Kapittel 3 Ytre Krefter Flashcards
Hvordan brytes landskapet ned?
Så snart landskapet blir liggende høyere enn havnivået brytes det ned av:
- rennende vann (bekker, elver)
- Is (isbreer, is i sprekker i stein, osv.)
- bølger
- vind
Hva er hoveddrivkraften for nedbrytningen?
Sola
Hvilke endringer i landskapet skjer fort?
• Flom
• fjellskred og leirskred kan gjøre store
endringer på kort tid
• Men stortsett går det så langsomt at vi ser
knapt forskjell i løpet av et menneskeliv
Hvilke typer forvitring har vi?
1) kjemisk forvitring– kjemisk sammensetning i
mineralene blir forandret – løst opp i vann
• Tilgang til vann en forutsetning
• Grunnen er at vann har oppløste stoffer,
eks. O2 og CO2
2) Mekanisk forvitring • Mineraler utvider seg når varmt • trekker sammen når kaldt • gjentar seg over millioner av år • slik temperatur forvitring mest i ørkenstrøk • Frostsprengning i kalde klimaer nedbrytning pga. fysiske krefter Vann fryser i hulrom Sprengkraften skyldes at vann utvider seg med 9% når det fryser til is • Frostsprengning blir først effektiv ved ca. -5 grader
Hva er Permafrost?
Områder som har frossen grunn hele året. Bare det øverste laget(ca 1 m) tines om sommeren Ca 26% av jordas overflate Finnes i: Sibir(russland) Alaska Nord Canada Svalbard
Hva er massebevegelse, nevn ulike typer?
Når jord og stein i skråninger kommer i bevegelse
pga… Tyngdkraft
1) solifluksjon – langsomt sig av vannmettet material
nedover en skråning (noen få cm / år) – eks. høyfjell
2)fjellskred
– deler av berget løsner og faller
– kan være katastrofalt
3) Leireskred – fra tiden havet trengte innover land. mer senere
4) snøskred mm.
Fjellskred kan føre til flombølge
Forklar kvikkleireskred
I områder dekket med hav under siste istid, ble det avsatt store leiremasser
Leiret inneholder NaCl siden avsatt i saltvann (NaCl = vanlig bordsalt)
Elektriske bindinger fra Na+ og Cl- binder leirepartikklene på plass - derfor kan ha fast konsistens selv om porene er fyllt med vann
Etterhvert som salt blir vasket ut, blir bindingene svakere
Hvis f.eks. kommer mye nedbør, blir vannet løslatt…
Leirmassene blir omdannet til en flytende suppe, og det
oppstår kvikkkleireskred
På bebygde steder følger gård og grunn med i skredet…
Utsatte områder: lavlandet rundt Oslofjorden
Trondheimsfjorden og på Romerike (hvorfor her?)
**Norges største naturkatastrof gjennom alle tider var et
Hva er den viktigste/største årsaken til nedbrytning av landskapet?
Rennende vann
Isbreer er mer effektive med å slipe og skure, men
finnes kun i kalde strøk (Nord og Sør) og ikke alltid det
• EROSJON er samlebegrepet for de prosessene når
rennende vann, breer, vind eller bølger sliter ned
landskapet
JORDEROSJON forhindres av vegetasjon fordi?
Røttene holder igjen jorden
Hva er erosjon i elva?
• Dersom elva går i fast fjell må vannet inneholdet
bergfragmenter for å kunne erodere
• Steiner blir dratt med, slår mot bunnen, sliper og blir slipt…
• Erosjon er størst hvor elva renner i avsetninger av leire, sand eller grus – elvebredden kan bli undergravd
og materialet raser ut i elva
• Det meste av erosjonen skjer under FLOM
Hva er elvetransport?
1) mindre materialet ”virvles opp” og bæres i suspensjon
(slam)
2) grovere materialet som grus og stein blir dratt langs
bunnen: bunntransport
3) kjemisk oppløste salter transportes i oppløsning i vannet: usynlig
Hva er elvedaler?
vann graver ned i mens land hever seg
• smal med nesten lodrette sider; forvitring og ras i sidene
fører til en ”V-formet” tverrprofil
• Etter det når havnivå begynner det å grave i bredden ->
blir etterhvert elveslette
Hva er elvesletter?
Elver som renner på slake elvesletter, løper ofte i store svingninger: MEANDRER
Elva graver mest i ytterstsvingninger, der vannet renner fortest; mens i indre svingninger blir det avsatt materiale
En avsnørt meandersving som er fylt av stillestående vann kalles en kroksjø
Hvordan blir daler skapt?
”V- formet” av elv…
og ”U-formet” av bre
Hvordan er et forgreinet løpsmønster?
Dersom elva får tilført mer materiale enn det er i stand til å transportere videre, bygges det opp sand og grus langs bunnen -> elva forgreiner seg i mange løp.
Et slik forgreinet løpsmønster er vanlig i vassdrag som får tilført mye materiale fra breer,
eks: på Island
på Svalbard
i Alaska
Forklar elvevifter og elvedeltaer?
Fra sidedalene renner det mindre elver ut på elvesletta. Det grovste materialet blir avsatt
foran munningen av sidedalene, og med tiden blir det utbygd ELVEVIFTER
Materialet som elevene fører ut til havet
eller i en innsjø, blir avsatt i form av en
DELTA
Bølger og Vind
Hvor er disse aktive?
Hvilke prosesser utfører vind og bølger?
Vinden lager bølger langs strandsonen.
Både erodere, transportere og avsette materiale.
Strandflate
Hvilke prosesser dannet strandflater?
Hvor finner vi Strandflater?
En strandflate = en bred platform på opptil 30-40 km, formet i fast fjell
Havbølger og frostforvitring i strandsonen
Karakteristisk landskapstrekk langs mye av V. kysten, også N. og V. kysten i Svalbard, ellers
sjelden i verden
Finnes stortsett i områder som lå utenfor innlandsisen, men berget ble skuret noen ganger her også
VIND
Hvor er vinden mest aktiv?
Er også med å utforme landskapet.
I tørre områder med lite vegetasjon
Hva må til for å danne en isbre? Hvor finner vi isbreer? Hvor mye av jordkloden er dekket av is? Hvor mange isbreer i Norge? Hvor mye av Svalbard er dekket av is? Hva er den største isbre i Norge? Hvordan deler vi inn isbreer?
Må gjennom lang tid falle mer snø enn smelter bort!
Blir pakket tett sammen, etter noen år er snø blitt til is.
Enten langt mot polene, eller høyt til fjells.
ca. 10% av landområdene
1600, de fleste gangske små
over 60%
Jostedalsbreen på ~ 480 km
Innlandsis – dekker et helt kontinent (2 eksempler?)
Platåbreer – mer lokale, dekker et flat område
ofte kalt ”breer av den norske typen”
Eks: Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen, Svartisen
Dalbre – mindre, formen ofte bestemt av terrenget
Eks. en brearm som siger nedover en dal, kan være
utløper fra en større isbre
botnebre – ligger i en fordypning (”botn”) den selv
har gravd ut i fjellet
Brebevegelse
Det som skiller en isbre fra en isfelt er at den er i bevegelse!
Noen cm til noen dm/dag
Vestlandet: 1m/dag
Bunnen blir myk fra trykket 30-40 m trykk = seig væske vi sier at isen blir ”plastisk” Overflaten er stiv is sprekker opp, får bresprekker Sjelden dypere enn 30-40m Da er trykket nok at sprekkene lukker seg Sprekkene blir ofte dekket av snø FARLIG!!
Snøoverskudd og avsmelting
Næringsområdet
Likevekstlinja
Avsmeltingsområdet
Hva er kalde breer?
Breer som er så kaldt at isen fryser fast til underlaget –
eroderer ikke, men heller beskytter mot erosjon
Hvor finnes kalde breer?
Antarktis og Grønland
Breerosjon
Må være nær smeltepunkt for at breen skal kunne gli – de fleste er nær 0° C Hva er det som eroderer her? små steiner og mindre biter av berg festet i bresålen Som grovt sandpapir! Hva kalles disse linjene? skuringsstriper de viser bevegelsesretning!