Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Geografi > kapittel 1-2 > Flashcards

kapittel 1-2 Flashcards

1
Q

Hva handler geografifaget om?

A

Geografi handler om å beskrive og forklare fenomener på jordoverflaten.
Tidligere var geografien veldig beskrivende og preget av mye «pugging» av geografiske opplysninger
I dagens geografi er man opptatt av å finne forklaringer ved å stille «hvorfor» og «hvordan» spørsmål»
Det viktigste spørsmålet i geografien hevdes å være: Hvorfor er det slik akkurat her?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er et målestokk?

A

En målestokk sier noe om avstander på kart og den tilsvarende avstanden i terrenget
1 : 50 000
1-tallet representerer 1 cm på kartet
50 000 representerer 50 0000 cm i terrenget
En målestokk på 1 : 50 000 betyr da at 1 cm på kartet tilsvarer 50 000 cm (500 m) ute i terrenget

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er funksjonen til kart?

A

Kart som gir opplysninger om spesielle forhold
Eksempler: Skred, vær, berggrunn, språk osv.
Kartene blir ofte navngitt etter hvilke forhold de beskriver
Eksempler:
Skred  Skredkart
Vær  Værkart
Berggrunn  berggrunnskart
Språk  Språkkart

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

hva er et temakart?

A

kartet er det viktigste hjelpemiddelen i geografi. kart som representerer et bestemt tema, f. eks. geologi, vegetasjon, klima eller bosetning, kaller vi for temakart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hvordan kan et kart brukes som et hjelpemiddel?

A

Når vi presenterer et eller fenomen på et kart, hender det at vi får et mønster
Slike mønster kan være en hjelp når vi prøver å finne en årsakssammenheng
Dette kan gi oss en forståelse på hvorfor ting skjer
Eksempel:
John Snow (lege) markerte alle dødsfallene under koleraepidemien i London i 1854 på et kart
Ut i fra dette ble det dannet et mønster og J. Snow fant ut at smittekilden var en vannpumpe i en bestemt gate

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

kartanalyse (topografiske kart)

A

eksempel: hovedkartserien i Norge er topografiske kart med målestokk 1:50 000 og ekvidistanse 20m. dvs at 1cm på kartet er lik 500 m i terrenget, og at det er 20m høydeforskjell mellom hver høydekurve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hva forteller topografiske kart?

A

Vi kan lese detaljert om hvordan terrenget ser ut. høydekurvene forteller hvor det er bratt eller flatt, og hvrodan terrenget ser ut. vi kan også finne bosetting, jordbruk, industri, tettstedssentre og kommunikasjonsårer.
(kort oppsummering u dumb bitch: vuser naturen rundt, høyde forskjell, er det fjell, vidder? osv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

kartanalyse

A

ved kartanalyse, som er en reise på kartet, forsøker vi å danne oss et bilde av både naturlandskapet og kulturlandskapet, bosetning og næringsliv. vi kan også gjette litt om fremtiden: hvordan vil stedet se ut om 50 år

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

GIS (geografiske informasjonssystem)

A

ved hjelp av gis kan man finne mønstre og sammenhenger som vanligvis ikke kan bli funnet på vanlig kart

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

moderne kart

A

På moderne kart blir høydeforholdene fremstilt ved høydekurver, der ekvidistansen er avhengig av kartmålestokken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kote (på et kart)

A

tall som angir høyde over havet, eller kurver som forbinder punkter med samme høyde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Ekvidistanse

A

(den vinkelrette) avstanden i terrenget mellom høydekurvene (kotene) på et kart, altså høydeforskjellen mellom hver kote

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

terrenget

A

Høydekurvene går gjennom alle punkter i terrenget som har samme høyde i forhold til havnivået.
Bratt terreng  høydekurvene ligger tett
Flate områder  høydekurvene har større avstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

sylinderprojeksjon

A

I en sylinderprojeksjon blir jordoverflaten avbildet på en sylinderflate. Kartet blir flateriktig bare langs berøringssirkelen, i dette tilfellet ved ekvator.
Eksempler på sylinderprojeksjoner:
Mercators kartprojeksjon
Peters kartprojeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

kartprojeksjon

A

metode overføre Jordens overflatetrekk til et flatt kart. Det fins flere typer kartprojeksjoner. De fleste vil ha både fordeler og ulemper.
sylinderprojeksjon: firkantet kart. Her overføres overflatetrekkene til en sylinder som så brettes ut. Andre metoder er såkalt valseprojeksjon, flateprojeksjon eller kjegleprojeksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

gps (global positioning system

A

måler avstanden til flere satelitter og regner ut posisjonen på jordoverflaten svært nøyaktig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

mercators kartprosjeksjon

A

vinkelrett, riktig posisjon, størrelse feil

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

peters kartprosjeksjon

A

vinkler feil, areal riktig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

jordskorpa, ytterste laget

A

vi vet i dag at det er alltid i bevegelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

dypeste borrehullene mennesker har laget

A

15 km

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

jorda er inndelt i lag

A

3 hovedsoner:
ytterst - jordskorpa som er tynt og har et hardt skall
deretter mantelen
innerst - kjernen
(epleskallet er tykkere i forhold til resten av eplet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

kjerne

A

indre kjerne - fast

ytrekjerne - flytende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

jorda består av fullstendig

A

jordskorpa, litosfære, astenosfære, manter, indre og ytre kjerne

24
Q

jordens bevegelser, fordeling av land og hav skyldes

A

platedriftteorien

25
Q

geologer har teoriene

A

kontinentaldrift, teorien om havbunnsspredning

26
Q

teorien om kontinentaldrift

A

1912 tysk meteorolog (1880-1930)
Alfred Wegener presenterte teorien om kontinentaldrift
Pangaea
Teorien tok utgangspunkt i at alle kontinentene på et tidspunkt har vært samlet i et landområde
Wegener så for seg at landpmrådet så sprakk opp og at kontinentene drev fra hverandre

27
Q

navn på jordkloden før

A

pangea, laurasia og gondwana -“-, i dag

28
Q

bevis for kontinentaldriften

A

Funn av fossile dyr og planter av samme type
Dyr som bare kan ha overlevd på land har utvandret over det som i dag er havområder
Brikker i et puslespill?
Det ser litt ut som at kontinentene kan settes sammen igjen
Klimabelter
Wegener fikk imidlertid ikke støtte av andre forskere, og de fleste forkastet teorien
Kunne ikke forklare drivkreftene bak kontinentaldriften

29
Q

teorien om havbunnsspredning

A

Harry Hess (amerikaner 1906-69)
1962: Teorien om havbunnsspredning blir lagt frem
Kartla havbunnen da han var i marinen under 2. verdenskrig
Oppdaget midthavsryggene
Teori: Det dannes ny havbunn ved midthavsryggene
Havbunnen sprekker (riftsone) opp og det velter ut magma fra jordens indre
 Magmaen stivner og danner ny havbunn og vulkanske fjell

30
Q

hva er midthavsrygg

A

Midthavsryggene er de yngste delene av jordens og havbunnens overflate. Her stiger magma opp og størkner til ny havbunnskorpe. Magmaen er svært tyntflytende og lettsmeltet. En lang undersjøisk fjellrygg

31
Q

teorien om platedrift

A

teoriene førte til debatt (geolog). kom teori 1967
Jordoverflaten (både havbunn og kontinent) er oppdelt i flere jordskorpeplater
Teorien er at platene beveger på seg når det dannes ny havbunn ved midthavsryggene .
Dette gav en god forklaring på Wegeners Pangaea

32
Q

Hva er drivkreftene bak platebevegelser og manteldynamikk?

A

Wegeners problem: Hva er årsaken til at platene beveger seg?
Dette har man fortsatt ikke en løsning på og forskerne er uenige
Men det hersker ingen tvil om at det er enorme indre krefter som beveger jordskorpeplatene
Noen mulige forklaringer:
Konveksjonsstrømmer: Langsomme strømmer der varmt materiale stiger opp og kaldt materiale synker. Bevegelsene skyver litosfæreplatene bort fra midthavsryggene

33
Q

Hva er drivkreftene bak platebevegelser og manteldynamikk? mulige forklaring?

