kapittel 4 s.99-116

Question 1

Hvilke to klimasoner ligger Norge i?

Answer 1

den nordlige tempererte sone og den nordlige polare sone

Question 2

Hva er vær?

Answer 2

Vær bestemmer hvilke klær du tar på deg mens klimaet bestemmer hvilke klær du har i skapet. Eksempler på vær er temperatur, skydekke og vind på et bestemt tidspunkt.

Question 3

Hva er klima?

Answer 3

typiske værmønsteret eller gjennomsnittværet

Question 4

Hva er en normalperiode mtp vær og klima?

Answer 4

temperatur, skydekke, nedbør, vind på et bestemt tidspunkt sier noe om klimaet og er ofte målt i en tidsperiode på 30 år, såkalt normalperiode.

Question 5

Når er den nyeste målte normalperioden?

Answer 5

1991-2020

Question 6

Hva er et økosystem?

Answer 6

et naturområde med levende organismer som påvirker hverandre, som igjen påvirkes av miljøet rundt

Question 7

Hva styres klimaet av?

Answer 7

Klimaet styres av solinnstrålingen, og et komplekst klimasystem, bygd opp av atmosfæren, havet, landområdene, snø og is og biosfæren – alt levende.

Question 8

Hva kan vi betegne som atmosfæren?

Answer 8

luftrommet som omgir kloden

Question 9

Hva kan vi betegne som troposfæren?

Answer 9

der været dannes, i de nederste 10-20 km av atmosfæren

Question 10

Hva er temperatur?

Answer 10

et mål for hvor varmt eller kaldt det er

Question 11

hvilke forhold bestemmer temperaturen på jorda?

Answer 11

innholdet av gasser i atmosfæren – drivhus/klima -gasser

Question 12

Hva er noen eks. på klimagasser?

Answer 12

vanndamp, karbondioksid og metan

Question 13

forklar energibalansen på jorda

Answer 13

Solstrålingen absorberes i atmosfæren, blant annet av skyene mens en del reflekteres tilbake til verdensrommet, f.eks. partikler fra vulkanutbrudd. Ca. Halvparten av strålingen fra sola kommer igjennom, men er jordoverflaten dekket av snø og is vil den reflektere tilbake mesteparten av strålinga. Mørke flater (hav, vegetasjon) absorberer mye slik at overflate varmes opp. Smelting av is > mørke havområder kommer til syne > mer solstråling absorberes

Question 14

Hvilket tre soner ligger nærmeste jordoverflata?

Answer 14

Troposfære – stratosfære – termosfære

Question 15

hva er varmestråling?

Answer 15

Jordoverflate sender også ut stråling: varmestråling. En del av dette absorberes av klimagassene i atmosfæren. Klimagassene sender dette ut i alle retninger: tilbake til jorda og ut i verdensrommet. Klimagassene er dermed med på å varme opp jordoverflata og atmosfæren.

Question 16

hvorfor er drivhuseffekten viktig?

Answer 16

uten den ville det vært -18 grader i gjennomsnitt. Drivhuseffekten skaper en gjennomsnittstemperatur på ca. +15 grader.

Question 17

hva er vind?

Answer 17

: luft eller luftmasser som beveger seg fra et sted til et annet, luft som beveger seg fra høytrykksområder til lavtrykksområder

Question 18

hvordan oppstår lavtrykk?

Answer 18

Når lufta varmes opp vil molekylene bevege seg raskere, da utvider lufta seg og det blir færre molekyler i samme mengde luft – tettheten blir mindre og lufta blir lettere enn lufta rundt. Den stiger til værs og da blir det mindre luft ved overflata, underskudd. Dette gir lavtrykk.

Question 19

hvordan oppstår høytrykk?

Answer 19

Luft som avkjøles og blir kaldere en lufta rundt blir tyngre. Luftmolekylene beveger seg mindre og lufta synker ned mot bakken. Da blir det overskudd av luft og høyere luftrykk.

Question 20

hvordan utjevner luft seg?

Answer 20

Luft vil alltid bevege seg fra områder det er høytrykk til områder med lavtrykk for å utjevne forskjellen.

Question 21

hva er corioliseffekten?

