Kap 3 Stoffer og Bindinger Flashcards
Atomer
Atomer er byggesteiner i de kjemiske forbindelsene. Atomet har en kjerne med protoner og nøytroner, og elektroner som beveger seg rundt atomkjernen.
Protoner
er små partikler i sentrum av atomene, det vil si i atomkjernen. Et proton er positivt ladd, og vi bruker symbolet p+ for et proton. Protonet ble påvist rundt år 1900.
Nøytroner
er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.
Elektroner
er svært små partikler. De har negativ ladning og beveger seg hurtig rundt atomkjernen. Vi bruker symbolet e- for et elektron. Elektroner ble påvist rundt år 1900.
Elementærladning
er den minste ladningen vi vet om. Det er ladningen til protonet og elektronet. Et elektron og et proton er motsatt ladd, men disse ladningene har like stor verdi. Et atom som har like mange elektroner som protoner, er nøytralt. Det har derfor ingen ladning.
Nukleon
betyr kjernepartikkel. Det er et felles navn for protoner og nøytroner. Protoner og nøytroner har om lag samme masse, og de to partiklene proton og nøytron har hver nesten to tusen ganger større masse enn et elektron. Det meste av massen til et atom fins derfor i atomkjernen.
elementærpartikkel
De minste udelelige partiklene i naturen. Elektronet er en elementærpartikkel, mens nøytroner og protoner er bygget opp av kvarker.
Atommodeller
Forskjellige atommodeller beskriver ulike egenskaper hos atomene. En mye brukt modell er skallmodellen. Elektroner som har om lag samme energi og gjennomsnittsavstand til kjernen, sier vi tilhører samme elektronskall.
Skallmodellen brukes til å vise elektronfordelingen til grunnstoffene, men den forklarer ikke hvorfor elektronfordelingen er som den er
Et grunnstoff
Et grunnstoff består av bare én type atomer. Alle atomer som har samme antall protoner i kjernen, tilhører det samme grunnstoffet.
Atomnummer
Atomnummeret til et grunnstoff er lik tallet på protoner i kjernen.
Isotoper
Atomer som har samme antall protoner, men varierende antall nøytroner i kjernen, sier vi er isotoper av et grunnstoff.
Kjemisk forbindelse
En kjemisk forbindelse er dannet ved at to eller flere atomer fra forskjellige grunnstoffer har reagert med hverandre. Vann er et eksempel på en kjemisk forbindelse. Formelen er H2O. I et vannmolekyl er to hydrogenatomer og ett oksygenatom bundet sammen.
Hvem systematiserte de første grunnstoffene?
Dmitrij Mendelejev
Gruppe i periodesystemet
Atomene av grunnstoffer som har like mange elektroner i det ytterste elektronskallet, er plassert i samme gruppe (loddrett kolonne) i periodesystemet. grunnstoffer som har likt antall elektroner i det ytterste skallet har ofte samme egenskaper eks reaksjonsevne
I gruppe 1 har alle stoffene ett elektron i det ytterste elektronskallet. Det gjør at stoffene i denne gruppen er svært reaktive, for de gir lett fra seg dette ytterelektronet.
Periode i periodesystemet
I en periode (vannrett rad) har grunnstoffene like mange elektronskall. Bortover i en periode – fra venstre mot høyre – øker tallet på protoner i kjernen og tallet på elektroner med én for hvert nytt grunnstoff.
Både de fysiske og kjemiske egenskapene til grunnstoffene endres bortover i en periode. I periodesystemet finner vi for eksempel metallene til venstre og ikke-metallene helt til høyre. Mange av ikke-metallene er gasser.