kap: 7- Den industrielle revolusjonen Flashcards
- Hva gikk forslagssystemet ut på?
- Kjøpmenn forsynte spinnere og vevere, med ull. Etter hvert også bomull. – de organiserte produksjon og slag
- Hvilken betydning fikk dampmaskinen for den britiske industrialiseringen?
Den gikk både dag og natt, og den erstattet flere hesters arbeid og slit. Den ville da har fremtida for seg. Det ble økning av produksjon.
- Forklar kort sammenhengen mellom befolkningsvekst, endringer i jordbruket og industrialisering.
Befolkningsveksten økte, pga at industrialiseringen og det ble ikke så mye skader som det var før. Men det ble miljø problemer, og forurensning pga masse dritt og sånn.
- Hva innebærer det at britene gikk over fra en merkantilistisk handelspolitikk til å satse å frihandel?
At britene gikk over fra en merkantilistisk handelspolitikk til å satse på frihandel innebærer at staten sluttet å gå aktivt inn for å beskytte landets egen produksjon og handel ved høy toll og restriksjoner. I stedet satset man på at handelen ikke skulle hindres av inn- og utførselsforbud eller høye tollavgifter.
- På hvilke måter var den britiske industrivekst knyttet til slaveriet i ander deler av verden?
- De hadde slaver som arbeidet for dem i de landene der det var godt klima for å bli produsert bomull.
- Uten slavene ville det ikke ha blitt produsert råbomull uten og industrialiseringen kunne ha lett stoppet opp.
- Slavene sto for omtrent 75% av bomullsproduksjonene
- Hvilke land opplevde særlig sterk industrivekst under den andre industrielle revolusjonen?
Storbritannia, men Tyskland og USA gikk forbi britene som industriland før den første verdenskrig.
- Nevn eksempler på ny teknologi som ble tatt i bruk i de siste tiårene av 1800-tallet
Ting kunne lages i stål, elektriske motorer, telegrafi, elektronikk ved jernbaneutbygging.
- Hva kjennetegner en kapitalistisk økonomi?
Det kapitalistiske systemet skal gi en økonomisk vekst, det er fordi kapitaleierne investerer en del av dette overskuddet i ny virksomhet.
- Kapitalismen knyttes sammen med den økonomiske liberalismen, handelen skjer gjennom fri konkurranse, bedriftene må hele tiden arbeide for å beholde og utvide sin markedshandel og samtidig som lønningene må holdes lavets mulig. - De som produserer mest, best og rimeligst, vinner.
- På hvilke måter ble verden knyttet tettere sammen i tidsromer 1750-1914?
- Mange millioner indere og kinesere flyttet til andre land og verdensdeler for å arbeide.
- Så mange flyttet at det ble anslått at hvert femtende menneske i verden bosatte seg på et annet kontinent.
- På denne måten ble alle verdens kulturer ble blandet sammen, og verden ble mer knyttet sammen.
- Hvor gikk flyttestrømmene på 1800-tallet? Nevn ekempler på både innenlands flytting og ut- og innvandring.
- Det økende folkeantallet i Europa førte til en enorm flyttestrøm innad i landene. De fleste flyttet fra landsbygda til byen, der etterspørselen etter arbeidere var stor. Dette skjedde i blant annet London, Berlin og Wien.
- Mer enn 60 millioner mennesker utvandret fra Europa i perioden 1815-1914, men størst var utvandringen mellom 1870 og 1914,der hvor 40 millioner utvandret. De fleste utvandret fra Storbritannia, men det kom også mange fra Norge og Irland. Årsaken til at folk dro varierte, noen ønsket en ny start mens andre dro pga. politikk.
- Hva kan forklare at Tyskland fikk så sterkt industrivekst etter 1870?
At Tyskland fikk en så sterk industrivekst etter 1870 kan forklares både med at de kunne bygge på erfaringer fra Storbritannia og at de satset stort på ny teknologi og etablerte en rekke høyskoler som samarbeidet med industrien om forskningen for å utvikle ny, avansert teknologi.
- Var den industrielle revolusjon en katastrofe eller et framskritt? Går verden i det hele tatt framover?
FRAMGANG: Det var en framskrit på grunn teknologi. Mer arbeidsplasser og kortere arbeidstider. Mer mat og folketallet økte. Det bedre transport. Dampmaskin. Lettere å transportere varer. Levestandard ble bedre.
KATASTROFE: dårlig beskyttelse i fabrikker og gruver. Forurensning på grunn av røyk, utslepp fra fabrikker. Dårlig hygiene og helse, på grunn av forurensninger i luften og arbeiderne hadde ikke utstyr til å beskyte seg. Det ble forter spredning av sykdommer på grunn av at det var så mange som flyttet til slummen, der er det trangt og uhygienisk. Maskinen skapte arbeidsledighet. Byene hadde problemer, byene var ikke vant med store mengder mennesker. Klassedelt samfunn.
- Hva er det som får denne revolusjonen til å spre seg så raskt, og dermed bety så mye for våre liv? Krig? Konkurranse på et fritt marked? Kolonisystemet? Eller andre moment?
Britene sprede revolusjonen ved å selge varene sine til andre land. Bruker kapitalene som de hadde for å spre det de hadde. Monopol tilstanden fører til at revolusjonen sprer seg. Våpen teknologi
- Hva var det som gjorde at revolusjonen starta akkurat i England? Hvorfor ikke i Kina, eller i Nederland?
- De hadde nok av kull og jern som spilte en så avgjørende rolle for den industrielle revolusjon og den var naturligvis en av viktigste årsaken. En annen årskak var befolkningsvekst. Transportsystemet ble forbedret og det ga tilgang til større marked områder. Tilgang til kapitale. Det var mange rike i Storbritannia, som investerte i fabrikker og kull utvinning.
- Kina og Nederland hadde ikke samme vilkår som England hadde.
- Læreboka deler inn revolusjonen i to faser; den første og den andre. Finnes det også en tredje fase, og en fjerde? Her må du sjøl være historiker, og lage ei inndeling. Her vil du også komme inn på spørsmålet om den industrielle revolusjon noen gang slutta.
- Tredje fase: kjernekraft etter andre verdenskrig. Forbrenings motorer, slår til i etterkrigstiden men, slår til etter andre verdenskrig. Bil……
- Fjerde fase: mobil osv.
Atomrevelesjonen
