Kapitel 5 Flashcards
Cellemembran
(funksjon og oppbyggning)
En hinne som skille cellens indre fra det ytre miljøet. Har i oppgave å kontrollere hvilke stoffer skal inn og ut av cellen, i tillegg til å regulrere kommunikasjon med andre celler og det ytre miljøet.
Bygget opp av et dobbeltlag av fosfolipider der hodene peker utover. Det er i tilegg membranproteiner med ulike oppaver, kolesterol, og ulike karbohydrater bundet til cellemembranen.
Fosfolipider
Fosfolipider består av to fettsyrer og et hode av fosfat, glyserol og en varierende polar gruppe. Byggesteien i biologiske membraner.
Cytosol
Væsken som omgir cellens organeller og strukturer. Den består av vann, ioner, nukleinsyrer, karbohydrater og proteiner. Fyller omtrent halvparten av det totale volumet av en celle.
oso
DNA
DNA - Deoksyribonukleinsyre
Byggestein i DNA - nukleotider
DNA har 2 funksjoner:
1. innehodlder oppskrifter til hvordan organismen skal oppføre seg og fungere.
2. er arvestoffet som føres videre
En organismes totale DNA kalles for genomet. DNA er formet som en dobbel heliks
Nukleotider
Byggesteiner i DNA. Består av 3 deler:
1. Deoksyribose
2. Fosfatgruppe
3. en av de 4 nitrogenbasene
Nukleotidene sammen danner en enkelt DNA tråd. Nitrogenbasene er bundet til karbodyratene.
Adenin er bundet til Tymin med en dobbelbinding (hydrogenbinding)
Cytosin og Guanin er bundet med en trippelbinding (hydrogenbinding)
Nukleinsyre
DNA og RNA. Biokjemiske forbindelser som inneholder genetisk informsjon.
Cellekjernen
Spesialisert rom som finnes i eukaryote celler. Inneholder arvestoffet i form av kromosomer. Den består av 2 adskilte membraner med store porer for transport av mRNA.
Organeller
Strukturer i Eukaryote celler som er avskilt fra cytosol med en dobbel membran. Organeller har ulike oppgaver i cellen.
Ribosomer
Består av ribosomalt RNA og er involvert i protein syntese. I ribosomene blir mRNA lest av. mRNA bærer på oppskriften på hvordan et protein skal settes sammen.
i prokaryote celler ligger ribosomer fritt. Siden de verken har er eller golgi flyter nylagde proteiner fritt.
Endoplasmatisk retikulum (ER)
Et stort nettverk av membraner som varierer i størrelse basert på cellens funksjon. ER er et delvis sammenbundet membransystem av blærer, rør og flattrykte skiver. I ER begynner sorteringen av proteiner der de blir pakket inn i membranblærer, vesikler, og sendt til golgiapparatet.
Ru ER - Har ribosomer som er festet til ER. Produksjonen av proteiner foregår i ribosomene, men mesteparten av de proteinene fraktes videre i ER.
Glatt ER - Produserer lipider og er et lager for ioner (kalsiumioner)
Golgiapparatet
Golgiapparatet består av flate membransekker og ligger i nærheten av ER. I Golgi blir vesikler av proteiner som den mottar fra ER markert med en adresselapp og transportert videre enten til andre organeller eller til cellemembranen.
Proteinenene sitter enten fritt i vesiklene eller i vesikelmembranen. De i membranen blir til membranproteiner.
Mitokondrie
Cellens energi fabrikk (drivverk). Hær foregår celleånding, prosessen som omformer glukose til energi i form av ATP med hjelp av oksygen. Uten ATP dør cellen umiddelbart.
Mitokondrier er avlange organeller omgitt av 2 membraner. Det indre membraner er større men sammenfoldet som gir større mulighet for membran proteinene å danne ATP. Mitokondrier har eget DNA og ribosomer og styrer sin egen kopiering og produksjon av proteiner.
Hvis energibehovet i en celle øker vil mitokondriene dele seg for å tilpasse seg energibehovet.
Uten ATP dør cellen umiddelbart.
Kloroplaster
Finnes i planteceller og enkelte encellede organismer som driver fotosyntese, en prosess som omformer lys energi til kjemisk energi i form av glukose (med karbondioksid og vann).
Kloroplaster er ofte linseformet og er omgitt av 2 membraner, eget DNA og ribosomer. Mengden varierer fra celle til celle. Vanligvis 20-50.
Inne i kloroplasteret er det et nettverk av membran blærer stablet oppå hverandre som kalles tylakoider. Tylakoidmembranen inneholder ulike pigmenter som fanger opp lysenergi. Den grønne i planter er et grønt pigment som kalles for klorofyll.
Vesikler
Væskefylt membran blærer som lagrer og bryter ned kjemiske forbindelser.
3 hovedtyper vesikler:
- Vakuole
- Lysosomer
- Peroksisomer
Vesikkel transport:
Transport inne i cellen ved bruk av membranblærer som beholder. Frakter proteiner, spesielt de som skal ut av cellen.
Peroksisomer
Finnes i alle eukaryote celler og har i oppgave å bryte ned giftige stoffer og fettsyrer. Navnet kommer fra hydrogenperkosid, stoffet som peroskisomer omdanner farlige stoffer til. Hydrogenperoksid blir videre brutt ned til oksygen og vann av enzymet katalase.
Lysosomer
Finnes i alle dyreceller og noen planteceller. Vedlikeholder cellen ved å bryte ned store molekyler som kommer fra skadede organeller, dårlige proteiner eller omgivelsene. En resirkuleringstasjon. Molekyler som ikke trengs fraktes ut av cellen.
Nedbrytningen krever enzymer (lysosomale enzymer) som er skadelig andre steder i cellen. For å hindre dette fungerer enzymne kun i lav pH. Væsken i lysosomene har derfor lav pH.
Celleskjellett
Også kalt cytoskjelett. Fyller det meste av cytosol og er rammeverk og består av proteiner bundet til lange fibre som er dynamisk og i stadig endring (de brytes stadig ned og bygges opp). Organeller kan feste og bevege seg langs celleskjelletet. Cytoskjelettet er også involvert i cellens bevegelse.
Motorproteiner bruker ATP for å transportere vesikler langs celleskjellettet
Enkelte celletyper har hårlignende utbuktinger som heter for cilier eller flaggeller. Cytoskjelletet i disse utbuktingene gjør disse i stand til å bevege seg.
Vakuole
Finnes i planteceller og noen dyreceller. Innholdet i vakuolen blir også kalt for cellesaft og har litt av den samme funksjonen som lysosomer. Er et lager av ioner, proteiner, fargestoffer (gir plater farge og smak), enzymer, karbohydrater… Vakuolen opprettholder riktig trykk og gir planten stivhet. I encellede organismer brukes vakuoler som vann regulator og er en pulserende vakuole.
Cellevegg
Celleveggen ligger utenfor membraner og har i oppgave å støtte opp organisme og beskytte den mot kutt og rifter. Plante- og soppceller har ikke skjellet så for at de skal stå oppreist bidrar celleveggen med å gi form.
I planters sin cellevegg er den bygget opp av cellulose og pakkematriale som går rundt buntene. I soppceller er det et karboohydrat som ligner på cellulose, kitin.
Planteceller er bundet sammen med nabocellen ved kanaler. Kanalene kalles for plasmodesmata og gjør at cellene kan dele cytosol og glatt ER
Ekstracellulær matriks
Ekstracellulær matriks er et nettverk av fiberdannede proteiner og polysakkarider. Komponentene i ekstracellulær matriks varierer fra celletype, men felles er at de er vevd sammen og gir en mekanisk beskyttelse samt gjør rede for kommunikasjon mellom celler.
Hovedkomponentene i ekstracellulær matrisk er proteoglykaner og lanstrakte proteiner som f.eks kollagen.
DNA i bakterier
Ligger fritt i cytosol. DNA-et danner en ring og blir kallt for bakteriekromosomet. Dette kromosomet inneholder alle gener den trenger for å leve og formere seg.
Plasmider kopieres uavhengig av kromosomet og inneholder ikke livsviktig informasjon for cellen, men kan være fordel å ha det ved varierende miljø. Antallet kan variere fra bakterie til bakterie
Det totale genomet i prokaryote celler er både kromosomet og plasmidene
Energioverføring i celler
All energioverføringen i prokaryote celler foregår ved hjelp av proteiner i cellemembranen. Mange bakterier har en sterk foldet cellemembran for det gir et større areal for energioverføring. Det finnes ulike mekanismer til hvordan bakterier skaffer seg energi.
Fotostrof
- Bruker lys som energikilde og driver fotosyntese. Fargepigmentet som fanger lys ligger i cellemembranen
Kjemoautotrof
- Bryter ned uorganiske stommer som hydrogensulfid eller ammoniakk
Heterotrof
- Tar opp organiske mollekyler som karbohydrtaer og proteiner og bryter dem ned. Gjør om energien til atp som cellen kan bruke direkte.
Cellevegg i bakterier
Celeveggen er et lag utenfor cellemembranen som sørger far at cellen ikke sprekker, for at den beholder former sin og gir den styrke. Den er bygget opp av aminosyrer og karbohydrater, peptidoglykaner. Psuedopeptidoglykaner i erkebakterier. Bakterienes celleveggen deles inn i 2 grupper.
Grampositive bakterier
Har en tykk cellevegg og store mengder petidoglykaner
Gramnegative bakterier
Tynn cellevegg med mindre peptidoglykaner. Har et tillegg ett Yttermembran som består av en type lipider bundet til polysakkarider. Den er ofte giftig for pattedyr.
Kapsel
Mange bakterier har et klerbig slimlag som kapsler inn cellen og beskytter den, andre har hårlignende strukturer som stikker ut av celleveggen. Det korte håret er pilus som brukes i formering av bakterier og fimbrier er viktig for å feste bakterier til overflater.
