Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Naturfag 5t vg1 > Kapittel 3: næringsstoffene i maten > Flashcards

Kapittel 3: næringsstoffene i maten Flashcards

1
Q

Hva menes med hovednæringsstoffer og mikronæringsstoffer?

A

Hovednæringsstoffer er stoffer som gir kroppen energi.
Proteiner, fett og krabohydrater.

Mikronæringsstoffer er stoffer som ikke gir kroppen energi, men som er viktige for kroppen.
Vitaminer, mineraler og sporstoffer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvorfor trenger kroppen mat og drikke?

A
  • Kroppen trenger mat i form av næringsstoffer.
  • Vi trenger byggesteiner til vekst og vedlikehold.
  • For å “smøre” kroppsmaskineriet (stoffskiftet)
  • Vi trenger vann til transport av stoffer rundt i kroppen.
  • Vi trenger energi:
    • til alt som skjer inne i oss, de indre prosessene.
    • for å holde kroppstemperaturen oppe
    • til muskelarbeid
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

A) Hvordan måler vi energimengden i den maten vi spiser?

B) Hvilken type forbindelser er kilde til denne energien?

A

A) Energi måles i Joule (J).
- 1kJ=1000J
B) Proteiner, fett og karbohydrater.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

A) Hva er organiske forbindelser?

B) Hvor får vi organiske forbindelser fra?

A

A) Organiske forbindelser består av C, H og O.

B) Vi får organiske forbindelser, eks C6H12O6 fra planter eller dyr som har spist planter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

A) Hva skjer i fotosyntesen?

B? Hva skjer i celleåndingen?

A

A) I fotosyntesen omdanner plantene uorganiske forbindelser (vann og karbondioksid) til glukose.
B) Celleånding er når disse forbindelsene brytes ned, frigjøres det energi som cellene våre kan bruke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er ATP?

A
  • ATP er en energibærer og frakter energien til de stedene der den skal brukes i kroppen.
  • ATP er bygd opp av en base (adenin), bundet til et karbonhydrat som heter ribose.
  • Adenin + Ribose = Adenosin
  • På ribosen er det bundet tre forfater (P)
  • Bindingen mellom andre og tredje fosfatgruppe kan lett brytes: ATP -> ADP + P + energi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

A) Hva menes med basalstoffskiftet?

B) Hvor stor energimengde regner en med er nødvendig for å opprettholde basalstoffskiftet?

A

A) Basalstoffskiftet, dvs energi til alle de livsnødvendige prosessene i kroppen (hjerteslag, pust, kroppsvarme, fordøyelse, reperasjon og vekst).
B) Et voksent menneske trenger om lag 7000kJ per døgn til basalstoffskiftet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kjennetegner en aminosyre?

Vis ved hjelp av figur

A

En aminosyre består av en aminogruppe (-NH2) og en syregruppe (-COOH)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er en peptidbinding?

A

En peptidbinding er en binding mellom aminoenden på en aminosyre og syregruppa på en aminosyre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke oppgaver har proteinene i kroppen?

A
  • Proteiner gir energi og bygger opp kroppen

- Proteiner er viktige i bl.a hud, hår, muskler, antistoffer, enzymer og hormoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

-Proteiner er lange molekyler som inneholder aminosyrer.
A) Hvor mange forskjellige aminosyrer trenger kroppen for å bygge de proteinene den trenger?
B) Hvor mange aminosyrer kan kroppen lage selv?
C) Hva kaller vi de aminosyrene kroppen ikke kan lage selv?

A

A) 20 Aminosyrer
B) 12 Aminosyrer
C) Essensielle

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan er karbohydrater bygd opp?

A

Karbohydrater består av C, H og O.

De har ofte en ringstruktur (5-ring eller 6-ring).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke tre grupper deler vi karbohydrater inn i?

A

Monosakkarider: en ringstruktur.
Disakkarider: to ringstrukturer.
Polysakkarider: flere (10-10000) monosakkarider.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nevn minst 2 forskjellige typer monosakkarider.

A

Glukose, Fruktose og Galaktose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nevn minst to disakkarider.

A

Sukrose (rørsukker) : glukose+fruktose. finnes i vanlig sukker.
Maltose: glukose+glukose
Laktose (melkesukker) : glukose+galaktose. finnes i melk og melkeprodukter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er forskjellen på stivelse og cellulose?

A

Cellulose og stivelse består av kjeder av glukosemolekyler.

Stivelse har sidegreiner, mens cellulosekjedene danner fiber.

17
Q 
Gi eksempler på matvarer der du finner: Glukose
Sukrose
Laktose
Stivelse 
Cellulose
A 
Glukose: Frukt, bær og juice
Sukrose: Søtsaker og brus
Laktose: Melk og melkeprodukter
Stivelse: Poteter og melprodukter
Cellulose: Grovt mel, frukt og grønnsaker
18
Q

Hvordan er et fettmolekyl bygd opp? lag en enkel tegning og sett navn på delene.

A
  • Er bygget opp av en alkohol og tre organiske forbindelser.
  • Alkoholer har en eller flere OH-grupper
  • Det er den treverdige alkoholen glyserol som bygger opp fettmolekyler.
  • Organsike syrer har en syregruppe, -COOH
  • Fettsyrer er en type forbindelser som hører til de organiske syrene.
  • Et fettmolekyl inneholder tre fettsyrer.
19
Q

Hva er forskjellen på umetta og metta fett?

A

Metta fett inneholder bare fettsyrer med enkeltbindinger mellom karbonatomene. f.eks: searinsyre og laurinsyre.

Umetta fett inneholder fettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger. f.eks: oljesyre og linolsyre

20
Q

Hva trenger kroppen fett til?

A
  • Fett er en viktig kilde til energi og kroppens energilager.
  • Fett lagres i fettceller i underhuden og rundt alle de indre organene.
  • Fett isolerer mot nedkjøling og beskytter mot støt og slag.
  • Fett gir kroppen former.
  • Fett bygger hinner og membraner.
  • Fett er bærere av smaks- og aromastoffer og gir maten konsistens.
  • Noen vitaminer er fettløselige: A, D, E, K
  • Karbohydrater og proteiner kan omdannes til fett
21
Q

Nevn minst 3 gode kilder til fett.

A

smør, nøtter, feit fisk, osv

22
Q

Hvilke stoffer hører til mikronæringsstoffene?

A

Vitaminer, mineraler og sporstoffer.

23
Q

Hvilke vitaminer er fettløselige og hvilke er vannløselige?

A

Vannløselige: B og C

Fettløselige: A, D, E og K

24
Q

Nevn minst 2 vitaminer, samt hvilken nytte de har i kroppen.

A

E-Vitamin: Viktig antioksidant.

C-Vitamin: Nødvendig for dannelse av bein, brusk og bindevev.

25
Q

Hva er forskjellen på et mineral og et sporstoff?

A

Mineraler og sporstoffer er en samlebetegnelse på en rekke grunnstoffer som er nødvendige.

Mineraler er stoffer som vi trenger mer enn 100mg av hver dag, mens sporstoffer trenger vi mindre enn 100mg av hver dag.

26
Q

Nevn minst 2 mineraler og sporstoffer, samt hvilken nytte de har i kroppen.

A

Natrium: Bevarer rett indre trykk i cellene. Nødvendig for nervefunksjonen.
Jern: Hjelper ved produksjon av hemoglobin i blodet.

27
Q

Kroppen vår består av ca 2/3 vann, men vann er ikke et næringsstoff. hvorfor er det nødvendig å innta flere liter vann hver dag?

A
  • Viktig for alle de kjemiske prosessene i kroppen.
  • Deltar i reparasjon, vedlikehold og fornying av celler.
  • Løser opp og frakter næringsstoffer og oksygen rundt i kroppen.
  • Viktig transportmiddel når avfallsstoff skal fjernes fra cellene.
  • Viktig ved nedbryting av fett.
  • Regulerer kroppstemperaturen i form av å svette.
28
Q

Hva skjer med hovednæringsstoffene i fordøyelsen?

A
  • Næringsstoffene brytes ned til mindre enheter i fordøyelsessystemet.
  • Proteiner brytes ned til aminosyrer
  • Karbohydrater brytes ned til monosakkarider
  • Fett brytes ned til glyserol og fettsyrer
  • Spaltingen skjer ved hjelp av forskjellige enzymer
29
Q

Fordøyelsen starter i munnen og svelget. Hva skjer her?

A
  • Tenner og tunge tygger og snur maten slik at den blir delt opp i mindre biter.
  • Tungen smaker også på maten og beskytter oss dermed mot dårlig mat.
  • Spytt inneholder enzymet amalyse som spalter stivelse. Enzymet fortsetter spaltingeni magsekken inntil den sure magesaften stanser reaksjonen.
  • Finfordeling av maten øker overflaten slik at enzymene lettere kommer til. Enzymer og spytt dannes i spyttkjertlene i munnen.
  • Spytt gjør maten lettere å svelge, er bakteriedrepende og syrenøytraliserende.
  • Tungebevegelser fører maten bakover mot svelget. Åpningene mot nese og luftrør stenges automatisk når vi svelger.
30
Q

Hva skjer i spiserøret?

A
  • Spiserøret er forbindelsen mellom munnen og magesekken.
  • Et ca. 20 sam langt muskelledd rør.
  • Muskelbevegelser i spiserøret gjør det mulig å spise og drikke selv om en står på hodet.
  • Muskler mellom spiserør og magesekk hindrer maten og komme opp igjen.
31
Q

Hva skjer i magesekken?

A
  • Veggene i magesekken har kraftige muskler som elter og knar maten.
  • Kjertler i veggene produserer magesaft.
  • Magesafta består av vann, enzymer og saltsyre og har pH 1-2.
  • Dessuten dreper syren de fleste bakteriene i maten.
  • Enzymet pepsin spalter proteiner.
  • Magen produserer et beskyttende slim som beskytter magesekken fra syra og enzymene.
32
Q

Hva skjer i tynntarmen?

A
  • Portneren slipper maten porsjonsvis inn i tynntarmen fra magesekken.
  • Hydrogenkarbonat fra bukspyttkjertelen nøytraliserer det sure mageinnholdet.
  • Enzymer fullfører spaltingen av næringsstoffene.
  • Innerveggen i tarmen er sterkt foldet og dekket av tarmtotter. det gir en stor indre overflate og effektiv oppsuging av de spaltede næringsstoffene.
  • Fra den 3-4 m lange tynntarmen går næringsstoffene over i blodet, og så går de med blodet via hjertet ut til cellene i kroppen.
  • Det meste av fettet tas opp av lymfesystemet før det tømmes over i blodsystemet.
33
Q

Hva skjer i bukspyttkjertelen, gallen og leveren?

A
  • Enzymer fra bukspyttkjertelen fullfører spaltingen av hovednæringsstoffene.
  • Bukspyttkjertelen lager syrenøytraliserende hydrogenkarbonat. Tilførselen reguleres etter syrenivået i tarminnholdet.
  • Bukspyttkjertelen lager også hormonene insulin og glukagon som regulerer blodsukkeret.
  • Gallen skilles ut fra galleblæra, og har som oppgave å finfordele fettet slik at det spaltes lettere.
  • Leveren har bl.a. som oppgave å bryte ned aminosyrer, medikamenter og giftstoffer. den er også lager for karbohydrat, jern og vitaminer.
34
Q

Hva skjer i tykktarmen og endetarmen?

A
  • I tykktarmen er det bakterier som hjelper med den siste nedbrytingen av maten som danner mye K-vitamin som er viktig for blodkoagulering.
  • I tykktamen suges vann og salter opp i blodet før restene skilles ut som avføring gjennom anus.
  • Ved diare risikerer en uttørring siden oppsugingen av vann ikke får skje på normal måte.
35
Q

Hva er blodets rolle i transporten av næringsstoffer?

A
  • Næringsstoffene fraktes fra tarmsystemet til blodet også til kroppscellene
  • Avfallsstoffer fra cellene fraktes ut i blodet og skilles så ut, hovedsaklig gjennom nyrene, men også gjennom huden ( svette ).
  • Blodet fordeler varme ut i kroppen, og er derfor viktig for å regulere kroppens temperatur.
36
Q

Hvordan blir blodet sammensatt?

A

Blodet består av røde og hvite blodceller og blodplasma.

37
Q

Hvilke organer kaller vi sirkulasjonssystemet?

A

Hjerte, blodet og blodårene.

38
Q

Nevn de tre hovedtypene av blodårer, og hva som er forskjellen på dem.

A

Arterier: er blodårene som frakter blod fra hjertet, blodårene må tåle høyt trykk og har muskuløse vegger.

Vener: transporterer blodet fra kroppen og tilbake til hjertet. Venene har klaffer som hindrer blodet i å renne feil vei.

Kapilærårene: er de tynneste blodårene. Veggene har bare ett cellelag. Vi finner disse blodårene ute i kroppen.

Naturfag 5t vg1 (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions