Kapittel 4 - Vær og Klima Flashcards
Klima
Gjennomsnittsværet over lang tid og hvor store svingninger som finner sted. Regnes ut for perioder på 30 år
Normal
30 år lang periode man regner klima ut i fra. Siste var 1961-1990
Hvordan påvirker atmosfæren været?
Atmosfæren transporterer varme fra overskuddsområdene til underskuddsområdene, og det skjer ved at luftmassene settes i bevegelse. Varm luft føres mot polene og kald luft mot ekvator. Vinden trekker de øverste vannlagene i havet med seg og skaper havstrømmer.
Vind
Luft i bevegelse fra høytrykk til lavtrykk
Lavtrykk
En oppvarmet luftmasse er lettere enn omgivelsene, og den varme lufta stiger til værs. Området der lufta stiger får et “underskudd” av luft.
Høytrykk
En luftmasse som er kaldere enn lufta omkring vil synke. Her blir det “overskudd” av luft.
Corioliseffekten
Bevegelse som foregår på et roterende legeme, bøyes av til siden. Nord for ekvator bøyes bevegelsen av mot høyre i forhold til fartsretningen, sør for ekvator mot venstre.
Pålandsvind
Høytrykk over vannet og lavtrykk over bakken. Skjer om dagen.
Fralandsvind
Høytrykk over bakken og lavtrykk over vannet. Skjer om natta.
Vær
Det vi opplever på et bestemt tidspunkt av temperatur, vind, lufttrykk, skydekke, nedbør og luftfuktighet
Monsun
Vindsystemer hvor som helst på jordkloden med markert årlig variasjonsmønster som skyldes ulik årlig temperaturvariasjon over land og hav.
Subtropiske høytrykkssoner
Luft blir oppvarmet rundt ekvator, stiger, og gir nedbør. Luftmassene sprer seg så i høyden ut til begge sider for ekvatorbeltet. Lufta synker ned igjen i et område omtrent 30 breddegrader sør og nord for ekvator. Her blir det relativt stabile høytrykk og mye sol og varme.
Passater
Vind som blåser langs jordoverflata fra subtropisk høytrykk til lavtrykkssonen ved ekvator. På grunn av Corioliseffekten blåser ikke passatene rett inn mot ekvator, men på skrå.
Nordøstpassaten
Passaten nord for ekvator, bøyes av mot høyre
Sørøstpassaten
Passaten sør for ekvator, bøyes mot venstre
Vestavind
Fra de subtropiske høytrykkene strømmer også luft mot høyere breddegrader. Jordrotasjonens avbøying gjør at disse vindene blåser østover og gir opphav til vestavindsbeltene omkring 30-60 grader nordlig og sørlig bredde.
Vestavind på den sørlige halvkule
Blåser uhindret av større landmasser. Omkring 40° sørlig bredde blir det derfor ekstra kraftig vestavindsdrift, blandt sjøfolk kjent som “the raging fourties”
Vestavind på den nordlige halvkule
Påvirkes av store kontinenter og fjellkjeder. Mer uforutsigbar kurs for vestavinden og luftmassene den fører med seg.
Polarfronten
Fordi polene er de kaldeste områdene på jorda, er det permanent høytrykk der. Vinder blåser sørover fra Arktis og nordover fra Antarktis, med en avbøyning som gjør dem svakt østlige. Møtet mellom polare vinder og varm, fuktig luft i vestavindsbeltet kaller vi polarfronten. Her skapes kraftige lavtrykk med tilhørende nedbørsområder.
Hvorfor er det vanlig med snøstormer i New York, men ikke i Roma?
I Nord-Amerika kan kald polarvind blåse langt sørover fordi fjellkjedene går i Nord-Sør retning. I Europa blir middelhavslandene skjermet av fjellkjeder som ligger øst-vest.
