Kapittel 3 - Celler Flashcards
Celler
Noen organismer består av en enkelt celle (encellete); f.eks. bakterier. Andre av flerfoldige milliarder celler (flercellete organismer); f.eks. menneske; minst etthundre tusen millioner celler, 10^14.
Celler deles inn i to hovedgrupper etter den indre strukturen 1
*Prokaryote (Archea, Bakteria) Har IKKE membranavgrenset kjerne. Arvematerialet Ligger Fritt inne i cellen. Finnes kun som encellete organismer.
Celler deles inn i to hovedgrupper etter den indre strukturen 2
*Eukaryot
Har ekte cellekjerne. Arvematerialet er Avgrenset Av En Membran, Alle flercellete organismer er bygd opp av eukaryote celler. (10-100 um i diameter). Inne i disse cellene finnes det mange andre strukturer (organeller) som er avgrenset av membraner.
Organeller
Struktur med spesialiserte funksjoner i en eukaryot celle. Eks: cellekjerne, lysom og ribosom
Dyreceller, sopp og planteceller
Disse har mange likhetstrekk, de er eukaryote. Alle eukaryote celler har en cellemembran som er grensen mellom cellen og omgivelsene.
Inne i cellen ligger cellekjernen, og rundt denne ligger…
- Cytoplasma, den delen av cellen som ikke er cellekjerne eller cellemembran.
- Cytosol, cellevæsken, består av vann, ioner, proteiner og næringsstoffer.
Store organismer som ikke har større celler enn små organismer - bare flere. Dette har med forholdet mellom overflate areal og volum relatert til METABOLISMEN/stoffskiftet.
Metabolisme
Stoffskifte. Summen av de kjemiske prosessene som foregår i en celle.
Cellemembran, hovedoppgaver
Hovedoppgaver:
- Avgrensecellen
- Har kontroll på transporten av stoffer ut og inn av cellen
- Håndtere signaler fra omgivelsene
Cellemembranen
Består av spesielle fettstoffer, fosfolipider og kolesterol, proteiner og karbohydrater. (Fosfolipider; en av flere lipider. Lipider er fettstoffer av biologisk opprinnelse. Mettede, kun enkelt bindinger mellom karbonatomene i fettsyrekjeden; altså mettet med hydrogenatomer (fastere form, høyere smeltepunkt, mindre sunt).
Umettede, dobbeltbindinger (ender med en syre-gruppe, COOH. Umettet, sunnere).
Lipider
Lipider løser seg ikke i vann. Konsentrerer oss om fosfolipidene. Består av en hovedgruppe og ta haler. Hodet består av GLYSEROL (et sukkeralkohol, holdbar, gjærer ikke, kan absorbere vann fra lufta
Fosfat
Fosfat (en gruppe som er viktig ved energitransport, ortofosfat) og en Polar Gruppe (polar; svak ladning som gjør at de løser seg lett i vann.
Hodet er hydrofilt, vannelskende
Halene er hydrofobe, vannhatende/fettelskende
Hydrofil og hydrofobe stoffer
Hydrofile stoffer løser seg i vann. Hydrofobe stoffer løser seg IKKE i vann, men i fett: Noen stoffer har en hydrofil og en hydrofob del, de er AMFIPATISKE. Cellemembranen er bygd opp av to lag med fosfolipider. De hydrofile hodene ligger etter hverandre, og de hydrofobe halene ligger mot midten.
Dette gjør at cellemembranen kan kontrollere transporten av vannløselige stoffer gjennom membranen. Dette gjør at den ved hjelp av proteiner som ligger i cellemembranen. Fettløselige stoffer passerer fritt; f.eks. vitamin A, D, E, K, testosteron og østrogen. Noen molekyler er så små at de kan passere membranen fritt; f.eks. CO2, O2.
Cytosol
Cytosol er væsken rundt celleorganellene. består av blant annet næringsstoffer, ioner og proteiner.
Cellekjernen
Ligger ofte plassert sentralt i kjernen. Har to adskilte membraner. Det går kjerneporer gjennom membranen –> en “stor” kanal. den viktigste oppgaven til cellekjernen knytter seg til produksjonen av proteiner.
Cellekjernen forts.
Kromatin; DNA kveilet rundt et celle skjelett. Når cellen skal dele seg blir dette kromatinet pakket hardere sammen –> disse tykke trådene kaller vi kromosomer. Nesten alle celler har det samme DNA (ikke kjønnsceller). Summen av en organismes DNA kallen GENOM.
