kapittel 3 cellene Flashcards
Aminosyre
Kjemisk stoff som alle proteiner er bygd opp av.
Cellekjerne
Avgrenset del inne i de fleste celler. Her ligger arvestoffet DNA
cellemembran
Tynn hinne som ligger rundt alle celler, og som kontrollerer hvilke stoffer som slipper ut og inn av cellene
celle
Smådelene son alle levende vesener er bygd opp av.
cellesaft
Tyntflytende væske i cellenes saftrom. Kan inneholde smaksstoffer og fargestoffer.
cellevegg
Oppstivende vegg utenfor cellemembran i planteceller og mange bakterieceller
Cellevæske
Tyktflytende væske i cellen. Består av vann og oppløste stoffer som cellene trenger
Celleånding
Kjemisk prosess i cellene der energiske næringsstoffer blir brutt ned til stoffer med mindre energi, slik at det frigjøres energi som kan brukes til andre ting. I celleåndingen blir glukose og oksygengass omdannet til karbondioksidgass, vann og energi
DNA
Langt, spiralsnodd molekyl i cellekjernen. Inneholder oppskriften på hvilke proteiner som skal produseres i cellens ribosom
Druesukker
Se glukose.
Elektronmikroskop
Apparat som ved hjelp av elektronstråler kan forstørre det vi ser, flere millioner ganger.
Forstørrelsesglass
Linse som vi bruker for å se et forstørret bilde av små ting. Linsa er tykkest på midten (konveks)
Fotosyntesen
Kjemisk reaksjon i grønne planter, der vann og karbondioksidgass blir omgjort til glukose og oksygengass under påvirkning av lys energi.
Glukose
Energirik, kjemisk forbindelse med kjemisk formel C6H12O6. Dannes i fotosyntesen, smaker søtt og finnes i honning, grønsaker og frukt. Blir også kaldt druesukker.
Hudlag
Cellelag som sitter ytterst på mange flercellede organismer, blant annet øverst og nederst i bladene.
Karbondioksid
Gass som finnes naturlig i atmosfæren (cirka 0,04 prosent). Kjemisk formel er CO2. «Avfallsstoffet» etter celleåndingen og ett av stoffene som plantene bruker i fotosyntesen. Innholdet i atmosfæren har økt sterkt, og dette forårsaker global oppvarming.
Kjemisk energi
Energi som er «Bundet» i kjemiske stoffer, for eksempel i glukose, kull, ved og bensin. Energien kan brukes til andre ting ved at den frigjøres i kjemiske reaksjoner (for eksempel i celleåndingen)
Kloroplast
(flertall: kloroplaster), grønn smådel i planteceller som utføres i fotosyntesen under påvirkning av lys.
Ledningsstrenger
Tynne rør i plantenes stilker og blader, som kan frakte vann med oppløste stoffer. Kalles også «nerver»
Lukkeceller
Celler som ligger rundt spalteåpningen i bladene, og som kan lukke eller åpne disse.
Lysmikroskop
Apparat som ve
membran
Tynn hinne som omgir cellen og mange av smådelene i cellen, blant annet kjerne og mitokondriene
Mikroskop
Apparat som brukes til å forstørre bildet av det vi ser (objektet)
Mitokondrium
(Flertall: mitokondrier), smådel i cellen som skaffer cellen energi ved at energirike stoffer brytes ned i celleånding.
Organisme
Levende vesen, for eksempel en plante, et dyr, en sopp eller en bakterie.
Palisadeceller
Avlange celler som sitter tett i tett under hudlaget på bladene. Inneholder kloroplaster.
Protein
Molekyl som består av lange kjeder av aminosyrer. Proteinene er viktige bestanddeler i cellen.
Ribosom
Cellens «proteinfabrikk» - bitte liten del i cellen som produserer proteiner. Hver celle inneholder veldig mange ribosomer.
Saftrom
Blærer (også kalt vakuoler) i plantecellen. Stiver opp planten og er cellenes lagringsplass for oppløste stoffer. Inneholder cellesaft.
Svampceller
Celler som sitter løst sammen i et blad, med hulrom mellom (som i en svamp) slik at gasser lett kan passere. Inneholder kloroplaster.
