Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

His102 > Kapittel 19 og 20 Grunnbok > Flashcards

Kapittel 19 og 20 Grunnbok Flashcards

1
Q

Tiden etter 1945 i perspektiv, var det et brudd eller kontinuitet?

A
  • Norge land svært preget av andre verdenskrig.
  • Hardt rammet av ødeleggelser og tap.
  • Produksjon og økonomien i landet svakt -> mangel på råvarer og svekket marked.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva sto på den politiske agendaen i etterkrigstiden?

A

Gjenoppbygging av landet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva var særlig fokuset i gjenoppbyggingsperioden?

A

Produksjon, kommunikasjon, arbeidsplasser og boliger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva var et stort problem i gjenoppbyggingsperioden?

A

Arbeidsløshet og frykten for inflasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan var synet på økonomien i denne perioden?

A

Preget av usikkerhet, befolkningenen redde for ny depresjonstid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan ser vi på gjenreisningsproblemet i dag?

A

At det tok kort tid for landet å reise seg igjen.

-> allerede første året etter krigen: landets BNP og forbruk til privatpersoner normalisert seg igjen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva var samfunnets reelle problem?

A

Lav effektivitet i produksjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kaltes 1960 årene?

A
  • Vekstoptimismens år

- Optimismens tiår

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva hendte i 1960 årene?

A
  • Alminnelig velstand i hjemmet økte.
  • Oppfatning om at staten måtte ta en større del av ansvaret for økonomi og produksjonsvekst.
  • Ønske om videreutvikling av velferdsstaten
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvorfor ble denne tiden kalt optimismens tiår?

A
  • Utrolig bra vekst, spørsmål om det var nødvendig med ytterligere vekst.
  • Veksten og velstanden sees i forhold til forholdene i mellomkrigstiden og under krigen
  • Større statlig innflytelse og styring styrket veksten og stabiliteten
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva går “omveltningsperspektivet” ut på?

A

Fokus på de store samfunnsendringene som kom på 50 og 60-tallet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva slags problemer var 70- og 80-tallet preget av?

A

Oppstod usikkerhet knyttet til om etterkrigstiden var et vendepunkt eller kontinuitet fra mellomkrigstiden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan ble etterkrigstiden oppfattet?

A
  • Ny tid i samfunnet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Kan man si at den nye tiden var en fortsettelse av basisen fra 1935

A

Ja, mye av det som preget samfunnsnormer, politikken og økonomien var i stor grad den samme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan blir etterkrigshistorien skrevet i dag

?

A

Større fokus på de økonomiske problemer på 70-tallet, høyrebølgen, markedskreftene som tydeligere inntok samfunnet fra 80-tallet- i motsetning til lang fase med oppslutning om statlig kontroll og offentlig politikk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Ble tiden etter 1970 ett nytt skille?

A

His. skrivningen om etterkrigstiden allerede igang fra 60-tallet -> bar tydelig preg av å handle om nær fortid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Kan det argumenteres for at 70-tallet ble ett større vendepunkt i norsk politikk enn rett etter krigen?

A

Ja, troen på fremtiden og vekst skiftet til tvil og protest.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva har noen historikere kalt tiden mellom 1950 og 1973?

A

Norsk gullalder og tiden etter -> utvikling mot et “postindustrielt samfunn”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke andre perspektiver har det vært på 80-tallet?

A

Positiv tid hvor marked og konkurranse skapte ny grobunn for politisk og økonomisk vekst.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvordan oppfattes periodiseringen i etterkrigstiden?

A

Vanskelig, både med hensyn til politikk, økonomisk og samfunn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvorfor sees 70-tallet på som et brudd i tiden?

A

Politisk radikalisering vokste frem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvorfor var 80-tallet et tydeligere skille?

A
  • Bølge av økonomisk usikkerhet over landet, bakgrunn i internasjonal økonomi.
  • tiåret var også tiden Arbeiderpartiet reelt sett ikke hadde den samme makten som tiårene før -> politikken tok en vending.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvem satt alene i regjering de første årene etter krigen?

A

Arbeiderpartiet, tid med stor stabilitet.

24
Q

Hvilke områder var det store konflikter mellom partiene på vendte og høyre siden?

A

Næringspolitikk, planøkonomi og fullmaktslovgivning.

25
Q

Hva var arbeiderpartiets storslåtte planer for?

A

Industrien og økonomien -> ønsket en stat med stor innflytelse og styringsmakt.

26
Q

Hva ønsket de borgerlige partiene?

A

De ønsket større selvstendig makt til primærnæringene og industrien.

27
Q

Hva ble striden mellom de borgerlige og sosialistene? Og hvordan endte den?

A

Den store planøkonomiske strid, endte i et kompromiss.

28
Q

Hva var folkets ønske for styringen av staten?

A

Stat bygget på samarbeid med partene i det arbeidende samfunnet.

29
Q

Hva skjedde med politikken på 70-tallet?

A

Motsetningene mellom de politiske fløyene ble tydligere, både Ap og de borgerlige søkte tilbake til sine opprinnelige og respektive politiske agendaer.

30
Q

Hva var typisk for politikken i etterkrigstiden?

A

Flere partier radikaliserte seg både i Norge og Europa. eks: Kommunistpartiet NKP og Sosialistisk folkeparti.

31
Q

Hvor lenge satt Ap med flertall i stortinget?

A

Fra 1945-57.

32
Q

Hvem var statsminister i 20 år i etterkrigstiden

A

Einar Gerhardsen (med unntak av en periode da var Oscar Torp)

33
Q

Hvilken fagbevegelse samarbeidet regjeringen med?

A

Landsorganisasjonen (LO), dette styrket deres maktposisjon, dannet et felles talerør og LO som økonomisk styre

34
Q

Hva var hensikten med samarbeidet mellom regjeringen og LO?

A

finne løsninger og kompromisser i arbeidsnæringen der interessene var stridende.

35
Q

Var Norge en ettparti stat eller krigen?

A

Arbeiderpartiet styrte de første 20 årene etter krigen -> stor reel makt, hadde kun et knapt flertall, førte ingen tvangspolitikk, bygget på kompromisser med den borgerlige opposisjonen, regjeringen var det styrende organet -> ikke partiet i seg selv.

36
Q

Hva var arbeiderpartiets kontroll bygget på i denne tiden?

A

En bred opinion som ønsket et tydelig statsapparat på denne tiden, og samarbeidet med fagbevegelsen som skapte grunnlag for kompromssspolitikken de førte.

37
Q

Hvem dannet regjering i 1965

A

De fire borgerlige partiene: Senterpartiet, Høyre, Venstre og KrF. (Per Borten (sp) som statsminister)

38
Q

Hvorfor ble regjeringen til Gerhardsen i spissen felt i 1963?

A

Mistillitsforslag som baserte seg på flere ting:

  • Ønske om å skifte håndteringen av politikken
  • Opposisjonens ønske om å demonstrere makt
  • Kings bay gruveulykken på Svalbard
39
Q

Hvorfor ble Kings bay ulykken en årsak til Gerhardsens regjerings fall?

A

Gruveulykken på Svalbard:

- Regjeringen anklaget for å ikke ha sikret arbeidsvilkårene godt nok etter flere tilsvarende hendelser.

40
Q

Hvorfor vokste planøkonomi frem?

A

Etter krigen var troen på et fritt næringsliv svekket, ønsket om sterk styringsmakt m/ planøkonomi vokste frem.

41
Q

Hva kom i 1947?

A
  • De offisielle fireårsplanene
  • Det skulle også opprettes ulike organer knyttet til beslutningsprosessene i planøkonomien bla. produksjonsutvalg, bransjeråd og et økonomisk samordningsråd.
42
Q

Ble den planøkonomiske strukturen fullstendig realisert med ambisjonene?

A

Nei, underorganene fungerte i større grad som bindeledd mellom myndighetene og næringsliv.

43
Q

Hvilke tre problemstillinger har blitt tydelige i forbindelse med det økonomiske styrinjgssettet etter krigen?

A

1) Hvorfor detaljreguleringene ble avviklet
2) Hvorfor det ikke ble utformet et institusjonalisert planøkonomisk beslutningssystem
3) Karakteren av det plan- og styringssystemet som kom i steden

44
Q

Var detaljreguleringen av økonomien i starten av etterkrigstiden ment som permanente?

A

Nei

45
Q

Hvilke internasjonale organisasjoner samarbeidet Norge med?

A

Marshallhjelpen og OEEC -> staten måtte forplikte seg til fri utenrikshandel, og dermed gi opp kontrollen på eksport og import av varer.

46
Q

Hva var det overordnede målet som gikk på bekostning av planleggingsstrukturen?

A

Gjenreisning for produksjonen.

47
Q

Hvordan var økonomien fra inngangen av 50-tallet?

A

Gikk fra å bli direkte til mer indirekte kontrollert.

-> Regjeringens økonomipolitikk over til kontroll over kreditt både i private institusjoner og gjennom statens bank.

48
Q

Hva preget 1970 årene?

A

Internasjonal radikalisering i politikken, spesielt antiautoritære bevegelser som drev samfunnskritikk.

49
Q

Hvilket parti oppstod på 70-tallet?

A

Markant og nytt på venstresiden -> sosialistisk valgforbund (nå SV)

50
Q

Hvilket parti oppstod i 1972?

A

Arbeiderenes kommunistparti -> bidro sammen med SV til radikalisering i det politiske landskapet.

51
Q

Hvilket parti kom i 1977

A

FRP -> ønske om sterk redusering av skatter og offentlige inngrep

52
Q

Hva skjedde når det flere partier både på venstre og høyresiden?

A

Økt konkurranse om velgere og motsetningen i politikken vokste ila. dette tiåret.

53
Q

Statlig innflytelse i industrien på 70-tallet

A

Engansjementet økte og industrien ble fornyet i Arbeiderpartiet -> særlig olje- og gassindustrien.
-Statoil etablert i 1972.

54
Q

Hva skjedde etter en periode med kriserammet industri?

A
  • Staten engasjerte seg med kapitalstøtte og eierskap
  • Bedrifter -> periode med selvbestemmelsegorninger både i form av aksjelov for ansattes medbestemmelse i 1972 og senere etablering av bedriftsforsamlinger som skulle fatte beslutninger for driften.
  • Stor politisk debatt om grensen mellom offentlig og privat styring i bedriftene.
55
Q

Hva er motkonjunkturpolitikk?

A

Politikk for å regulere økonomien, og det ble opprettet støtteordninger for bedrifter -> bestemt av regjeringen fra 1977 å innføre dette.

56
Q

Hva kjennetegner 70-tallets politiske landskap?

A

Motkonjunkturpolitkken + sterk felles tro i samfunnet på statlig styring og planlegging.

57
Q

To forhold som viser seg tydelig i politikken i siste halvdel av 70-tallet:

A
  • Motsetningene mellom partiene var blitt større

- En høyreside som gikk tilbake til sterk statskritikk.

His102 (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions