Kap.7 Konjunkturer og arbeidsledighet Flashcards

1
Q

Hva menes med høykonjunktur?

A

BNP er høyere enn potensielt BNP. Det er høy produksjon og lav arbeidsledighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva menes med lavkonjunktur?

A

BNP er lavere enn potensielt BNP. Det er lav produksjon og høy arbeidsledighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva menes med oppgangskonjunktur?

A

BNP vokser raskere enn potensielt BNP.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva menes med nedgangskonjunktur?

A

BNP vokser saktere enn potensielt BNP.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva menes med konjunktursvingninger?

A

Svingninger i økonomien

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er årsaken til konjunktursvingninger?

A

Sjokk/økonomisk forstyrrelse. Det skyldes endret adferd, endret teknologi eller endrede markedsforhold. Eksempler på dette er en kraftig endring i eksport og kutt i forskjellige næringer. Et sjokk kan være positivt og negativt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan påvirker et positivt sjokk økonomien?

A

Den kan gi betydelig økt BNP. Økt produksjon –> økt sysselsetting –> økt etterspørsel etter andre varer –> økt inntekt –> økt forbruk –> økt investeringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan påvirker et negativt sjokk økonomien?

A

Den kan gi en betydelig nedgang i BNP. Lavere produksjon –> lavere sysselsetting –> reduserte inntekter –> lavere etterspørsel og forbruk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva menes med potensielt BNP?

A

Produksjonsnivå ved likevekstledighet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva menes med trend-BNP?

A

Gjennomsnittlig BNP uten svingninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan påvirker forbruk og investeringer, og utenrikshandel konjunkturene?

A

Endringer i forbruk og investeringer forsterker vanligvis svingningene i BNP. Utenrikshandel demper konjunkturoppganger ved at importen fra utlandet øker, noe som demper den innenlandske produksjonen og inntekter. I nedgangstider minker importen fra utlandet. det rammer utlandet og dermed forsterker det ikke vår nedgangskonjunktur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva menes med et etterspørselssjokk?

A

Endringer og forstyrrelser i økonomien som først og fremst påvirker samlet etterspørsel i økonomien. Positivt etterspørselssjokk gir en økning i BNP. Negativ etterspørselssjokk gir redusert BNP.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva menes med et tilbudssjokk? Hva kan vi dele tilbudssjokk opp i?

A

Endringer og forstyrrelser som først og fremst påvirker tilbudssiden i økonomien. Kostnadssjokk, som først og fremst virker på prisene (eks. økt lønnsvekst) og produktivitetssjokk som er økt produktivitet som gjør at bedriftene kan øke kostnadene uten å øke bruken av arbeidskraft (eks. ny teknologi)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan påvirker forskjellige sjokk arbeidsledigheten?

A

etterspørselssjokk - lavere arbeidsledighet
tilbudsjokk - vanligvis ikke direkte virkning på arbeidsledigheten. Kostnadssjokk fører til økt inflasjon, uten å direkte påvirke arbeidsledigheten eller BNP. Tilbudssjokk kan føre til økt BNP uten å påvirke arbeidsledigheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med positivt produksjonsgap?

A

Det er lavere arbeidsledighet enn normalnivået.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med negativt produksjonsgap?

A

Det er høyere arbeidsledighet enn normalnivået.

17
Q

Hvilke ulike årsaker er det til konjunkturer?

A

Etterspørselssjokk og tilbudssjokk

18
Q

Hva menes med likevekstledighet?

A

Friksjonsledighet + strukturledighet

19
Q

Hva er årsakene til likevekstledighet?

A
  • friksjonsledighet: ledighet mellom to jobber eller mellom utdanning og arbeid, vanskelig å finne egnet jobb/arbeidstaker
  • strukturledighet: varige endringer i samfunnet, etterspørselen etter arbeidskraft passer ikke sammen med tilbudet etter arbeidskraft. Lite fleksibel lønnssats.
  • fagforeningens forhandlingsstyrke
  • effektivitetslønn - bedriften gir høyere lønn enn nødvendig
20
Q

Hva er årsakene til at ved høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er lønnen høyere?

A
  • arbeidstakere kan kreve høyere lønn, uten å være redd for å miste jobben
  • fagforeningene
  • lavt tilbud av arbeidstakere, bedriftene er villig til å gi høyere lønn til egent arbeidskraft
  • bedriftene kan gi høyere lønn for å holde på sine ansatte (lavt tilbud)
21
Q

Hvilke andre faktorer kan ha påvirket likevekstledigheten?

A

høy ledighetstrygd, høy inntektsskatt (liten/ingen gevinst ved å jobbe), fagforeningene øker lønnspresset

22
Q

Hvordan defineres arbeidsledighet?

A

Likevekstledighet + konjunkturledighet

23
Q

Hva skjer når produksjonsgapet er større enn null?

A

Lavere arbeidsledighet enn ved likevektsnivået. BNP er større enn potensielt BNP.

24
Q

Hva skjer når produksjonsgapet er mindre enn null?

A

Høyere arbeidsledighet enn ved likevekstnivået. BNP er mindre enn potensielt BNP.

25
Q

Hvordan vil arbeidsledigheten påvirke inflasjonen?

A

sysselsetting under likevektsnivået - lavere lønnsvekst - lavere inflasjon - høyere sysselsetting - høyere lønnsvekst - høyere inflasjon

26
Q

Hvilke mekanismer skaper likevekt?

A

Innstramming i pengepolitikken, svekket konkurransevene, lavere rente, sjokket blir borte

27
Q

Hvilke virkemidler har vi for å redusere konjunkturledigheten?

A

Øke etterspørselen: fra utlandet, norske produkter i norge, øke investeringene, etterspørsel generelt. Tiltak som forhindrer en sterk høykonjunktur.

28
Q

Hvilke virkemidler har vi for å redusere likevekstledigheten?

A

arbeidsledighetstrygd, skatter, arbeidsmarkedstiltak, utdanningssystemet, system for lønnsforhandlinger, stillingsvern

29
Q

Hvordan skape nye arbeidsplasser?

A

Ha et gunstig makroøkonomisk bilde, lønnsfastsettelse som fungere godt, bra og stabile rammebetingelser, tilgang på viktige produksjonsfaktorer, god konkurranseevne utenfor landet