Kapittel 5

Question 1

Gi eksempler på ikke gjenvinnbare ressurser som hører til gruppen ikke-fornybare ressurser.

Answer 1

Olje er et eksempel på en ikke gjenvinnbar ressurs som tilhører gruppen ikke-fornybare ressurser.

Question 2

Gi eksempler på gjenvinnbare ressurser som hører til gruppen ikke-fornybare ressurser.

Answer 2

Jern er et eksempel på en gjenvinnbar ressurs som hører til gruppen ikke-fornybare ressurser.

Question 3

Hva slags kretsløpsressurser har vi?

Answer 3

Kretsløpsressursene vi har er vann, luft og hav.

Question 4

Hva slags betingete fornybare ressurser har vi i Norge?

Answer 4

De betingete fornybare ressursene vi har i Norge er jord, fisk og skog.

Question 5

Hvor mye har temperaturen på jorda steget siden førindustriell tid?

Answer 5

Siden førindustriell tid har temperaturen på jorda steget med 1,11 grad i gjennomsnitt.

Question 6

Har temperaturen steget like mye overalt på jorda?

Answer 6

Nei. Temperaturen har steget ulikt på ulike steder på jorda. F. eks har den steget med rundt 5 grader på Grønland.

Question 7

Forklar hvorfor store vulkanutbrudd kan påvirke temperaturen på jorda. Gi eksempler.

Answer 7

Store vulkanutbrudd kan påvirke temperaturen på jorda fordi de slipper ut mye svovel og aske i atmosfæren. Dette kan føre til at solinnsntrålingen synker, som igjen fører til at temperaturen synker. Et eksempel er året uten sommer: 1816, da hadde det vært er veldig stort vulkanutbrudd året før som førte til synkende temperaturer.

Question 8

Beskriv hva som skjer når El Niño oppstår.

Answer 8

Det som skjer i Stillehavet når El Niño oppstår er at kaldt, næringsrikt havvann kommer til overflaten langs kysten av Sør-Amerika, som blir ført av passatvindene vestover og varmes opp. Når det derimot strømmer varmt havvann i motsatt retning (mot Sør-Amerika) dempes oppvellingen av det kalde havvannet. Dette fører til at havtemperaturen blir spesielt høy og det er dette som kalles El Niño.

Question 8

Hvordan påvirker El Niño temperaturen på jorda?

Answer 8

El Niño kan gjøre sånn at temperaturen øker.

Question 9

Hvordan påvirker klimagassene temperaturen?

Answer 9

Klimagasser absorberer varmen som jorda sender ut og sender den tilbake til jorda. Dermed blir jorda varmet opp av både solinnstråling og ekstra varmen som jorda egentlig vil bli kvitt. Temperaturen øker når jorda mottar mer solinnstråling enn det som slipper ut igjen i verdensrommet.

Question 10

Hvordan kan vi si noe om klimaet før vi begynte å måle det?

Answer 10

Man kan si noe om hvordan klimaet var før vi begynte å måle det ved å ta iskjerneprøver. Da borrer man seg ned i is, og tar opp iskjerneprøver. Man ser på luftboblene i isen, siden de inneholder luft fra tiden da snøen falt kan den si noe om hvor store mengder det var av ulike klimagasser i lufta på den tida.

Question 11

Hva er klimamodeller, og hva brukes de til?

Answer 11

Klimamodeller er avanserte datarprogrammer som brukes til å beregne hvordan klimaet endres. F.eks hvordan temperaturen blir i fremtiden.

Question 12

Hva mener vi med karbonets kretsløp?

Answer 12

Karbonets kretsløp er et naturlig kretsløp som følger sirkulasjonen til karbon fra luft til vann og planter, via jord og dyr og tilbake til luft igjen.

Question 13

Finn viktige karbonlager på jorda. I hvilke lager øker mengden karbon?

Answer 13

Viktige karbonlagre på jorda er havet også i jordsmonnet i bakken: spesielt i treløse områder, tundraen, den nordlige halvkula, Sibir og Nord-Amerika. Mengden karbon øker i havet.

Question 14

Hvilket karbonlaget har tatt opp mye CO2 fra atmosfæren. Hvilken betydning har det hatt for temperaturen på jorda?

