Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Historie vg3 > Kapittel 8: Revolusjoner > Flashcards

Kapittel 8: Revolusjoner Flashcards

1
Q

Når og hvor møttes Kontinentalkongressen for å diskutere amerikansk uavhengighet?

A

I juli 1776 i Philadelphia, Pennsylvania, året etter det hadde brutt ut krig mellom kolonistene og Storbritannia.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er Kontinentalkongressen?

A

En gruppe på omtrent 50 representanter fra de tretten britiske koloniene. Opposisjonspolitikere som var klare til å ta over regjeringsmakten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er Uavhengighetserklæringen?

A

Erklæringen som annonserte at de tretten britiske koloniene nå var egne selvstyrte stater, og at de tilsammen skapte en ny nasjon: The United States of America. Vedtatt 4. juli.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva står i Uavhengighetserklæringen?

A

Uavhengighetserklæringen legger vekt på at alle mennesker er født like, og har umistelig rett til liv, frihet og streben etter lykke. Regjeringen er innstiftet for å sikre disse rettighetene, og bygger på sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. Avslutter med å erklære seg selvstyrt og uavhengig fra Storbritannia.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Når var Opplysningstiden?

A

Fra 1688 til 1789.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva kjennetegner Opplysningstiden?

A
  • Fremgang og vitenskap
  • Kunnskap of fornuft frigjør mennesker
  • Synet på stat og statsstyret endres
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke revolusjonære ideer argumenterte opplysningsfilosofene for, som kom til å endre synet på stat og statsstyret?

A

Maktfordeling, ytrings- og religionsfrihet, tro på like rettigheter og respekt for folkets mening.

Revolusjonerende ideer da, selvfølgelige prinsipper i moderne demokrati.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan ble Paris sentrum for utveksling av opplysningsfilosofenes tanker?

A

Paris’ overklassekvinner inviterte hjem innflytelsesrike personer til samtaler og debatt. Der diskuterte de politikk, filosofi, vitenskap og religion.

Dermed fikk kvinner indirekte innflytelse i det politiske livet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan hjalp økt lesekyndinghet spredningen av filosofiske tanker?

A

Det ble et marked for aviser og tidsskrifter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva var grunnen til at i stor kontrast til folkets og filosofenes tanker, at kongene hadde sin glansperiode på 1700-tallet?

A

Kongene hadde uinnskrenkende muligheter til å gi lover, ilegge skatt og kalle sammen militæret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Selv om det var franske filosofer som ble mest betydelige, var det også tre tyske og britiske tenkere som utmerket seg. Hvem?

A
  • Adam Smith
  • Immanuel Kant
  • John Locke
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Definer: Maktfordeling

A

Flere organer deler på makten i et samfunn. Lovgivende, utøvende og dømmende makt adskilt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva slags tanker og meninger hadde Charles Montesquieu (1669-1755) som kom til å forme det moderne demokratiet?

A

Han mente maktfordeling var et bedre styringsprinsipp enn enevelde, og at kongen burde dele makten med andre samfunnsgrupper og institusjoner.

Utøvende, lovgivende og dømmende makt burde være adskilt, ikke samlet på én hånd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Voltaire (1694-1778) var ikke negativ til eneveldet, men mente herskeren måtte være opplyst og styre fornuftig for undersåtters velferd. Hva var han mer opptatt av?

A
  • Menneskers grunnleggende rettigheter. “Alle mennesker er født like.”
  • Ytringsfrihet
  • Religionsfrihet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva la Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) vekt på?

A

Et større fokus på folket og fellesskapet deres i et samfunn. Mente samfunnet burde styres av allmennviljen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er allmennviljen Rousseau hadde tro på?

A

En idé om at enkeltmenneskenes samlede vilje skulle komme til uttrykk gjennom valg. Grunnlaget for folkesuverenitetsprinsippet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er folkesuverenitetsprinsippet?

A

Ideen om at de som styrer har blitt gitt makt fra folket selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

I april 1775 brøt uavhengighetskrigen ut. Hva ledet opp til den?

A

Storbritannias forsøk på å skattlegge de amerikanske koloniene ledet til mye motstand blant den amerikanske befolkningen. Etter det ble gjort eksempel ut av Massachusetts, i respons til Boston Tea Party, brøt det ut i krig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvor fikk Thomas Jefferson (1743-1826) ideene som står i uavhengighetserklæringen fra?