Answer 21

Når vinder beveger seg fra høyt til lavtrykksområder vil vinden retningen får påvirkes av at jorda roterer. Vinder går ikke direkte fra høyt til lavt. På den nordlige halvkula bøyes vinden mot høyre mens på den sørlige mot venstre.

Question 22

forklar pålandsvind?

Answer 22

På en varm sommerdag varmes bakken opp raskere enn havvannet. Når bakken varmes opp, vil også lufta over varmes opp og stige til værs. Dette danner et svakt lavtrykk, lufta strømmer da inn mot land fra det kaldere havet for å erstatte den stigende lufta, pålandsvind.

Question 23

forklar fralandsvind

Answer 23

På kvelden/utover natta avkjøles bakken på land raskere enn havvannet. Lufta over bakken avkjøles også og det dannes et høytrykk. Dette gjør at lufta beveger seg mot havet og kalles fralandsvind.

Question 24

hva kan man si om på- og fralandsvind på en større basis?

Answer 24

Vind oppstår på grunn av at jordoverflata varmes opp ulikt. På og -fralandsvind representer en såkalt lokal sirkulasjon av luft mens det også finnes større avstander – global sirkulasjon.

Question 25

hvilket former kan vann ha?

Answer 25

Vann kan veksle mellom å være i fast form (snø, is) eller flytende (regn) og i gassform (vanndamp). Vannet på jorda er i stadig bevegelse – kretsløp.

Question 26

hvordan oppstår nedbør?

Answer 26

For at vanndampen skal bli til nedbør må det avkjøles. Dette skjer når lufta stiger til værs. Siden lufta avkjøles når den stiger, vil vanndampen i en bestemt høyde bli til små vanndråper – den kondenserer. Dråpene danner skyer. Vanndråpene er i stadig bevegelse, de kolliderer og støter i hverandre og slår seg sammen til større dråper. Når disse vanndråpene har kommet høyt nok i atmosfæren, iskrystallene er store og tunge, vil de ikke klare å holde seg svevende lenger, og vil falle som nedbør. Om nedbører faller som regn eller snør bestemmes av temperaturen ved bakken.

Question 27

det finnes 3 typer nedbør, hvordan skilles disse?

Answer 27

det finnes 3 typer nedbør disse skilles av årsaken til at lufta stiger, likheten er at det oppstår fordi luft med vanndamp stiger til værs og avkjøles.

Question 28

forklar konvektiv nedbør.

Answer 28

Konvektiv nedbør: oppstår på ettermiddagen en varm sommerdag.
Sola varmer opp > lufta over varmes opp > luftmolekylene beveger seg raskere > lufta blir lettere og stiger til værs og avkjøles > vanndampen kondenseres (vanlig med lyn og torden)

Question 29

forklar Orografisk nedbør.

Answer 29

Orografisk nedbør (avbildet): oppstår i nærheten av fjell, som i Bergen.
Fuktig luft (vanndamp) møter fjellene > blir presset til værs og avkjølt > vanndampen kondenseres, og det blir nedbør.

Question 30

forkla frontnedbør.

Answer 30

oppstår i områder der varme og kalde luftmasser møtes. Den varme luften er lettere enn den kalde og presses til værs/legger seg over den kalde > temperaturen synker når den stiger til værs og i kontakt med kaldere luft > vanndampen kondenseres og det blir frontnedbør (kraftige regnbyger/langt varig regn)

Question 31

hva er den vanligste typen nedbør i norge?

Answer 31

frontnedbør

Question 32

hva skjer ved polarfronten?

Answer 32

Varm luft fra sør møter kald luft fra polområdene – området der disse møtes kalles polarfronten.

Question 33

hva kan forklare klimaforholdene i et område?

Answer 33

For å forklare klimaforholdene i et område må vi se hvilken breddegrad området ligger og hvor høyt over havet det er. Hvordan området ligger i forhold til luftstrømmer, hav og havstrømmer og om det er fjell og fjellkjeder som kan virke inn på klimaet.

Question 34

hva er den viktigste faktoren for klimaet på jorda

Answer 34

energi fra solinnsntrålingen

Question 35

hva skjer med temperaturen jo lenger nord man kommer

Answer 35

Solinnstrålingen avtar fra ekvator og mot polene, og dermed synker temperaturen
Jo lenger nord < jo mindre solstråling < mindre temperatur
Klimaet blir kaldere jo lenger bort fra ekvator vi kommer

Question 36

hva er breddegrad?

Answer 36

Breddegraden bestemmer også hvor stor variasjon det er mellom årstidene
Jo nærmere ekvator jo mindre forskjell mellom årstidene i motsetning til tydelige årstider i nordområdene.

Question 37

når og hvordan avtar temperaturen?

Answer 37

Temperaturen avtar med høyden over havet og synker med 1 grad for hver 100 meter man beveger seg oppover > kaldere klima i fjellene enn i lavlandet

Question 38

hvorfor kan høytliggende områder kaldere klima en breddegraden skal tilsi?

Answer 38

beveger seg oppover > kaldere klima i fjellene enn i lavlandet
Høytliggende områder har derfor et kaldere klima enn breddegraden skulle tilsi – Kilimanjaro i Afrika (ikke langt fra ekvator) finnes det snødekte områder.

Question 39

hva danner til sammen det globale vindsirkulasjonsmønsteret?

Answer 39

Områder ved ekvator varmes opp mest > høyere temperatur enn områder med mindre innstråling. Disse temperaturforskjellene setter lufta i bevegelse. Luftstrømmer sammen med havstrømmer transporter varme fra områdene ved ekvator og mot polene. Denne transporten er svært viktig for klimaet.

Question 40

hva skjer ved ekvator mtp vind?

Answer 40

Ved ekvator (størst solinnstråling) vil lufta stige til værs når den varmes opp > det dannes lavtrykk ved bakken når lufta forsvinner til høyere luftlag > lufta avkjøles i høyere lag > kondenseres > vi får skyer og nedbør.

Question 41

hva skjer høyere opp i atmosfæren mtp vind og luft?

Answer 41

Høyere opp i atmosfæren sprer luftmassene seg utover og synker ned igjen mot jordoverflata. Når lufta synker ned > dannes det høytrykk > det stabile høytrykket gir sol og varme. Dette skjer i områder 30 grader nord for ekvator, den subtropiske høytrykksonen, her befinner store ørkenområder seg, Sahara i Nord-Afrika.

Question 42

hvordan oppstår passatvindene?

Answer 42

Luft fra den subtropiske høytrykksonen blåser langs jordoverflata og tilbake mot lavtrykksområdene ved ekvator = passatvindene.

Question 43

hvordan oppstår vestavindene?

Answer 43

Luft fra den subtropiske høytrykksonen blåser også varm luft nordover, mot våre breddegrader = vestavindene (som kommer inn mot landet vårt)

Question 44

hva bidrar vestavinden med på vei inn mot våre strøk?

Answer 44

Vestavinden: beveger seg vest mot øst, beveger seg over store områder av Atlanterhavet og tar med seg mye fuktighet som fordamper fra havvannet, lufta er mild og fuktig når den kommer inn mot våre strøk

Question 45

hvorfor er det varmere og fuktigere klima i norge enn breddegraden skal tilsi?

Answer 45

Nordatlantiske havstrømmen + vestavinden = varmere og fuktigere klima i Norge enn breddegraden skal tilsi (mulig å dyrke planter som ellers ikke ville vokst her, viktig for ressursutnyttelsen av skogen og fiskebestanden)

Question 46

hvordan påvirker permanente vindretninger havet?

Answer 46

Der vindene beveger seg over havet vil det skyve på vannet og sette det i bevegelse.
Permanente vindretninger vil forårsake permanente havstrømmer.

Question 47

hva hadde skjedd i norge uten de varme havstrømmene og vestavinden?

Answer 47

Varmt havvann transporteres nordover til våre breddegrader og varmer opp lufta her = lufttemperaturen blir høyere enn uten en varm havstrøm.
Uten de varme havstrømmene og vestavinden ville klimaet i Norge vært omtrent det samme som på Grønland.

Question 48

hvordan påvirker fjellkjeder klima?

Answer 48

de kan påvirke retningene på luftstrømmer

Question 49

hvordan kan en fjellkjede påvirke retningen på en luftstrøm?

Answer 49

En luftstrøm på vei mot en fjellkjede kan tvinges til siden eller oppover eller langsmed en fjellkjede dersom de har samme retning.