Kapittel 3 Ytre Krefter

Question 1

Hvordan brytes landskapet ned?

Answer 1

Så snart landskapet blir liggende høyere enn havnivået brytes det ned av:

• rennende vann (bekker, elver)
• Is (isbreer, is i sprekker i stein, osv.)
• bølger
• vind

Question 2

Hva er hoveddrivkraften for nedbrytningen?

Answer 2

Sola

Question 3

Hvilke endringer i landskapet skjer fort?

Answer 3

• Flom
• fjellskred og leirskred kan gjøre store
endringer på kort tid

• Men stortsett går det så langsomt at vi ser
knapt forskjell i løpet av et menneskeliv

Question 4

Hvilke typer forvitring har vi?

Answer 4

1) kjemisk forvitring– kjemisk sammensetning i
mineralene blir forandret – løst opp i vann
• Tilgang til vann en forutsetning
• Grunnen er at vann har oppløste stoffer,
eks. O2 og CO2

2) Mekanisk forvitring 
• Mineraler utvider seg når varmt
• trekker sammen når kaldt
• gjentar seg over millioner av år
• slik temperatur forvitring mest i ørkenstrøk
• Frostsprengning i kalde klimaer
 nedbrytning pga. fysiske krefter
Vann fryser i hulrom
Sprengkraften skyldes at vann
utvider seg med 9% når det fryser til is
• Frostsprengning blir først effektiv ved ca. -5 grader

Question 5

Hva er Permafrost?

Answer 5

Områder som har frossen grunn hele året. Bare det øverste laget(ca 1 m) tines om sommeren
Ca 26% av jordas overflate
Finnes i:
Sibir(russland)
Alaska
Nord Canada
Svalbard

Question 6

Hva er massebevegelse, nevn ulike typer?

Answer 6

Når jord og stein i skråninger kommer i bevegelse
pga… Tyngdkraft

1) solifluksjon – langsomt sig av vannmettet material
nedover en skråning (noen få cm / år) – eks. høyfjell
2)fjellskred
– deler av berget løsner og faller
– kan være katastrofalt
3) Leireskred – fra tiden havet trengte innover land. mer senere
4) snøskred mm.

Fjellskred kan føre til flombølge

Question 7

Forklar kvikkleireskred

Answer 7

I områder dekket med hav under siste istid, ble det avsatt store leiremasser
Leiret inneholder NaCl siden avsatt i saltvann (NaCl = vanlig bordsalt)
Elektriske bindinger fra Na+ og Cl- binder leirepartikklene på plass - derfor kan ha fast konsistens selv om porene er fyllt med vann
Etterhvert som salt blir vasket ut, blir bindingene svakere
Hvis f.eks. kommer mye nedbør, blir vannet løslatt…
Leirmassene blir omdannet til en flytende suppe, og det
oppstår kvikkkleireskred
På bebygde steder følger gård og grunn med i skredet…
Utsatte områder: lavlandet rundt Oslofjorden
Trondheimsfjorden og på Romerike (hvorfor her?)
**Norges største naturkatastrof gjennom alle tider var et

Question 8

Hva er den viktigste/største årsaken til nedbrytning av landskapet?

Answer 8

Rennende vann

Isbreer er mer effektive med å slipe og skure, men
finnes kun i kalde strøk (Nord og Sør) og ikke alltid det
• EROSJON er samlebegrepet for de prosessene når
rennende vann, breer, vind eller bølger sliter ned
landskapet

Question 9

JORDEROSJON forhindres av vegetasjon fordi?

Answer 9

Røttene holder igjen jorden

Question 10

Hva er erosjon i elva?

Answer 10

• Dersom elva går i fast fjell må vannet inneholdet
bergfragmenter for å kunne erodere
• Steiner blir dratt med, slår mot bunnen, sliper og blir slipt…
• Erosjon er størst hvor elva renner i avsetninger av leire, sand eller grus – elvebredden kan bli undergravd
og materialet raser ut i elva
• Det meste av erosjonen skjer under FLOM

Question 11

Hva er elvetransport?

Answer 11

1) mindre materialet ”virvles opp” og bæres i suspensjon
(slam)
2) grovere materialet som grus og stein blir dratt langs
bunnen: bunntransport
3) kjemisk oppløste salter transportes i oppløsning i vannet: usynlig

Question 12

Hva er elvedaler?

Answer 12

vann graver ned i mens land hever seg
• smal med nesten lodrette sider; forvitring og ras i sidene
fører til en ”V-formet” tverrprofil
• Etter det når havnivå begynner det å grave i bredden ->
blir etterhvert elveslette

Question 13

Hva er elvesletter?

Answer 13

Elver som renner på slake elvesletter, løper ofte i store svingninger: MEANDRER
Elva graver mest i ytterstsvingninger, der vannet renner fortest; mens i indre svingninger blir det avsatt materiale
En avsnørt meandersving som er fylt av stillestående vann kalles en kroksjø

Question 14

Hvordan blir daler skapt?

Answer 14

”V- formet” av elv…

og ”U-formet” av bre

Question 15

Hvordan er et forgreinet løpsmønster?

Answer 15

Dersom elva får tilført mer materiale enn det er i stand til å transportere videre, bygges det opp sand og grus langs bunnen -> elva forgreiner seg i mange løp.
Et slik forgreinet løpsmønster er vanlig i vassdrag som får tilført mye materiale fra breer,
eks: på Island
på Svalbard
i Alaska

Question 16

Forklar elvevifter og elvedeltaer?

Answer 16

Fra sidedalene renner det mindre elver ut på elvesletta. Det grovste materialet blir avsatt
foran munningen av sidedalene, og med tiden blir det utbygd ELVEVIFTER

Materialet som elevene fører ut til havet
eller i en innsjø, blir avsatt i form av en
DELTA

Question 17

Bølger og Vind
Hvor er disse aktive?
Hvilke prosesser utfører vind og bølger?

Answer 17

Vinden lager bølger langs strandsonen.

Både erodere, transportere og avsette materiale.

Question 18

Strandflate
Hvilke prosesser dannet strandflater?
Hvor finner vi Strandflater?

Answer 18

En strandflate = en bred platform på opptil 30-40 km, formet i fast fjell

Havbølger og frostforvitring i strandsonen

Karakteristisk landskapstrekk langs mye av V. kysten, også N. og V. kysten i Svalbard, ellers
sjelden i verden
Finnes stortsett i områder som lå utenfor innlandsisen, men berget ble skuret noen ganger her også

Question 19

VIND

Hvor er vinden mest aktiv?

Answer 19

Er også med å utforme landskapet.

I tørre områder med lite vegetasjon

Question 20

Hva må til for å danne en isbre?
Hvor finner vi isbreer? 
Hvor mye av jordkloden er dekket av is?
Hvor mange isbreer i Norge?
Hvor mye av Svalbard er dekket av is?
Hva er den største isbre i Norge?
Hvordan deler vi inn isbreer?

Answer 20

Må gjennom lang tid falle mer snø enn smelter bort!
Blir pakket tett sammen, etter noen år er snø blitt til is.
Enten langt mot polene, eller høyt til fjells.

ca. 10% av landområdene

1600, de fleste gangske små

over 60%

Jostedalsbreen på ~ 480 km

Innlandsis – dekker et helt kontinent (2 eksempler?)
Platåbreer – mer lokale, dekker et flat område
ofte kalt ”breer av den norske typen”
Eks: Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen, Svartisen
Dalbre – mindre, formen ofte bestemt av terrenget
Eks. en brearm som siger nedover en dal, kan være
utløper fra en større isbre
botnebre – ligger i en fordypning (”botn”) den selv
har gravd ut i fjellet

Question 21

Brebevegelse

Answer 21

Det som skiller en isbre fra en isfelt er at den er i bevegelse!
Noen cm til noen dm/dag
Vestlandet: 1m/dag

Bunnen blir myk fra trykket
30-40 m trykk = seig væske
vi sier at isen blir ”plastisk”
Overflaten er stiv is 
sprekker opp, får bresprekker
Sjelden dypere enn 30-40m
Da er trykket nok at
sprekkene lukker seg
Sprekkene blir ofte dekket
av snø  FARLIG!!

Question 22

Snøoverskudd og avsmelting

Answer 22

Næringsområdet
Likevekstlinja
Avsmeltingsområdet

Question 23

Hva er kalde breer?

Answer 23

Breer som er så kaldt at isen fryser fast til underlaget –
eroderer ikke, men heller beskytter mot erosjon
Hvor finnes kalde breer?
Antarktis og Grønland

Question 24

Breerosjon

Answer 24

Må være nær smeltepunkt for at breen skal kunne gli –
de fleste er nær 0° C
Hva er det som
eroderer her?
 små steiner og mindre
biter av berg festet i
bresålen
Som grovt sandpapir!
Hva kalles disse linjene?
skuringsstriper
de viser bevegelsesretning!

Question 25

Svaberg (hvordan blitt så glatt og polert?

Answer 25

ISEN

Question 26

Danelse av morener

Answer 26

Løsmateriale transportert av breer kalles morenemateriale
– som stein og grus på transportbånd!
Brefronten er stedet der transportbåndet slutter. Endemorener dannes her
Materialet som blir dumpet på sidene daner sidemorener

Question 27

Otzi

Answer 27

5300 år gammel
Hva har han lært oss?
1. Steinalder man: spiste kjøtt og korn
2. kobber og arsenic i hårståer malm fra kobber utvinning!
3. måtte da redefinere grensen mellom stein og bronsealder!
4. Tatoering på steder kjent for akupunktur – flyttet grensen på det også!
5. 18 tresorter med seg – visste forskjellen, hva som var best til hva
6. blodspor fra en annen enn han selv – hvordan døde han?
7. Moser til dopapir
8. sopp til å få fyr på bålet
9. Best studert menneske noensinne!

Question 28

Landformene i Norge

Answer 28

• Det er to hovedtyper av landformer i Norge.
1. Den ene typen er gamle og rolige landformer
som ble dannet i et varmt klima i tertiær (65
– 2,7 millioner år siden)
– den paleiske
overflaten.
2. Den andre er landformer som ble dannet i et
kaldere klima i kvartær (2,7 millioner år siden
og frem til i dag).

Question 29

Naturlandskapet i Norge

Answer 29

• de siste 60 – 70 millioner årene var jorda varmere enn i dag
• Når var Tertiær tiden? 65mås – 2,7 mås
Tertiær
er navnet på den nest siste perioden i jordas geologiske historie. Perioden startet for ca 65
millioner år siden. Landformene som ble dannet i Skandinavia i tertiær, likner på landformer
som fins i varmere strøk: åpne slettelandskap med lave forsenkninger og avrundede fjell.
Hva er den
palieske
overflaten?
Det gamle
landskapet fra
tertiærtida!

Question 30

De eldste landformene

Answer 30

I beg. av tertiær (50
mill år siden) begynte
jordskorpa å sprekke
opp igjen (Laurentia
og Baltica skilte lag).
• Slettelandskapet i
Skandinavia hevet seg
og ble stilt på skrå –
høyfjellsvidde (i dag
Finnmarksvidda,
Hardangervidda og
mellom de store
dalene i Sør-Norge.

Question 31

Hva skjedde mot slutten av Tertiær tid?

Answer 31

Ble kaldere!
lignet klima i Tertiær det vi har nå?
Hva ble det av sedimentene fra elva?
Tertiær avsetinger på søkkelen ble 4-5 km tykk!
Kvartær
er navnet på perioden som omfatter de
Stortsett varmere
siste 2,7 millioner år av jordas historie.
Kvartær har vært preget av et kaldt klima
med hyppige istider.
Skandinavia har i denne perioden
omtrent 40 ganger vært dekket av tykke
innlandsiser.

Question 32

Isbreer og klimaendringer
• Når begynte Kvartær tiden?
Hvordan var klima i denne perioden?
Hvor mange istider?
Hvor lenge har mellomistidene vart?

Answer 32

I løpet av de siste 800 mill år har det vært 6 istidsperioder. Den siste
istidsperioden begynte for 2-3 mill år siden (innledet kvartærtiden).

• 2,7 mås
• mye kaldt, men varierende!
• Ca. 40
• Ca. 10 000 til 15 000 år

Question 33

Hvorfor blir det istider?

Answer 33

– små systematiske endringer i jordas bane rundt sola (Milankovitch)

1) Jordbanens eksentrisitet – (periode -100 000 år)
2) Jordaksens helling (periode - 41 000 år)

Endringer i jordas bane rundt sola og helling på jordaksen forklart:
- Banen endrer seg fra å være nær sirkulær til å
ha en ellipseform
-Systematiske endringer
- Denne vinkelen endrer
over en periode på ca. 100 000 år.
-Jordaksen heller nå 23,5 grader i forhold til en rett line på jordbanen.
-Denne vinkelen endrer seg fra 22 til 24 grader og tilbake igjen over en periode på 40 000 år.

Question 34

Samlede resultat ->ISTID!
Hvor er effekten sterkest?
Hvilke andre faktorer påvirker klima/temperatur?

Answer 34

• Ved polene!

- Snø- og Ismengde (albedo), vanndamp, landformer som fjell, vann osv.

Question 35

Den lille istid

Når?

Answer 35

Fra ca. 1450 til begynnelsen av 1900-tallet

Question 36

2 hovedtyper landformer i Norge

Answer 36

Landformene i Norge
Det er to hovedtyper av landformer i Norge. Den ene typen er gamle og rolige landformer som ble dannet i et varmt klima i tertiær og den andre er landformer som ble dannet i et kaldere klima i kvartær.

Question 37

Quiz Time
Weichsel. Startet for ca.?
Når smeltet isen bort?
Når var siste innlandsisen størst?
Hvor mye lavere var havet da? Hvorfor det?
Hvor tykk var isen på sin tykkeste?
Hvor langt ned i Europa stakk isen på det kaldeste?

Answer 37

-115 000 år siden
-For ca. 10 000 år siden
-For ca. 18 000 -20 000 år siden
-120 m. Mye vann opp i isen, smeltet og havnivået steg. Men, landet har også steget etter at vekten av isen forsvant (en balanse).
-ca. 3 km!
-Helt ned til N. Tyskland og det meste av
Stor Britania!

Question 38

Hva var den ”Yngre Dryas”?

-i Sør Norge er kjent som?

Answer 38

Tips: varte fra ca. 12 800 – 11 500 år siden
En plutselig kaldere periode. Breene rykket fram
og la ned store endemorener.
-”RA” MORENE!

Question 39

Avsetting fra isbreene - MORENENE

Answer 39

-Bunnmorene Bunnmorene – når breen smelter og
morenen under blir liggende som et
teppe oppå berggrunnen.

-Endemorene – der breen stopper
opp.

Question 40

Jordarter

Answer 40

Alle typer løse
avsetninger som
ligger oppå
berggrunnen.
• Utbredelsen av
jordarter i Norge
har nær
sammenheng
med det som
skjedde i under
istidene (særlig
den siste)