Kapittel 8: Revolusjoner Flashcards
1
Q
Når og hvor møttes Kontinentalkongressen for å diskutere amerikansk uavhengighet?
A
I juli 1776 i Philadelphia, Pennsylvania, året etter det hadde brutt ut krig mellom kolonistene og Storbritannia.
2
Q
Hva er Kontinentalkongressen?
A
En gruppe på omtrent 50 representanter fra de tretten britiske koloniene. Opposisjonspolitikere som var klare til å ta over regjeringsmakten.
3
Q
Hva er Uavhengighetserklæringen?
A
Erklæringen som annonserte at de tretten britiske koloniene nå var egne selvstyrte stater, og at de tilsammen skapte en ny nasjon: The United States of America. Vedtatt 4. juli.
4
Q
Hva står i Uavhengighetserklæringen?
A
Uavhengighetserklæringen legger vekt på at alle mennesker er født like, og har umistelig rett til liv, frihet og streben etter lykke. Regjeringen er innstiftet for å sikre disse rettighetene, og bygger på sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. Avslutter med å erklære seg selvstyrt og uavhengig fra Storbritannia.
5
Q
Når var Opplysningstiden?
A
Fra 1688 til 1789.
6
Q
Hva kjennetegner Opplysningstiden?
A
- Fremgang og vitenskap
- Kunnskap of fornuft frigjør mennesker
- Synet på stat og statsstyret endres
7
Q
Hvilke revolusjonære ideer argumenterte opplysningsfilosofene for, som kom til å endre synet på stat og statsstyret?
A
Maktfordeling, ytrings- og religionsfrihet, tro på like rettigheter og respekt for folkets mening.
Revolusjonerende ideer da, selvfølgelige prinsipper i moderne demokrati.
8
Q
Hvordan ble Paris sentrum for utveksling av opplysningsfilosofenes tanker?
A
Paris’ overklassekvinner inviterte hjem innflytelsesrike personer til samtaler og debatt. Der diskuterte de politikk, filosofi, vitenskap og religion.
Dermed fikk kvinner indirekte innflytelse i det politiske livet.
9
Q
Hvordan hjalp økt lesekyndinghet spredningen av filosofiske tanker?
A
Det ble et marked for aviser og tidsskrifter.
10
Q
Hva var grunnen til at i stor kontrast til folkets og filosofenes tanker, at kongene hadde sin glansperiode på 1700-tallet?
A
Kongene hadde uinnskrenkende muligheter til å gi lover, ilegge skatt og kalle sammen militæret.
11
Q
Selv om det var franske filosofer som ble mest betydelige, var det også tre tyske og britiske tenkere som utmerket seg. Hvem?
A
- Adam Smith
- Immanuel Kant
- John Locke
12
Q
Definer: Maktfordeling
A
Flere organer deler på makten i et samfunn. Lovgivende, utøvende og dømmende makt adskilt
13
Q
Hva slags tanker og meninger hadde Charles Montesquieu (1669-1755) som kom til å forme det moderne demokratiet?
A
Han mente maktfordeling var et bedre styringsprinsipp enn enevelde, og at kongen burde dele makten med andre samfunnsgrupper og institusjoner.
Utøvende, lovgivende og dømmende makt burde være adskilt, ikke samlet på én hånd.
14
Q
Voltaire (1694-1778) var ikke negativ til eneveldet, men mente herskeren måtte være opplyst og styre fornuftig for undersåtters velferd. Hva var han mer opptatt av?
A
- Menneskers grunnleggende rettigheter. “Alle mennesker er født like.”
- Ytringsfrihet
- Religionsfrihet
15
Q
Hva la Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) vekt på?
A
Et større fokus på folket og fellesskapet deres i et samfunn. Mente samfunnet burde styres av allmennviljen.
16
Q
Hva er allmennviljen Rousseau hadde tro på?
A
En idé om at enkeltmenneskenes samlede vilje skulle komme til uttrykk gjennom valg. Grunnlaget for folkesuverenitetsprinsippet.
17
Q
Hva er folkesuverenitetsprinsippet?
A
Ideen om at de som styrer har blitt gitt makt fra folket selv.
18
Q
I april 1775 brøt uavhengighetskrigen ut. Hva ledet opp til den?
