Kapittel 3 Kriminalitet

Question 1

Hva er kriminalitet

Answer 1

Kriminalitet er handlinger som bryter med straffebestemmelsene.

Question 2

Hva må til for at noe skal være kriminelt?

Answer 2

Det må stå uttrykkelig i loven at det er straffbart

Question 3

Eksempler på endring av hva som er straffbart?

Answer 3

• Samliv uten ekteskap og homofillt samliv ble avkriminalisert i 1972.
• Nye straffebestemmelser i forbindelse med brudd på forurensningsloven
• Datakriminalitet

Question 4

Hva er forskjell på forseelse og forbrytelse?

Answer 4

Lovbrudd som kan straffes med mer enn tre måneders fengsel er forbrytelser, mensmindre lovbrudd kalles forseelser.

Question 5

Eksempler på forseelser

Answer 5

Fartsovertredelser

promillekjøring

ordensforstyrrelser

Question 6

Hvordan straffes de fleste forseelser?

Answer 6

Bøter.

Et unntak er at promillekjøring vanligvis skal staffes med fengsel.

Dette er den vanligste grunnen til fengsling i Norge.

Question 7

Hva kalles lovbrudd som ikke blir oppdaget eller anmeldt?

Answer 7

“Skjult kriminalitet” eller “kriminalitetens mørketall”

Question 8

Hvorfor tror vi de fleste tyverier blir anmeldt?

Answer 8

Fordi anmeldelse kreves av forsikringsselskap før de utbetaler erstatning.

Question 9

Hvor er det først og fremst beskrevet hva som er straffbart?

Answer 9

I straffeloven.

Question 10

Eksempler på andre steder enn straffeloven kan en finne hva som er straffbart?

Answer 10

• Arbeidsmiljøloven
• konkurranseloven
• forurensningsloven

Question 11

Hvorfor har økt prioritering av, og mer etterforskning av økonomisk kriminalitet ført til en økning av denne typen kriminalitet?

Answer 11

Det har egentlig ikke nødvendigvis blitt mer slik kriminalitet, men økt etterforskning gjør at flere slike lovbrudd blir oppdaget, og dermed ikke blir en del av mørketallene som tidligere ikke ble regnet med.

Question 12

Hvor mange lovbrudd blir anmeldt hver dag i Norge?

Answer 12

Mer enn 1000

Question 13

Hva har skjedd med den antall anmeldte saker de siste tiårende?

Answer 13

Antall har blitt mer enn fordoblet

Question 14

Hvilken type kriminalitet utgjør den største gruppen av lovbrudd?

Answer 14

• Innbrudd og tyverier
• vinningskriminalitet

Også narkotika- og voldskriminalitet er to store og alvorlige typer lovbrudd.

Question 15

Massemediene gir inntrykk av et voldspreget samfunn.

Hvor stor andel av all registrert kriminalitet utgjør voldskriminaliteten?

Answer 15

6%

Question 16

Hva er vanlig vedrørende voldskriminalitet?

Answer 16

• Gjerningsmann og offer kjenner hverandre
• Vold skjer ofte i rus og og affekt

Question 17

Hva mener vi med tradisjonell kriminalitet?

Answer 17

Tyverier, vold og narkotikaforbrytelser.

Det er denne typen forbrytere som fyller fengslene.

Question 18

Hva mener vi med moderne kriminalitet?

Answer 18

Økonomisk kriminalitet, datakriminalitet og miljøkriminalitet.

Disse lovbryterne har ofte en annen, gjerne høyere sosial status, og blir sjelden straffet med fengsel. De er hvisnipp-kriminelle.

Question 19

Hva er hvitsnipp-kriminelle?

Answer 19

Respektable forretningsmenn som begår forbrytelser for å øke fortjenesten.

Slike lovbrudd blir sjelden oppdaget og anmeldt, etterforskningen er arbeidskrevende og vanskelig, og sakene blir ofte henlagt.

Derfor er denne typen kriminalitet ofte mer skjult enn tradisjonell kriminalitet.

Question 20

I hvilken alderskgruppe finner en del fleste kriminelle som blir siktet?

Answer 20

15-25 år

Question 21

Hva kjennetegner typiske ungomdsforbrytelser?

Answer 21

Tyveri, innbrudd og skadeverk, ofte begått sammen med andre (gjenger).

Question 22

Hvor stor andel av registrert kriminalitet utføres av menn og kvinner?

Answer 22

Ca 81/19 % i 2003.

Dette var nesten en fordobling av kvinnelig kriminalitet fra 1980.

Kvinners lovbrudd er generelt mindre alvorlig enn menns,

men det er voldskriminalitet som har økt mest blant kvinner.

Ser vi en uheldig side ved høyere likestilling?

Question 23

I hvilket fylke er det registrert flest forbrytelser?

Answer 23

Oslo

Det er minst kriminalitet i fylker med få og små byer.

I oslo er det fem ganger så mange forbrytelser per 1000 innbyggere som i Sogn og Fjordane.

Question 24

Registrert kriminalitet blant menn er nesten dobbelt så høy for ikke-vestlige innvandrere som for nordmenn. Hva kan være forklaringer på dette?

Answer 24

En høy andel av ikke-vestlige innvandrere er unge, og er bosatt i byer, spesielt Oslo

Innvandrerungdom kan være mer i politiets søkelys på grunn av fordommer blant politimenn

Innvandrerungdom er relativt fattige, mangler utdannelse og har værre muligheter på bolig- og arbeidsmarkedet Kan føre til gjengtilknytning.

For noen kan voldskriminalitet ha bakgrunn i vonde opplevelser fra land med vold og krig.

Question 25

Hva er to modeller for å forklare årsakene til kriminalitet?