A

Franske opplysningsfilosofer:

“Alle mennesker født like” - Voltaire
Folkesuverenitetsprinsippet - Rousseau

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvorfor ønsket kolonistene uavhengighet?

A
  • Det hadde vokst frem en egen amerikansk identitet.
  • De tretten britiske koloniene hadde egne lover og regler.
  • Frankrike ble ikke lenger oppfattet som en trussel mot de britiske koloniene i Nord-Amerika.
  • Misnøyen mot Storbritannias styre økte.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Når var sjuårskrigen?

A

1756-1763. Resulterte i at Frankrike mistet sine kolonier i Amerika.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan skilte den nye staten USA seg fra de gamle statene i Europa?

A
  • Ingen adel eller grupper i befolkningen med arvelige privilegier.
  • Religionsfrihet
  • Ingen begrensninger i trykkefriheten
  • De som styrte var valgt av befolkningen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

En felles, amerikansk hær, under ledelse av George Washington, gikk til væpnet opprør mot kolonimakten i 1775. Hvordan endte krigen?

A

Tre år inn i krigen, gikk Frankrike inn i den på amerikanerenes side. Dette ble avgjørende for utfallet, og i 1781 kapitulerte de britiske styrkene. To år senere møttes de to partene i Frankrike og inngikk en reell fredsavtale.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvem ble Amerikas første President?

A

George Washinton (1731-1799) i 1789.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvilke to franske ideer ble satt ut i praksis for første gang med den amerikanske grunnloven?

A

Rousseaus teori om allmennviljen og Montesquieus maktfordelingsprinsipp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Lovgivende makt ble gitt til Kongressen. Hvilke to avdelinger består den av?

A

Senatet - 6 års termin. 100 medlemmer

Representantenes Hus. - 2 års termin. 434 medlemmer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Når trådte den amerikanske grunnloven i kraft?

A

I 1789.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvorfor var det dårlig økonomisk situasjon i Frankrike i 1780-årene?

A

Støtten til uavhengighetskrigen hadde kostet mye, og utgiftene ble dekket av lån istedenfor skatter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvorfor var det liten mulighet til å øke skatteinntektene i Frankrike?

A

En stor del av de private eiendommene og inntektene til adelen og geistligheten var unntatt skatt. Ellers var det liten mulighet til ekstrainntekter fra borgere og ufrie bønder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva krevde den franske adelen av Kong Ludvig 16. for å la sine rettigheter bli innskrenket?

A

At han skulle sammenkalle stenderforsamlingen og åpne for reformer som begrenset hans egen makt og økte deres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvor og når møttes stenderforsamlingen?

A
  1. mai 1789 på kongens slott i Versailles.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvor stor var Frankrikes befolkning i 1789?

A

Ca. 25 millioner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva besto de tre stendene av?

A

Første standen: De geistlige, presteskapet.

Andre standen: De adelige.

Tredje standen: Resten av befolkningen. - Manglet rettigheter de to andre hadde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvor mange medlemmer hadde førstestanden?

A

Rundt 100 000 medlemmer. De eide 10% av landområdene og de mottok tiende fra folket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hvor mange medlemmer hadde andrestanden?

A

Rundt 400 000 menn og kvinner som eide 25% av landet, og samlet inn leie og “segneurial dues.” (I prinsippet beskyttelse og råd.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvorfor tenkte kongen at å la tredjestanden få flere representanter ikke ville få noen konsekvenser, og at det var symbolsk makt?

A

Det var bare én stemme per stand, og han kunne regne med at de ville stemmes ut to mot én.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hvor mange representanter fikk tredjestanden under stenderforsamlingen?

A

548, omtrent like mange som de to andre tilsammen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva gjorde tredjestandens delegater etter en halvannen månede i Versailles uten noe resultat?

A

De erstattet tredjestanden med en nasjonalforsamling, og inviterte de to andre stendene til å slutte seg til dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hva skulle den franske nasjonalforsamlingen være?

A

De skulle representere hele folket og ha reprentanter fra alle stendene. Hvert medlem skulle ha hver sin stemme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hvordan startet nasjonalforsamlingen en politisk revolusjon i 1789?

A

De slo fast at kongen var underodnet nasjonalforsamlingen og avskaffet dermed eneveldet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hvordan ble forverret levekårene seg i 1789 i Frankrike?

A
  • Brødprisene steg
  • Arbeidsledighet økte
  • Lønninger sank
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva var tre årsaker til at uroen i Frankrike økte etter stenderforsamlingen?

A
  • Levekårene forverret seg
  • Rykter om sammensvergelse mellom geistlige og adelige
  • Kongens troppstyrker samlet seg i Versailles
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Når inntok væpnede parisere Bastillen?

A
  1. juli 1789
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hvorfor ble Bastillen angrepet?

A

Det ble ansett som et symbol på det eneveldige styret og det var kruttønner der.

Tidligere den samme dagen hadde pariserene fått tak i 32 000 kruttløse musketer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Pariserenes angrep på Bastillen inspirerte liknende opprør på landsbygda, som skapte generell frykt rundt om i landet. Hva slags opprør er det snakk om?

A

Bønder angrep og satte fyr på lokale slott og herskapshus, og de ødela dokumenter som inneholdt bestemmelser om avgifter og arbeidsplikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva gjorde nasjonalforsamlingen, fortsatt samlet i Versailles, for å forhindre bondeopprør?

A

De opphevet særskilte avgifter, pliktarbeid, monopoler og skatteprivilegier. (Standsprivilegiene)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hva er et konstitusjonelt monarki?

A

Kongen fortsatt statsoverhode, men med grunnlov å forholde seg til og makten delt mellom kongen, nasjonalforsamlingen og domstolene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hva gjorde nasjonalforsamlingen før de begynte forfatte en fransk grunnlov?

A

De ble først enige om hvilke prinsipper den nye styreformen skulle bygges på.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Når vedtok nasjonalforsamlingen de nye styringsprinsippene, og hva kaltes de?

A
  1. august 1789. Erklæringen om menneskenes og borgerenes rettigheter.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva står i Erklæringen om menneskenes og borgerenes rettigheter?

A

At alle hadde rett til frihet, eiendom, sikkerhet og å gjøre motstand mot undertrykking.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Hvordan skilte de nye franske styringsprinsippene seg fra styret i det gamle regimet, hvor kongens befalinger og tradisjonelle standsprivilegier var avgjørende.?

A

Inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen, var utgangspunktet i det nye statsstyret folket og den enkeltes grunnleggende rettigheter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hvordan skiltes den franske menneskerettserklæringen seg fra den amerikanske uavhengighetserklæringen?

A

Den var universalisk og gjelder alle mennesker, ikke bare det franske folket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hva slags begrensninger fikk de politiske rettighetene i Frankrikes nye styre?

A
  • Stemmeretten ble forbeholdt akvtive borgere - De som betalte en viss mengde skatt. (omtrent 75% av menn)
  • Kvinner fikk ikke stemme eller stille til valg
  • Afrikanske slaver fikk ikke rett til frihet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Ludvig 16. var misfornøyd med tingenes tilstand i 1789. Offisielt hadde han godtatt ny grunnlov, men han ønsket tilbake makten som eneveldig konge. Hvor fant han støtte?

A
  • Hos franske adelige som hadde flyktet landet.

- Europeiske monarker som ønsket stoppe revolusjonen før den nådde deres egne land.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Hvorfor oppsto det splittelse mellom de revolusjonære høsten 1789?

A

Nasjonalforsamlingen krevde at de geistlige skulle sverge lojalitet til revolusjonen. Halvparten av prestene nektet, og med motstand i kirken mistet de oppslutning i deler av befolkningen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Hva slags drastiske tiltak tok Nasjonalforsamlingen mot de geistlige i november av revolusjonsåret?

A

De inndro kirkens eiendommer, avskaffet kirkens rett til å kreve tiende, og krevde at alle geistlige skulle sverge troskap til revolusjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Når erklærte frankrike krig mot Østerrike og Preussen?

A

I april 1792.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Hvorfor erklærte frankrike krig mot Østerrike og Preussen?

A

Det var sterke motstandere mot revolusjonen utenlands, men også fordi det var ønske om å spre revolusjonen utenfor Frankrike.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Hva slags konsekvenser fikk Østerrike og Preussen-krigen for kongefamilien?

A

Krigen førte til at kongen ble henrettet, kongefamilien ble fengslet og det franske monarkiet ble erstattet med republikk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Hva var årsaken til en ny revolusjonær glød og økende krav til at kongen måtte avsettes?