A
Storbritannias forsøk på å skattlegge de amerikanske koloniene ledet til mye motstand blant den amerikanske befolkningen. Etter det ble gjort eksempel ut av Massachusetts, i respons til Boston Tea Party, brøt det ut i krig.
19
Q
Hvor fikk Thomas Jefferson (1743-1826) ideene som står i uavhengighetserklæringen fra?
A
Franske opplysningsfilosofer:
“Alle mennesker født like” - Voltaire
Folkesuverenitetsprinsippet - Rousseau
20
Q
Hvorfor ønsket kolonistene uavhengighet?
A
- Det hadde vokst frem en egen amerikansk identitet.
- De tretten britiske koloniene hadde egne lover og regler.
- Frankrike ble ikke lenger oppfattet som en trussel mot de britiske koloniene i Nord-Amerika.
- Misnøyen mot Storbritannias styre økte.
21
Q
Når var sjuårskrigen?
A
1756-1763. Resulterte i at Frankrike mistet sine kolonier i Amerika.
22
Q
Hvordan skilte den nye staten USA seg fra de gamle statene i Europa?
A
- Ingen adel eller grupper i befolkningen med arvelige privilegier.
- Religionsfrihet
- Ingen begrensninger i trykkefriheten
- De som styrte var valgt av befolkningen.
23
Q
En felles, amerikansk hær, under ledelse av George Washington, gikk til væpnet opprør mot kolonimakten i 1775. Hvordan endte krigen?
A
Tre år inn i krigen, gikk Frankrike inn i den på amerikanerenes side. Dette ble avgjørende for utfallet, og i 1781 kapitulerte de britiske styrkene. To år senere møttes de to partene i Frankrike og inngikk en reell fredsavtale.
24
Q
Hvem ble Amerikas første President?
A
George Washinton (1731-1799) i 1789.
25
Hvilke to franske ideer ble satt ut i praksis for første gang med den amerikanske grunnloven?
Rousseaus teori om allmennviljen og Montesquieus maktfordelingsprinsipp.
26
Lovgivende makt ble gitt til Kongressen. Hvilke to avdelinger består den av?
Senatet - 6 års termin. 100 medlemmer
Representantenes Hus. - 2 års termin. 434 medlemmer
27
Når trådte den amerikanske grunnloven i kraft?
I 1789.
28
Hvorfor var det dårlig økonomisk situasjon i Frankrike i 1780-årene?
Støtten til uavhengighetskrigen hadde kostet mye, og utgiftene ble dekket av lån istedenfor skatter.
29
Hvorfor var det liten mulighet til å øke skatteinntektene i Frankrike?
En stor del av de private eiendommene og inntektene til adelen og geistligheten var unntatt skatt. Ellers var det liten mulighet til ekstrainntekter fra borgere og ufrie bønder.
30
Hva krevde den franske adelen av Kong Ludvig 16. for å la sine rettigheter bli innskrenket?
At han skulle sammenkalle stenderforsamlingen og åpne for reformer som begrenset hans egen makt og økte deres.
31
Hvor og når møttes stenderforsamlingen?
5. mai 1789 på kongens slott i Versailles.
32
Hvor stor var Frankrikes befolkning i 1789?
Ca. 25 millioner.
33
Hva besto de tre stendene av?
Første standen: De geistlige, presteskapet.
Andre standen: De adelige.
Tredje standen: Resten av befolkningen. - Manglet rettigheter de to andre hadde.
34
Hvor mange medlemmer hadde førstestanden?
Rundt 100 000 medlemmer. De eide 10% av landområdene og de mottok tiende fra folket.
35
Hvor mange medlemmer hadde andrestanden?
Rundt 400 000 menn og kvinner som eide 25% av landet, og samlet inn leie og “segneurial dues.” (I prinsippet beskyttelse og råd.)
36
Hvorfor tenkte kongen at å la tredjestanden få flere representanter ikke ville få noen konsekvenser, og at det var symbolsk makt?
Det var bare én stemme per stand, og han kunne regne med at de ville stemmes ut to mot én.
37
Hvor mange representanter fikk tredjestanden under stenderforsamlingen?
548, omtrent like mange som de to andre tilsammen.
38
Hva gjorde tredjestandens delegater etter en halvannen månede i Versailles uten noe resultat?
De erstattet tredjestanden med en nasjonalforsamling, og inviterte de to andre stendene til å slutte seg til dem.
39
Hva skulle den franske nasjonalforsamlingen være?
De skulle representere hele folket og ha reprentanter fra alle stendene. Hvert medlem skulle ha hver sin stemme.
40
Hvordan startet nasjonalforsamlingen en politisk revolusjon i 1789?
De slo fast at kongen var underodnet nasjonalforsamlingen og avskaffet dermed eneveldet.
41
Hvordan ble forverret levekårene seg i 1789 i Frankrike?
- Brødprisene steg
- Arbeidsledighet økte
- Lønninger sank
42
Hva var tre årsaker til at uroen i Frankrike økte etter stenderforsamlingen?
- Levekårene forverret seg
- Rykter om sammensvergelse mellom geistlige og adelige
- Kongens troppstyrker samlet seg i Versailles
43
Når inntok væpnede parisere Bastillen?
14. juli 1789
44
Hvorfor ble Bastillen angrepet?
Det ble ansett som et symbol på det eneveldige styret og det var kruttønner der.
Tidligere den samme dagen hadde pariserene fått tak i 32 000 kruttløse musketer.
45
Pariserenes angrep på Bastillen inspirerte liknende opprør på landsbygda, som skapte generell frykt rundt om i landet. Hva slags opprør er det snakk om?
Bønder angrep og satte fyr på lokale slott og herskapshus, og de ødela dokumenter som inneholdt bestemmelser om avgifter og arbeidsplikt.
46
Hva gjorde nasjonalforsamlingen, fortsatt samlet i Versailles, for å forhindre bondeopprør?
De opphevet særskilte avgifter, pliktarbeid, monopoler og skatteprivilegier. (Standsprivilegiene)
47
Hva er et konstitusjonelt monarki?
Kongen fortsatt statsoverhode, men med grunnlov å forholde seg til og makten delt mellom kongen, nasjonalforsamlingen og domstolene.
48
Hva gjorde nasjonalforsamlingen før de begynte forfatte en fransk grunnlov?
De ble først enige om hvilke prinsipper den nye styreformen skulle bygges på.
49
Når vedtok nasjonalforsamlingen de nye styringsprinsippene, og hva kaltes de?
26. august 1789. Erklæringen om menneskenes og borgerenes rettigheter.
50
Hva står i Erklæringen om menneskenes og borgerenes rettigheter?
At alle hadde rett til frihet, eiendom, sikkerhet og å gjøre motstand mot undertrykking.
51
Hvordan skilte de nye franske styringsprinsippene seg fra styret i det gamle regimet, hvor kongens befalinger og tradisjonelle standsprivilegier var avgjørende.?
Inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen, var utgangspunktet i det nye statsstyret folket og den enkeltes grunnleggende rettigheter.
52
Hvordan skiltes den franske menneskerettserklæringen seg fra den amerikanske uavhengighetserklæringen?
Den var universalisk og gjelder alle mennesker, ikke bare det franske folket.
53
Hva slags begrensninger fikk de politiske rettighetene i Frankrikes nye styre?
- Stemmeretten ble forbeholdt akvtive borgere - De som betalte en viss mengde skatt. (omtrent 75% av menn)
- Kvinner fikk ikke stemme eller stille til valg
- Afrikanske slaver fikk ikke rett til frihet
54
Ludvig 16. var misfornøyd med tingenes tilstand i 1789. Offisielt hadde han godtatt ny grunnlov, men han ønsket tilbake makten som eneveldig konge. Hvor fant han støtte?
- Hos franske adelige som hadde flyktet landet.
| - Europeiske monarker som ønsket stoppe revolusjonen før den nådde deres egne land.
55
Hvorfor oppsto det splittelse mellom de revolusjonære høsten 1789?
Nasjonalforsamlingen krevde at de geistlige skulle sverge lojalitet til revolusjonen. Halvparten av prestene nektet, og med motstand i kirken mistet de oppslutning i deler av befolkningen.
56
Hva slags drastiske tiltak tok Nasjonalforsamlingen mot de geistlige i november av revolusjonsåret?
De inndro kirkens eiendommer, avskaffet kirkens rett til å kreve tiende, og krevde at alle geistlige skulle sverge troskap til revolusjonen.
57
Når erklærte frankrike krig mot Østerrike og Preussen?
I april 1792.
58
Hvorfor erklærte frankrike krig mot Østerrike og Preussen?
Det var sterke motstandere mot revolusjonen utenlands, men også fordi det var ønske om å spre revolusjonen utenfor Frankrike.
59
Hva slags konsekvenser fikk Østerrike og Preussen-krigen for kongefamilien?
Krigen førte til at kongen ble henrettet, kongefamilien ble fengslet og det franske monarkiet ble erstattet med republikk.
60
Hva var årsaken til en ny revolusjonær glød og økende krav til at kongen måtte avsettes?
- Folket fryktet, med god årsak, at adelen samarbeidet med fienden.
- Brødprisene steg ytterligere
- Fyrsten av Brunswick truet med å skade sivile parisere om ikke kongen fikk gjeninnsatt sin tidligere makt.
61
Når stormet folket kongens slott i Versailles for å fengsle og avsette kongen?
10. august 1792.
62
Når ble Kong Ludvig 16. henrettet?
21. januar 1793
63
Hva var Nasjonalkonventet?
En valgt nasjonalforsamling.
64
Når avskaffet Nasjonalkonventet monarkiet og innførte den første republikken?
21. september 1792.
65
Hva var de to hovedgruppene i Nasjonalkonventet?
Girondinerne, (provinsrepresentanter,) og montagnardene, (parisrepresentanter).
66
Hva og når var Terroren?
En svært voldelig tid etter opprettelsen av republikken fra sommeren 1793 til sommeren 1794.
67
Hvor mange ble henrettet under Terroren?
Bortimot 17 000 motstandere av revolusjonen, og tilsammen omtrent 40 000 franskmenn.
68
Hva skjedde fra 1789-1793 med de revolusjonæres ideer om menneskers likeverd og rett til frihet og sikkerhet?
- Forhåpningene om en bedre tilværelse var ikke innfridd
- Uroligheter og oppstand rundt om i hele landet
- Både innbilte og reelle fiender syntes å true revolusjonen
69
Hvorfor valgte Velferdskomiteen å ta vekk retten til å gjøre motstand mot undertrykking?
Overbevist om at republikken var det eneste riktige målet, ble terror og undertrykking oppfattet som legitime midler for å sikre republikken.
70
Hvordan endte Terroren?
Som en reaksjon til Velferdskomiteen ble lederen, Maximilien Robespierre, flere av komiteens medlemmer og deres tilhengere henrettet på ordre av Nasjonalkonventet.
71
Hva var Direktoriet?
De Nasjonalkonventet ga den utøvende makten til i en ny grunnlov i 1795.
72
Hva besto Direktoriet av?
En gruppe på fem menn, utvalgt blant de valgte representantene i parlamentet.
73
Hvor lenge styrte Direktoriet?
Fra 1795 til 1799 da Napoleon kuppet makten.
74
Hva slags forhold må vi se på for å forstå årsakene til den franske revolusjonen?
Politiske, økonomiske, og kulturelle.
75
Hvordan fikk opplysningsfilosofiens ideer om en politisk revolusjon så stor innvirkning på det franske folket?
Omtrent 98% av den franske befolkningen, tredjestanden, var misfornøyd med at politisk innflytelse og økonomiske privilegier var forbeholdt de to andre stendene.
76
Hva var de økonomiske årsakene til den franske revolusjonen?
Den eneveldige kongen kunne ikke løse de voksende økonomiske problemene i landet uten en endring. (Fattigdom+Standsprivilegier+gjeld)
77
Hva resulterte revolusjonen i?
Slutten for eneveldet og ideen om folkestyre ble satt ut i praksis.
78
Hva slags ringvirkninger hadde revolusjonen i andre land?
I noen land ble gjort opprør mot sine styrer, mens i andre var det reaksjon til revolusjonen og styrket nasjonalisme.
79
Hvor og når ble Napoleon født?
På Korsika 1769.
80
Hvor studerte Napoleon?
Først på krigsskolen i Champagne, så i Paris ved det nasjonale militærakademiet.
81
Napoleon var svært begavet i sine studier. Hvor gammel var han da han ble offiser i den franske hæren?
16 år gammel.
82
Hvorfor mente Napoleon at han var ment for store ting?
Med stor suksess som hærfører i 1790-årene hadde han blitt svært populær og mektig, og derfor begynt å tenke seg bedre enn andre.
83
Hva gjorde Napoleon da han returnerte fra Syria-Egypt kampanjen (suksessfull) høsten 1799?
Gjenomførte et statskupp og avskaffet Direktoriet.
84
Når kronet Napoleon seg selv som keiser?
1804
85
Ideene om folkestyre, allmennvilje og maktfordeling forlatt med statskuppet. Så hvorfor er det motstridene syn på om Napoleon trodde på de revolusjonære ideene han hadde kjempet for?
Code Napoleon, lovverket han fikk vedtatt, er preget av opplysningstidens og revolusjonens tanker.
86
Hvordan gjorde Code Napoleon rettsystemet mer konsekvent?
Uten et samlet lovverk hadde domstolene til da dømt utifra 360 forskjellige lovbøker. Det ble også like lover for alle.
87
Hvordan var Code Napoleon mer rettferdig?
Kvinner fikk mer frihet, og lovene var nå de samme for alle borgere.
88
Hva er Code Napoleon inspirert av?
Menneskerettserklæringen i 1789. Lovverket ga folk stor individuell frihet.
89
Når var Napoleonskrigene?
Fra 1800 til 1815.
90
Hva ønsket Napoleon å oppnå ved å stenge alle havnene på kontinentet for britiske skip?
Å ødelegge Storbritannias posisjon som den ledendte sjøfarts- og handelnasjonen.
91
7 store eurpoeiske stater i koalisjon mot Frankrike:
Storbritannia, Russland, Preussen, Østerrike, Portugal, Spania, og Sverige
92
Krigslykken sies å ha snudd i 1812. Hvorfor?
Invasjonen mot Moskva høsten 1812 var en fiasko. Av 600 000 soldater, kom knappe 10 000 hjem.
93
Hva skjedde i Napoleonskrigene 1813?
Preussen og Østerrike sluttet seg til alliansen, og Napoleon led et avgjørende tap i Tyskland.
94
Når måtte Napoleon først abisere tronen?
1814.
95
Hva skjedde i Napoleonskrigene 1814?
De allierte styrkene inntok Paris og keiser Napoleon ble sendt i eksil til øya Elba i Middelhavet.
96
Hvorfor ble eksilen kortvarig på Elba?
Napoleon rømte, og året etter hadde han reist en ny hær i Frankrike hvor han fremdeles var populær.
97
Hvor og når møtte Napoleon sitt siste nederlag?
Slaget ved Waterloo 1815.
98
Hva skjedde med Napoleon etter slaget ved Waterloo?
Han ble sendt i eksil til St. Helena i Atlanterhavet hvor han døde i 1821.
99
Hva var Wienerkongressen?
Et møte mellom de allierte som var med på å beseire Napoleon i 1815. Hensikten var å trygge freden i Europa.
100
Hvordan ønsket møtedelegatene å trygge freden i Europa under Wienerkongressen?
De ville skape en balanse mellom de europeiske statene og forhindre at en stat ble mektig nok til å utgjøre en trussel mot de andre.
101
Hvordan ble Europakartet revidert i 1815?
- Grenser ble trukket opp på nytt
- Territorier ble overført
- Gamle kongeslekter ble gjeninnsatt som statsoverhoder
102
Hva tok ikke Wienerkongressen hensyn til da de tegnet opp nye landegrenser?
Lokalbefolkningen og en gryende nasjonalisme.
103
Når begynte den industrielle revolusjon?
Vanskelig å tidfeste, men mot slutten av 1700-tallet var det tydelig at håndkraft var erstattet med maskinkraft.
104
Mens Frankrike og Amerika hadde store politiske endringer, hadde Storbritannia sin egen revolusjon. Hva var den drevet av?
Stor teknologisk og økonomisk utvikling.
105
Hvilke forhold ble også påvirket av den industrielle revolusjonen?
Sosiale og kulturelle forhold.
106
Hva gikk Manchester fra, og hva ble det til?
