Kapittel 4 - I Forkant Flashcards
Ungdom generelt har aldri vært bedre, men hvilken betydning får det for politiets arbeid?
Forsknings viser til at ungdom generelt skikker seg bedre, ruser seg mindre, begår mindre kriminalitet, og har et bedre forhold til sine foreldre og skolen enn før.
“Kriminaliteten har flyttet seg fra gata til data.” Bevisstgjørelse av nettbruk er et viktig forebyggende tiltak når det gjelder mobbing, trusler og overgrep.
Under ungdomstiden er da ungdommen orienterer seg vekk fra familien, men de forsetter å ha et nært forhold til foreldrene og foresatte. Ungdom flest har det bra både sosialt og utdanningsmessig. De fleste tilpasser seg samfunnets krav om komformitet og lovlydighet. Foreldrene er ungdommens viktigste rollemodeller.
Foreldre forstår i mye større grad ungdommens verden i dag. Foreldre generelt har en tendens til å svartmale ungdom. Samt Polititjenestepersoner får et skjevt inntrykk av virkeligheten, man blir fristet til å vurdere erfaringsbasert kunnskap som riktigere enn annen type kunnskap.
Å avkrefte majoritetsmisforståelser er et av de viktigste kriminalitetsforebyggende tiltakene man har.
De som begår kriminalitet og har alvorlige atferdsproblemer har fote er dårligere forhold til sine foresatte enn majoriteten. De trenger mest genser, veiledning og voksenkontakt, mens de lever mest isolert fra de voksne. Det er oftest sinte unge menn som lever på siden av samfunnet.
For disse ungdommene er det viktig å kombinere inkluderingsstrategier og grensesettingsstrategier. Inkluderingsstrategier er det å gi muligheten til å bygge opp en positiv identitet for å fylle sosialt akseptable roller. Grensesettingsstrategier er å markere uakseptable atferder, gjennom tradisjonelle polititiltak som etterforskning og iretteføring.
Hva menes med tverrfaglig samarbeid knyttet til personorientert forebygging?
Politiets kjennskap til ungdomsmiljøer og enkeltungdommer er viktig kunnskap for politiet og samarbeidspartnere.
Det er ofte politiet som oppdager et problem i ungdomsmiljønene og vil kunne løfte dette inn i det tverrfaglige samarbeidet. Politiet vil kunne hjelpe ungdommen og foresatte til å få kontakt med hjelpeapparater.
Andre etater spiller en stor rolle i personorienterte forebyggende arbeidet. For å oppnå et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er det viktig at politiet er pådrivere og initiativtakere.
Det er politiets oppgave og plikt til å samarbeide med andre mydnigheter og organisasjoner. Politiet er plikta til å påvirke og hvis mulig endre forhold som utløser ulovlige handlinger eller tilstander. Politiet er plikta til å initere og delta i tverrfaglig sarambeid samt være pådriver. Dette gjelder alle typer forebygging og til alle aldersgrupper.
Godt forebyggende arbeid forutsetter samarbeid på tvers av ulike fagområder og forvaltningsnivåer.
Hva betyr deling av personopplysninger i det tverrfaglige samarbeidet?
Deiling av personopplysninger reguleres i forvaltningsloven, politloven og politiregisterloven.
I politiregisterloven §27 fjerde ledd, tydeliggjøres det at politiet kan utlevere opplysninger i forbindelse med deltakelse i ulike samarbeidsfora.
Politiet kan dele opplysninger med offentlige etater, kun hvis formålet er å forebygge kriminalitet. Det er her viktig å vudere om det er hensiktsmessig og nødvendig å dele opplysningene. Det er krav til skriftlighet, og der hvor det er mulig og hensiktsmessig skal man varsle den opplysningene gjelder.
Forklar hva som menes med Politiets samarbeid med foresatte.
Foresatte er en av politiets viktigste samarbeidspartnere. De fleste foreldre finner en god balanse mellom omsorg og kontroll. Politiet må vise forståelse for foreldrenes ulike reaksjoner, ettersom at foreldre kan føle seg sårbare når det reises spørsmål ved foreldrekompetansen. Bekymringer for barnet deres bør formidles på en tydelig og respektfull måte. Det er viktig for politiet å annerkjenne foreldrene som en reell samarbeidspartner.
Forklar politiet i skolen.
Skolen er en viktig forebyggingsarena. Den har stir betydning som sosialiseringsinstitusjon.
Politiets samarbeid med skolene omfatter blant annet undervisning og lovbrudd og konsekvenser. Samarbeidet skal effektivisere begge etaters forebyggende arbeid. I samarbeidet utveksler man informasjon og bekymringer for å forebygge.
Politiet har samarbeidsplikt jf. Politiinstruksen §15-1. Skolen er også pliktig til å samarbeide jf. skolens regelverk. Personalet skal ha tett kontakt og samarbeide med hjelpeinnstanser (som for eksempel politiet). Videre er dette regulert i Opplæringsloven §22-2 fjerde ledd.
Skolen er en sentral arena for kontakt med ungdommen. Politiet har som mål å kontaktetablere, relasjonsbygge, tverrfaglig samarbeid og informasjonsarbeid. Det er vesentig at politiet bygger relasjoner til ungdommen. På skolen skal det være en nøytral arena som ikke assosieres med politikontroll, politiet er gjester.
Flere kommuner har vedtatt i ordensreglementet at lovbrudd skal anmeldes til politiet. Skolene er underlagt retningslinjer, men står relativt fritt til å gjøre selvstendige evalueringer.
Forklar Foreldremøter som forebyggende arena
Gjennom foreldremøter kan man engasjere de foresatte og øke den uformelle sosiale kontrollen rundt ungdommene. På foreldremøter blir foresatte ansvarliggjort. Ofte blir politiet invitert på foreldremøter. Hensikten med slike møter kan være å informere om lovbrudd, dette kan da være viktig i den forstand at folk mangler viktig kunnskap. Foreldremøtene handler mest om å minne på foreldrene om å opprettholde den gode dialogen med barna deres.
Forklar Undervisning i skolen
Det er utallige forebyggende programmer, flere politidistrikt har utarbeidet egne undervisningsopplegg. Rapporten fra nasjonalt kunnskapssenter har konkludert med at mange skolebaserte tiltak er lovende. Derimot vurderes tiltakene som iverksettes på flere arenaer samtidig, som mest effektivt. det som er problematisk er at dette baserer seg mer på gode intensjoner enn på faktisk kunnskap. I tillegg bærer det preg av enveisundervisning.
Studier viser at lærere eller instruktører har stor innvirkning på effekten av det rusforebyggende arbeid i skolen. Effekten er avhengig av opplæringen. Det handler også om evnen til å skape gode relasjoner til og mellom elevene i selve undervisningssituasjonen. Forskning viser at forebygging av atferdsproblemern vil ha positiv effekt på deres sosiale kompetanse og på læringsmiljøet. Skolen bør arbeide ystematisk, målrette med risiko- og beskyttelsesfaktorer. Forebyggingstiltakene burde være med på å utvikle sosial kompetanse og forebygger atferdsproblemer. Fremming av selvkontroll, bli mer bevisst følelser og relasjoner, bedre kommunikasjonsferdigheter, økt sosiale problemløsning og styrke de skolefaglige prestasjonene.
Enkelte har vært kritisk til at undervisningen fokusere på å gi skoleansatte en gjerningsmannsprofil. Dette alene er ikke et godt alternativ. Bekymring rundt enkeltelever fører til økt tilknytning til skole og normalsamfunn. En ensidig fokusering på risikofaktorer kan rettferiggjøre en ytterligere utstøtning av de “farlige” elevene.
Hva inngår med politiets samarbeid med barnevernet?
Barnevernet er en av politiets viktigste samarbeidspartnere i forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Politiet må ha kunnskap om barnevernet generelt for å kunne samarbeide godt med dem.
Hva er barnevernets hovedoppgave?
“Er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal det bidra tila t barn og unge får trygge oppvekstvilkår.” - Barnevernloven § 1-1.
Hvordan er Barnevernet organisert?
Barnevernet er organisert gjennom statlig, regionalt og kommunalt barnevern.
Det statlige består av:
(BLD)Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som har et overordnet ansvar for barnevernet.
(BUFDIR)Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er et forvaltningsorgan under departementet og har ansvaret for barnevernet. De skal følge opp regionskontorene.
(BUFETAT)Barne-, ungdoms- og familieetaten er organisert i fem regionskontorer.
Det kommunale består av:
Det har ansvaret for det forebyggende arbeidet. De faktiske tiltakene, initiativene, oppfølgingen og godkjenning er oppgavene til kommunene. Det deles inn i to underkategorier: barne-barnevernet og ungdoms-barnevernet.
Kommuner har en barnevernsvakt som er akuttberedskapen utenom kontortidene.
Hva er barnevernets fagkonsulents oppgaver og funksjoner?
Å fremme et godt samarbeid, samt utvikle samarbeidsmetoder og samarbeidsrutiner som da skaper en større forståelse mellom etatene.
Forklar ansvarsfordelingen mellom statlig og kommunalt barnevern.
Det kommuale fatter tiltakene som kan avhjelpe situasjonen, mens det statlige har ansvaret for at de som trenger det får et forsvarlig institusjonstilbud.
Hvilken rolle spiller fylkesnemda for barnevern og sosiale saker?
Fylkesnemda er et domstollignende organ som avgjør omsorgsovertakelse og intitusjonsplassering av barn. Kommunale barnevernet fremmer forslag, hvor da familien og barnevernet møtes i fylkesnemda i et forhandlingsmøte. Det er tilsvarende en ordinær rettssak. Vedtakene som fattes kan bare overprøves av domstolene.
Hva er fylkesmannens oppgaver?
Er å se tilat barnevernet oppfylelr den oppgaven det er pålagt jf. barnevernloven. Han er klageinstans, hvor ungdom, foresatte og politiet kan klage inn til.
Forklar politiets taushetsplikt om personlige formål.
Politiet har taushetsplikt om personlige forhold. Dette er med hensikten at personene skal ha kontroll over spredningen av informasjon. Politiet kan ikke formidle personopplysninger til uvedkommende. Denne taushetsplikten er med på å bygge publikums tillit til politiet. Derimot har politiet en viss rett til å gi informasjon videre til offentlig etater, med den hensikt å forebygge kriminalitet. Jf. politiregisterforskriften §9-6 første ledd, nr. 7.
Hva menes med politiets underretningsplikt?
Alle som jobber i offentlig virksomhet har opplysningsplikt til barnevernet, hvis de kjenenr til personer under 18 år somm utsettes / utsetter seg selv for alvorlig eller vedvarende risiko jf. Barnevernloven §6-4.
Barnevernet har behov for å motte opplysninger for å kunne hjelpe barn. Opplysningsplikten går foran politiets profesjonsbestemte taushetsplikt.
Politiets underretningsplikt er hjemlet i politiregisterforskriften §10-3.
Politiet melder på eget initiativ sin bekymring til barnevernet på tre måter:
Bekymringsmelding, underretning eller overføring av straffesak.
Barnevernet har ikke samme tilgang til førstehåndsinformasjon som politiet har. De er derfor avhengig av at politiet deler informasjon om ungdom og risikoatferd.
Opplysningsplikten baserer seg på eget initiativ, hvis man er bekymret for alvorlig omsorgssvikt elelr alvorlig vedvarende atferdsproblemer skal man melde ifra. Bekymringen utløser plikt til å varsle barnevernet. Hvis det i ettertid kommer fram at det ikke var så alvorlig som først antatt, har man likevel ikke brutt taushetsplikten. Dette er med på å gi barnevernet et bedre vurderingsgrunnlag.
Man kan i tillegg drøfte saken anonymt med barnevernet hvis man er i tvil.
Barnevernet kan sende anmodningen om opplysninger. Hvis bekymringsmeldingen er såpass utfyllende er det ressursbesparende for begge parter.