A
  • Folket fryktet, med god årsak, at adelen samarbeidet med fienden.
  • Brødprisene steg ytterligere
  • Fyrsten av Brunswick truet med å skade sivile parisere om ikke kongen fikk gjeninnsatt sin tidligere makt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Når stormet folket kongens slott i Versailles for å fengsle og avsette kongen?

A
  1. august 1792.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Når ble Kong Ludvig 16. henrettet?

A
  1. januar 1793
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

Hva var Nasjonalkonventet?

A

En valgt nasjonalforsamling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Når avskaffet Nasjonalkonventet monarkiet og innførte den første republikken?

A
  1. september 1792.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

Hva var de to hovedgruppene i Nasjonalkonventet?

A

Girondinerne, (provinsrepresentanter,) og montagnardene, (parisrepresentanter).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Hva og når var Terroren?

A

En svært voldelig tid etter opprettelsen av republikken fra sommeren 1793 til sommeren 1794.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Hvor mange ble henrettet under Terroren?

A

Bortimot 17 000 motstandere av revolusjonen, og tilsammen omtrent 40 000 franskmenn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Hva skjedde fra 1789-1793 med de revolusjonæres ideer om menneskers likeverd og rett til frihet og sikkerhet?

A
  • Forhåpningene om en bedre tilværelse var ikke innfridd
  • Uroligheter og oppstand rundt om i hele landet
  • Både innbilte og reelle fiender syntes å true revolusjonen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Hvorfor valgte Velferdskomiteen å ta vekk retten til å gjøre motstand mot undertrykking?

A

Overbevist om at republikken var det eneste riktige målet, ble terror og undertrykking oppfattet som legitime midler for å sikre republikken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Hvordan endte Terroren?

A

Som en reaksjon til Velferdskomiteen ble lederen, Maximilien Robespierre, flere av komiteens medlemmer og deres tilhengere henrettet på ordre av Nasjonalkonventet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Hva var Direktoriet?

A

De Nasjonalkonventet ga den utøvende makten til i en ny grunnlov i 1795.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Hva besto Direktoriet av?

A

En gruppe på fem menn, utvalgt blant de valgte representantene i parlamentet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Hvor lenge styrte Direktoriet?

A

Fra 1795 til 1799 da Napoleon kuppet makten.

74
Q

Hva slags forhold må vi se på for å forstå årsakene til den franske revolusjonen?

A

Politiske, økonomiske, og kulturelle.

75
Q

Hvordan fikk opplysningsfilosofiens ideer om en politisk revolusjon så stor innvirkning på det franske folket?

A

Omtrent 98% av den franske befolkningen, tredjestanden, var misfornøyd med at politisk innflytelse og økonomiske privilegier var forbeholdt de to andre stendene.

76
Q

Hva var de økonomiske årsakene til den franske revolusjonen?

A

Den eneveldige kongen kunne ikke løse de voksende økonomiske problemene i landet uten en endring. (Fattigdom+Standsprivilegier+gjeld)

77
Q

Hva resulterte revolusjonen i?

A

Slutten for eneveldet og ideen om folkestyre ble satt ut i praksis.

78
Q

Hva slags ringvirkninger hadde revolusjonen i andre land?

A

I noen land ble gjort opprør mot sine styrer, mens i andre var det reaksjon til revolusjonen og styrket nasjonalisme.

79
Q

Hvor og når ble Napoleon født?

A

På Korsika 1769.

80
Q

Hvor studerte Napoleon?

A

Først på krigsskolen i Champagne, så i Paris ved det nasjonale militærakademiet.

81
Q

Napoleon var svært begavet i sine studier. Hvor gammel var han da han ble offiser i den franske hæren?

A

16 år gammel.

82
Q

Hvorfor mente Napoleon at han var ment for store ting?

A

Med stor suksess som hærfører i 1790-årene hadde han blitt svært populær og mektig, og derfor begynt å tenke seg bedre enn andre.

83
Q

Hva gjorde Napoleon da han returnerte fra Syria-Egypt kampanjen (suksessfull) høsten 1799?

A

Gjenomførte et statskupp og avskaffet Direktoriet.

84
Q

Når kronet Napoleon seg selv som keiser?

A

1804

85
Q

Ideene om folkestyre, allmennvilje og maktfordeling forlatt med statskuppet. Så hvorfor er det motstridene syn på om Napoleon trodde på de revolusjonære ideene han hadde kjempet for?

A

Code Napoleon, lovverket han fikk vedtatt, er preget av opplysningstidens og revolusjonens tanker.

86
Q

Hvordan gjorde Code Napoleon rettsystemet mer konsekvent?

A

Uten et samlet lovverk hadde domstolene til da dømt utifra 360 forskjellige lovbøker. Det ble også like lover for alle.

87
Q

Hvordan var Code Napoleon mer rettferdig?

A

Kvinner fikk mer frihet, og lovene var nå de samme for alle borgere.

88
Q

Hva er Code Napoleon inspirert av?

A

Menneskerettserklæringen i 1789. Lovverket ga folk stor individuell frihet.

89
Q

Når var Napoleonskrigene?

A

Fra 1800 til 1815.

90
Q

Hva ønsket Napoleon å oppnå ved å stenge alle havnene på kontinentet for britiske skip?

A

Å ødelegge Storbritannias posisjon som den ledendte sjøfarts- og handelnasjonen.

91
Q

7 store eurpoeiske stater i koalisjon mot Frankrike:

A

Storbritannia, Russland, Preussen, Østerrike, Portugal, Spania, og Sverige

92
Q

Krigslykken sies å ha snudd i 1812. Hvorfor?

A

Invasjonen mot Moskva høsten 1812 var en fiasko. Av 600 000 soldater, kom knappe 10 000 hjem.

93
Q

Hva skjedde i Napoleonskrigene 1813?

A

Preussen og Østerrike sluttet seg til alliansen, og Napoleon led et avgjørende tap i Tyskland.

94
Q

Når måtte Napoleon først abisere tronen?

A

1814.

95
Q

Hva skjedde i Napoleonskrigene 1814?

A

De allierte styrkene inntok Paris og keiser Napoleon ble sendt i eksil til øya Elba i Middelhavet.

96
Q

Hvorfor ble eksilen kortvarig på Elba?

A

Napoleon rømte, og året etter hadde han reist en ny hær i Frankrike hvor han fremdeles var populær.

97
Q

Hvor og når møtte Napoleon sitt siste nederlag?

A

Slaget ved Waterloo 1815.

98
Q

Hva skjedde med Napoleon etter slaget ved Waterloo?

A

Han ble sendt i eksil til St. Helena i Atlanterhavet hvor han døde i 1821.

99
Q

Hva var Wienerkongressen?

A

Et møte mellom de allierte som var med på å beseire Napoleon i 1815. Hensikten var å trygge freden i Europa.

100
Q

Hvordan ønsket møtedelegatene å trygge freden i Europa under Wienerkongressen?

A

De ville skape en balanse mellom de europeiske statene og forhindre at en stat ble mektig nok til å utgjøre en trussel mot de andre.

101
Q

Hvordan ble Europakartet revidert i 1815?

A
  • Grenser ble trukket opp på nytt
  • Territorier ble overført
  • Gamle kongeslekter ble gjeninnsatt som statsoverhoder
102
Q

Hva tok ikke Wienerkongressen hensyn til da de tegnet opp nye landegrenser?

A

Lokalbefolkningen og en gryende nasjonalisme.

103
Q

Når begynte den industrielle revolusjon?

A

Vanskelig å tidfeste, men mot slutten av 1700-tallet var det tydelig at håndkraft var erstattet med maskinkraft.

104
Q

Mens Frankrike og Amerika hadde store politiske endringer, hadde Storbritannia sin egen revolusjon. Hva var den drevet av?

A

Stor teknologisk og økonomisk utvikling.

105
Q

Hvilke forhold ble også påvirket av den industrielle revolusjonen?

A

Sosiale og kulturelle forhold.

106
Q

Hva gikk Manchester fra, og hva ble det til?

A

Fra liten markedsby på midten av 1700-tallet, til ledende senter for bomullsproduksjon innen slutten av 1800-tallet.

107
Q

Hva er en bomullsmølle?

A

En fabrikk med maskiner som kunne spinne garn og veve stoffer.

108
Q

Selv ved midten av 1700-tallet var befolkningen i Manchester sysselsatt i produkjson ullstoffer, lin og bomull. Men når fikk Manchester sin første bomullsmølle, og hva var den drevet av?

A
  1. Vannkraft.
109
Q

Hvorfor søkte folk fra landet arbeid i Manchester på 1800-tallet?

A

De var gjort arbeidsledige av utviklingen av jordbruksmaskiner.

110
Q

Hvordan ble et voksende marked for tekstiler drivkraft for den industrielle revolusjonen?

A

Økt etterspørsel → Behov for mer effektiv tekstilproduksjon → Teknologiske endringer → Håndkraft erstattet med maskinkraft

111
Q

Ikke bare økt etterspørsel etter bomull var årsak til endringene som fulgte. Nevn fire til:

A
  • Befolkningsvekst
  • Økt jorbruksproduksjon
  • Bedret mulighet for distribusjon
  • Evne til investering
112
Q

Hvilke tre forhold bidro til økt befolkningsvekst i Europa på 1800-tallet?

A

Freden, vaksinen og poteten.

113
Q

Når ankom poteten Europa?

A

På 1500-tallet fra Amerika. Ble vanlig ved midten av 1700-tallet.

114
Q

Hva kreves for overgangen fra et jordbrukssamfunn til et industrisamfunn?

A

Overskudd av mat som kan selges til arbeidere og funksjonærer.

115
Q

Hvordan påvirket økt effektivitet i jordbruk og industrialisering hverandre?

A

Mindre behov for arbeidskraft i jordbruket frigjorde arbeidskraft til industrien → Flere industriarbeidre gjorde markedet for bøndenes produkter større → Bøndene fikk mer penger å kjøpe industrivarer for

116
Q

I Storbritannia ble nye driftsmetoder tatt i bruk i jordbruket allerede tidlig på 1800-tallet. Hva bidro til å gjøre slik at kornproduksjonen i 1830 årene kunne være tre ganger så høy som på 1700-tallet?

A

Gjødsling, nye redskaper, og systematisk avl.

117
Q

Hva skyldtes bedre distribusjon av varer under den industrielle revolusjon?

A

Dampmaskiner som gjorde transport både til lands og til vanns bedre.

118
Q

Hvordan sto Storbritannia i særstilling for å bedre sin distribusjon av varer?

A

De hadde store jern- og kullforekomster som lot dem bygge ut maskiner og jernbane.

119
Q

Hvordan ga utbygging av jernbane grunnlag for bedre distribusjon?

A

Å frakte varer, gods og passasjerer ble hurtigere og billigere. Ferskvarer kunne reise lenger før de ble bedervet.

120
Q

Utover topografi som gjorde kull og jern lett tilgjengelig, hvilke andre forutsetninger hadde Storbritannia til å lede industrialiseringen?

A
  • Størst befolkningsvekst
  • Tidligst til å modernisere jordbruket
  • Økonomiske forutsetninger
121
Q

Hvilke økonomiske forutsetninger gjorde Storbritannia spesielt anlagt til å lede industrialiseringen?

A
  • Ingen tollbarrierer som på kontinentet
  • De var allerede en økonomisk stormakt
  • Få hindringer til å investere
122
Q

Hvorfor kan vi si at det var få hindringer for at de med kapital hadde mulighet til å satse på usikre investeringer i Storbritannia på 1800-tallet?

A

Det var et godt utviklet banksystem og lovverket la til rette for industrireisning.

123
Q

Hvordan hjalp det industrialiseringen at Storbritannia allerede var en økonomisk stormakt?

A

Det fantes tilgjengelig kapital for investeringer, og de hadde kolonier som ga tilgang på markeder verden over.

124
Q

Hva er urbanisering?

A

Prosessene der mennesker, markeder og aktiviteter flytter seg fra rurale områder til byer.

125
Q

Hvorfor flyttet folk fra landsbygda under industrialiseringen?

A

De nye driftsmetodene i landbruket resulterte i mindre behov for arbeidskraft på landsbygda.

126
Q

Hvorfor flyttet folk til byene på 1800-tallet i Storbritannia?

A

Det var nye arbeidsplasser i byene og folk reiste dit for å finne jobb.

127
Q

Byene vokste for å holde tritt med den raske befolkningsveksten, men det var ikke lett for myndigheten å holde tritt med de voksende byproblemene. Hva var vanlige byproblemer på 1800-tallet?

A
  • Mangel på politi og økt kriminalitet
  • Vanskelig tilgang på rent vann
  • Dårlige kloakk og søppelystem
128
Q

Hvordan var lønna til industriarbeiderene?

A

Dårlig. Ofte måtte begge foreldrene og barna jobbe på samme fabrikk for å brødfø familien.

129
Q

Hvordan var levekårene til industriarbeidere?

A

Arbeiderboligene var små og usunne, barnedødeligheten høy, og den forventede levealderen lav.

130
Q

Hva slags sosiale konsekvenser hadde industrialiseringen?

A

Det ble tydeligere forskjeller mellom grupper av folk, og arbeiderne begynte anse seg som en egen klasse av samfunnet.

131
Q

Hva betydde industrialiseringen for middelklassen?

A

Den vokste i byene. Middelklassen hadde velstand til å leve behagelige liv med fritid til reising og lesing.

132
Q

Hvorfor ble knytningen til standen og lokalsamfunnet mindre?

A

Økonomiske ressurser ble i større grad mer avgjørende for tilhørighet enn tidligere. Klassesamfunn istedenfor standsamfunn.

133
Q

I motsetning til gamle forhold mellom lærling og mester, hadde ikke fabrikkarbeidere samme lojalitet til fabrikkeierene. Hvorfor ikke?

A

Det var bare et økonomisk forhold mellom fabrikkarbeider og fabrikkeier. Lojaliteten var sterkere til kollegene.

134
Q

Hva er ideologier?

A

Systematiserte tanker om hvordan samfunnet burde være organisert.

135
Q

Hva kan anses som bevis for at de nye teknologiske forhold påvirket det politiske og kulturelle?

A

Ismene.

136
Q

Generelt: Endring på ett felt → Endring på de andre samfunnsområdene.

Hva slags forandringer skjedde under Den industrielle revolusjon?

A

Teknologisk og økonomisk forandring, men også det sosiale og hvordan folk levde ble endret på.

137
Q

Hvilke fire ismer dukket opp under den industrielle revolusjonen?

A

Liberalisme, sosialisme, konservatisme og nasjonalisme.

138
Q

Lat: Conservare

A

Å bevare.

139
Q

Hvorfor oppsto konservatismen?

A

Det var en reaksjon til de radikale ideene fra den franske revolusjonen.

140
Q

Hvem var hovedsakelig de konservative?

A

Medlemmer av hoffet, aristokratiet og presteskapet.

141
Q

Hva mente de konservative var den beste styreformen?

A

Monarki. Liten ansvarsfull elite som ledet undersåttene.

142
Q

Hva er konservatismen?

A

Troen på det vante. Samfunnet burde endres gjennom små, gradvise tilpasninger.

143
Q

Hvordan står konservatismen i kontrast til opplysningsfilosofenes tanker?

A

Lite til overs for medbestemmelse og personlig frihet.

144
Q

Lat: Liber

A

Fri

145
Q

Hva er legitimitet?

A

Grunnlaget for den type politisk makt der de som styrer får styre med samtykke fra dem de styrer over.

146
Q

Hvordan mente liberalistene at monarkenes autoritet skulle begrenses?

A

Gjennom folkelig representasjon, lovverk og forutsigbar rettsutøvellse.

147
Q

Hva er liberalismen?

A

Ideologien om politisk og økonomisk frihet. Like muligheter og rettigheter for alle.

148
Q

Et annet viktig prinsipp i liberalismen, er at enkeltmennesker bør ha frihet til selv å ta store avgjørelser som påvirker egne liv. Hvordan beskyttes den friheten?

A

Gjennom tredeling av makten, og en grunnlov som beskytter innbyggerenes rettigheter mot overgrep fra statens side.

149
Q

Hvordan skulle liberalismen gi like muligheter og rettigheter til alle?

A

Ved å begrense statens makt over folket og gjøre loven lik for alle.

150
Q

Hvordan tenkte liberalistene som var engasjert i privat næringsliv at de burde få mer økonomisk frihet?

A

Ved å ha minst mulig statlig regulering.

151
Q

Hvordan ble det tydelig at konsekvent økonomisk liberalisme var uheldig for arbeiderne?

A

De fattigere ble fattigere når arbeidslivet var utelukkende regulert av markedsmekanismer.

152
Q

Hva er sosialliberalisme?

A

Tanken om at staten kunne og burde regulere arbeidsmarkedet.

153
Q

Lat: sociare

A

Kombinere eller dele

154
Q

Hva er sosialisme?

A

Drømmen om et klasseløst samfunn. Politisk og økonomisk rettferd for alle.