Fra liten markedsby på midten av 1700-tallet, til ledende senter for bomullsproduksjon innen slutten av 1800-tallet.
107
Hva er en bomullsmølle?
En fabrikk med maskiner som kunne spinne garn og veve stoffer.
108
Selv ved midten av 1700-tallet var befolkningen i Manchester sysselsatt i produkjson ullstoffer, lin og bomull. Men når fikk Manchester sin første bomullsmølle, og hva var den drevet av?
1783. Vannkraft.
109
Hvorfor søkte folk fra landet arbeid i Manchester på 1800-tallet?
De var gjort arbeidsledige av utviklingen av jordbruksmaskiner.
110
Hvordan ble et voksende marked for tekstiler drivkraft for den industrielle revolusjonen?
Økt etterspørsel → Behov for mer effektiv tekstilproduksjon → Teknologiske endringer → Håndkraft erstattet med maskinkraft
111
Ikke bare økt etterspørsel etter bomull var årsak til endringene som fulgte. Nevn fire til:
- Befolkningsvekst
- Økt jorbruksproduksjon
- Bedret mulighet for distribusjon
- Evne til investering
112
Hvilke tre forhold bidro til økt befolkningsvekst i Europa på 1800-tallet?
Freden, vaksinen og poteten.
113
Når ankom poteten Europa?
På 1500-tallet fra Amerika. Ble vanlig ved midten av 1700-tallet.
114
Hva kreves for overgangen fra et jordbrukssamfunn til et industrisamfunn?
Overskudd av mat som kan selges til arbeidere og funksjonærer.
115
Hvordan påvirket økt effektivitet i jordbruk og industrialisering hverandre?
Mindre behov for arbeidskraft i jordbruket frigjorde arbeidskraft til industrien → Flere industriarbeidre gjorde markedet for bøndenes produkter større → Bøndene fikk mer penger å kjøpe industrivarer for
116
I Storbritannia ble nye driftsmetoder tatt i bruk i jordbruket allerede tidlig på 1800-tallet. Hva bidro til å gjøre slik at kornproduksjonen i 1830 årene kunne være tre ganger så høy som på 1700-tallet?
Gjødsling, nye redskaper, og systematisk avl.
117
Hva skyldtes bedre distribusjon av varer under den industrielle revolusjon?
Dampmaskiner som gjorde transport både til lands og til vanns bedre.
118
Hvordan sto Storbritannia i særstilling for å bedre sin distribusjon av varer?
De hadde store jern- og kullforekomster som lot dem bygge ut maskiner og jernbane.
119
Hvordan ga utbygging av jernbane grunnlag for bedre distribusjon?
Å frakte varer, gods og passasjerer ble hurtigere og billigere. Ferskvarer kunne reise lenger før de ble bedervet.
120
Utover topografi som gjorde kull og jern lett tilgjengelig, hvilke andre forutsetninger hadde Storbritannia til å lede industrialiseringen?
- Størst befolkningsvekst
- Tidligst til å modernisere jordbruket
- Økonomiske forutsetninger
121
Hvilke økonomiske forutsetninger gjorde Storbritannia spesielt anlagt til å lede industrialiseringen?
- Ingen tollbarrierer som på kontinentet
- De var allerede en økonomisk stormakt
- Få hindringer til å investere
122
Hvorfor kan vi si at det var få hindringer for at de med kapital hadde mulighet til å satse på usikre investeringer i Storbritannia på 1800-tallet?
Det var et godt utviklet banksystem og lovverket la til rette for industrireisning.
123
Hvordan hjalp det industrialiseringen at Storbritannia allerede var en økonomisk stormakt?
Det fantes tilgjengelig kapital for investeringer, og de hadde kolonier som ga tilgang på markeder verden over.
124
Hva er urbanisering?
Prosessene der mennesker, markeder og aktiviteter flytter seg fra rurale områder til byer.
125
Hvorfor flyttet folk fra landsbygda under industrialiseringen?
De nye driftsmetodene i landbruket resulterte i mindre behov for arbeidskraft på landsbygda.
126
Hvorfor flyttet folk til byene på 1800-tallet i Storbritannia?
Det var nye arbeidsplasser i byene og folk reiste dit for å finne jobb.
127
Byene vokste for å holde tritt med den raske befolkningsveksten, men det var ikke lett for myndigheten å holde tritt med de voksende byproblemene. Hva var vanlige byproblemer på 1800-tallet?
- Mangel på politi og økt kriminalitet
- Vanskelig tilgang på rent vann
- Dårlige kloakk og søppelystem
128
Hvordan var lønna til industriarbeiderene?
Dårlig. Ofte måtte begge foreldrene og barna jobbe på samme fabrikk for å brødfø familien.
129
Hvordan var levekårene til industriarbeidere?
Arbeiderboligene var små og usunne, barnedødeligheten høy, og den forventede levealderen lav.
130
Hva slags sosiale konsekvenser hadde industrialiseringen?
Det ble tydeligere forskjeller mellom grupper av folk, og arbeiderne begynte anse seg som en egen klasse av samfunnet.
131
Hva betydde industrialiseringen for middelklassen?
Den vokste i byene. Middelklassen hadde velstand til å leve behagelige liv med fritid til reising og lesing.
132
Hvorfor ble knytningen til standen og lokalsamfunnet mindre?
Økonomiske ressurser ble i større grad mer avgjørende for tilhørighet enn tidligere. Klassesamfunn istedenfor standsamfunn.
133
I motsetning til gamle forhold mellom lærling og mester, hadde ikke fabrikkarbeidere samme lojalitet til fabrikkeierene. Hvorfor ikke?
Det var bare et økonomisk forhold mellom fabrikkarbeider og fabrikkeier. Lojaliteten var sterkere til kollegene.
134
Hva er ideologier?
Systematiserte tanker om hvordan samfunnet burde være organisert.
135
Hva kan anses som bevis for at de nye teknologiske forhold påvirket det politiske og kulturelle?
Ismene.
136
Generelt: Endring på ett felt → Endring på de andre samfunnsområdene.
Hva slags forandringer skjedde under Den industrielle revolusjon?
Teknologisk og økonomisk forandring, men også det sosiale og hvordan folk levde ble endret på.
137
Hvilke fire ismer dukket opp under den industrielle revolusjonen?
Liberalisme, sosialisme, konservatisme og nasjonalisme.
138
Lat: Conservare
Å bevare.
139
Hvorfor oppsto konservatismen?
Det var en reaksjon til de radikale ideene fra den franske revolusjonen.
140
Hvem var hovedsakelig de konservative?
Medlemmer av hoffet, aristokratiet og presteskapet.
141
Hva mente de konservative var den beste styreformen?
Monarki. Liten ansvarsfull elite som ledet undersåttene.
142
Hva er konservatismen?
Troen på det vante. Samfunnet burde endres gjennom små, gradvise tilpasninger.
143
Hvordan står konservatismen i kontrast til opplysningsfilosofenes tanker?
Lite til overs for medbestemmelse og personlig frihet.
144
Lat: Liber
Fri
145
Hva er legitimitet?
Grunnlaget for den type politisk makt der de som styrer får styre med samtykke fra dem de styrer over.
146
Hvordan mente liberalistene at monarkenes autoritet skulle begrenses?
Gjennom folkelig representasjon, lovverk og forutsigbar rettsutøvellse.
147
Hva er liberalismen?
Ideologien om politisk og økonomisk frihet. Like muligheter og rettigheter for alle.
148
Et annet viktig prinsipp i liberalismen, er at enkeltmennesker bør ha frihet til selv å ta store avgjørelser som påvirker egne liv. Hvordan beskyttes den friheten?
Gjennom tredeling av makten, og en grunnlov som beskytter innbyggerenes rettigheter mot overgrep fra statens side.
149
Hvordan skulle liberalismen gi like muligheter og rettigheter til alle?
Ved å begrense statens makt over folket og gjøre loven lik for alle.
150
Hvordan tenkte liberalistene som var engasjert i privat næringsliv at de burde få mer økonomisk frihet?
Ved å ha minst mulig statlig regulering.
151
Hvordan ble det tydelig at konsekvent økonomisk liberalisme var uheldig for arbeiderne?
De fattigere ble fattigere når arbeidslivet var utelukkende regulert av markedsmekanismer.
152
Hva er sosialliberalisme?
Tanken om at staten kunne og burde regulere arbeidsmarkedet.
153
Lat: sociare
Kombinere eller dele
154
Hva er sosialisme?
Drømmen om et klasseløst samfunn. Politisk og økonomisk rettferd for alle.
155
Hvilke to veier til sosialisme har blitt brukt?
- Kommunisme: Sosialisme gjennom revolusjon
| - Sosialdemokrati: Sosialisme gjennom reformer
156
Hva oppfordret Det Kommunistiske Manifest til?
Den oppfordret arbeiderklassen til å stå sammen i mot kapitalistkreftene.
157
Når og hvor samlet sosialister seg for å skrive en felles programerklæring? Hva het erklæringen?
London 1848. Det Kommunistiske Manifest.
158
Hvor og når var historiens første kommunistiske revolusjon?
Russland 1917.
159
Hvem var kommunister?
De som lot seg inspirere av Marx.
160
Hvem var sosialdemokrater?
De som støttet klassekamp gjennom reformer og demokrati.
161
Hvor hadde sosialdemokratiet stort gjennomslag?
Nord-Europa og Skandinavia.
162
Hvordan beskrev Marx verdenshistorien?
At det hadde vært en kamp om ressursene, og gjennom historien hadde en overklasse utnyttet en underklasse.
163
Lat: Natio
Slekt, opprinnelse eller folkegruppe
164
Hva er nasjonalisme?
Ideen om at folk som har felles språk, kultur og historie, tilhører samme nasjon.
165
Hva er nasjonalismens tanker?
For å ivareta kulturen i de ulike nasjonene har hver nasjon rett til egen stat, alle personer fra en nasjon burde bo i den samme staten og de som styrer, skal ha samme nasjonalitet som de som blir styrt.
166
Hvordan ligner nasjonalismen og liberalismen?
De begge syntes politisk frihet og selvbestemmelse var viktig.
167
Hva er en nasjonalstat?
En stat oppbygd omkring en nasjon. Altså at det er felles språk, kultur og historie.
168
Italia hadde vært delt i flere enheter siden antikken. Hva besto Italia av etter Wienerkongressen?
Tre kongedømmer, flere mindre fyrstedømmer og pavestaten.
169
Hvem styrte de tre italienske kongedømmene?
Bare Sardinia-Piemonte hadde italiensk kongeslekt på tronen. De to andre var styrt av det franske kongehuset og den østerrikske keiseren.
170
Hva het statsministeren som samlet Italia til én stat?
Camillo di Cavour.
171
Når var Italia samlet og fra hvilket utgangspunkt?
1861, med Sardinia-Piemonte som utgangspunkt.
172
Camillo di Cavour sitt mål om å forene italia fikk mye støtte. Hvem støttet han i det øvre sjiktet av folket?
Aristokrater midforsnøyde med den østerrikske dominansen i Nord- og Sentral-Italia.
173
Hva slags folkelige bevegelser støttet Cavour i hans mål om å forene Italia?
De med nasjonalistiske mål og ønske om liberale reformer.
174
Hva gjorde Cavour da han ble statsminister?
Gjennomførte store liberale reformer.
175
Hvem ledet samlingen av Tyskland?
Otto von Bismarck
176
Hva er en lilletysk løsning for samlingen av Tyskland?
Uten Østerrike, og med Preussen som den ledende staten.
177
Hva ville en stortysk løsing for samlingen av Tyskland vært?
Østerrike som den ledende staten.
178
Hvorfor ble Bismarck utnevnt som statsminister i 1862?
For å håndtere liberal opposisjon i parlamentet.
179
Når ble den lilletyske løsningen gjennomført?
I 1871.
180
Hva ønsket Bismarck oppnå?
Å sikre Preussens lederstilling da han samlet Tyskland.
181
Hvordan fikk Bismarck samlet Tyskland?
Som en dyktig manipulator fikk han samlet landet gjennom delvis provoserte kriger mot Danmark, Østerrike og Frankrike.
182
Da Bismarck ble statsminister besto det tyske området av 39 kongeriker, fyrstedømmer og frie byer, med Østerrike og Preussen som de to mest betydningsfulle statene. Hva var felles mellom dem?
Tysk språk, kultur og tradisjon.
