Kap 3 Flashcards
Kva er dei to typane forvitring?
Mekanisk:
Når fysiske krefter verkar på fjellet og bryt det i mindre stykke. (frostforvitring og trykkavlasting)
Kjemisk:
Forvitring
Nemninga på at fast fjell eller stein blir smuldra opp.
Frost forvitring
I områder der temperaturen til tider svingar rundt frysepunktet, og der det er tilstrekkeleg med nedbør, er forstforvitring vanleg. Vatn som renn finn vegen ned i sprekker, og dersom det frys og blir til is, aukar volumet med nesten 10 prosent. Utvidinga fører til eit så stort trykk at sprekken i berget kan utvide seg. Når vekslinga mellom frysing og tining har skjedd ofte nok, vil sprekken ha utvida seg nok til at ein del av berget losnar. Den losna steinen kan deretter forvitre seg vidare til lausmasser som grus og sand.
Trykkavlasting
Ein djupbergart som granitt kan opphaveleg ha størkna fleire kilometer under jordoverflata. Så djupt nede er trykket av bergartane som ligg over granitten svært stort. Dersom bergartane over blir slitne bort gjennom millionar av år, slik at granitten kjem fram i dagen, letnar trykket på granitten svært mykje. Ei slik trykkavlasting kan føre til at det øvste laget av berggrunnen utvidar seg og sprekk opp i flak som er parallelle med jordoverflata, lik laga i ein lauk.
Ras
For å flytte forvitra materiale trengst det vanlegvis ei eroderande kraft. Med der terrenget er bratt nok, kan tyngdekrafta vere nok til å setje lausmassene i rørsle og lage ras. Det vil vere tilfellet når fjellet mannen i romsdalen ein gong rasar ned.
Kjemisk forvitring
Rennande vatn står sentralt. Landskapet var særleg utsett for kjemisk forvitring tidlegare da klimaet var varmare og fuktigare.
I område med mykje kalkstein, kan kjemisk forvitring vere svært viktig for utforminga av landskapet. Det startar med at karbondioksid løyser seg opp i regnvatn. Vatnet blir då surt og kan løyse opp minerala i kalkstein. Når vatnet renn på kalkstein kan det lage djupe renner på overflata. Dersom kalkberget har ein viss tjukkleik, vil bekkane etterkvart forsvinne frå overflata fordi vatnet lagar underjordiske gangar og kanalar. etter kvart vil det ha vorte store grotter i berggrunnen.
Kvar er kalksteinholer mest utbreidde?
I Nordland. Der finst det holer med over 4000 meter lange gangsystem. Grønligrotta er den mest kjente.
Erosjon
Når ytre kraft slit sund fjell og stein, transporterer lausmassar frå ein stad og legg dei att ein annan stad, kallar vi det erosjon. Ytre krefter kan vere ei elv, ein isbre, vind eller bølgjer. Dersom berggrunnen er forvitra til lausmasser på føre hand, blir han erodert lettare, men både berggrunnen og lausmasser kan eroderast.
Kva skjedde under istida?
dei lange, djupe elvedalane på vestlandet og i nord noreg blei kraftig fordjupa og utvida ved erosjon av breane. Etter at breane smelta bort og havet trengde innover, vart dalbotnane til fjordar. Fjordar og dalar er derfor eit resultat av landhevinga som starta for omtrent 66 millionar år sidan i byrjinga av den geologiske perioden paleogen, og av arbeidet elvane og isbreane gjorde seinare.
Landformer danna av elver
Elvane produserer både erosjonsformer og avsetjingsformer. Erosjonen er størst i høgtliggande område, medan avsetjing pregar dei lågare delane.
Erosjon:
Canyon, V-dal, Jettegryte
Avsetjing:
Elvevifte, elveslette, Meander, Kroksjø, delta
Når oppstod det platerørsler som gjorde at grønland og den skandinaviske halvøya glei frå kvarandre? Og kva førte dette til?
Om lag 55 millionar år sidan.
Det førte til at klimaet blei fuktigare, og det førte til større vassføring i elvane. Fjella i sør og nordNoreg heva seg 1000-1500 meter. Landhevinga gav elvane større fall frå fjell til kyst og dermed større evne til å erodere.
Bottentransport
Når elva har sterk straum fraktar den stein og grus langs botnen av elveleiet.
Korleis arbeider elver i landskapet?
Elvane eroderer berre der vasstraumen går.Når elva renn over fast fjell, kan steiner i strømmen hoppe og slå løs små biter av elvebunnen. Dette lause materiale blir frakta vidare i elva på ulike måtar:
Slammtransport, botten transport og kjemisk transport.
Kva er unge landformer?
Landskap som blei danna etter landhevinga. Elver og isbrear har forma dette landskapet, spesielt under istidene.
Slammtransport
Små jordpartiklar som blir holdt svevande av straumen. Dette ser vi ofte om våren når snøen smelter, spesielt i områder med mykje leirjord som Østlandet og Trøndelag. Elvane ser grumsete ut fordi dei fraktar så mykje slamm. Når elvane renner ut i innsjøer eller møter havet, kan det flyte ein straum av grumsete elvevatn utover.
