Kap 8 + 9 Flashcards
Forklar bakgrunnen for Kielfreden i januar 1814. Kom blant annet inn på hvorfor Danmark/Norge havnet på Napoleons side i storkrigen.
Kielfreden er fredsavtalen som ble inngått i Kiel 14. januar 1814 som forpliktet Danmark til å avstå Norge til Sverige etter Napoleonskrigene.
Da kristian fredrikk fikk vite om resultatet, søkte han støtte hos norske stormenn for et opprør mot sverige.
Mente fra franske revolusjon at kongens makt skulle begrenses av en grunnlov og være underlagt en folkeforsamling.
Dermed kalte kristian inn representanter for å danne en norsk grunnlov.
Norge var i Union med Danmark, og folket ønsket et selvstendig land, men dette kunne ikke skje.
Napoleonskrigene åpnet muligheter for Norge å bli selvstendig.
Norge/Danmark ønsket ikke å bli med i krigen, men Napoleon stengte europeiske havner for britiske skip. Derfor ble Danmark/Norge presset av Engelskmennene til å bli med, fordi vi hadde en stor flåte som var attraktiv for begge parter.
Britiske skip seilte inn mot kjøpenhavn for å overta denne flåten, men dette gikk vi ikke med på. Engelsk mennene bombarterte københavn, og reiste avgårde med flåten.
Hva gikk kong Frederik 6s dobbeltspill ut på?
Frederiks dobbeltspill gjaldt å forsikre Sverige og stormaktene om at Danmark ville etterleve fredsavtalen, men samtidig yte den norske reisningen støtte.
Hvem var Christian Frederik og hvilken rolle kom han til å spille i 1814?
Christian Fredrik ble Konge i 1814 da grunnlovet ble dannet i eidsvoll takket være riksforsamlingen.
Christian Frederik var konge av Norge i 1814 og av Danmark i perioden 1839–1848
nder forhandlingene på Eidsvoll kom «selvstendighetspartiet» på et stort flertall på rundt 80 representanter, som flokket seg rundt prinsen, til å gå inn for at Norge ikke under noen omstendigheter skulle innlate seg på en union med Sverige. Man skulle gjøre alt for å forhindre at Karl Johan fikk sin vilje gjennom. Hos dem var også Christian Frederik tiltenkt rollen som konge i et selvstendig Norge.
Christian Frederik forstod at Norges eneste mulighet til å bestå som selvstendig stat ville være at en eller flere av stormaktene i kampen mot Napoleon ville gå fra løftene om at Norge skulle avstås til Sverige, og særlig håpet han på Englands støtte. Da det ble klart at han ikke ville få en slik stormaktsstøtte, innså han at Norges videre skjebne som selvstendig stat var avhengig av hvordan Karl Johan stilte seg.
Hva var selvstendighetspartiet
riksforsamlingen flertall gruppe gruppe
Mål i første omgang et selvstendig monarki med Kristian Fredrik som norsk konge.
I andre omgang kunne det føre Norge tilbake i en union med danmark, ettersom fredrik var tronearving i danmark.
hva var unionspartiet?
riksforsamlingen midretall gruppe
Ønsket en løs union med sverige, der Norge har sin egen grunnlov.
Riksforsamling
Riksforsamlingen var menn som kom sammen på Eidsvoll i april 1814.
Forsamlingen var splittet i to grupper selvstendihetspartiet og unionspartiet
Det var enstemmig forsamling som vedtok og undertegnet Grunnloven 17 mai 1814.
Dermed valgte de Kristian Fredrik til Konge.
På hvilken måte var den norske grunnloven inspirert av tankene fra opplysningstiden – og hva gjorde den radikal for sin tid?
Norges grunnlov tok opp ideer fra opplysningstiden, og hentet inspirasjon fra den amerikanske og franske grunnloven.
Grunnlovens paragrafer om maktfordeling og folkesuvernitet, og menneskerettighetserklæringer viser tydelig slektskap med den franske og den amerikanske grunnloven.
Hvorfor kan vi kalle 1814 for et mirakelår i norsk historie?
Grunnloven ble dannet takket være napoloen og Christian Fredrik.
Norge/Danmark valgte Napoleon sin side i krigen fordi (…), for christian fredrik samlet norske stormenn for å være representanter for å danne en norsk grunnlov.
