Kap 3

Question 1

Hva er faste totalkostnader? (FTK)

Answer 1

Kostnader som innenfor en viss grense ikke påvirkes av produksjonsmengden. - Avskrivninger, renter, husleie. De er lik uansett mengde produsert.

Question 2

Hva er faste enhetskostnader? (FEK)

Answer 2

De faste kostnadene delt på antall enheter. FTK/Mengde.

Question 3

Hva er irreversible faste kostnader?

Answer 3

Faste kostnader som bedriften ikke kan kvitte seg med ved produksjonsnedgang. Feks. lang oppsigelsestid, avskrivning(vanskelig å selge på kort varsel)

Question 4

Hva er reversible faste kostnader?

Answer 4

Faste kostnader som bedriften kan kvitte seg med ved produksjonsnedgang. Feks. svært kort oppsigelsestid.

Question 5

Hva er driftuavhengige faste kostnader?

Answer 5

Faste kostnader som bedriften ikke blir kvitt ved en stans i driften. Feks. renter, avskriving og lønn til ansatte med lang oppsigelsestid.

Question 6

Hva er driftsuavhengige faste kostnader?

Answer 6

Faste kostnader som bedriften kan bli kvitt umiddelbart ved en stans i driften. Feks leide lokaler, maskiner osv, eller kort oppsigelsestid.

Question 7

Hva er variable kostnader?

Answer 7

Kostnader som endrer seg med produksjonsmengden. Feks. materialkostnad og lønn i en industribedrift, eller varekostnad i en handelsbedrift.

Question 8

Hva er proposjonale variable kostnader?

Answer 8

Variabel kostnader der kostnadene endrer seg i takt med endring i produksjonsmengde, feks dobler seg hvis produksjonsmengden dobler seg. Konstant enhetskostnad.

Question 9

Hva er overproposjonale variable kostnader?

Answer 9

Kostnader som stiger i sterkere takt enn produksjonsmengden gjør. Feks hvis produksjonsmengde fordobles, blir de variable kostnadene mer enn fordoblet. Stigende enhetskostnad.

Question 10

Hva er underproposjonale variable kostnader?

Answer 10

Variable kostnader som stiger i lavere takt enn produksjonsmengden gjør. Fallende enhetskostnad.

Question 11

Hvordan finner vi variable enhetskostnader? (VEK)

Answer 11

Ved å dele de totale variable kostnadene på mengden. VTK/Mengde.

Question 12

Hvordan finner vi sum enhetskostnader? (SEK)

Answer 12

STK(sum totale kostnader) / Mengden = SEK
FEK(faste enhetskostnader) + VEK(variable enhetskostnader) = SEK
OBS! GJENNOMSNITTET for ALLE enheter produsert, sier ingenting om hvor mye feks det kostet å lage enhet 1 i forhold til enhet 100.

Question 13

Hvordan finner vi dekningsbidraget?

Answer 13

salgsinntekt - variable kostnader = dekningsbidrag

Question 14

Hva er grensekostnad?

Answer 14

Kostnadsendringen i sum kostnader når produksjonen blir endret med én enhet.

Question 15

Hva er differansekostnaden?

Answer 15

Kostnadsendringen i sum kostnader når produksjonen blir endret med mer enn én enhet, altså et større mengdeintervall.

Question 16

Hvordan finner vi differansekostnaden?

Answer 16

Ved å ta sum totalkostnad minus forrige(ovenfor) sum totalkostnad. Første er endringen FRA 0 enheter TIL 1 enhet. (obs flere enheter).
STK - (forrige) STK = DK
Kan også beregne ut i fra variable totalkostnader.
VTK - (forrige) VTK = DK

Question 17

Hva er differanseenhetskostnaden? (DEK)

Answer 17

Den gjennomsnittlige kostnadsendringen per enhet i et mengdeintervall.

Question 18

Hvordan finner vi differanseenhetskostnaden? (DEK)

Answer 18

DK / Mengdeendring. Mengdeendring finner vi ved å ta ny mengde - gammel mengde. Feks 100 - 200 = 100.

Question 19

Hvor “ligger” DEK i forhold til mengdeintervallet?

Answer 19

DEK resultatet ligger midt I MELLOM hver av endene i intervallet. Feks DEK 20 kr mellom 1000 og 2000, altså ved 1500 i mengde. Derfor starter DEK alltid grafisk mellom 0 og første mengde feks 100. Den starter ikke på null.

Question 20

Hvordan representerer du DEK korrekt i et diagram?

Answer 20

Du må legge inn ekstra verdier for mengde, det som ligger mellom feks 2000 og 3000. (2500) Du må også ha velge å vise sjulte celler.

Question 21

Hvordan finner du verdien som er i midten mellom to mengder?

Answer 21

Ved å ta ny mengde (størst) minus forrige mengde (minst), og deretter dele svaret på 2. Så tar du svaret og plusser med gammel mengde(minst). Feks (B9-B7)/2+B7 , (x - y) / 2 + y

Question 22

Hva er kostnadsoptimal mengde?

Answer 22

Den produksjonsmengden som gir lavest kostnad per enhet. Der DEK krysser SEK (sum enhetskost).

Question 23

Hvorfor vil sum enhetskostnader (SEK) synke så lenge DEK er mindre enn sum enhetskostnader?

Answer 23

Fordi en ekstra enhet som koster mindre enn gjennomsnittet av de tidligere produserte enhetene, vil gi lavere gjennomsnittskostnad enn før utvidelsen.

Question 24

Hva er kostnadsoptimum?

Answer 24

Minimumspunktet på kurven for SEK, der DEK krysser.

Question 25

Hvordan finner vi lavest mulig enhetskostnad?

Answer 25

Ved å gå fra kostnadsoptimum(minimumspunkt for SEK) og gå vannrett til kroneaksen.