Kjemisk transport
Vatnet i elva løyser opp små delar av bergartar og mineraler, og dei blir ein del av vatnet og følger med straumen vidare.
V-dal
Der terrenget tek til å skråne ned mot dalen, aukar farten til elva meir. Her har elve gjennom tidene erodert ut ein dal som liknar eit øksehogg i fjellsida, ein V-dal. V-forma er eit resultat av at jord og stein har rasa ned frå sidene etter kvart som elva har grave seg ned i faret sitt. Straumen i elva har drege med seg lausmaterialet. Elva eroderar vidare ned i berggrunnen, men heile tida rasar det lausmateriale ned som endar i vatnet. V-profilet held seg og dalen blir djupare og djupare. I ein typisk V-dal er dalbotn ikkje breiare enn sjølve elva
Canyon/Elvegjel
Lengre ned i dalsida renn elva over knausar av hardt berg. Opp gjennom tidene har elva drege med seg steinar og grus som sakte, men sikkert har gnege elvefaret nedover i berget. Veggane på sidene av elva blir loddrette fordi erosjonen berre skjer i elvebotnen, og berggrunnen på sidene er så hard at det ikkje rasar materiale ned frå dei. Forma som blir danna kallar vi elvegjel eller canyon. Dersom ein fjellvandrar skal krysse elva, er løysinga gjerne ei svaiande hengjebru som er bolta fast i fjellet på begge sider.
Jettegryte
En jettegryte er en rund grop i elvebunnen. Den dannes når steiner i elva blir satt i rotasjon av sterke strømvirvler. Når steinene roterer, sliper de på bunnen og graver ut en grop.
Elvevifte
En elvevifte dannes der elva møter et flatt område, som en dalbunn. Når elva har høy vannføring, som under vårflom, frakter den mye løsmateriale (som steiner, grus og sand). Når elva møter et flatere område, reduseres farten, og den mister evnen til å transportere alt materialet. Derfor legger elva fra seg løsmaterialet, og det bygger opp en vifteform.
Kva tettstad ligg på ei vifte?
Kvam i Gudbrandsdalen. I 2011 og 2013 gjorde flaumvatn med stein og grus at hus og bygningar blei raserte. No har NVE bygd ei botnlastsperre for å hindre elva i å drage med seg lausmasser. kosta 140 milliionar kroner.
Meander
(Avsetjingsform)
Ein stor sving eller boge i ei elv. Meandrar blir danna i elvar som renn sakte gjennom flatt landskap. Når elva svingar, blir vasstraumen sterkare i yttersvingane og svakare i innersvingane.
I yttersvingane er straumen kraftig nok til å erodere elvebreida, medan det i innersvingane blir avsett sand og grus. Over tid gjer dette at svingane blir større og meir markerte.
Det skapar ein s-forma løpa.
Elve slette
En elveslette er et flatt område som dannes når en elv legger igjen løsmateriale som sand, grus og leire. Dette skjer når elva mister fart, spesielt på flatt terreng. Elva frakter materialene med seg, og når vannet reduseres i fart, legger elva fra seg disse materialene, og over tid blir området flatt. Elvesletter er ofte gode for jordbruk og bygging, fordi de har myk jord.
Kroksjø
Ein kroksjø blir danna når to meandersvingar i elva blir erodert slik at dei kjem nærare kvarandre og til slutt kuttar seg gjennom eit kortare løp.
Dette skjer vanlegvis under stor flaum, når elva tek ei ny og kortare vassveg, og det gamle elveløpet blir isolert.
Resultatet er ein kroksjø, som er eit avsnitt av elva som ikkje lenger er tilknytt hovudelva.
Kroksjøar blir ofte fylt med vatn og får frodig vegetasjon og rikt dyreliv.
Delta
Eit delta blir danna der elva møter hav eller ein innsjø. Når elva kjem ut i vatn, blir farten på vatnet bremsa, og elva mister evna til å frakte dei større løsmateriala.
Då legg elva frå seg material som sand, grus og silt, og bygger opp eit delta.
Eit delta er eit område med sorterte løsmateriale (som sand og leire) der elva møter vatnet, og der blir det danna eit nytt landskap.
I nokre delta, som ved Amazonas-elva, kan ferskvatn og slam strekkje seg langt ut i havet (300 km i Amazonas).
Isbre
Ein masse av is som er i rørsle. Rørsla til massen nedover i terrenget er årsak til at breen formar landskapet, fordi rørsla gjer at undersida av breen heile tida knuser og riv laus stykke av fjell. Lausmateriale samlar seg inni eller under breen og blir drege med vidare. Der rørsla stoppar ved brefronten, legg breen frå seg lausmassene. Isbreane lagar på den måten både erosjonsformer i fastfjell og lausmasseformer.
Istid
Lengre tidsrom er temperaturen er lågare enn normalt og større område er dekt av is. I kvartær tida som starta for 2,6 millionar år sidan, har det vore 50 tydelege klimasvingingar, der kalde periodar med istid veksla med varamare perioder.
