Kapittel 2

Question 1

Litosfæren

Answer 1

Det øvre, faste laget av jorda, omfatter jordskorpa og den øverste delen av mantelen. Ca 100km

Question 2

Astenosfæren

Answer 2

Den delen av mantelen som ligger under litosfæren. Temperaturen ligger nær smeltepunktet slik at stoffet er mykere enn i litosfæren. Her foregår det langsomme strømninger.

Question 3

Jordkjernen er..

Answer 3

Innerst i jordkloden er det en kjerne, den innerste delen består av tungmetaller som jern og nikkel. Den ytre delen er flytende

Question 4

Mantelen

Answer 4

Mellom kjernen og jordskorpa er det tykk kappe som består av lettere materialer enn jordskorpa.

Question 5

Hva er rekkerfølgen av Astenosfæren, Mantelen, Jordkjernen og Litosfæren?

Answer 5

Jordkjernen -> mantelen -> astensofæren -> litosfæren.

Question 6

Hva er en alpin fjellkjede?

Answer 6

Alpine fjellkjeder er store og høye, de er dannet i løpet av de siste 50-60 mill årene og regnes som unge fjellkjeder.

Question 7

Kontinentale skjold er..

Answer 7

Svært gamle og stabile deler av jordskorpa, de utgjør store områder med små høydeforskjeller. Består for det meste av omdannede (matamorfe) bergarter.

Question 8

Riftdaler…

Answer 8

Noen plasser har de kontinentale skjoldene sprukket opp, og langstrekte biter av jordskorpa har sunket ned. Dette kalles riftdaler, vanlig i Øst-Afrika.

Question 9

Kontinelntalsokkel

Answer 9

Kontinentalsokkelen er navnet på de grunne områdene rundt kontinentene, de kan geologisk sett regnes som deler av kontinentene. Hvis vi for eksempel hadde tappet ut havet slik at vannstanden gikk ned 200 meter, ville kontinentene blitt større, de nye landomårdene som hadde dukket opp på kartet da kalles kontinentalsokkel.

Question 10

Midthavsrygger

Answer 10

En “fjellkjede” som ligger under havbunnen. Noen plasser stikker de derimot over havflaten. Island og Jan Mayen er midthavsrygger som stikker opp.

Question 11

Dyphavsgrøfter

Answer 11

Dyphavsgrøfter finnes særlig i Stillehavet. Det ligger vanligvis en rekke med vulkanske øyer langs dyphavsgrøfter. Dyphavsgrøfter

Question 12

Hvorfor er jorden delt inn i kontinenter og hav?

Answer 12

Jordskorpa under kontinentene består av lettere materialer enn jordskorpa under havbunnen. Denne tyngdeforskjellen er hovedårsaken til at jordoverflaten er delt inn i kontinenter og havområder. Den litt tyngre havbunnen “flyter” dypere i den myke mantelen enn de lette og tykke kontinentene.

Question 13

Platetektonikk

Answer 13

den delen av geologi som tar for seg hvordan litosfæreplatene glir fram over toppen av astenosfæren, og hva som skjer langs plategrensene.

Question 14

Hvem var Alfred Wegener?

Answer 14

Tyskeren Alfred Wegener i 1912 satt fram teori om denne teorien. Han viste flere bevis, f.eks berggrunnen på østkysten av Sør-Amerika og vest-kysten av Afrika er veldig lik. Ikke før 1960 ble teorien hans godkjent (litt feil då).

Question 15

Hva er den kaledonske fjellkjeden?

Answer 15

ble dannet for 400 år siden, berggrunnen i hele vest-Skandinavia er rester av denne fjellkjeden. Regnes som gammel. Også rester av den i Skottland, Grønland og Øst-USA.

Question 16

Hvordan dannes ny havbunn, og hva kalles prosessen?

Answer 16

Jordskorpa sprekker opp langs midthavsryggene, og i sprekken trenger det opp lava fra dypet. Sprekken oppstår fordi litosfæreplatene driver fra hverandre til begge sider ut fra midthavsryggen. Lavaen som trenger opp størkner og tetter sprekkene etter hvert som de blir dannet. Denne prosessen kalles havbunnsspredning.

Question 17

Hvorfor er det ofte øyer langs dyphavsgrøfter?

Answer 17

Det er ofte øyer langs en dyphavsgrøft, det er fordi jordskorpa og sedimentene på den nedbøyde platen vil etter hvert smelte pga. den høye tempereaturen. Den smeltede steinmassen fra havbunnsplaten er lettere enn materialet i mantelen og smeltet stein stiger langsomt oppover mot jordoverflaten. Der smeltemassen trenger opp gjennom overflaten, blir det et vulkanutbrudd, pga. mange vulkanutbrudd dannes det øyer.

Question 18

Hvilke typer platekollisjoner finnes det?

Answer 18

Det finnes tre typer platekollisjoner: Havbunnsplate mot havbunnsplate, havbunnsplate mot kontinentalplate og kontinentalplate mot kontinentalplate.

Question 19

Hva skjer når en havbunnsplate kolliderer med en annen?

Answer 19

Når havbunnsplater kolliderer med hverandre blir den ene platen bøyd ned under den andre og forsvinner ned i mantelen, det dannes en dyphavsgrøft der platen bøyer ned.

Question 20

Hva skjer når en havbunnsplate kolliderer med en kontinentalplate?

Answer 20

Der havbunn kolliderer med kontinent, bøyer havbunnen seg ned under kontinentert. Det kommer av at platen med havbunn er tynnere og består av tyngre materialer enn kontinentet. Det blir dannet en dyphavsgræft der havbunnen bøyer ned utenfor kanten av kontinentet.
Nede i mantelen smelter havplaten, og smeltemassen trenger opp til overflaten. Siden havplaten går på skrå inn under kontinentplaten, oppstår det vulkaner et stykke inn fra kysten. Gjentatte vulkanutbrudd bygger med tiden opp en vulkansk fjellkjede.
Har f.eks skjedd med Andesfjellene. (regne eg med)

Question 21

Hva er hot spots?

Answer 21

De fleste vulkaner ligger på grenser mellom litosfæreplater, men det finnes eksempler på vulkaner som ikke gjør det. Årsaken er at enkelte steder på mantelen er særlig varme. Dette kalles hot spots eller varmeflekker på norsk. Hawaii er et eksempel på et vulkansk område som ikke ligger på en plategrense.

Question 22

Det finnes forskjellige typer lava, hva slags?

Hva er forskjellen på skjoldvulkaner og stratovulkaner?

Answer 22

Noen lavatyper er seige og tyktflytende, mens andre er tyntflytende og kan renne raskt. Vulkaner som ligger langs kollisjonssonene, produserer vanligvis tyktflytende lava, mens basaltlavaen som trenger opp langs midthavsryggene er tyntflytene. Tyntflytende lava som trenger opp av rørformede kratere på land bygger opp vulkanfjell med slake sider, kalles også skjoldvulkaner. Lava produsert langs kollisjonssoner, størkner i nærheten av utbruddstedet. Det bygger seg opp høye, kjegleformede vulkanfjell med bratte sider, såkalte stratovulkaner.

Question 23

Hvorfor skjer det jordskjelv?

Answer 23

Når en litosfæreplate glir under en annen plate, eller der plater glir sidelengs mot hverandre er det mye friksjon. Bevegelsene rykker mye, går ikke smooth, de rykkete bevegelsene fører til viabrasjoner i jordskorpa og det blir jordskjelv.