Kap 2. Begrepet "juss", reglenes funksjon og ulike typer regler Flashcards
Hva er juss?
Et fagområde som handler om hvordan man kommer fram til løsningen av konkrete spørsmål ved hjelp av rettsregler.
Forutsetter normalt at man først finner frem til rettsreglene, og deretter vurderer hvordan de konkrete fakta forholder seg til innholdet i disse.
Juss handler om normer, ikke atferd.
Normative problemstillinger handler om et regelbestemt innhold.
Hva menes med deskriptive problemstillinger?
Handler om hvordan folk handler.
Overtrer de lovene? Hvem overtrer lovene?
Spørsmål som statsvitere, sosiologer, antropologer og andre samfunnsvitere befatter seg med.
Hva kjennetegner juridiske normer?
De kan gjennomføres ved bruk av eller trussel om bruk av sanksjoner.
Hva som er skikk og bruk og god moral, styrer folks atferd kanskje vel så mye som juridiske normer. Sistnevne kan imidlertid ikke gjennomføres ved bruk av makt, i motsetning til juridiske normer.
Hvorfor regler?
- Regler styrer atferd.
- Regler normerer forholdet mellom et samfunn og dets borgere, mellom borgere og statsmakten, og forholdet mellom ulike statsmakter.
- Regler fordeler makt.
- Regler skaper plikter og rettigheter.
- Regler løser konflikter.
Hvorfor er rettsreglene nødvendige i vårt samfunn?
Rettsreglene er nødvendige for et samfunn som bygger på idealer som rettferdighet, herunder rettferdig fordeling og ivaretakelse om rettssikkerhet, rettsgoder og selvbestemmelse.
Også nødvendig for å fremme sosial likhet.
Vi deler rettsreglene i ulike regelkategorier. Hvilke?
Primærregler - regler som gir rettigheter og plikter.
Retter seg mot den som får rett, plikt eller kompetanse.
Kompetanse- eller myndighetsregler - regler som gir myndighet eller kompetanse. Rett til å bestemme over andre eller seg selv (heteronom og autonom kompetanse)
Disse sier noe om hvem som kan treffe rettslige beslutninger, hvordan beslutningene kan treffes, og hva de kan inneholde.
Sanksjonsregler - kommer til anvendelse ved rettsbrudd.
Handlingsreglene - en type primærregler om hva som er påbudt, forbudt eller tillatt.
Bestemmer handlingsfriheten.
De personelle reglene - sier noe om hvem som kan bestemme,
Prosessuelle regler - avgjør hvilken saksgang man skal følge når man bestemmer over andre.
Materielle regler - avgjør hva en bestemmelse kan gå ut på.
Hva menes med privatrettslige regler og offentligrettslige regler?
Hovedgrupperinger, etter hvile forhold de regulerer.
Privatretten - rettsregler som regulerer rettsforholdene mellom privatpersoner.
F.eks : arverett, kjøpsrett, avtalerett og eiendomsrett.
Offentlig rett - handler for det første om forholdet mellom offentlige myndigheter og privatpersoner. Handler også om forholdet mellom offentlige organer.
F.eks : statsforvaltningsretten, forvaltningsretten, strafferetten og presessretten (dvs reglene om saksgangen i sivile saker og straffesaker).
Saker kan også være en blanding av disse.
Hva menes med rettskilder?
Lover og andre kilder som avgjør hva regelen går ut på.
Utgjøres av rettskildefaktorene.
Hva menes med rettskildeprinsippene?
Gir anvisning på hvilke kilder det er tillatt - og eventuelt nødvendig - å hente argumenter fra når man skal løse rettsspørsmål.
Hva menes med prioriteringsprinsippene?
ang rettsreglene
Hvis det foreligger motstrid mellom rettsreglene, må man anvende prioriteringsprinsippene for å bestemme rangordenen og komme frem til riktig løsning på spørsmålet.
Hva er juridisk metode en nøkkelen til?
Juridisk metode er nøkkelen til forståelsen av regelanvendelsen.
Hva er rettskildefaktorene?
- lover (grunnloven, lex superior)
- lovforarbeider og - etterarbeider (stortinget mm.)
- rettspraksis (barnevern her)
- myndighetspraksis (sosial og helseretten område)
- sedvaner (over lengre tid)
- rettsvitenskap og rettsoppfatninger (allmennheten og litteratur)
- reelle hensyn (rettferdighetsbetraktninger)
- menneskerettighetene
- folkeretten og andre internasjonale regler (mye om hvordan de enkelte stater skal innrette sine rettssystemer).
Hva menes med lovforarbeider og - etterarbeider?
Forarbeider er det skriftlige materialet om loven, fra initiativ, til å lovregulere et område, og til endelig lov foreligger. Dette kan være komitéinnstillinger (NOU - Norges offentlige utredninger) og saker til stortinget.
Etterarbeider behandles av det samlete storting og sier noe om hvordan loven oppfattes på lovgiverhold.
- her kommer også f.eks politikerne inn…
Hva menes med sedvanerett?
SNL: Sedvanerett er rettsregler som er dannet ved at sedvaner i lengre tid til stadighet har vært fulgt, slik at de etter hvert er blitt oppfattet som rettslig forpliktende.
(Ohnstad)
Rettskildefaktor som spiller størst rolle innen privatrettens område. Har sammenheng med at legalitetsprinsippet stiller krav til lovhjemmel og kompetanse for virksomhet som griper inn i borgernes rettigheter og plikter.
Legalitetsprinsippet er konstituert ved sedvanerett sammen med andre prinsipper, som f.eks god forvaltningsskikk.
Sedvanen har altså sin plass innen den offentlige virksomhet.
Fortell noe om lovgivningsprosessen.
Saksgang i storting og regjering :
Regjeringen - tar opp en sak
Utvalgene - avgir en utredning til det departementet saken sorteres under (NOU)
Departementene - behandler en sak - forslag til stortinget, har en høringsrunde
Regjeringen - behandler saken, melding til stortinget.
Stortinget - tar imot saken og sender den videre
Stortingskomiteene - avgir innstilling til saker
Stortinget - behandler i plenum og gjør vedtak
Regjeringen - sanksjonerer loven
