Kapittel 1 og 2 Flashcards

1
Q

Hva er en midthavsrygg, og hva skjer ved midthavsryggene?

A

Ved midthavsryggene beveger litosfæreplater seg fra hverandre. Det oppstår langstrakte sprekker som blir fylt igjen med magma, slik at det dannes ny havbunn. Dette kalles havbunnsspredning. Den vulkanske aktiviteten kan bygge opp undersjøiske fjellkjeder, der enkelte fjell er så høye at de når over havflata.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Avsetningsbergarter (sedimentære) er?

A

Løsmasser som er forsteinet.

  • De dannes ved at løsmasser avsettes og presses sammen til en hard bergart.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva kalles omdanningen fra løsmasser til fast bergart?

A

Diagnese

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er mineraler?

A

Mineraler er grunnstoffer eller forbindelser mellom grunnstoffer.

F.eks. er mineralet kvarts en forbindelse mellom silisium og oksygen med kjemisk formel SiO2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er størkningsbergarter (eruptive), og hvordan dannes de?

A

Flytende magma opp fra mantelen, størknet på/i jordskorpa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er hensikten med kartanalyse?

A

Ved kartanalyse, som er en reise på kartet, forsøker vi å danne oss et bilde av både naturlandskap og kulturlandskap, bosetning og næringsliv. Vi kan også forsøke å gjette litt om framtiden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er topografiske kart?

A

På et topografisk kart kan vi lese nokså detaljert hvordan terrenget ser ut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er et temakart?

A

Kart som presenterer et bestemt tema, F.eks. Geologi, vegetasjon, klima eller bosetning. Slike kart viser også utbredelsen av et eller flere fenomen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er høydekurver?

A

Høydekurvene forteller hvor det er bratt eller flatt, og hvordan terrenget ser ut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er ekvidistanse?

A

Ekvidistansen er den loddrette avstanden mellom høydekurvene. I de fleste tilfeller er den på 20 meter avstand.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor er terrenget bratt?

A

Der det er tett mellom høydekurvene, er terrenget bratt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er målestokk?

A

Det er forholdet mellom avstander på kartet og tilsvarende avstander i virkeligheten/terrenget.
Eks: 1 : 50 000
1 cm på kartet er 50 000cm tilsvarer i virkeligheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er GPS?

A

Et GPS-instrument (Global Positioning System) måler avstanden til flere satellitter og regner ut posisjonen på jordoverflata svært nøyaktig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er hensikten med kartprojeksjon?

A

Ved hjelp av kartprojeksjoner får vi kart med de egenskapene vi ønsker, men de inneholder likevel forvrengninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er GIS?

A

GIS (geografiske informasjonssystemer) bygger på at alle slags data som tradisjonelt kan tegnes på kart, også kan lagres digitalt. Ved hjelp av GIS kan en finne mønstre og se sammenhenger som en ikke kan se på vanlige kart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan er jorda bygd opp?

A

Jorda er inndelt i tre hovedsoner. Ytterst ligger jordskorpa, som et tynt, hardt skall. Deretter følger mantelen, og innerst finner vi kjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er platedriftteorien?

A

Den er basert på at jordoverflata, det vil si både havbunnen og kontinentene, er oppdelt i flere jordskorpeplater. En slik plate er er stort stykke av jordoverflata, og den kan bevege seg som en enhet. Jordskorpeplatene kan bevege seg i forhold til hverandre: fra, mot eller langs hverandre.

18
Q

Hva er konveksjonsstrømmer i mantelen?

A

Forklaring nr 1

Det er langsomme strømninger der varmt materiale stiger opp og avkjølt materiale synker ned. Disse bevegelsene skyver de overliggende litosfæreplatene bort fra midthavsryggene.

19
Q

Hva er konveksjonsstrømmer i mantelen?

Nr 2

A

Den ene enden av havbunnsplatene synker ned i mantelen og trekker resten av platene etter seg : havbunnsplatene dannes ved midthavsryggene, der varm magma sakte stiger opp mot jordoverflata. Magmaen størkner og danner ny havbunn. Den nye havbunnsplata avkjøles sakte når den glir ut til sidene.

20
Q

Hva skjer nå havbunn møter en kontinentalplate?

A

Hvis en havbunnsplate kolliderer med en kontinentalplate, vil havbunnsplatene som er tyngst, presses ned under den lette kontinentalplaten. Havbunnsplaten synker inn i og blir en del av jordens indre.

21
Q

Hva skjer nå havbunn møter en kontinentalplate?