Answer 14

Havet har tatt opp mye Co2 fra atmosfæren. Det har vært veldig viktig for temperaturen på jorda. Hvis havet ikke hadde gjort det ville temperaturen vært veldig mye høyere nå.

Question 15

Hvor kommer klimagassene i atmosfæren fra?

Answer 15

Mye av klimagassene på grunn av mennesker kommer fra forbrenning av kull, olje og gass, og arealendring.

Question 16

Hvilken rolle spiller menneskenes arealbruk for karbonkretsløpet?

Answer 16

Menneskenes arealbruk spiller en stor rolle for karbonets kretsløp. F.eks når vi hogger ned eller brenner skog kommer veldig mye Co2 ut i atmosfæren igjen, siden det ikke lengre kan lagres i trærne.

Question 17

Hvorfor har energibehovet til menneskers aktiviteter stadig økt?

Answer 17

Behovet for energi til aktivitetene har økt fordi levemåten vår krever det. Vi trenger elektrisitet og kjøper mye mat som importeres. Forbruket vårt har gått opp og behovet for energi har økt i takt.

Question 18

Hva er kildene til klimagassutslipp i Norge?

Answer 18

Kildene til utslipp av klimagasser i Norge er: olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m, industri og bergverk, jordbruk, energiforsyning, oppvarming i andre næringer og husholdninger og noen andre kilder.

Question 19

Hvor mye vil temperaturen stige om vi slipper ut like mye klimagasser som før?

Answer 19

Det er beregnet at temperaturen vil øke med 1,5 graf til 2040 og mer enn 3 grader til 2100 om utslippene fortsetter som nå.

Question 20

Hva mener vi med en tilbakekobling? Forklar med eksempler

Answer 20

En tilbakekobling er at når klimaet blir varmere og temperaturen øker kan det gi effekter som øker temperaturen ytterligere. Et eksempel er at mer vann fordamper når temperaturen stiger, vanndampen som er en klimagass vil føre til at temperaturen øker enda mer.

Question 21

Hvorfor er det bekymring for hva som vil skje ved en temperaturøkning i områdene med permafrost?

Answer 21

Det er bekymring for hva som vil skje ved en temperaturøkning i områdene med permafrost fordi permafrosten har lagret mye klimagasser. Dersom permafrosten smelter vil disse klimagassen slippes ut i atmosfæren igjen. Som bare vil bidra til økning av temperaturen på jorda.

Question 22

Hvilke konsekvenser kan temperaturstigning få for havet?

Answer 22

Frem til nå ha har havet tatt opp mye overskuddsvarme og co2 fra atmosfæren. Som har ført til at temperaturen i havet har steget. Jo varmere vannet blir jo mindre co2 vil det ta opp, så om temperaturen stiger enda mer vil ikke havet ta opp like mye co2 som før. I tillegg vil havet utvidet seg når det varmes opp, så det tar mer plass, fører til havnivåstigning.

Question 23

Gi eksempler på hvordan forskerne tror at naturmangfoldet kan endres i fremtiden.

Answer 23

Forskere er redd for at naturmangfoldet kan svekkes i fremtiden. F.eks mister isbjørnen leveområder når havisen i Arktis smelter. De venter også at mange arter vil flytte seg nordover, for å finne områder med sånt klima de allerede er vant til.

Question 24

Hvordan kan klimaendringer påvirke matproduksjonen?

Answer 24

Klimaendringer kan påvirke matproduksjonen positivt og negativt. F.eks i Norge kan klimaendringer føre til større muligheter for hva som kan produseres, og det kan også dyrkes mat lengre. Men på grunn av varmere klima kan det komme flere skadedyr og plantesykdommer, også mer ekstremvær kan ødelegge avlinger.

Question 25

Hva mener vi med klimatilpasning?

Answer 25

Klimatilpasning handler om løsninger og tiltak som begrenser skader og ulemper som kommer av klimaendringer, skal gjøre oss mindre sårbare. Fattige jordbruksland er mer sårbare en industriland

Question 26

Gi eksempler på klimatilpasning.

Answer 26

Eksempler på klimatilpasning er å flytte boligområder vekk fra flom utsatte områder eller å dyrke plantesorter som kan takle det nye klimaet.