Konvektiv nedbør
Når sola varmer opp bakken, blir lufta over bakken varmet opp og stiger til værs. Lufta inneholder fuktighet som skyldes fordamping fra åpent vann og landoverflata. Inne i en kumulussky er det sterk vind oppover. Vanndråper fryser til ispartikler som kan bli løftet til store høyder. Store partikler som faller, kolliderer med mindre partikler som svever eller stiger oppover, og den kan bli utvekslet elektrisk ladning mellom partiklene. Mellom ulike deler av skyen, kan det oppstå forskjeller i elektrisk ladning, og de kan utlades ved å slå gnister.
Varmfront
Varmlufta beveger seg over kaldlufta. Varmlufta løftes oppover langs en slakt skrånende front som kan være flere hundre kilometer lang. Når varmlufta stiger, blir den avkjølt og det dannes skyer og nedbør. Siden fronten er langstrakt, kan nedbøren bli langvarig.
Kaldfront
Kaldlufta skyver varmlufta framfor seg og løfter den til værs. Varmlufta stiger her raskere og brattere enn i varmfronten. Skydannelsen og nedbøren blir mer som i bygevær. Nedbøren blir gjerne kraftig, men kortvarig fordi kaldfronten passerer saktere enn varmfronten.
Okklusjon
Når en kaldfront tar igjen en Varmfront og avsnører varm luft i høyden. Det gir ekstra kraftig nedbør
Orografisk nedbør
Når varm fuktig luft passerer åser eller fjellkjeder, blir den presset til værs. Lufta blir avkjølt i høyden, og det dannes skyer og nedbør.
Fønvind
En tørr, varm vind som blåser nedover fjelldalene og langt ut på det lavereliggende landskapet på lesiden av fjellet.
Fordamping
Prosessen hvor et stoff i væskeform mottar nok energi til å gå over i gassform.
Kondensasjon
Faseovergang fra gass eller damp til væske.
Doggpunkt
Den høyden der Kondensasjonen er større enn fordampningen og de mikroskopiske vanndråpene svært raskt blir til synlige dråper.
Nedbør
Når det først er dannet små dråper eller iskrystaller, vokser de svært raskt. De støter borti hverandre, slår seg sammen og blir etter hvert større og tyngre. Ti slutt faller de som nedbør i form av regn eller snø
Overflatestrømmer
Strømmer i havoverflaten satt i gang av at vind over havet drar med seg vann, og dermed setter i gang strømmer i vindretningen. Strømmene blir påvirket av landmassene som omgir verdenshavene og av Corioliseffekten.
Oppvelling
Kaldt, tungt og næringsrikt vann fra bånn erstatter overflatevannet.
Ekvatoriell motstrøm
Overflatestrøm mellom den nordlige og sørlige ekvatorialstrømmen i motsatt retning, altså fra vest mot øst.
El Niño
Det strømmer vann østover og reduserer effekten av kyststrømmene
Sverdrup (Sv)
En havstrøm på 1 million kubikkmeter per sekund
Dyphavsstrømmer
Strømmer drevet av forskjellen i tetthet i ulike vannmasser. Desto større tetthet en vannmasse har, desto tyngre er den, og den vil synke til større dyp.
Klimasoner
Området med omlag samme klima, i hovedsak temperatur og nedbør
Kystklima
Milde vintre og relativt kjølige somrer, på grunn av havets evne til å holde på varme
Innlandsklima
Varme somre og tilsvarende kalde vintre, på grunn av hvor lett bakken varmes opp
Nordatlantiske havstrømmen
En forlengelse av den varme Golfstrømmen, gjør klimaet i Norge mye varmere enn breddegraden skulle tilsi.
Vestavindsbeltet og Norge
Vestavindbeltet treffer landet og fører fuktig havluft mot Vestlandet og kysten av de nordlige landsdelene.
Polarfronten og Norge
Polarfronten (med tilhørende frontnedbør) treffer som regel Norge ett eller annet sted. Det er sjelden pent vær i alle landsdelene.
Hvordan påvirker Langfjella nedbør?
De gir orografisk forsterkning av frontnedbøren og mye nedbør på Vestlandet og «regn- skygge» på Østlandet