A

Hvis en havbunnsplate kolliderer med en kontinentalplate, vil havbunnsplatene som er tyngst, presses ned under den lette kontinentalplaten. Havbunnsplaten synker inn i og blir en del av jordens indre.

22
Q

Hva er richters skala?

A

Er en skala fra 1 til 10 som måler styrken på et jordskjelv. Hvert tall på skalaen er uttrykk for den energien som utløses ved skjelvet. Det øker med 32 for hver enhet. (Styrke 3 er 32 ganger større en styrke 2)

23
Q

Teorien om platedrift

A

Går ut på at er lite antall plater beveger seg på jordoverflata.

24
Q

Hva skjer når plater glir fra hverandre?

A

Det oppstår midthavsrygger. Her beveger litosfæreplatene seg fra hverandre. De kalles rygger fordi havbunnen her hever seg høyere enn havbunnen på hver side av midthavsryggene. Det oppstår også langstrakte sprekker som blir fylt igjen med lava, og vi får på den måten bygget ny havbunn.

25
Q

Hva skjer når en havbunnsplate går ned under en annen plate?

A

Det blir dannet en dyphavsgrop, som er en langstrakt forsenkning i havbunnen.

26
Q

Hva er en forkastning?

San-Andreas F.eks

A

Forkastninger er et resultat av at to kontinentplater beveger seg loddrett eller vannrett i forhold til hverandre, i motsatte retninger. Når to plater beveger seg på den måten, kan det oppstå store spenninger i plategrensene. Når slike spenninger utløses, kan landskapet på den ene siden av sprekken forskyve seg i forhold til den andre siden.

27
Q

Hvordan ble den kaledonske fjellkjede dannet?

A

Kort fortalt: Den ble dannet ved en kollisjon mellom store landområder. Der det før var hav, ble det nå en sammenkrølling av jordskorpen, sterk omdanning og fremtrenging av smeltet stein fra dypet.

28
Q

Hva skjer når kontinentplate møter kontinentplate?

Eks på resultat: Himalaya-fjellkjeden

A

I noen tilfeller beveger to kontinenter som er skilt av et havområde, seg mot hverandre. Havbunnsplata mellom dem vil til slutt forsvinne ned i mantelen, og kontinent vil støte mot kontinent. Ingen av platene synker ned i mantelen, men de skyves over hverandre og det oppstår en kraftig sammenfolding av jordskorpa i kollisjonssonen. Det skjer en heving og vi får en fjellkjede.

29
Q

Hva er en hotspot (søylestrøm)?

A

Steder hvor magma strømmer ut på jordoverflaten langt fra plategrensene, kalles en hotspot.

30
Q

Hva er en bergart?

A

Mineraler i ulike blandinger bygger opp bergarter.

31
Q

Forskjell mellom mineraler og bergarter?

A

Et mineral har altså en fast kjemisk sammensetning, mens en og samme bergartstype kan være forskjellig, alt etter mengdeforholdet mellom mineralene.

32
Q

Hva er episenter?

A

Stedet på jordoverflaten som ligger direkte over et punkt hvor jordskjelv utløses (fokus)

33
Q

Hva er en dagbergart?

A

Magma størknet raskt i dagen > finkornet.

Kjøles fort, rekker ikke å krystallisere seg.

34
Q

Hva er en dypbergart?

A

Magma størknet langsomt i dypet. Størknet i magmakamre.

35
Q

Magma

Lava

A

Smeltet stein dypt inni jordskorpa(magma) fra dypet kommer til over overflate (lav) fra under jordskorpen.

36
Q

Skjolvulkan

A

Skake skråninger -lave
Er lavaen lettflytende, renner den forholdsvis langt utover før den størkner. Men siden all lavaen kommer ut fra ett sted, bygger den fjellet med skale skråninger.

37
Q

Kjeglevulkan - middels høy

A

Er lavaen mer tyktflytende, blir utbruddene mer eksplosive, og aske, støv og steinpartikler kastes opp i atmosfæren fra tilførselsrøret. Når materialet etter hvert lander på bakken, dannes det en kjegleformet høyde. Bratte.

38
Q

Sammensatt vulkan - strato

A

Gjentatte utbrudd på samme sted kan bygge opp en stor vulkan med vekslende lag av størknede lavastrømmer og askenedfall.
Høyst-slak

39
Q

Jordskjelv

A

Vibrasjoner i jordskorpa forårsaket av rykkvise bevegelser av litosfæreplatene. Skjer ved plategrensene

40
Q

Tsunami

A

Jordskjelv på havbunnen danner tsunami. Oppstår når det skjer raske bevegelser i jordmasser på havbunnen.