Kap 6,7 & 10 Flashcards
Celledeling
Kjønnet formering (vanligst)
Ukjønnet formering (kloning)
Mitose
Kalles også vekstdeling og betyr å lage en celle til med likt DNA. Mitose benyttes til vekst og til å erstatte døde celler.
Meiose
Foregår kun i vev som produserer kjønnsceller. Hos pattedyr i testikler og eggstokker. Hos frøplanter i pollenknapper og fruktknute. Meiose fører til reduksjon i kromosomtallet og kalles også for reduksjonsdeling eller kjønnsdeling.
Ukjønnet formering
Kan skje på en rekke forskjellige måter som knoppskyting, tverrdeling, utløpere, fragmentering, mitotisk celledeling eller partenogenesse. Ikke risikofritt.
Kjønnet formering
Krever gameter; haploide (n) formeringsceller. To gameter som smelter sammen danner en zygote. Zygoten driver Meiose og utvikler seg til embryo, deretter foster.
Zygote-> embryo-> foster
Kjønnet formering gir større genetisk variasjon enn Ukjønnet formering.
Kjønnet og Ukjønnet
Svær mange arter har både Ukjønnet og kjønnet formering.
Generasjonsveksling
En veksling mellom individer som formerer seg ukjønnet.
vi får et skille mellom en haploid og en diploid livsfase. Risikabelt med en haploid fase, har bare en utgave av hvert kromosom som gjør individet sårbart for mutasjoner i arvemateriale.
Gametofytt
Haploid (n) organisme som produserer gameter.
Sporofytt
Diploid (2n) organisme som produserer sporer.
Spore
Ukjønnet formeringscelle som kan vokse opp til et nytt individ uten befruktning.
Generasjonsveksling
Regelmessig veksling mellom diploide individer og haploide individer i en livssyklus.
Haploid
Celle med ett sett (n) kromosomer.
Diploid
Celle med to sett (2n) kromosomer.
Gameter
Haploide formeringsceller.
Gametofytt
Haploid organisme som produserer gameter.
Sporifytt
Diploid organisme som produserer sporer.
Sirkulasjon
Knyttes til transport av væsker.
Respirasjon
Utskillelse og opptak av gasser
Ekskresjon
Å kvitte seg med rester etter forbrenningsprosesser i cellene.
Blastula
En befruktet eggcelle som hat delt seg flere ganger og dannet en hul ball
Gastrula
En innbuktning i den ene enden av blastulaen
Transportsystemer
Egne transportsystemer er et stort evolusjonært fremskritt. Det som er særlig viktig å transportere er næringstoffer, vann, CO2, H2O og O2
Fellesnevnere hos plantene
Cellevegg med cellulose, kloroplaster og de er flercellete eukaryoter.
Moser og lav
Har ikke egne transportsystemer for vann, mineraler, hormoner eller fotosynteseprodukter. De satser på diffusjon.
Korttransport
Via plasmodesmata; rask og effektiv - trenger ikke å gå gjennom cellemembranen. Passiv transport av stoffer til naboceller.
Langtransport
Skiller mellom nakenfrøete og dekkfrøete. Nakenfrøete har trakeider, dekkfrøete har trakeider og vedrør.
Ledningsstrenger
Vedvev med vevrør
Silvev med silrør
Vedvev
Døde celler uten cellekjerne eller cytoplasma.
Vann
Silvev
Levende celler. Mangler cellekjerne, ribosoner og golgiapparatet.
Sukker
Roten
Driver ikke fotosyntese
Fester planten til underlaget
Skaffer vann og mineraler
Lager næringsstoffer
Transport i roten
Transporten inn i roten går via celleveggen eller gjennom cellene.
Mykorrhiza
Sammarbeidet mellom planterøtter og sopp.
Blad
Driver fotosyntese
Har gjennomgående stor overflate for å fange mest mulig lys
Stor overflate gir stort vanntap, men vanntapet begrenses ved hjelp av kutikula.
Stamme
Støtte, beskytte og transportere
Flere krefter samarbeider for å løfte vannet oppover i stengelen
Transport i silvevet
Transporten går både oppover og nedover
Transporten går fra områder som driver fotosyntese til områder som ikke gjør det
Hovedfaktorer som frakker vann opp i planten
Atmosfæretrykk
Rottrykk
Fordamping
Vekst
Økning i tørrstoff
Frukt
Moden fruktmasse som beskytter frøene og bidrar til spredning. “Falsk” frukt er frukt sommer dannet av annen del av blomsten enn fruktknuten, f.esk fruktblad og blomsterbunn
Differensiering
En ikke spesialisert type celle som kan utvikle seg til ulike spesialiserte celler f.esk rot, stengel eller blad
Meristemer
Vekstpunkter, plantedel hvor det foregår celledeling
Frøspiring
Skall, embryo og opplagsnæring som inneholder forskjellige næringsstoffer.
Trenger vann!!
Lengdevekst
Er førsteprioritet, må få utviklet grønne blader for å kunne drive fotosyntese.
At lengdevekst prioriteres gjør planten sårbar mot soppangrep
Viktige plantehormoner
Auxiner Cytokininer Gibberelliner Abseisinsyre Etylen Brassinosteroider
Tropismer
En retningsbestemt respons på et ytre stimuli hvor retningen på stimuli bestemmer retningen på vekstresponsen
Geotropisme
Planteveksten er styrt av tyngdekraften
Tigmotropisme
Planten reagerer på berøring
Nastier
Ikke retningsbestemt bevegelse av er planteorgan
Epinasti
Bøyer seg nedover
Hyponasti
Bøyer seg oppover
Termonasti
Reagerer på endringer i temperatur
Tigmonasti
Reagerer på berøring
Lys
En forutsetning for at planten skal kunne lage kjemisk energi i fotosyntesen.
Foroperiodisitet
Døgnmessige vekslinger mellom lys og mørke
Circadianske rytmer
Svært mange organismer han er biologisk klokke med en syklus på ca 24 timer
Lys og skyggeplanter
Skyggeplantene har flere kloroplaster for å kunne ut ytre lyset maksimalt
C3 planter
Ordinær fotosyntese, vanligst i Norge
C4 planter
Effektiv fotosyntese
CAM- planter
Vannsparende fotosyntese
Oligotrof
Næringsfattig
Eutrof
Næringsrik
Dystrof
Brunfarget
