Kapittel 4.5-6

Question 1

Kva konsonantfonen forsvinn?

Answer 1

Null med strek

Question 2

Kva inneber bortfallet av 0 med strek?

Answer 2

Samanfall med t

trykklett: samanfall med d

Question 3

Kva er grunnen til at ein i ord med gammal d med strek finn d?

Answer 3

Leseuttale, danske ord: tid

Ikkje i norsk: li

Question 4

På kva område finn ein tjukk l?

Answer 4

Omlag same område som har spor av jamvektsregel

Question 5

Tjukk l

Answer 5

Gammal kort l etter dei fleste V og konsonantgruppa rd(med strek) har falle saman i ein retrofleks flap.
Reknast som eige fonem der han finst.
I skriftmål anten rd el. l alt etter opphavet.

Question 6

Samanhengen mellom retrofleksar og skarre-r?

Answer 6

Negativ

Question 7

Skarre-r

Answer 7

Ikkje eige fonem, men uttalevariant

Question 8

Kva type alveolarar vart palataliserte?

Answer 8

Lange

Question 9

Kva skjer med palataliseringa av alveolarar ved kvantitetsomlegginga?

Answer 9

Gjekk frå å vere allofonisk (lange var palataliserte, korte ikkje) til å bli fonemisert.

Question 10

Korleis vart palatalisering av velarar utvikla?

Answer 10

Palatalisering av velare K føre fremre V.
Utvikla seg ein j føre e -> assimilasjon av kj til c(med dings).
Gj: g fall bort -> samanfall med j
Sam utviklinga i ord med opphavleg kj og gj
Ikkje automatisk i nye lånord, og i heimelege ord med “ny” fremre vokal

Question 11

Differensiasjon

Answer 11

Dei to konsonantane i ei gruppe blir meir ulike enn dei var

Question 12

Assimilasjon

Answer 12

Delvis: Skilnaden mellom to K blir mindre
Fullstendig: Skilnaden mellom to K blir borte

Question 13

Kvalitative konsonantendringar som fører til utviding av fonemsystemet?

Answer 13

g i ng -> assimilasjon til N med krøll (ikkje ny lyd, berre nytt fonem)
Sj -> S (med krøll)

Question 14

Konsonantendringar i trykklette stavingar

Answer 14

Norr. lang n: -> n el. N med krøll
Norr kort n -> bortfall (unntak Bergen)
0 med strek og t -> bortfall av t

Question 15

Grammatiske formord

Answer 15

Pronomen og adverb

Ofte trykklett

Question 16

Opne ordklassar

Answer 16

Substantiv, verb og adjektiv

Meir trykk

Question 17

Fonologisk reduksjon av konsonantar?

Answer 17

Dei blir meir like V, t.d. ustemt til stemt

Question 18

Vokalreduksjon

Answer 18

Fører til at såkalla fullvokalar blir oppned-e

Question 19

Endepunkt for vokal- og konsonantreduksjon?

Answer 19

Bortfall

Question 20

Korleis viser reduksjon i trykklette ord seg?

Answer 20

Norr. framlydskonsonant rarpd utviklar seg annleis i grammatiske ord og i innhaldsord.
Endringar i K etter og i sjølve rotvokalen -> monoftongering

Question 21

Kva ord blir råka av ekstraordinær reduksjon?

Answer 21

Ord i lukka ordklassar som pron og konj

Dei mest frekvente ord i klassa verb, spes hjelpeverb

Question 22

Kortverb

Answer 22

Dei mest frekvente

Question 23

Samanheng mellom analogi og frekvens?

Answer 23

Mindre frekvente ord er meir utsette for analogisk utjamning av uregelrett bøying enn meir frekvente ord

Question 24

Forholdet mellom fonologisk og morfologisk utvikling ved høgfrekvente ord

Answer 24

Viktigast at formene er korte og distinkte, og er dei ikkje det, blir dei det -> irregularisering

Question 25

Forholdet mellom fonologisk og morfologisk utvikling ved normalfrekvente ord

Answer 25

I normalfrekvente ord er det viktigast at bøyinga er enkel - og er ho det ikkje, blir ho det -> analogi