kapittel 4

Question 1

Hva er forskjellen på vær og klima?

Answer 1

Vær er opplevelsen vår av temperaturer, skydekke, nedbør og vind på bestemte tidspunkter.Klima er gjennomsnittsværet eller det typiske værmønsteret.

Question 2

Hvilke deler består klimasystemet av?

Answer 2

Klimasystemet er bygd opp at atmosfæren, havet, landområdene på jorda, snø og is og biosfæren (alt levende).

Question 3

Hva er en normalperiode?

Answer 3

Normalperioden er en periode på 30 år. Det brukes til å måle temperature, skydekke, nedbør og vind over lengre tid. Den nye normalen er 1990-2020.

Question 4

Nevn noen forhold som er viktige for temperaturen på jorda

Answer 4

Innholdet av gasser i atmosfæren er viktige forhold for temperaturen. Gassene som er viktigst er drivhusgassene eller klimagassene. Eksempler på slike gasser er vanndamp, karbondioksid og metan. Også inneholder lufta mye oksygen og nitrogen. Andre forhold som er med å styre temperaturen er hvor mye lyse og mørke flater det er på jordoverflaten. Mørke flater som hav, absorberer varme og gjør at temperaturen øker, mens lyse flater reflekterer solstråler vekk fra jorda.

Question 5

Hvordan oppstår lavtrykk og høytrykk?

Answer 5

Lavtrykk oppstår når lufta stiger og det blir mindre luft ved jordoverflata, som fører til underskudd av luft. Høytrykk oppstår fordi luft som blir kaldere enn omgivelsene er tyngre, luftmolekylene beveger seg mindre, lufta synker mot bakken, som fører til at det blir et overskudd av luft.

Question 6

Hva er vind, og hvordan oppstår det?

Answer 6

Vind er luft eller luftmasser som beveger seg fra et sted til et annet. Vind oppstår fordi molekylene i lufta beveger seg fortere når lufta varmes opp

Question 7

Hva er corioliseffekten?

Answer 7

Retningen vinden får når den beveger seg fra områder med høytrykk til områder med lavtrykk påvirkes av at jorda roterer. Vinden går ikke rett fra høytrykksområder til lavtrykksområder. Vinden bøyes mot høyre på den nordlige halvkula og mot venstre på den sørlige halvkula.

Question 8

Hvilke tre typer nedbør finnes?

Answer 8

De tre typene nedbør er konvektiv nedbør, Orografisk nedbør og frontnedbør.

Question 9

Hva er polarfronten?

Answer 9

Polarfronten er det stedet hvor varme luftstrømmer (sør) møter kalde luftstrømmer (nord).

Question 10

Hvilke forhold må tas i betraktning når man skal bestemme hva som er viktig for klimaet i et område på jorda?

Answer 10

For å bestemme hva som er viktig for klimaet i et område på jorda må man se på: breddegrader, høyde over havet, det globale vindsirkulasjonssyutemet, hav og havstrømmer og fjell og fjellkjeder.

Question 11

Hvordan varier solinnstråling fra ekvator mot polene?

Answer 11

solinnsntrålingen avtar fra ekvator mot polene.

Question 12

Hva slags betydning har variasjon i solinnstråling for temperaturen på jorda?

Answer 12

Variasjon i solinnstråling har mye betydning for temperaturen på jorda. F.eks så har vi sesongvariasjoner på grunn av variasjonen i solinnstråling. Når det kommer inn mye stråling vil temperaturen bli høyere, og motsatt når det er mindre stråling.

Question 13

Hvordan endres temperaturen fra havnivå oppover i fjellet?

Answer 13

Temperaturen avtar med 1 grad per 100 meter oppover. Så den vil synke jo lengre over havet man beveger seg.

Question 14

Hvorfor transporteres varme fra ekvator mot polene?

Answer 14

Varme transporteres fra ekvator mot polene på grunn av at temperaturforskjellene setter lufta i bevegelse.

Question 15

Hvordan transporteres varme fra ekvator mot polene?

Answer 15

Varmen transporteres med luftstrømmer og havstrømmer.

Question 16

Hva betyr det at varme transporteres fra ekvator mot polene?

Answer 16

Det er veldig viktig at varme transporteres fra ekvator mot polene. Det gjør sånn at områder lengre nord er beboelige og at de har et mildere klima enn breddegradene skulle tilsi. F.eks i Norge kan vi dyrke mye mer mat på grunn av at vestavinden fører varme til landet enn om vi ikke hadde fått varme fra ekvator.

Question 17

Beskriv den globale vindsirkulasjonen på jorda.

Answer 17

Temperaturforskjeller sette lufta i bevegelse. Områdene ved ekvator varmes mer opp en nordligere områder, luftstrømmer og havstrømmer transporterer varme fra ekvator mot polene. Noe som er viktig for klimaet. Disse luftstrømmen utgjør det globale vindsirkulasjonsmønsteret. Siden lufta stiger når den varmes opp dannes det er lavtrykk ved bakken ved ekvator. Når lufta fraktes oppover i atmosfæren kjøles den ned og spres. Der lufta synker oppstår det høytrykk.

Question 18

Hvilke store luftstrømmer eller vindstrømmer finnes på jorda? Hvor finnes de?

Answer 18

De store luftstrømmene er passatvinden og vestavinden. Passatvinden beveger seg fra den subtropiske høytrykkssonen og mot lavtrykksområdene ved ekvator. Vestavinden fører vind fra vest til øst på grunn av at vinden bøyes mot høyre (jordrotasjonen)

Question 19

Hvilken luftstrøm er spesielt viktig for våre breddegrader?

Answer 19

Vestavinden er spesielt viktig for våre breddegrader.

Question 20

Hvordan oppstår havstrømmer?

Answer 20

Havstrømmer oppstår ved at havvannet settes i bevegelse på grunn av at vinden over havet skyver på vannet. Permanente vindretninger fører til permanente havstrømmer.

Question 21

Beskriv havstrømmen som har betydning for våre breddegrader, og hvordan den påvirker landet vårt.

Answer 21

Havstrømmen som er viktig for våre breddegrader er den nordatlantiske havstrømmen. Den fører varmt vann til kysten som varmer opp lufta over.

Question 22

Hvilke klimasoner ligger Norge i? Hvordan er temperaturforholdene i disse klimasonene?

Answer 22

Norge ligger i sonene med temperert klima og polart klima. I den tempererte klimasonene er det kjølige vintre, milde somre og markerte årstider. I polart klima er det kaldt og tørt hele året.

Question 23

Hva er typiske trekk ved kystklimaet?

Answer 23

Typiske trekk ved kystklimaet er milde vintre og kjølige somre. Havet varmes saktere opp, men kjøles ned saktere også. Fører til mindre variasjon i lufttemperatur.

Question 24

Hva er typiske trekk ved innlandsklimaet?

Answer 24

Typiske trekk ved innlandsklimaet er kalde vintre og varmere somre. Bakken varmes opp og kjøles ned i større grad enn havet.

Question 25

Forklar jetstrømmen.

Answer 25

Jetstrømmen ligger omtrent 10 000 meter over polarfronten. Der er det kraftig vind fra vest til øst. Betyr mye for utvikling av vær nedover i atmosfæren, forsterker ofte lavtrykk ved bakken.

Question 26

Hvordan kan klimasoner forskyves?

Answer 26

Klimasonene bestemmes ut ifra temperatur og klima. På grunn av global oppvarming kan grensene flyttes mot polene. Dermed på dyr og planter tilpasse seg det nye klimaet eller flytte seg i takt med klimaendringene. En konsekvens kan være at arter dør ut.

Question 27

Hvilke forhold påvirker produksjonen i jordbruk i ulike deler av Norge?

Answer 27

Klimaet, hva slags jord som finnes og hvordan terrenget er påvirker produksjonen i jordbruk i ulike deler av Norge.

Question 28

Hva produseres i skogindustrien?

Answer 28

I skogindustrien produseres det byggemateriale, møbler og andre trevarer. I tillegg produseres også trefiber- og sponplater, cellulose (videre foreldres til papir og papp), ved, flis, pellets og briketter.

Question 29

Hva er en næringsvandring? Gi eksempler

Answer 29

Næringsvandring er vandringen fisker foretar seg for å få tak i næring. Et eksempel er skreien som finner næring i Barentshavet eller silda som finner næring i Norskehavet.

Question 30

Hva er en gytevandring? Gi eksempler

Answer 30

En gytevandring er vandringen fisker fortar seg for å gyte, altså legge egg. For eksempel gyter skreien i Lofoten.

Question 31

Hvilken virkning kan klimaendringer få for fisken i våre havområder?

Answer 31

Klimaendringer kan føre til at fiskearter flytter seg nordover siden havet blir varmere og får mindre sjøis.

Question 32

Hva slags jord er gunstig for jordbruk?

Answer 32

Marinleire, tidligere havbunn, morenejord er gunstig for jordbruk.

Question 33

Hvor stor andel av Norge sitt landarealet er dyrket?

Answer 33

3.5 prosent. Tilsvarer Aust-Agder fylke.

Question 34

Hvor finner vi det meste av produktiv skog i Norge?

Answer 34

Østlandet og Trøndelag

Question 35

Forklar drivhuseffekten.

Answer 35

Drivhuseffekten går ut på at jorda absorber varme fra solinnsntrålingen, noe av strålingen som kommer inn i atmosfæren reflekteres ut igjen mens resten blir inne i atmosfæren. I tillegg sender jorda ut varmestråling. Denne strålingen tar opp av klimagassene, som igjen sender strålingen tilbake til jorda og ut i verdensrommet. Klimagassene varmer opp atmosfæren og jordoverflata. Oppvarmingen kan sammenlignes med det som skjer i et drivhus, derav navnet.

Question 36

Hvorfor har vi ulike sesonger?

Answer 36

Vi har ulike sesonger på grunn av at jorda roterer rundt sin egen akse og helningen på denne aksen varierer. Jo mer på skrå den er jo større forskjell blir det mellom årstidene.