Dette hadde ikke skjedd hvis Norge fortsatt var i Union med sverige eller (…)
Og hvorfor feiret vi grunnlovsåret så voldsomt to hundre år etter?
Dette henger sammen med at grunnloven uttrykker noen svært grunnleggende spilleregler for et sivilisert samfunn,
som vi egentlig ikke bør ta for gitt (selv om vi gjør det). Under andre verdenskrig ble mange av disse prinsippene kneblet, slik tilfelle er i en rekke diktaturer også i dag. Jeg tenker særlig på følgende forhold:
- Likhetsprinsippet: Alle mennesker er i utgangspunktet født like og frie. Det betyr at alle skal kunne ha den samme innflytelse og de samme rettigheter.
- Folkesuverenitetsprinsippet: All politisk makt skal utgå fra folket. Det betyr at hvis folket velger en politisk leder, skal de også ha retten til å vrake vedkommende hvis det blir ført en politikk som flertallet misliker (John Locke og læren om samfunnskontrakten). For å unngå stor politisk ustabilitet må det dog gå noen år mellom hvert valg. (fire år i Norge).
- Maktfordelingsprinsippet: For å unngå overgrep og maktmisbruk, bør makten fordeles på flere hender. Makt korrumperer; derfor bør altså flere rimelig likestilte personer/organer kontrollere hverandre.
- Rettsstatsprinsipper: I tråd med det ovenfor nevnte blir likhet for loven et svært viktig prinsipp. Alle skal kunne straffes på lik linje og ingen skal kunne kjøpe seg fri fra straff. Likeledes skal alle være garantert den samme beskyttelsen og ikke straffes uten lov og dom. At lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft, henger også sammen med denne logikken: Vi skal være trygge på at det vi gjør i dag ikke skal kunne straffes til neste år når det kanskje er etablert en lov på det aktuelle området.
Du ser sikkert betydningen av disse grunnprinsippene som grunnloven ivaretar. Vi kan legge til retten til eiendom. Hverken staten eller andre kan konfiskere det du eier uten videre. Hvis eiendom skal inndras, må viktige samfunnsmessige forhold ligge til grunn og det må gis raus erstatning. Et siste viktig stikkord er frihet. Vi er frie til å diskutere ulike saker uten at det blir lagt lokk på. Det frie ordskiftet er et ideal, noe som ikke alltid var tilfelle under eneveldet før 1814. På samme måte skal vi kunne trykke ulike meninger.
Forklar uttrykket embetsmannsstaten.
Embetsmannsstaten er et begrep som ofte brukes om den perioden i norsk politisk historie da staten ble styrt av embetsmenn.
Ifølge opphavsmannen til begrepet, Jens Arup Seip, eksisterte denne staten fra 1814 til 1884.
Grunnloven som ble innført i 1814 gav embetsmennene en sentral rolle, mens innføringen av parlamentarismen fra 1884 gjorde at embetsmennene fikk mindre makt.
Parlamentarisme er en politisk styreform. At en stat er parlamentarisk, betyr at regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater. Norge har parlamentarisme som styreform.
Styrket folkesuvernitet gjennom parlamentarisme
tredelt makt:
lovgivende
utevene makt
(…)
kongen fikk mindre makt
Nevn og vurder ulike demokratiske framskritt i perioden 1814–1884.
1814: Grunnloven vedtas. Norge i personalunion med sverige
1825:De første utvandrerne til amerika forlater norge (haug greia)
1837: formannskapslovene vedtas: Kommunene får selvstyre innen demokrati
1869: vedtak om årlig storting
1884: Riksrettsaken.
Parlamentarismen innføres, venste og høyre stiftes.
1887: AP stiftes
1898: Allmenn stemmerett for menn
1905: Unionsløsningen
Riksretten resulterte i at parlamentarismen ble innført i 1884.
I løpet av 1800-tallet fikk bøndene større politsk innflytelse.
stemmeretten gradvis utviklet seg i løpet av århundre.
Uenigheter om utenrikspolitikk og utenrikstjenesten var en viktig årsak til unionsoppløsning i 1905.
Hva var Thranebevegelsen og hvordan vil du vurdere den betydningen den hadde?
Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet etter initiativ fra Marcus Thrane for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn.
De mange arbeiderforeningene under Thranes fane hadde som langsiktige mål allmenn stemmerett for menn. Samtidig arbeidet de for å bedre de sosiale og rettslige forholdene for arbeidere og husmenn, og med et dannelsesprosjekt for arbeidere og barn av arbeidere. Målet var at disse skulle få en utdannelse som i større grad kvalifiserte for den politiske deltakelsen foreningene jobbet for, allmenn stemmerett for menn.
