Kapittel 14 og 16 Flashcards
Faktaprøve
Hva er kjønnsroller og hvordan blir de skapt?
Kjønnsroller kan defineres som summen av de kravene og forventningene som er knyttet til det å være gutt og mann, og det å være jente og kvinne i et samfunn. Disse rollene påvirker vår måte å tenke og handle på. For eksempel kan en gutt oppfatte bestemte holdninger og innstillinger som riktige fordi han har lært hva det vil si å være gutt. På samme måte stiller jenter bestemte krav til seg selv basert på samfunnets forventninger til kvinnerollen. Dette påvirker ikke bare individets selvbilde, men også hvordan vi tenker og handler i samfunnet og i idretten.
Hvordan er idretten med på å påvirke kjønnsrollene?
dretten har historisk sett vært skapt av menn og for menn. Menn var de eneste som fikk delta i de antikke olympiske lekene, gladiatorkampene i Roma og ridderturneringene i middelalderen. Den moderne idretten, slik vi kjenner den i dag, ble også i stor grad utviklet av menn i England på 1700- og 1800-tallet. Dette har resultert i at idretten lenge har vært dominert av mannsrollen, og at kvinner har møtt store barrierer for å få delta på lik linje med menn.
Selv om kvinner for lengst har fått innpass i idretten, ser vi fortsatt klare kjønnsdelte strukturer. Idrett organiseres ofte separat for kvinner og menn, og noen idretter blir fortsatt sett på som mer «maskuline» eller «feminine». Mediedekning og økonomisk støtte favoriserer ofte mannlige utøvere, noe som videre forsterker skjevhetene mellom kjønnene i idretten.
Hvordan har synet på menn og kvinner utviklet seg i idretten?
Kvinners deltakelse i idrett har vært en gradvis utvikling. I OL i 1900 deltok kun seks kvinner, og fram til 1964 var kvinneandelen i OL under 10 %. På 1970- og 1980-tallet begynte kvinneidrett å få større aksept, og flere idretter åpnet for kvinner. I dag utgjør kvinner nesten 50 % av deltakerne i OL, men det finnes fortsatt kjønnsbaserte forskjeller i mediedekning, lønn og lederroller.
Idretten har historisk vært en arena hvor menn har lært verdier som disiplin, styrke og utholdenhet. På 1800-tallet ble idrett sett på som en måte å oppdra unge gutter til å bli moralske og sterke ledere. Kvinner ble derimot lenge holdt utenfor, da fysisk aktivitet ble ansett som uforenlig med det feminine idealet.
Hvordan ser kjønnsrollene i idrett ut i dag?
Til tross for økt likestilling, er idretten fortsatt preget av kjønnsroller. Kvinner deltar i flere idretter enn før, men visse idretter er fremdeles dominert av menn, for eksempel fotball, ishockey og skihopp. Kvinner er også underrepresentert i idrettsledelse og trenerroller. I tillegg velger menn oftere idretter med fokus på konkurranse og fysisk styrke, mens kvinner oftere deltar i idretter med vekt på estetikk og sosialt samvær, som dans og aerobic.
Drøft muligheter og utfordringer med kjønnsroller i dagens idrett.
Muligheter:
Økt aksept for kvinner i toppidrett.
Flere kvinnelige forbilder inspirerer nye generasjoner.
Økende bevissthet om likestilling fører til strukturelle endringer.
Utfordringer:
Forskjeller i økonomisk støtte, hvor menn ofte får større sponsoravtaler og premiepenger.
Stereotypier om hvilke idretter som passer for kvinner og menn.
Kvinner er fortsatt i mindretall i idrettens lederroller.
For å bedre situasjonen må idretten fortsette å jobbe for mer likestilte ressurser, synlighet av kvinnelige utøvere og økt representasjon av kvinner i ledelse.
Diskuter hvordan framtidens idrett ser ut med tanke på kjønnsroller, inkludering og rettferdighet.
Framtidens idrett vil sannsynligvis bli mer kjønnsnøytral. Flere idretter kan åpne for blandede konkurranser der det er mulig, og det kan bli økt fokus på å jevne ut økonomiske forskjeller. Teknologi og forskning kan også spille en viktig rolle i å utvikle idretten slik at den blir mer rettferdig og inkluderende.
Gjør rede for idrettens grunnverdier og hva de innebærer.
Glede: Idrett skal være lystbetont og gi en følelse av mestring.
Fellesskap: Idrett skaper sosial tilhørighet og bygger relasjoner på tvers av kjønn, alder og bakgrunn.
Helse: Fysisk aktivitet gir både fysisk og mental velvære.
Ærlighet: Idrett skal være basert på rettferdig konkurranse og respekt for regler.
Definer etikk i idretten.
Etikk i idrett handler om hvilke verdier og normer som skal styre adferden til utøvere, trenere og ledere. Etiske verdier som ærlighet, respekt og rettferdighet danner grunnlaget for fair play og sportsånd.
Forklar hva fair play er og drøft hvorfor fair play-idealet er viktig i samfunnet ellers.
Fair play innebærer å følge regler, respektere motstandere og opptre rettferdig i konkurranser. Dette idealet sikrer at konkurranser foregår på en rettferdig måte og bygger gode holdninger hos utøvere. Fair play har også en viktig samfunnsverdi, da det kan overføres til skolen, arbeidslivet og politikken.
Forklar de ulike prestasjonsfremmende midlene i idretten.
Anabole steroider: Øker muskelmasse og styrke, men har alvorlige bivirkninger.
EPO: Øker produksjonen av røde blodceller og forbedrer utholdenhet, men kan føre til blodpropp og hjerteproblemer.
Sentralstimulerende stoffer: Øker energi og reduserer tretthet, men kan skade nervesystemet.
Bloddoping: Øker oksygentilførsel til musklene, men kan føre til alvorlige helseproblemer.
Drøft doping i idrett fra et etisk perspektiv.
Doping er en stor etisk utfordring i idretten. Det gir enkelte utøvere en urettferdig fordel og setter helsen i fare. Fra et fair play-perspektiv bryter doping med prinsippet om rettferdig konkurranse. Antidopingtiltak som tester og strenge regler er nødvendige for å bevare idrettens troverdighet og sikre at konkurranser er rettferdige. Samtidig kan økt kunnskap om dopingens skadevirkninger bidra til bedre holdninger blant utøvere.
Gjennom tidene har idrettens kjønnsroller, etikk og verdier utviklet seg, men det er fortsatt mange utfordringer som må adresseres. Med økt bevissthet og tiltak for likestilling, kan framtidens idrett bli mer inkluderende og rettferdig for alle.
