Kapitel 2 Flashcards
beskrive svake bindinger mellom molekyler
bindinger mellom molekyler.
Van der Waals bindinger deles i 3.
dipolbinding- mellom polare molekyler. Eks: HCl↔HCl.
Indusert dipolbinding/midlertidig dipolbinding- mellom alle atomer og molekyler. Eks: F-F↔F-F.
Dipol-indusert dipolbinding er mellom upolare og polare molekyler. Eks: H-O-H↔O=O.
hydrogenbinding er en sterk binding mellom polare molekyler. H bundet til O, N eller F. Eks: H2O↔H2O, HF↔HF, NH3↔ NH3.
hydrogenbindinger har høye kokepunkt.
ion dipol binding er mellom ioner og dipoler. Eks: NaCl i vann.
skjer når salt løses i vann.
egenskaper for metall
de er sterke og formbare, skinnende, høy massetetthet, leder strøm godt, lav elektronegativitet, fast ved romtempratur uten om kvikksølv(Hg)
egenskaper for ikke-metaller
svake, matte lav massetetthet, leder strøm dårlig, høy elektronegativitet, kan være fast, gass og i væske form ved romtempratur.
drøfte faseoverganger med utgangspunkt i bindingsstyrke
når disse bindingene brytes vil molekylene være interakte men det fysiske tilstanden endres får vi en faseovergang. fordamping er fra væske(l) til gass(g), kondenser når noe går fra damp(g) til væske(l), smelting er fra fast til væske(l), frysning er fra væske(l) til fast(s), sublimering er fra fast(s) til gass(g) direkte. Stoff med sterke hydrogenbindinger, som vann, har høyere kokepunkt og krever mer energi for å gå over fra flytende til gassform. Molekyler med svake van der Waals bindinger, som metan (CH 4), har lavere kokepunkt, noe som forklarer hvorfor metan er en gass ved romtemperatur.
Elektronegativitet, atomstørrelse og coulombs lov
Elektronegativitet er et atoms evne til å tiltrekke seg elektroner i en binding. det øker oppover mot høyre. Atomstørrelsen handler om hvor langt elektronene er fra kjernen.
øker nedover mot venstre. jo lengre ned desto lengre unne er de ytre elektronene fra kjernen. da blir tiltrekningskraften(elektronegativiteten) fra kjernen svakere.
coulombs lov sier at kreftene mellom to elektrisk ladde partikler øker med økende ladning og minker med økende avstand.
ioniseringsenergi
Energi som skal til for å fjerne et elektron. edelgasser har oppfylt oktettregelen og derfor høy ioniseringenergi. øker oppover mot høyre. Ifølge Coulombs lov kreves det mer energi for å fjerne elektroner fra atomer, siden elektronene er nærmere kjernen og er dermed sterkere bundet til atomet.
skip
løselighet
løselighet bestemmes hovedsakelig av to faktorer:
1. Salter med små ioner er tungtløselige
2. Salter som inneholder ioner med høy ladning er tungtløselige.
U = uløselig
T = Tungtløselig
L = lettløselig
- = ukjent forbindelse
R = reagerer med vann
redoksreaksjon
i en redoksreaksjon skjer det en reaksjon hvor elektroner går fra et atom til et annet atom.
Kjennetegn: Redoks er satt sammen av to prosesser som skjer samtidig – en reduksjon og en oksidasjon. om det dannes et ion eller om et ion endrer ladning.
fellingsreaksjoner
reagerer ioneløsninger og danner nye salter – bunnfall(det faste stoffet som samles i bunn) – somertungt løselige i vann. Metaller i gruppe 1 danner alltid lettløselige salter i tillegg til de sammensatte ionene ammonium(NH4+) og nitrat(NO3-) disse er tilskuerioner.
kompleksreasjoner
sentralion: er et metallion omgitt av ligander. det er vanligvis et overgangsmetallion.
ligander: er molekyler eller ioner som binder seg til sentralionet. det kan vøre nøytrale molekyler som H20 eller anioner.
Kordinasjonstall: det forteller oss om antall ligandbindinger til sentralionet.
syre-base reaksjon
i en syre-base reaksjon blir H+-ioner overført mellom de stoffene som reagerer.
kjennetegn: overføring av protoner (H+-ioner) mellom en syre og en base.
et proton er en positivt ladd partikkel i kjernen av atomet.
En syre er et stoff som kan gi fra seg et proton. en base er et stoff som kan ta opp et proton.
likt løser likt
Hydrofile stoffer
“Vannelskende”, polare og løses godt i vann
Hydrofobe stoffer
Upolare og fettløselige.