A

Noen mulige forklaringer:
Konveksjonsstrømmer: Langsomme strømmer der varmt materiale stiger opp og kaldt materiale synker. Bevegelsene skyver litosfæreplatene bort fra midthavsryggene
Den ene enden av havbunnsplatene synker ned og trekker resten av platen med seg
Nye havbunnsplater dannes ved at magma stiger opp ved midthavsryggene
Etter hvert som den nye havbunnsplaten avkjøles, øker tettheten
Havbunnsplaten blir tyngre og synker 6-700 km ned i mantelen

34
Q

Manteldynamikk

A

Ved hjelp av satellitter så vet vi i dag at platene er i sakte bevegelse
Platene beveger seg i snitt mellom 2-6 cm i året
Forskerne jobber for å finne en samlet teori for bevegelsen av jorda, fra skorpe til kjerne

35
Q

hvordan er landform dannet (ulike måter)

A

landfrom dannes ved platebevegelser

sideveisbevegelse: jordskjelv
kollisjon: fjell, kontinent
spredning: midthavsrygg

36
Q

Landformer dannet ved platebevegelser

A

Det meste av geologisk uro finner sted langs plategrensene
Midthavsrygg – der plater glir fra hverandre
Havbunnsplate møter en annen plate
oppstår langstrakte sprekker som blir fylt med magma, dannes ny havbunn. (havbunnspredning)
Dyphavsgroper – dannes der en plate går under en annen
Kontinentplate møter en kontinentplate
Havbunnsplater vil alltid bøye seg ned for en kontinentplate og til slutt vil vi alltid få en situasjon der en kontinentplate kolliderer med en annen (kontinentplate kolliderer med kontinentplate=tsunami
Plater beveger seg langs hverandre – forkastninger

37
Q

hvilke måleinstrument blir brukt for å måle jorskjelv?

A

seismograf: registrerer bevegelser i jordskorpa. jordskjelven oppgis på en skala fra 1-10 (richtersskalaen). skjelv med på styrke av 5 er ti ganger større enn en på 4.

38
Q

hvordan dannes/utløses jordskjelv?

A

Jordskjelv skyldes at det bygges opp spenninger når platene beveger seg i forhold til hverandre, og skjelvet utløses når plateskjøtene «glipper».

39
Q

hvordan dannes en tsunami?

A

Tsunami er farlige bølger som kan dannes blant annet som følge av kraftige jordskjelv under havbunnen og ras på havbunnen.

40
Q

jordskjelv generelt

A

sterkeste jorskjelven i norge (1866) kirkeklokkene bevegde av seg selv. hvert år forekommer en million jordskjelv i verden, men bare et fåtall av dem gjør alvorlig skade.

41
Q

hva er jordskjelv?

A

vibrasjoner eller rystelser i jordoverflata forårsaket at energi plutselig frigjøres. oppstår vanligvis der plater beveger seg i forhold til hverandre.

42
Q

beskyttelse mot jorskjelv

A

mest utsatte jorskjelvsområder: califronia og japan
her blir d bygd bygninger som kan tåle jordskjelv, kraftige fjærer som virker som støtdempere. jorskjelven selv er ikke farlig, men konsekvensene som følger: brann, bygninger som raser. viktig å trekke seg vekk fra elektrisitet, hus og trær. finne en åpen plass, under bord o.l
vanlig at jordskjelv blir fulgt av flere etetrskjelv, kan ta flere timer før jorskorpen finner ro.

43
Q

kobe og los angeles

A

kobe: 1995 omkom mange pga gammel bebyggelse
LA: 1994 omkom færre pga nyere bebyggelse

44
Q

jorskjelv i norge

A

det forekommer jorskjelv i norge, men i mindre grader. og gjør sjelden skade, gjennom historien har ingen omkomt. på vestlandet og osloområdet er det flest jordskjelv. 1 1904 skjedde det et jordskjelv ved oslofjorden og hadde styrke på i følge ritvherskalaen 5,5.

45
Q

hva skyldes vulkanutbrudd

A

En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten. Magmaen kan så flyte nedover fjellsiden som lava – eller sendes ut som aske, faste eller delvis smeltede steinblokker, og/eller pyroklastiske strømmer. Vulkan, åpning i jordskorpen hvor magma og gass transporteres opp i dagen fra Jordens indre, eller fra andre planeters indre. Magma er smeltet materiale som blir til en bergart når det størkner. Begrepet vulkan omfatter også fjellet som dannes rundt åpningen.

46
Q

hvilke 3 typer vulkaner finnes det?

A

Skjoldvulkan:en flat, men meget stor vulkan som er bygd opp av lettflytende lava
Kjeglevulkan: små vulkaner, dannet ved eksplosive utbrudd, der materiale kastes ut og størkner der de lander.
Sammensatt vulkan: Stor vulkan. Dannes ved gjentatte utbrudd.
13
Typer utslipp fra vulkaner
Lavastrømmer, gjørmestrøm

47
Q

hva er vulkanisme?

A

Vulkanisme er utbrudd av magma (mantelmasse) på jordoverflata. Magmaen inneholder gasser som frigjøres under utbruddet.

48
Q

informasjon om vulkanutbrudd

A

vulkanutbrudd kan være forskjellige. gass, aske og lava slynges ut i luften og ofte går det en strøm av lava langs bakken. lava har 1000 grader c. lava kan være seig eller flytende. rask lava kan flyte opptil 30km/t.

49
Q

vulkanutbrudd i

A

krakatau: indonesia, mai 1883 begynner et vulkanutbrudd. 27. august eksploderer 75% av øya. alt støvet ble slynget opp i atmosfæren. den utløser tsunamier og bølgene skyller innover Java og Sumtara.. 36 000 mennesker drukner.

50
Q

hvor mange ulike typer vulkan slipp eksisteres?

A

lavastrøm: kan skade natur og menneskers byggverk, skadene er gjerne avgrenset til fjellsidene og de nærmeste områdene til vulkanen.
gjørmestrøm: eksplosive vulkaner etterlater seg tykke lag av aske på vulkanfjellet. vhis denne asken blandes med vann, dannes det en uhyre farlig gjørme lik flytende sement. kan regen o.l akselerer 100km/t
pyroklastisk strøm: partikler blåses høyt opp i atmosfæren. fast partikler i alle størrelser består hovedsakelig av fersk lava. 200 km fra vulkan, varm skred, ekstremt farlig, knuse d den støter på.
askenedfall: også kjent som askeregn. askeregnet kan være så tett at det mørkner seg i lys tid, dyr og mennesker kan ha vanskelighet puste, problem bruke teknisk utstyr.

51
Q

platedrift

A

et annet ord for platedrift er platetektonikk. ordet tektonikk kommer fra gresk og betyr “det å bygge”

52
Q

kjennetegner norske landformer

A

I noen perioder har det vært oppbygging av landet, gjennom fjellkjedefoldninger, vulkanisme og landhevninger, mens det i andre perioder har vært nedtæring av landet, gjennom erosjon og forvitring.

53
Q

jordas hovedinndeling

A

Jordas oppbygning:

Jorda er inndelt i tre hovedsoner:

  • Jordskorpa: er det ytterste laget, bevegelse heletiden, 6350km fra jordoverflate til jordas sentrum.
  • Mantelen: utgjør mesteparten av klodens volum, den er flytende. Magma
  • Kjernen: består av en ytre, flytende kjerne, og en indre, fast kjerne av jern og nikkel.
54
Q

hvordan ble himalaya fjellkjeden dannet?

A

i kollisjonssonen mellom de to kontinentplatene.

55
Q

hvordan ble island dannet?

A

av en søylestrøm. ved at det har stømemt så mye magma blant sprekkesonen, har landet steget opp av havet.
søylestrømmen ligger så nær den midtatlantiske ryggen at det varme materialet blander seg med magmaen som strømmer opp under midthavsryggen. kombinasjonen av søylestrøm og midthavsrygg har skapt den øyen.

56
Q

hva er ekvidistanselinjer

A

forteller om no er bratt og langt

Geografi (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions