs klaudikasjon pga. dypt venøst avløpshinder etter gjennomgått dyp venøs trombose
- “Popliteal avklemming (“entrapment”) syndrom
- adventitia cyste i a. poplitea
- Skade. F.eks. distorsjon, ruptur av muskel (hematomdannelse), fascielosjesyndrom
- Kronisk kompartmentsyndrom kan gi leggsmerter,
- Buerger sykdom
- Takayasu sykdom
- Behcets sykdom
Hvilke ulike metoder har man for å undersøke perifer sirkulasjon?
- Pletysmografi
- Måling av ankel/arm indeks (AAI)
- Blodtrykksmåling ved tåen
- Farge Dupleks (FD) skanning
- Mikrosirkulasjonsmålinger ( mest i forskning)
- MR-angiografi er førstevalg ved videre utredning av pasienter med perifer aterosklerose.
Undersøkelsen har noen ulemper med overestimering av stenoser, artefakter fra metall og stenter som gir
redusert oversikt og den kan forårsake nyretoksisitet utløst av kontrast. - Computertomografi (CT) og ultralydundersøkelse:
Disse undersøkelser brukes fortrinnsvis til å påvise aneurismer, evaluere deres størrelse og utbredelse,
men også ved mistanke om arteriedisseksjon. - ## Konvensjonell angiografi( brukes mindre i dag)
Hvem skal henvises umiddelbart fra fastlege ved mistanke om PAS?
Pasienter med følgende plager henvises umiddelbart til karkirurg:
o Hvilesmerter
o Iskemisk hudsår,
o Gangren
o Pasienter med transitorisk ischemisk anfall (TIA) eller slag som følge av carotisstenose
Hva bør fastlegen gjøre i møte ved en pasient med PAS?
o Røykeslutt
o Gangtrening. “STOP SMOKING AND KEEP WALKING!”, er et universelt slagord
og gangtrening øker kollateraldannelsen. Det er viktig å meddele at gangtrening betyr
å presse seg til maksimal gangdistanse (se tidligere), gjerne daglig. 3 - 6 mnd - ingen bedring -> karkirurg.
Klaudikasjonssmerter er ikke farlig.
o ASA (platehemmer, f.eks. Albyl-E 75-160 mg x 1)
o Statin (kolesterolsenkende, f.eks. Simvastatin 40 mg x 1)
o Sunt og variert kosthold,
o Aktiv livsstil
o God blodtrykkskontroll
o God kontroll av evt. Diabetes
Kan henvise til fargedoppler i første omgang, men ikke MRA/CTA/angiografi.
Hva er førstevalg av invasiv behandling ved PAS?
Ballong dilatasjon, perkutan transluminal angioplastikk med eller uten
stent (PTA) er første valg ved invasiv behandling av pasienter med CI dersom det ligger angiografisk
til rette for dette (både stenoser og okklusjoner). I større arterier, f.eks. art. iliaca, brukes det ofte en
“stent” (innvendig armering) i et forsøk på å holde arterien lengre åpen
Hvordan utføres en trombendarterektomi?
utføres hyppigst i art.
carotis og i art. femoralis i lysken. Arterien blir preparert og åpnet (arteriotomi) mellom to kartenger
eller karstrikker rundt arterien for å kontrollere blødning. Med fine instrumenter skreller man ut de
aterosklerotiske påleiringene på innsiden av karveggen. Arteriotomien blir lukket ved å sy inn en liten lapp
(“patch”) av pasientens egen vene (f. eks. vena saphena magna) eller kunststoff (polyester Dacron
18
eller Teflon).