Answer 25

Individmodellen og samfunnsmodellen

Question 26

Hva er individmodellen?

Answer 26

Individmodellen er en modell for forklaring av årsak til kriminalitet.

Individet er utgangspunktet, men individmodellen gir to motsatte forklaringer på hvorfor individet velger kriminalitet.

1. Lovbryteren gjør et valg mellom rett og galt og må stå til ansvar for dette.

Hen gjør lovbrudd for egen vinning, eller for å oppnå status.

2. Personen blir drevet til kriminalitet av utenforliggende årsaker.

Lovbryter kan ha en vanskelig oppvekst, kan ha mangelfunn utdanning, og for svake ressurser til å klare seg i samfunnet. Slike forklaringer gir often lavere straffeutmåling.

Question 27

Hva er samfunnsmodellen?

Answer 27

Samfunnsmodellen forsøkerå forklare grunnen til kriminalitet ved å legge vekt på samfunnet rundt lovbryteren.

1. For eksempel kan forskjell i kriminalitet i by versus landsbygd forklares med at bysamfunn er store og anonyme, og sosial kontroll er svakere. Begår en lovbrydd på bygda, der alle kjenner alle, blir en i større grad “stemplet”.
2. Arbeidsledighet og manglende tilknytning til samfunnet
3. Mangel på sosiale møteplasser/fritidstilbud

Question 28

Etter andre verdenskrig var det vanlig å tro at kriminalitet ville forsvinne hvis fattigdommen forsvant. Hva kan en se i dag?

Answer 28

Til tross for mindre fattigdom er det blitt mer kriminalitet.

Kan dette skyldes økt materialisme og kjøpepress?

Question 29

Nevn tre hovedgrunner til at vi har straff

Answer 29

Allmennpreventiv virking

Individualpreventiv virking

renovasjonsvirkning

Question 30

Straff: Hva er Allmennpreventiv virking?

Answer 30

Allmennpreventiv virking. Tanken er at straffen skal ha en avskrekkende virkning. Jo strengere straff, jo mer effektiv er den avskrekkende virkningen.

Men er det slik?

Tenker en man i rus på følgene av handlingene sine?

Tenker en smugler på om straffen er lang, eller på om rissikoen for å bli tatt er høy?

Kritikere til norsk narkotikapolitikk peker gjerne på at et høyt straffenivå gjør at prisene på narkotika blir høye, og dermed blir også inntjeningen høy.

Question 31

Straff: Hva er Individualpreventiv virking?

Answer 31

Den som straffes skal lære av staffen, og ønske å leve lovlig.

Mange innsatte har en vanskelig bakgrunn og mangler kanskje utdanning. De kan få skolegang i fengselet, slik at det blir lettere å leve lovlig når de kommer ut.

Question 32

Straff: Hva er renovasjonsvirkning?

Answer 32

Lovbrytere settes i fengsel for å isoleres fra samfunnet.

Dette sparer samfunnet for mer kriminalitet.

Ofte har dette et element av hevn.

Question 33

Hvilke straffereaksjoner har vi?

Answer 33

Påtaleunnlatelse

Forenklede forelegg

Bøter

Samfunnsstraff

Betinget fengsel

Ubetinget fengsel

Forvaring i anstalt

Question 34

Hva er påtaleunnlatelse?

Answer 34

Den mideste staffeformen.

I praksis en streng advarsel.

Ble brukt mye for førstegangsforbrytere før, men lite brukt nå.

Question 35

Hva er et forenklet forelegg?

Answer 35

En bot som skrives ut og godtas på stedet.

Brukes ofte ved fartsovertredelser i trafikken, og ved mindre forseelser.

Forelegg føres ikke i strafferegisteret, i motsetning til bøter.

Question 36

Hva er bøter?

Answer 36

Pengestraff som er idømt av en domstol.

Bøter kan tilpasses lovbryters økonomi, slik at de som har råd skal betale mer.

Question 37

Hva er samfunnsstraff?

Answer 37

Alternativ til fengselsstraff.

I stedet for å sitte i fengsel skal den dømte gjøre samfunnsnyttig arbeid.

F.eks. rydde/rake parker, male, osv. Arbeidet skal gjøres i fritiden.

Kan erstatte fengsel i opp til ett år, og en måneds fengsel blir gjerne gjort om til 30 timers samfunnsstraff.

Dette sparer samfunnet for kostbare opphold i fengsel, og nyttig arbeid blir gjort.

Gis som regel for mindre alvorlige lovbrudd for unge lovbrytere som ikke har blitt straffet før.

Question 38

Hva er betinget fengsel?

Answer 38

En kraftig advarsel om at den dømte skal holde seg unna lovbrudd.

Hen slipper å sone dommen i fengsel hvis hen ikke begår nye lovbrudd i en prøveperiode. Andre betingelser kan stilles; meldeplikt, oppførsel, osv.

Hvis nye lovbrudd begås i prøveperioden må hen sone både ny og gammel straff.

Question 39

Hva er Ubetinget fengsel?

Answer 39

Den dømte må sone i fengsel.

Kan være fra noen uker til maks 21 år.

Brukes for drap og alvorlige narkotikaforbrytelser.

Varetekt er hvis en mistenkt settes i fengsel før den endelige dommen er gjort.

Blir vanligvis løslatt på prøve når to tredeler av straffen er sonet.

Question 40

Hva er forvaring i anstalt?

Answer 40

Reaksjon som brukes for å verne samfunnet mot nye lovbrudd.

Brukes når en straffbar handling er gjort av en person som var bevisstløs eller sinnsyn, eller av en person med svekkede evner, hvis det er fare for at nye lovbrudd vil bli gjort.