Kappite 4

Question 1

Hva er landformer?

Answer 1

En fysisk form på landoverflaten som skiller seg fra former i omgivelsene rundt. Kan være et resultat av både indre og ytre krefter. Landformer handler om formen på området vi beskriver, landskap inkluderer flere trekk ved området.
Hva er store landformer?
-Platåer
-Riftdaler
-Fjell

Question 2

Hva er mindre landformer?

Answer 2

-Åsrygger
-Elvesletter
-Steinrøyser

Question 3

Hva er ytre krefter?

Answer 3

De nedbrytende kreftene som virker på jordoverflata, kalles ytre krefter og er forvitring og erosjon. Vi skiller mellom to typer forvitring: Mekanisk og kjemisk forvitring.

Question 4

Hva er forvitring?

Answer 4

Forvitring er en felles betegnelsen på fjell eller stein som smuldrer opp

Question 5

Hva er mekanisk forvitring?

Answer 5

Når fysiske krefter virker på fjellet og bryter det i mindre stykker, dette kalles for mekanisk forvitring. Dette kan foregå på flere måter, vi fokuserer på to former. Frostforvitring og trykkavlastning.

Question 6

Frostforvitning?

Answer 6

Det at vann fryser i sprekker og sprenger i stykker fjellet, er en viktig forvitringsform i området der vann ofte fryser og tiner igjen.

Question 7

Blokkhav

Answer 7

Blokkhav er et resultat av frostforvitring av berggrunnen og er vanlig i fjellet. Frostforvitring er vanlig i områder på jorda der temperaturen til tider svinger rundt frysepunktet, og der det er tilstrekkelig med nedbør. Vann som renner, finner veien ned i sprekker, og hvis det fryser og blir til is, øker volumet med nesten 10 prosent. Utvidelsen fører til et stort trykt at sprekken i berget kan utvide seg. Når vekslingene mellom drusning og tining har gjentatt seg ofte nok, vil sprekken ha utvidet seg tilstrekkelig til en del av berget løsner. Den løsenede steinen kan deretter forvitre videre til løsmasser som grus og sand.

Question 8

Hva er en dypbergart?

Answer 8

En dypbergart som granitt har opprinnelig strøknet flere kilometer under jordoverflaten. Så dypt nede er trykket av bergartene som ligger over granitten, svært stort. Dersom bergartene over slites bort gjennom millioner av år, slik at granitten kommer fram i dagen, letter trykket på granitten. Dette kalles for en trykkavlastning kan føre til at det øverste laget av berggrunnen utvider seg og sprekker opp i flak som er parallele med jordoverflaten, lik lagene i en løk. Hvis steinlagene som skalles av er pene og passe tykke kan granitten bearbeides til kantstein eller andre bygningsformål

Question 9

Hva skjer ved en mekanisk forvitring?

Answer 9

Ved en mekanisk forvitring blir den opprinnelige bergarten brutt opp i stadige mindre stykker.

Question 10

Hva er en kjemisk forviting?

Answer 10

En annen type forvitring kalles for kjemisk forvitring. Hvor rennende vann står sentralt. Selv rent vann kan løse opp bergartene, men tar veldig lang tid. I tidligere geologiske perioder, da klimaet var varmere og fuktigere enn det er nå, ble landskapet særlig utsatt for kjemisk forvitring. Viddelandskapet ble utformet i den tiden.

I områder der det er mye kalkstein i berggrunnen, kan kjemiske forvitring være svært vikitig utformingen av landskapet. Det startet med at karbondioksid i lufta løses påå i regnvann, vannet blir da svakt surt og kan løses opp mineralene i kalkstein (slik koksalt løses opp i vann). Når vannet renner på kalkstein, kan de lage dype renner på overflata. Hvis kalkberget har en viss tykkelse , vil bekkene etter hvert forsvinne fra overflaten fordi vannet lagrer underjordiske løp og kanaler. Etter lang tid kan den danne seg store huler (grotter) i berggrunnen.

Question 11

Hva er kalksteinhuler?

Answer 11

Kalksteinhuler er mest utbredt i Nordland. Der finnes det huler med over 4000 meter lange gangsystemer. Grønligrotta er den mest kjente. Dannelsen av kalksteinshuler viser tydelige forskjellen på mekaniske og kjemisk forvitring. Her er det fysiske krefter som sprenger, men surt vann som langsomt pipler over gjennom berggrunnen og sakte, men sikkert løser opp kalkmineralene

Question 12

Hva er typisk for kalksteinlandskap?

Question 13

• Forklar sammenhengen mellom type berggrunn og ytre krefters evne til å forvitre og erodere.

Question 14

• Forklar hvordan store deler av Skandinavia gikk fra å være et høyfjellsområde til et slettelandskap.
  Hint: Hvor lå den baltiske plate da? Hvilke ytre krefter var dominerende?

Question 15

• Forklar hvorfor vi har fjellandskap langs vestsiden av Norge og hvorfor vi finner viddene på østsiden av Norge.
  Hint: er dette knyttet til indre eller ytre krefter?

Question 16

• Hvilke typer kystlandskap har vi i Norge?
  Forklar kort hva som kjennetegner dem, hvor vi finner dem og hvilke ytre krefter har formet dem

Question 17

Hva er årsaker til istid?

Answer 17

For at et kontinent skal bli dekket av innlandsis må den ligge i nærheten av polene. I det geologsike tidsperspektivet kan platedriften være med på å forklare tidligere istidsperioder. Et eksempel. For ca. 300 milliarder år siden lå Afika, sør amerika, india, Australia og Antraktisk sammen til pangea, i nærheten av Sørpolen. Idag finner spør som støtter denne teorien, vi vi spor som viser at deler av kontinenetene var dekket av en innlandsis på det tidspunktet.

Når kontinentplatene beveger seg, fører det til at havstrømmene forandrer seg, og kan også påvirke kliamet.

Vi vet idag at astronomiske variasjoner fører til små forandringer i solstrålinger til jorda, som igjen kan føre til klimaendringer .

De siste 1 millioner år har det vært istid med ca 100 000 års mellom. Idag er det ca 10 000 år siden sist istid tok slutt. Det kan hende at våre utslipp av Co2 og andre klimagasser kan sette igang en global oppvarming som vil utsette nye istid. Fordi atmoasfæren blir tykkere?