Kapittel 19 og 20 Grunnbok Flashcards
Tiden etter 1945 i perspektiv, var det et brudd eller kontinuitet?
- Norge land svært preget av andre verdenskrig.
- Hardt rammet av ødeleggelser og tap.
- Produksjon og økonomien i landet svakt -> mangel på råvarer og svekket marked.
Hva sto på den politiske agendaen i etterkrigstiden?
Gjenoppbygging av landet
Hva var særlig fokuset i gjenoppbyggingsperioden?
Produksjon, kommunikasjon, arbeidsplasser og boliger.
Hva var et stort problem i gjenoppbyggingsperioden?
Arbeidsløshet og frykten for inflasjon.
Hvordan var synet på økonomien i denne perioden?
Preget av usikkerhet, befolkningenen redde for ny depresjonstid
Hvordan ser vi på gjenreisningsproblemet i dag?
At det tok kort tid for landet å reise seg igjen.
-> allerede første året etter krigen: landets BNP og forbruk til privatpersoner normalisert seg igjen.
Hva var samfunnets reelle problem?
Lav effektivitet i produksjonen
Hva kaltes 1960 årene?
- Vekstoptimismens år
- Optimismens tiår
Hva hendte i 1960 årene?
- Alminnelig velstand i hjemmet økte.
- Oppfatning om at staten måtte ta en større del av ansvaret for økonomi og produksjonsvekst.
- Ønske om videreutvikling av velferdsstaten
Hvorfor ble denne tiden kalt optimismens tiår?
- Utrolig bra vekst, spørsmål om det var nødvendig med ytterligere vekst.
- Veksten og velstanden sees i forhold til forholdene i mellomkrigstiden og under krigen
- Større statlig innflytelse og styring styrket veksten og stabiliteten
Hva går “omveltningsperspektivet” ut på?
Fokus på de store samfunnsendringene som kom på 50 og 60-tallet.
Hva slags problemer var 70- og 80-tallet preget av?
Oppstod usikkerhet knyttet til om etterkrigstiden var et vendepunkt eller kontinuitet fra mellomkrigstiden.
Hvordan ble etterkrigstiden oppfattet?
- Ny tid i samfunnet.
Kan man si at den nye tiden var en fortsettelse av basisen fra 1935
Ja, mye av det som preget samfunnsnormer, politikken og økonomien var i stor grad den samme.
Hvordan blir etterkrigshistorien skrevet i dag
?
Større fokus på de økonomiske problemer på 70-tallet, høyrebølgen, markedskreftene som tydeligere inntok samfunnet fra 80-tallet- i motsetning til lang fase med oppslutning om statlig kontroll og offentlig politikk.
Ble tiden etter 1970 ett nytt skille?
His. skrivningen om etterkrigstiden allerede igang fra 60-tallet -> bar tydelig preg av å handle om nær fortid
Kan det argumenteres for at 70-tallet ble ett større vendepunkt i norsk politikk enn rett etter krigen?
Ja, troen på fremtiden og vekst skiftet til tvil og protest.
Hva har noen historikere kalt tiden mellom 1950 og 1973?
Norsk gullalder og tiden etter -> utvikling mot et “postindustrielt samfunn”.
Hvilke andre perspektiver har det vært på 80-tallet?
Positiv tid hvor marked og konkurranse skapte ny grobunn for politisk og økonomisk vekst.
Hvordan oppfattes periodiseringen i etterkrigstiden?
Vanskelig, både med hensyn til politikk, økonomisk og samfunn.
Hvorfor sees 70-tallet på som et brudd i tiden?
Politisk radikalisering vokste frem.
Hvorfor var 80-tallet et tydeligere skille?
- Bølge av økonomisk usikkerhet over landet, bakgrunn i internasjonal økonomi.
- tiåret var også tiden Arbeiderpartiet reelt sett ikke hadde den samme makten som tiårene før -> politikken tok en vending.
Hvem satt alene i regjering de første årene etter krigen?
Arbeiderpartiet, tid med stor stabilitet.
Hvilke områder var det store konflikter mellom partiene på vendte og høyre siden?
Næringspolitikk, planøkonomi og fullmaktslovgivning.
Hva var arbeiderpartiets storslåtte planer for?
Industrien og økonomien -> ønsket en stat med stor innflytelse og styringsmakt.
Hva ønsket de borgerlige partiene?
De ønsket større selvstendig makt til primærnæringene og industrien.
Hva ble striden mellom de borgerlige og sosialistene? Og hvordan endte den?
Den store planøkonomiske strid, endte i et kompromiss.
Hva var folkets ønske for styringen av staten?
Stat bygget på samarbeid med partene i det arbeidende samfunnet.
Hva skjedde med politikken på 70-tallet?
Motsetningene mellom de politiske fløyene ble tydligere, både Ap og de borgerlige søkte tilbake til sine opprinnelige og respektive politiske agendaer.
Hva var typisk for politikken i etterkrigstiden?
Flere partier radikaliserte seg både i Norge og Europa. eks: Kommunistpartiet NKP og Sosialistisk folkeparti.
Hvor lenge satt Ap med flertall i stortinget?
Fra 1945-57.
