Kap. 5 Erosjon, Transport Og Avleiring

Question 0

Hvordan kan du fortelle om hele kap. i én setning?

Answer 0

Jorda skaper de store ujevnhetene i overflata, mens de ytre kreftene jevner det hele ut igjen ved å slite på fjellet, frakte de løse massene bort og legge dem igjen i lavere områder.

Question 1

Hvorfor er naturens krefter en viktig del for livet på jorda? Nevn 3 punkter.

Answer 1

1. Det er viktig at de viktige mineralene i bergartene frigjøres slik at de kan utnyttes.
2. Når elva graver ut de øvre delene av elveløpet, feaktes materialet nedover og bygger opp dyrkbart jordsmonn lenger nede i elveløpet.
3. Årlige flommer bringer nytt og næringsrikt materiale, som gir grunnlag for mer liv. Det er ikke noen tilfeldighet at de første store sivilisasjonene oppstod ved store elver.

Question 2

Hva er forviring?

Answer 2

At hardt fjell sprekker opp i mindre biter, og vann og vind frakter det bort.

Question 3

Hva er frostsprengning?

Answer 3

Forvitring. Når sprekker i fjell blir fylt med vann og fryser, blir det til is. Da utvider det sprekkene over tid og store biter av stein faller av. Vann og vind, isbreer i istiden også, kan frakte disse steinene bort.

Question 4

Hva er solsprengning?

Answer 4

Når det blir varmt utvider steinene i fjellet seg, og når det er kaldt trekker de seg sammen. De ytre delene gjør det fortere og det blir stor spenning. De skaller av. Vann og vind, isbreer i istiden også, kan frakte disse steinene bort.

Question 5

Hva er kjemisk forvitring?

Answer 5

Når mineralene i bergrunnen løsner opp i vann. Særlig kalk. Det kan dannes underjordiske huler og elver. Sur ned bør gjør prosessene raskere.

Question 6

Hva kaller vi det når enkelte steiner løsner?

Answer 6

Steinsprang.

Question 7

Når steiner faller fra fjell. Hva faller lengst? Store, eller små steiner?

Answer 7

Store, siden de har størst masse.

Question 8

Når er det mest vanlig med steinsprang?

Answer 8

Når det er mest nedbør og det skjer frostsprengning.

Question 9

Hvorfor kan isbreer grave seg ned?

Answer 9

Det er kombinasjonen av vekt hardhet og bevegelse som gjør det i stand til å grave seg så dypt ned.

Question 10

Når istidene varte og norge var dekket av innlandsis, hvor tykk kunne denne kappa av is være på det største?

Answer 10

3-5 km tykk.

Question 11

Når begynte og sluttet den siste istiden?

Answer 11

Begynte for ca. 120000år siden, og slutta for ca. 10000 år siden.

Question 12

Hvordan har klimaet vært mellom istidene?

Answer 12

Varmere perioder likt det vi har i dag.

Question 13

Hvordan kan en isbree grave i fjell?

Answer 13

Det er tyngden av isen som setter den i bevegelse. Det store trykket fører til at mede i breen blir en myk masse. Derfor siger den ned terrenget. Under breen skifter det mellom frysepunktet som gjør at det oppstår frostsprengning som gjør at biter av fjellet løsner. Bitene av sand og stein fryser fast på undersiden av isen og fungerer som et sandpapir. Isbreen graver bare ca. 1 mm i året. Men den beveger seg ca. 10-20cm i døgnet. Over mange tusen år kan den grave godt ned i fjell.

Question 14

Hvorfor får daler laget av en isbre en U-lignende profil?

Answer 14

Siden den graver mest nede i midten men også litt på sidene.

Question 15

Hvordan blir sidedaler laget?

Answer 15

I områder der store daler er dekket av isbreer, er også sidedalene blitt formet av isen. Fordi tykkelsen på breen i hoveddalen var større enn i de mindre sidedalene, ble gravingen størst i hoveddalen. Da isen forsvant, ble sidedalene til hengende daler, der de munnet ut oppe i dalsidene i den store dalen.

Question 16

Hva annet enn daler has isbreer formet?

Answer 16

Fjorder. Noen isbreer har hatt nok kraft til å grave under havnivået.

Question 17

Hvordan ble raet laget?

Answer 17

Under istiden laget innlandsisen en stor endemorene som gikk over Finland, over Sverige, gjennom østfold over oslofjorden til vestfold og videre til lysefjorden i rogaland

Question 18

Hva er forskjellen på morenejord og løsmassene i elver?

Answer 18

Morenejorden har forskjellige størrelser på steinene og de er ujevne og kantete. Mens løsmassene som elver har fraktet med seg er sortert etter størrelse og har et preg av å ha vært slipt.

Question 19

Hvordan har noen av de viktige jordbruksområdene blitt laget?

Answer 19

Isbreene har presset landet ned under havnivå, og det er blitt avsatt finkorna leire som, når landet steg igjen, ble til tørt land og fine jordbruksområder.

Question 20

Var det mest press på utsiden eller innsiden av isbreene?

Answer 20

Innsiden.

Question 21

Hva er marin leire?

Answer 21

Leire som har blitt avsatt i havet for 10000 år siden.

Question 22

Hva binder marin leiren sammen og hva skjer hvis det vaskes bort.

Answer 22

Salt. Hvis det vaskes bort blir det kvikkleire som er veldig ustabilt.

Question 23

Hva bestemmer hvor store steiner en elv kan frakte?

Answer 23

Vannmengden og farta.

Question 24

Hva slags form lager elver daler ut av

Answer 24

V

Question 25

Hvorfor lager elver v formete daler.

Answer 25

Den graver mest i bunnen, der fallet er stort og vannet har stor fart. Etter hvert som elva graver seg ned og dermed senker dalbunnen, raser eller sklir det stein og grus ned fra dalsidene.

Question 26

Hva kalles det når det er elveløp med nesten loddrette sider?

Answer 26

Det kalles elvegjel eller canyoner.

Question 27

Hvor kan vi finne slike elvegjel?

Answer 27

Der fjellgrunnen er sterkt oppsprukket og bitene som løsner, ikke er større enn at elva kan frakte dem med seg.

Question 28

Hva bestemmer grensen på størrelsen på stein som elva kan frakte?

Answer 28

Jo brattere jo større fart. Jo flatere jo mindre fart.

Question 29

Hvordan lages en elvevifte?

Answer 29

Når en sideelv kommer til et større dalfør legger den fra seg mye grus og stein, og blir tvunget til å klnstant finne nye utløp. Det dannes da en vifteform.

Question 30

Hvordan lages en delta?

Answer 30

Der elva renner ut i en fjord eller innsjø kan det oppstå delta. Her mister vannet evnen til å transportere og det bygger seg opp store mengder løst materiale. Etter lang tid kan dette deltaet bli et større område der elva ofte får flere løp.

Question 31

Hvordan bygges en meanderelv?

Answer 31

Når dalbunner er flate elvesletter renner vannet sakte og det beveger seg i slynger (meandere). Der den svinger er det størst fart ytterst. Den graver seg ut og legger materiale innerst hvor det er minst fart. De blir etter hvert store nok til at de møtes. Deler av elva blir avsnørt og lager en kroksjø (banansjø), der vannet står stille. Over lang tid kan elveløpet vandre fram og tilbake over dalbunnen.

Question 32

Hva kan bølger gjøre.

Answer 32

De kan slipe kysten, tære ned fjell starte frostsprengning osv.

Question 33

Hva kan vind gjøre

Answer 33

Den kan blåse mengder med sand som sliper overflater, særlig i ørkenen. Virkningen er det samme som sandblåsing. Det kan også frakte mye sand i form av sanddyner.

Question 34

Hva kan mennesker ha gjort som har starter flommer.

Answer 34

Vegetasjon langs elveløp er fjernet og våtmarker bli drenert. Det fungerte som en svamp men siden mennesker har tatt det bort, er det ikke noen slike naturlige hindringer som kan stopp flommen