Forklar uttrykket parlamentarisme og hvorfor dette er et viktig demokratisk prinsipp.
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt. Dersom regjeringen ikke har støtte i parlamentet kan parlamentet når som helst tvinge den til å gå av.
Forklar hva forfatningskampen mellom storting og regjering tidlig på 1880-tallet gikk ut på og hvorfor det ble riksrett mot regjeringen Selmer.
Hei igjen! Utgangspunktet var her at statsrådene ikke skulle møte i Stortinget. Eidsvollsfedrene så på det som en fordel, slik at Stortinget kunne jobbe uavhengig av regjeringen og unngå å bli kontrollert av dem. Etter hvert ble det imidlertid et problem at Stortinget ikke hadde godt nok innsyn i hva kongens regjering foretok seg. Stortinget vedtok derfor en lov som sa at statsrådene skulle møte i Stortinget hvis Stortinget ønsket dette. Noe slikt ville imidlertid ikke kongen godta. Han var vel tilfreds med at regjeringen arbeidet relativt uavhengig av Stortinget. Og grunnloven gav ham jo utsettende veto i grunnlovssaker. Stortinget vedtok loven igjen, og også en tredje gang. Når kongen igjen nektet å sanksjonere (godta), tippet saken over til å bli den såkalte vetostriden. For hadde kongen vetorett i grunnlovssaker? Dette sa grunnloven ingenting om. Stortinget tolket det slik at kongen da ikke hadde veto i det hele tatt, mens kongen mente at han hadde absolutt veto. Når Venstre vant valget i 1882, kunne de trumfe saken gjennom og stille regjeringen Selmer for riksrett fordi denne embetsmannsregjeringen hadde støttet kongen og motarbeidet grunnloven. Riksretten felte regjeringen, og Johan Sverdrup kunne bli statsminister i en regjering utgått fra venstrebevegelsen. Med det var det parlamentariske prinsippet blitt innarbeidet i norsk forfatningspraksis. For å bli sittende som statsråd/regjeringsmedlem, må du har støtte fra Stortinget (folkets organ). I det øyeblikk du opplever mistillit og mister denne støtten, må du gå av. Det har vi flere tilfeller av i nyere tid. Sjeldnere er det at hele regjeringen stilles til ansvar og opplever mistillit, men det kan også skje. I 1884 oppstod det en spent situasjon etter riksrettens kjennelse. Ville kongen bruke makt? Men heldigvis seiret fornuften, og det hele ble gjennomført på en fredelig måte, dog ikke uten bitterhet og politisk fiendskap. Vi kan imidlertid konkludere med at denne forfatningskampen munnet ut i et meget viktig demokratisk prinsipp, der Stortinget skal kontrollere regjeringen, ikke motsatt.
Riksrett ble benyttet som et redskap av Stortinget for å øke innflytelsen over den utøvende makt. Den største riksrettssaken var mot regjeringen Selmer i 1883-84. Bakgrunnen var statsrådssaken og dommen la grunnlag for en parlamentarisk styreform og dannelsen av politiske partier.
Hvorfor ble det unionsoppløsning i 1905?
I 1905 hadde Norge vært i union med Sverige siden 1814. Det var en union mellom to selvstendige land, men vi hadde felles konge, og all utenrikspolitikk ble bestemt i Sverige.
Dette mente Norge var galt, og ville bli mer selvstendig. Det toppet seg med den såkalte ”konsulatsaken” som førte til at unionen ble oppløst, uten krig. Norge ble et helt selvstendig land og valgte seg en ny konge: Kong Haakon 7.
Ble fredelig fordi Svensk konge på den tiden var gammel
Hvorfor tror du at det nok en gang ble kongedømme i Norge fra 1905?
Mange steder ble det tatt for gitt at Norge ville avskaffe monarkiet og bli en ny republikk i Europa. Det bekymret europeiske konger og statsledere. De fryktet at en demokratisk republikk i Norge kunne bli et forbilde for radikale krefter i andre europeiske land.
Det skapte fryst hos andre eurpeiske land om at norge skulle bli en inspirasjonskilde for radikalisme, hvis norge ble en ny republikk, i stedet for et demokratisk monarki