Hvem var statsminister i 20 år i etterkrigstiden
Einar Gerhardsen (med unntak av en periode da var Oscar Torp)
Hvilken fagbevegelse samarbeidet regjeringen med?
Landsorganisasjonen (LO), dette styrket deres maktposisjon, dannet et felles talerør og LO som økonomisk styre
Hva var hensikten med samarbeidet mellom regjeringen og LO?
finne løsninger og kompromisser i arbeidsnæringen der interessene var stridende.
Var Norge en ettparti stat eller krigen?
Arbeiderpartiet styrte de første 20 årene etter krigen -> stor reel makt, hadde kun et knapt flertall, førte ingen tvangspolitikk, bygget på kompromisser med den borgerlige opposisjonen, regjeringen var det styrende organet -> ikke partiet i seg selv.
Hva var arbeiderpartiets kontroll bygget på i denne tiden?
En bred opinion som ønsket et tydelig statsapparat på denne tiden, og samarbeidet med fagbevegelsen som skapte grunnlag for kompromssspolitikken de førte.
Hvem dannet regjering i 1965
De fire borgerlige partiene: Senterpartiet, Høyre, Venstre og KrF. (Per Borten (sp) som statsminister)
Hvorfor ble regjeringen til Gerhardsen i spissen felt i 1963?
Mistillitsforslag som baserte seg på flere ting:
- Ønske om å skifte håndteringen av politikken
- Opposisjonens ønske om å demonstrere makt
- Kings bay gruveulykken på Svalbard
Hvorfor ble Kings bay ulykken en årsak til Gerhardsens regjerings fall?
Gruveulykken på Svalbard:
- Regjeringen anklaget for å ikke ha sikret arbeidsvilkårene godt nok etter flere tilsvarende hendelser.
Hvorfor vokste planøkonomi frem?
Etter krigen var troen på et fritt næringsliv svekket, ønsket om sterk styringsmakt m/ planøkonomi vokste frem.
Hva kom i 1947?
- De offisielle fireårsplanene
- Det skulle også opprettes ulike organer knyttet til beslutningsprosessene i planøkonomien bla. produksjonsutvalg, bransjeråd og et økonomisk samordningsråd.
Ble den planøkonomiske strukturen fullstendig realisert med ambisjonene?
Nei, underorganene fungerte i større grad som bindeledd mellom myndighetene og næringsliv.
Hvilke tre problemstillinger har blitt tydelige i forbindelse med det økonomiske styrinjgssettet etter krigen?
1) Hvorfor detaljreguleringene ble avviklet
2) Hvorfor det ikke ble utformet et institusjonalisert planøkonomisk beslutningssystem
3) Karakteren av det plan- og styringssystemet som kom i steden
Var detaljreguleringen av økonomien i starten av etterkrigstiden ment som permanente?
Nei
Hvilke internasjonale organisasjoner samarbeidet Norge med?
Marshallhjelpen og OEEC -> staten måtte forplikte seg til fri utenrikshandel, og dermed gi opp kontrollen på eksport og import av varer.
Hva var det overordnede målet som gikk på bekostning av planleggingsstrukturen?
Gjenreisning for produksjonen.
Hvordan var økonomien fra inngangen av 50-tallet?
Gikk fra å bli direkte til mer indirekte kontrollert.
-> Regjeringens økonomipolitikk over til kontroll over kreditt både i private institusjoner og gjennom statens bank.
Hva preget 1970 årene?
Internasjonal radikalisering i politikken, spesielt antiautoritære bevegelser som drev samfunnskritikk.
Hvilket parti oppstod på 70-tallet?
Markant og nytt på venstresiden -> sosialistisk valgforbund (nå SV)
Hvilket parti oppstod i 1972?
Arbeiderenes kommunistparti -> bidro sammen med SV til radikalisering i det politiske landskapet.
Hvilket parti kom i 1977
FRP -> ønske om sterk redusering av skatter og offentlige inngrep
Hva skjedde når det flere partier både på venstre og høyresiden?
Økt konkurranse om velgere og motsetningen i politikken vokste ila. dette tiåret.
Statlig innflytelse i industrien på 70-tallet
Engansjementet økte og industrien ble fornyet i Arbeiderpartiet -> særlig olje- og gassindustrien.
-Statoil etablert i 1972.
Hva skjedde etter en periode med kriserammet industri?
- Staten engasjerte seg med kapitalstøtte og eierskap
- Bedrifter -> periode med selvbestemmelsegorninger både i form av aksjelov for ansattes medbestemmelse i 1972 og senere etablering av bedriftsforsamlinger som skulle fatte beslutninger for driften.
- Stor politisk debatt om grensen mellom offentlig og privat styring i bedriftene.
Hva er motkonjunkturpolitikk?
Politikk for å regulere økonomien, og det ble opprettet støtteordninger for bedrifter -> bestemt av regjeringen fra 1977 å innføre dette.
Hva kjennetegner 70-tallets politiske landskap?
Motkonjunkturpolitkken + sterk felles tro i samfunnet på statlig styring og planlegging.
To forhold som viser seg tydelig i politikken i siste halvdel av 70-tallet:
- Motsetningene mellom partiene var blitt større
- En høyreside som gikk tilbake til sterk statskritikk.
