Kapittel 1: det grunnleggende - KJ1020 Flashcards

1
Q

Hva er organisk kjemi?

A

Organisk kjemi er kjemien i forbindelser som inneholder karbon, sammen med andre stoffer som: H, N, O, S og P

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan har antallet organiske molekyler endret seg over tid?

A

Den har okt over tid, og oker fortsatt. Arsaken til at den oker er at mennesker har laget flere og flere forbindelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor finnes naturstoffer? og hva er det?

A

Hos dyr, planter, sopp, mikroorganismer, fosiler, jord, olje osv.

A natural product is a chemical compound or substance produced by a living organism—that is, found in nature.[2][3]

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er syntetiske organiskle forbindelser?

A

Syntetiske organiske forbindelser er stoffer som blir laget av mennesker, og som ikke finnes mye av i naturen.

Det kan adledes av kull, olje, naturgass.

ved petrokjemi: Monomere, polymere, plastsyntetiske stoffer…

Grovkjemikalier: vaskemidler, jordbrukskjemilaier

Fin kjemikaljer: medisinske preparater, fargestoffer, smaksstoffer, parfyme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvor brukes organisk kjemi?

A

legemidler

tekstiler

matvarer (E-stoffer)

drivstoff

kosmetikk

stridsmidler

forurensing

narkotika/doping

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvorfor finnes det mange organiske forbindelser?

A

Karbon atomet har 6 protoner og elektroner, dvs 4 valenselektroner.

Orbitalene er da: 1S2 2S2 2P2

Danner mange typer kovalente bindinger, og få ioniske bindinger.

Lengre forklaring

Avgivelse av elektroner vil da gi enten C4+ eller C4-, som er ufordelaktig pga elektrostatiske arsaker (negativ ladning frastøter hverandre), og derfor vil den sjeldent danne ioniske forbindelser. Likevell kan det dannes kovalente bindinger, og ettersom det er 4 valenselektroner vil det kunne danne mange typer kovalente bindinger (den er tetravalent) som gjør at orbital skjemaet blir stabilt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan kan C atomer danne kovalente bindinger?

A

Danner gjerne med elementer som ligger midt i det periodeiske systemet

Hvert naboatom forsyner 1e til en felles enkeltbinding

C danner også sterke … (mangler)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva betyr det at noe er momovaltent, divalent, trivalent, tetravalent?

A

At et stoff danner kun 1 kovalent binding

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hva er navnet på de forskjellige formel strukturene?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan skriver man strukturer med ioner?

A

Pluss eller minus tegn ved atomets ladning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er ammonia (eng) på norsk? og hvilken molekylformel har den?

A

Amoniakk NH3

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke grunnstoffer er vanlig i organiske stoffer?

A

C, H, N, O, P, S og halogenene (F, Cl, Br, I)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er en skjelett struktur?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan lager man en lewis struktur av et molekyl og ion?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er resonans?

A

Kjemisk resonans er en måte å beskrive et stoff ved å kombinere resonansstrukturer.

Det vil si at stoffer skifter mellom ulike strukturer - med lik formel - raskt, som da kan beskrives som et resonans hybrid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Gi et eksempel på et resonans stabilisert karbonkation

A

,

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er stereoisometri?

A

Når to stoffer har lik molekylformel men ulik utforming, dvs for eksempel cis eller trans

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Gi et eksempel på resonans stabilitert karkbonanion

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er konstituell isomeri?

A

Samme molekylformel, men ulik sekvens av bindinger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er isometri?

A

Samme molekylformel men ulik struktur.

21
Q

Hvordan kan man finne ut om ulike stoffer er konstituell isomere?

A
  1. finn molekylformelen til stoffet
  2. de med like molekylformler og ulik sekvens av atomer er konstituell isomer
22
Q

Hvordan skriver man 3D figurer på et plan i kjemi?

A
23
Q

Hvordan finner man den formelle ladningen?

A
24
Q

Hvilke avvik finnes fra oktett regelen?

A

* Grunnstoffer fra peropde 3 pog videre har d orbitaler og derfor avviker fra oktettregelen

mer?

25
Q

Hva er paulis eksklusjonprinsipp

A

Elektroner med lik spinn kan ikke okkupere det samme orbitalet

26
Q

Hva sier hunds regel?

A
27
Q

Hvilke regler bør brukes for å sette elektroner i orbitaler?

A

Hunds regel, paulis eksklusjonsprinsipp, og Aufbaus regel

28
Q

hva er molekylorbitaler?

A

Når orbitaler for seg selv kombineres fra andre atomers orbitaler dannes det molekylorbitaler. Dette medfører en binding.

29
Q

Hva er hybrid orbitaler?

A

Når orbitaler fra samme atom kombineres gir de hybride orbitaler som definerer geometrien til atomets bindinger.

30
Q

Hva er en sigma binding?

A

?

31
Q

Hva er sammenhengen mellom orbitalenes form, hybridisering, og molekylorbitaler?

A

Det danner geometrien til mange stoffer

32
Q

Hva kan et elektron beskrives som?

A

Elektroner kan bli beskrevet som partikler eller bølger, men ikke begge på en gang.

33
Q

Hva er atomiske orbitaler?

A

Et område som har blitt plottet av psi^2 i tre dimensjoner

34
Q

Hva er degenererte orbitaler?

A

Orbitaler med lik energimengde

35
Q

Hva er heisenbergs usikkerhets prinsipp?

A

Posisjon og momentum kan ikke måles samtidig

36
Q

Hva er en bindende molekyl orbital?

A

Resultatet av når 2 orbitaler av samme fase (fortegn) og annet atom overlapper med hverandre

37
Q

Hva er en antibindende molekyl orbital?

A

Resultatet av at to motsatte faser (orbitaler) overlapper

38
Q

hva er LCAO metoden?

A

Bølgefunksjoner kombineres lineært

39
Q

Forklar strukturen til etan med orbitaler.

A

Tetrahedral, sigma bindinger, 1s, 2sp^3

40
Q

Hvordan dannes et molekylær orbital og et antimolekylær orbital?

A

En molekylær orbital dannes når to orbitaler med lik fortegn overlapper, men en anti molekylær orbital dannes når to orbitaler med ulik fortegn overlapper

41
Q

Hvorfor begrenser en pi binding rotasjonen til et molekyl?

A

Roteres den for eksempel 90 grader vil bindingen brytes pga formen til P orbitalet. Det gjør at energibarrieren er stor for rotasjon (det krever energi).

42
Q

Hva er grunnlaget til stereoisometri?

A

d

43
Q

Hvordan kan man skille mellom tans og cis?

A

Cis er når atomet er ved siden eller nær hverandre, trans er motsatt.0

44
Q

Hvorfor kan ikke trippelbindinger rotere til siden pga den er 180 grader?

A

Trippelbindinger danner en sp-hybridisert binding slik 2 p orbitaler er igjen og at man har 2 pi bindinger som står vinkerett fra hverandre på samme plan. Det kreves energi for å rotere den fordi det ødelegger bindingen.

45
Q

Hvorfor kan trippelbindinger rotere sirkulært?

A

Fordi pi bindingene overlapper hverandre ved sirkulær rotasjon (og ikke side rotasjon - knekking).

46
Q

hvorfor har enkel, dobbel og trippel bindinger ulik lengde?

A

Påvirkning av hybridiserte orbitaler:

Større S orbital medfører kortere binding pga sterkest e tetthet ved kjernen

Større P orbital medfører lengre binding pga sterkest e tetthet utenfor kjernen

Hybride orbitaler blander i og dominerer i forhold, derfor teller lengden avhengig av forholdet proporsjonalt. sp kortere en sp^2 som er kortere enn sp^3. Vanligvis sant for C-H og C-C bindinger

47
Q

hva er en antibindende molekylær orbital?

A

Når 2 orbitaler med ulik fase (fortegn) og en av dem fra et annet atom overlapper med hverandre

48
Q

Hvordan brukes VSEPR modellen?

A

Den brukes for å finne og anta geometrien til et stoff, reglene er at:

  1. Den brukes til molekyler og ioner der sentral atomet er kovalent bundet til to eller flere atomer/grupper
  2. Vi går ut ifra bindingene og elektronparene som er ubundet er spredt
  3. Elektron parene frastøter hverandre mest mulig og ikkebundet par har sterkere frastøtning
  4. geometrien bestemmes ved å se på elektronene, bundet og ubundet. Formen til molekylet bestemmes ved å refererer til kjernenes posisjon.
49
Q
A