155
Q

Hvilke to veier til sosialisme har blitt brukt?

A
  • Kommunisme: Sosialisme gjennom revolusjon

- Sosialdemokrati: Sosialisme gjennom reformer

156
Q

Hva oppfordret Det Kommunistiske Manifest til?

A

Den oppfordret arbeiderklassen til å stå sammen i mot kapitalistkreftene.

157
Q

Når og hvor samlet sosialister seg for å skrive en felles programerklæring? Hva het erklæringen?

A

London 1848. Det Kommunistiske Manifest.

158
Q

Hvor og når var historiens første kommunistiske revolusjon?

A

Russland 1917.

159
Q

Hvem var kommunister?

A

De som lot seg inspirere av Marx.

160
Q

Hvem var sosialdemokrater?

A

De som støttet klassekamp gjennom reformer og demokrati.

161
Q

Hvor hadde sosialdemokratiet stort gjennomslag?

A

Nord-Europa og Skandinavia.

162
Q

Hvordan beskrev Marx verdenshistorien?

A

At det hadde vært en kamp om ressursene, og gjennom historien hadde en overklasse utnyttet en underklasse.

163
Q

Lat: Natio

A

Slekt, opprinnelse eller folkegruppe

164
Q

Hva er nasjonalisme?

A

Ideen om at folk som har felles språk, kultur og historie, tilhører samme nasjon.

165
Q

Hva er nasjonalismens tanker?

A

For å ivareta kulturen i de ulike nasjonene har hver nasjon rett til egen stat, alle personer fra en nasjon burde bo i den samme staten og de som styrer, skal ha samme nasjonalitet som de som blir styrt.

166
Q

Hvordan ligner nasjonalismen og liberalismen?

A

De begge syntes politisk frihet og selvbestemmelse var viktig.

167
Q

Hva er en nasjonalstat?

A

En stat oppbygd omkring en nasjon. Altså at det er felles språk, kultur og historie.

168
Q

Italia hadde vært delt i flere enheter siden antikken. Hva besto Italia av etter Wienerkongressen?

A

Tre kongedømmer, flere mindre fyrstedømmer og pavestaten.

169
Q

Hvem styrte de tre italienske kongedømmene?

A

Bare Sardinia-Piemonte hadde italiensk kongeslekt på tronen. De to andre var styrt av det franske kongehuset og den østerrikske keiseren.

170
Q

Hva het statsministeren som samlet Italia til én stat?

A

Camillo di Cavour.

171
Q

Når var Italia samlet og fra hvilket utgangspunkt?

A

1861, med Sardinia-Piemonte som utgangspunkt.

172
Q

Camillo di Cavour sitt mål om å forene italia fikk mye støtte. Hvem støttet han i det øvre sjiktet av folket?

A

Aristokrater midforsnøyde med den østerrikske dominansen i Nord- og Sentral-Italia.

173
Q

Hva slags folkelige bevegelser støttet Cavour i hans mål om å forene Italia?

A

De med nasjonalistiske mål og ønske om liberale reformer.

174
Q

Hva gjorde Cavour da han ble statsminister?

A

Gjennomførte store liberale reformer.

175
Q

Hvem ledet samlingen av Tyskland?

A

Otto von Bismarck

176
Q

Hva er en lilletysk løsning for samlingen av Tyskland?

A

Uten Østerrike, og med Preussen som den ledende staten.

177
Q

Hva ville en stortysk løsing for samlingen av Tyskland vært?

A

Østerrike som den ledende staten.

178
Q

Hvorfor ble Bismarck utnevnt som statsminister i 1862?

A

For å håndtere liberal opposisjon i parlamentet.

179
Q

Når ble den lilletyske løsningen gjennomført?

A

I 1871.

180
Q

Hva ønsket Bismarck oppnå?

A

Å sikre Preussens lederstilling da han samlet Tyskland.

181
Q

Hvordan fikk Bismarck samlet Tyskland?

A

Som en dyktig manipulator fikk han samlet landet gjennom delvis provoserte kriger mot Danmark, Østerrike og Frankrike.

182
Q

Da Bismarck ble statsminister besto det tyske området av 39 kongeriker, fyrstedømmer og frie byer, med Østerrike og Preussen som de to mest betydningsfulle statene. Hva var felles mellom dem?

A

Tysk språk, kultur og tradisjon.

Historie vg3 (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions