Kap 5 Flashcards
Sosiale avvik
Med sosiale avvik mener vi brudd på normer som gjelder i et samfunn. Det er handlinger som ikke samsvarer med de forventningene som foreligger i en bestemt sosial situasjon. Man kan også betrakte avvikere i statisk forstand. For eksempel en spesielt høy person, langt høyere enn gjennomsnittet, blir statisk sett en avviker.
Positive og negative avvik
Eksempler på negative avvik er kriminelle,seksuelle avvik (eks. pedofile), religiøse (eks fundamentalister), den spesielt egoistiske osv.
Eksempel på positive avvik er skoleflinke,kunstneren,idrettsutøveren, den spesielt intelligente, den spesielt altruistiske.
Hva er kriminalitet?
Kriminalitet defineres som handlinger som bryter mot gjeldene lov, og som er belagt med trusler om straff.
Forbrytelse og forseelse
Forbrytelse er alvorlig lovbrudd. Forseelse er mindre alvorlig lovbrudd. Eks. på forseelse er brudd på veitrafikkloven og naskeri. Forskjellen er alvorlighetsgraden jammfør lovverket og straffeutmålingene.
Tradisjonelle kriminalitet
Tradisjonell kriminalitet er av typen vi alltid har hatt som for eksempel tyveri,ran, drap osv.
Moderne kriminalitet
Moderne kriminalitet er kommet som en følge av samfunnets endringer, hvor nye områder er blitt lovregulert. Eks. miljøkriminalitet,datakriminalitet osv.
Hva er mørketall?
Ingen vet eksakt hvor mye kriminalitet som skjer i samfunnet. Statistikker forholdet seg til faktisk anmeldte forhold av kriminelle art. Kriminelle handlinger som ikke blir oppdaget, alternativt ikke anmeldt etter at det er oppdaget, blir i statistisk sammenheng definert som mørketall. Altså forskjellen mellom statistisk registrert kriminelle forhold og kriminelle forhold som eksisterer men ikke er anmeldtt
Individmodellen
Jakten på årsaker til hvorfor noen blir kriminelle, har utledet til hovedretninger. Hovedskille går mellom individet og samfunnet rundt den kriminelle. Individmodellen kan igjen deles opp i to andre modeller:
Moralsk-juridisk modellen: er kriminelle handlinger et valg den kriminelle velger å utfører. Et slikt utgangspunkt medfører at den kriminelle straffes fo bevisste kriminelle handlinger.
Sykdoms-modellen: betrakter den kriminelle som en syk person. Personene har vanskelig for å forholde seg til andre mennesker og har unormale atferd. I stedet for å straffe kriminelle handlinger bør personen få hjelp og behandling. Enkelte mennesker er så sterkt sinnslidende at de ikke straffes.
Samfunnsmodellen
Forklarer årsaker til kriminelle handlinger utfra samfunnet den kriminelle er en del av. Det kan være grunnleggende strukturer i samfunnet som fører til kriminalitet. For eksempel arbeidsledighet,fattigdom,urettferdig fordeling av goder eller mangel på fritidstilbud. Uavhengig av dette blir likevel individet stilt ansvarlig for sine kriminelle handlinger, men samfunnsmodellen trekkes noen ganger fram som formidlerne straffeutmåling.
Forskjellen mellom Individs modellen og samfunnsmodellen?
Kort fortalt individmodellen finner årsakene til kriminelle handlinger i selve individet, mens samfunnsmodellen finner årsaken i forhold rundt individet.
Stemplingsteorien
Enkelte blir stemplet som avviker pga: regelverket og tolkninger av disse(henger sammen med normer og moraler i samfunnet), språk, klær, utseende, tidligere straffet.
Mulighetsteorien
Folk som ikke har nok ressurser til å tilfredsstille grunnleggende behov. Denne modellen forklarer likevel ikke hvorfor noen i de laveste sosiale lagene ikke bli kriminelle, og hvorfor flere menn enn kvinner blir det.
Teorien om kriminelle subkulturer
Avvikere lærer seg selv opp, og forsterker hverandres oppførsel-dannelser av egne normer, hvor det å avvike fra hovedsynet er noe som blir belønnet. Blant annet gjengdannelser, Har man sett har større sjanse for å drive kriminalitet.
.Konfliktråd
Enkelte kriminelle saker kan politiet overføre til konfliktrådet. Her møtes gjernings-personen og offeret sammen med mekling-mann, for å finne en løsning på konflikten. Et direkte møte ansikt til ansikt kan gi lovbryteren en bedre forståelse for de konsekvensene handlingen har for offeret. Begge parter må ønske det. En vellykket mekling medfører avslutning av saken utenfor domstolen.
Tilbakefall
Tilbakefall er når en person som har begått en straffbar handling, gjør en ny straffbar handling. Eller hvis en forbryter faller tilbake til det kriminelle miljøet de kom fra.
Hvorfor straffer vi?
Straff er en form for negativ sanksjon som korrigerer uønsket atferd. Straffen er en konsekvens som staten påfører den kriminelle, og gjennom straffen viser staten hva som er uønsket atferd. Straffen er en form for sosial kontroll og er et virkemiddel for å få innbyggerne til å respektere loven.
Bot
Bot innebærer at en må betale inn et viss beløp, som går til staten. Det er med andre ord en pengestraff. Bot kan man også få av blant annet av politiet, som forenklet forelegg.
Påtalemyndighet
Offentlig myndighet som er organisert for påtale straffbare handlinger- å utøve påtalemyndighet. Påtalemyndighet leder politiets etterforskning og beslutter bruk av tvangsmidler under etterforskningen,herunder ransaking, pågripelse, begjære varetektsfengsling med videre.De avgjør straffesaker ved å henlegge saken, eller ilegge en reaksjon.
Påtaleunnlatelse
Påtaleunnlatelse er en formell advarsel. Det blir ikke reist tiltale for en straffbar handling, og kommer i stedet for en straffesak. uansett er det en strafferettslig reaksjon. Alder og alvorlighetsgrad på lovbrudd er medvirkende årsaker til bruk av påtaleunnlatelse. Advarselen kommer heller ikke på rullebladet.
Forvaring
Kriminelle som har begått alvorlige forbrytelser, kan bli bedømt til forvaring i mellom 10 og 21 år. Forvaring blir brukt når domstolene mener det er nærliggende fare for gjentakelse av den kriminelle handlingen, og er den mest alvorlige straffereaksjonen i Norge. Forvaringen innebærer at domstolene kan forlenge tiden den kriminelle må sone i fengslet (med inntil 5 år om gangen), for å beskytte samfunnet mot nye alvorlige forbrytelser.
Hva er en typisk kriminell
Statistikken viser at den typiske kriminelle er unge menn som er straffet tidligere. De har gjerne lavere utdanning, og mye av kriminaliteten skjer i byer.
Emie Durkheim
Sosiologen Emile Durkheim skilte mellom repressive og restitutive straffesystemer.
Repressive straffesystem var typisk i tidligere samfunn og kjennetegnes av strenge straffer. Ved at en holder lovbrytere borte fra samfunnet, er det liten fare for gjentakelse. Strenge straffer vil føre til at lov og orden blir gjenopprettet.
Restitutive straffesystem er mer typisk i moderne samfunn. Det er systemer med mindre fokus på selve straffereaksjonene, men er mer vekt på reaksjoner og tiltak som kan hjelpe kriminelle til å bli lovlydige individer. Slik vil det bli mindre fare for tilbakefall.
Allmennpreventive funksjon
Straffen skal avskrekke alle innbyggerne, allmennheten, fra lovbrudd. Folk vet at de kan bli straffet, og unngår derfor å bryte loven.
Individualpreventive funksjon
Straffen skal få lovbryteren til å forstå at “forbrytelser lønner seg ikke”. Han eller hun skal tenke over det vedkommende har gjort, og angre. Dessuten skal straffen være en såpass hard reaksjon at den skal skremme den innsatte fra å begå nye forbrytelser. Siden straffen skal skremme den enkelte fra å begå nye lovbrudd, sier vi at straffen er men å ha en individualpreventiv virkning.
