Kapittel 4 - Vær og Klima

Question 1

Klima

Answer 1

Gjennomsnittsværet over lang tid og hvor store svingninger som finner sted. Regnes ut for perioder på 30 år

Question 2

Normal

Answer 2

30 år lang periode man regner klima ut i fra. Siste var 1961-1990

Question 3

Hvordan påvirker atmosfæren været?

Answer 3

Atmosfæren transporterer varme fra overskuddsområdene til underskuddsområdene, og det skjer ved at luftmassene settes i bevegelse. Varm luft føres mot polene og kald luft mot ekvator. Vinden trekker de øverste vannlagene i havet med seg og skaper havstrømmer.

Question 4

Vind

Answer 4

Luft i bevegelse fra høytrykk til lavtrykk

Question 5

Lavtrykk

Answer 5

En oppvarmet luftmasse er lettere enn omgivelsene, og den varme lufta stiger til værs. Området der lufta stiger får et “underskudd” av luft.

Question 6

Høytrykk

Answer 6

En luftmasse som er kaldere enn lufta omkring vil synke. Her blir det “overskudd” av luft.

Question 7

Corioliseffekten

Answer 7

Bevegelse som foregår på et roterende legeme, bøyes av til siden. Nord for ekvator bøyes bevegelsen av mot høyre i forhold til fartsretningen, sør for ekvator mot venstre.

Question 8

Pålandsvind

Answer 8

Høytrykk over vannet og lavtrykk over bakken. Skjer om dagen.

Question 9

Fralandsvind

Answer 9

Høytrykk over bakken og lavtrykk over vannet. Skjer om natta.

Question 10

Vær

Answer 10

Det vi opplever på et bestemt tidspunkt av temperatur, vind, lufttrykk, skydekke, nedbør og luftfuktighet

Question 11

Monsun

Answer 11

Vindsystemer hvor som helst på jordkloden med markert årlig variasjonsmønster som skyldes ulik årlig temperaturvariasjon over land og hav.

Question 12

Subtropiske høytrykkssoner

Answer 12

Luft blir oppvarmet rundt ekvator, stiger, og gir nedbør. Luftmassene sprer seg så i høyden ut til begge sider for ekvatorbeltet. Lufta synker ned igjen i et område omtrent 30 breddegrader sør og nord for ekvator. Her blir det relativt stabile høytrykk og mye sol og varme.

Question 13

Passater

Answer 13

Vind som blåser langs jordoverflata fra subtropisk høytrykk til lavtrykkssonen ved ekvator. På grunn av Corioliseffekten blåser ikke passatene rett inn mot ekvator, men på skrå.

Question 14

Nordøstpassaten

Answer 14

Passaten nord for ekvator, bøyes av mot høyre

Question 15

Sørøstpassaten

Answer 15

Passaten sør for ekvator, bøyes mot venstre

Question 16

Vestavind

Answer 16

Fra de subtropiske høytrykkene strømmer også luft mot høyere breddegrader. Jordrotasjonens avbøying gjør at disse vindene blåser østover og gir opphav til vestavindsbeltene omkring 30-60 grader nordlig og sørlig bredde.

Question 17

Vestavind på den sørlige halvkule

Answer 17

Blåser uhindret av større landmasser. Omkring 40° sørlig bredde blir det derfor ekstra kraftig vestavindsdrift, blandt sjøfolk kjent som “the raging fourties”

Question 18

Vestavind på den nordlige halvkule

Answer 18

Påvirkes av store kontinenter og fjellkjeder. Mer uforutsigbar kurs for vestavinden og luftmassene den fører med seg.

Question 19

Polarfronten

Answer 19

Fordi polene er de kaldeste områdene på jorda, er det permanent høytrykk der. Vinder blåser sørover fra Arktis og nordover fra Antarktis, med en avbøyning som gjør dem svakt østlige. Møtet mellom polare vinder og varm, fuktig luft i vestavindsbeltet kaller vi polarfronten. Her skapes kraftige lavtrykk med tilhørende nedbørsområder.

Question 20

Hvorfor er det vanlig med snøstormer i New York, men ikke i Roma?

Answer 20

I Nord-Amerika kan kald polarvind blåse langt sørover fordi fjellkjedene går i Nord-Sør retning. I Europa blir middelhavslandene skjermet av fjellkjeder som ligger øst-vest.

Question 21

Konvektiv nedbør

Answer 21

Når sola varmer opp bakken, blir lufta over bakken varmet opp og stiger til værs. Lufta inneholder fuktighet som skyldes fordamping fra åpent vann og landoverflata. Inne i en kumulussky er det sterk vind oppover. Vanndråper fryser til ispartikler som kan bli løftet til store høyder. Store partikler som faller, kolliderer med mindre partikler som svever eller stiger oppover, og den kan bli utvekslet elektrisk ladning mellom partiklene. Mellom ulike deler av skyen, kan det oppstå forskjeller i elektrisk ladning, og de kan utlades ved å slå gnister.

Question 22

Varmfront

Answer 22

Varmlufta beveger seg over kaldlufta. Varmlufta løftes oppover langs en slakt skrånende front som kan være flere hundre kilometer lang. Når varmlufta stiger, blir den avkjølt og det dannes skyer og nedbør. Siden fronten er langstrakt, kan nedbøren bli langvarig.

Question 23

Kaldfront

Answer 23

Kaldlufta skyver varmlufta framfor seg og løfter den til værs. Varmlufta stiger her raskere og brattere enn i varmfronten. Skydannelsen og nedbøren blir mer som i bygevær. Nedbøren blir gjerne kraftig, men kortvarig fordi kaldfronten passerer saktere enn varmfronten.

Question 24

Okklusjon

Answer 24

Når en kaldfront tar igjen en Varmfront og avsnører varm luft i høyden. Det gir ekstra kraftig nedbør

Question 25

Orografisk nedbør

Answer 25

Når varm fuktig luft passerer åser eller fjellkjeder, blir den presset til værs. Lufta blir avkjølt i høyden, og det dannes skyer og nedbør.

Question 26

Fønvind

Answer 26

En tørr, varm vind som blåser nedover fjelldalene og langt ut på det lavereliggende landskapet på lesiden av fjellet.

Question 27

Fordamping

Answer 27

Prosessen hvor et stoff i væskeform mottar nok energi til å gå over i gassform.

Question 28

Kondensasjon

Answer 28

Faseovergang fra gass eller damp til væske.

Question 29

Doggpunkt

Answer 29

Den høyden der Kondensasjonen er større enn fordampningen og de mikroskopiske vanndråpene svært raskt blir til synlige dråper.

Question 30

Nedbør

Answer 30

Når det først er dannet små dråper eller iskrystaller, vokser de svært raskt. De støter borti hverandre, slår seg sammen og blir etter hvert større og tyngre. Ti slutt faller de som nedbør i form av regn eller snø

Question 31

Overflatestrømmer

Answer 31

Strømmer i havoverflaten satt i gang av at vind over havet drar med seg vann, og dermed setter i gang strømmer i vindretningen. Strømmene blir påvirket av landmassene som omgir verdenshavene og av Corioliseffekten.

Question 32

Oppvelling

Answer 32

Kaldt, tungt og næringsrikt vann fra bånn erstatter overflatevannet.

Question 33

Ekvatoriell motstrøm

Answer 33

Overflatestrøm mellom den nordlige og sørlige ekvatorialstrømmen i motsatt retning, altså fra vest mot øst.

Question 34

El Niño

Answer 34

Det strømmer vann østover og reduserer effekten av kyststrømmene

Question 35

Sverdrup (Sv)

Answer 35

En havstrøm på 1 million kubikkmeter per sekund

Question 36

Dyphavsstrømmer

Answer 36

Strømmer drevet av forskjellen i tetthet i ulike vannmasser. Desto større tetthet en vannmasse har, desto tyngre er den, og den vil synke til større dyp.

Question 37

Klimasoner

Answer 37

Området med omlag samme klima, i hovedsak temperatur og nedbør

Question 38

Kystklima

Answer 38

Milde vintre og relativt kjølige somrer, på grunn av havets evne til å holde på varme

Question 39

Innlandsklima

Answer 39

Varme somre og tilsvarende kalde vintre, på grunn av hvor lett bakken varmes opp

Question 40

Nordatlantiske havstrømmen

Answer 40

En forlengelse av den varme Golfstrømmen, gjør klimaet i Norge mye varmere enn breddegraden skulle tilsi.

Question 41

Vestavindsbeltet og Norge

Answer 41

Vestavindbeltet treffer landet og fører fuktig havluft mot Vestlandet og kysten av de nordlige landsdelene.

Question 42

Polarfronten og Norge

Answer 42

Polarfronten (med tilhørende frontnedbør) treffer som regel Norge ett eller annet sted. Det er sjelden pent vær i alle landsdelene.

Question 43

Hvordan påvirker Langfjella nedbør?

Answer 43

De gir orografisk forsterkning av frontnedbøren og mye nedbør på Vestlandet og «regn- skygge» på Østlandet