Genom
All nedarvet informasjon kodet inn i organismens DNA.
Gen
Del av DNA som koder for et funksjonelt produkt (vi sier gjerne at det blir uttrykt som et protein). Menneske har ca. 22 500 gener. Cellekjernen lager først et avtrykk av genet –> kalles mRNA; dette sendes gjennom celleporene ut i cytosol. Her ute treffer mRNA på ribosomene.
Ribosomene
Her blir mRNA avlest (kalles også for avkoding). Ribosomene er bygd opp av proteiner og rRna. Består av en stor og en liten del. Ulike typer celler lager ulike type protein. Proteinene er bygd opp av aminosyrer (organisk syre). Aminosyrene settes sammen til et protein etter den oppskriften mRNA hadde med seg.
Endoplasmatisk retikulum (ER)
To hovedoppgaver:
- Produsere lipider
- Sortere proteiner
Er et sammenbundet system av blærer, skiver og rør. Det ligger spesielt mye rundt cellekjernen, og noe er forbundet med cellekjernen.
To typer ER, 1
*Glatt og ru
I glatt og ru ER blir det produsert bl.a. kjønnshormoner og fosfolipider. Fungerer også som lager for kalsiumioner (Ca2+) som er viktige i forbindelse med bl.a. signalsystemet i kroppen.
Ru ER kommer av at ribosomene transporteres dirkete inn i ER. Noen proteiner blir sittende på membranen, andre går inn i ER. (Et hulerom i en organelle kalles LUMEN).
Det er nødvendig at proteinene kommer til rett sted i cellen, og som nevnt starter sorteringen i ER. Proteinene pakkes inn i VESIKLER (små blærer). Dette leder oss naturlig over til nr. 2.
To typer ER, 2
Golgiaparatet.
(Camillo Golgi, 1843-1926, nobelpris 1898-1906). Ligger i nærheten av ER. Samarbeider med ER om sortering av proteiner. Fra ER mottar golgiaparatet små vesikler med proteiner. Noen av disse proteinene skal bli i golgiaparatet, men mange skal transporteres videre til andre organeller og til cellemembranen. Det er nærmest som et lite “julenisseverksted” hvor hovedoppgaven er å feste små adresselapper (karbohydrater) på proteiner slik at de kan pakkes i vesikler og sendes til rett sted i cellen.
Strukturer utenfor cellen, 1
Planteceller; har en cellevegg utenfor membranen. Viktigste oppgaver; støtte opp planten, beskytte mot mekaniske skader som kan gi soppinfeksjon. Cellulose (C6 H10 O5) er den viktigste delen av celleveggen.
*1838
*Franks kjemiker –> Samuel Morse
Har så store porer at ioner og vann kan passere. Cellulosen består av lange kjeder av glukose. Cellulose er den vanligste organiske forbindelsen på jorda.
Strukturer utenfor cellen, 2
Dyreceller; har IKKE cellevegg, men også dyreceller har en struktur utenfor cellemembranen –> kalle ECM (ekstracellulær matriks). Gir cellen beskyttelse. Hovedstrukturen består av glukoproteiner (proteiner bundet til karbohydrater). Det finnes ulike typer forbindelser mellom cellene:
- Planteceller; celleveggen har hull og cellemembranen har kanaler slik at cellene kan utveksle cellekomponenter. Dette kalles PLASMODESMATA.
- Dyreceller; 1) Tette celle forbindelser, hindrer passasje mellom to celler som ligger inntil hverandre. Ligger så tett at det ikke er plass til ECM. Membranproteinene smetter sammen.
2) Åpne celleforbindelser; passasje av cytosol mellom cellene (via proteinkanaler).
3) Desmosomer; hindrer cellene å gå fra hverandre, de henger sammen (f.eks. hud).
Vev
Cellene utvikler seg forskjellig. Ulike gener uttrykkes i ulike celler. Det dannes ulike typer proteiner (kalles å differensiere). Det er proteiner som avgjør cellenes egenskaper. Celler som ligner hverandre er ofte samler, de danner vev. Overflate vev, støttevev, nervevev, muskelvev og flytendevev (blod). Når flere typer vev samarbeider danner de et organ (lunger). Flere organer kan gå sammen og danne et organsystem (luftveiene).
CELLE - VEV - ORGAN - ORGANSYSTEM - ORGANISME
