Kap 7-8 arv og bioteknologi Flashcards
DNA
Deoksyribonukleinsyre, arvestoffet i alle organismer
DNA-molekylet: bygd opp av sukkermolekyler, fosformolekyler og de fire nitrogenbasene.
A: adenin
T: tymin
C: cytosin
G: guanin
Menneskets DNA har ca. 20000 gener.
Kromosom
Det er et DNA-molekyl som er nøstet opp på noen spesielle proteiner. Det er 46 i en vanlig menneskecelle.
Kromosompar: Kromosomene forekommer i par fordi vi har fått 23 kromosomer fra mor og 23 kromosomer fra far.
Kromosomkopier: er to identiske DNA-molekyler som henger sammen i et punkt, og som utgjør ett kromosom.
Gen
Er en bestemt avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er oppsrifter på proteiner.
Den genetiske koden
Flere tripletter koder for samme aminosyre. Det er 64 ulike tripletter, det er også 20 aminosyrer.
Genotype
Arveanleggene, genkombinasjonen, som bestemmer egenskapene, fenotypen, til et individ, f.eks øyenfargen.
Fenotype
Egenskapene som er resultat av arveanleggene slik vi kan observere dem: f.eks. krøllete hår, brune øyne og evne til å rulle tunge.
RNA
Ribokleinsyre. Skiller seg fra DNA ved at det inneholder sukkerarten ribose istedenfor deoksyribose, og vet at nitrogenbasen tymin er erstattet med uracil.
m-RNA
“Messenger” Bringer oppskriften av proteiner ut av cellekjernen ut i cytoplasma til ribosomet.
t-RNA
“Transporter” Bringer aminosyrer til ribosomet.
Proteinsyntesen
Genene i DNA-molekylet inneholder informasjon om hvordan proteiner skal bygges opp. Informasjonen overføres til et m-RNA-molekyl, som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom. Tre og tre nitrogenbaser i m-RNA er en kode for en aminosyre. Aminosyrene bringes inn på riktig plass og riktig rekkefølge av t-RNA-molekykler etterhvert som m-RNA beveger seg bortover ribosomet.
DNA-replikasjon
Det er at DNA kopierer seg selv. Det er ingenting med proteinsyntesen å gjøre.
Mitose
Det er vanlig celledeling der en morcelle gir opphav til to identiske datterceller.
Meiose
Det er celledeling der en morcelle gir opphav til fire datterceller med halvparten så mange kromosmer som morcellen, dvs 23 kromosomer. Meiose lager kjønnsceller
Mutasjon
Det er varig forandring av arvestoffet. Det kan oppstå ved celledeling eller ved påvirkning av radioaktive strålinger eller kjemiske stoffer. Det er en deffekt
Genetisk variasjon
Genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomer kombineres på nye måter ved kjønnet formering
Kromosommutasjon
Mutasjoner kan også omfatte større deler av et kromosom, enten ved at deler bytter plass, eller ved at det legges til eller fjernes deler fra kromosomet. Dette fører til store endringer og involvere mange gener.
Genetikk
Er læreren om hvordan anlegg for egenskaper overføres til en generasjon til den neste.
Dominante og recessive genutgaver
En dominant genutgaven dominerer over den egenskapen den recessive genutgaven gir. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få dene genutgaven
både fra mor og fra far.
Dominant arv
Nedarving av genutgaver som enten er dominante eller recessive, kalles dominant.
Homozygot og Hetrozygot
Et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like (FF eller ff). Er genene i et genpar forskjellige, er individet hetrozygot for egenskapen(Ff).
Kjønnsbestemmelser
Ett av kromosomparene bestemmer hvilket kjønn individet skal ha. Hos mennesker vil en person med like kjønnskromosomer (xx) være en jente, mens en gutt har ulike kjønnskromosomer (xy)
Kjønnsbundet arv
Nedarving av gener som finner på kjønnskromosomene, kalles kjønnsbundet arv.
Arv og miljø
Mange av egenskapene våre dannes gjennom et samspill mellom genene og det miljøet vi lever i. En slik egenskap er kroppshøyde.
